Involvering av foreldre i støttegrupper med barn Med «Søskenprosjektet» og implementering av parallelle foreldregrupper som eksempel

Involvering av foreldre i støttegrupper med barn Med «Søskenprosjektet» og implementering av parallelle foreldregrupper som eksempel

Frambu senter for sjeldne diagnoser Torun M Vatne (prosjektleder) «Søskenprosjektet» - Pågående forskningsprosjekt Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Svein Mossige Krister W Fjermestad (også PSI) - Yngvild B Haukeland (i samarbeid med NevSom, TRS Sunnaas, SSD OUS, FFHB, Autismeforeningen, Ups & Downs, CP-foreningen)

«Søskenprosjektet» Målgruppe: Søsken til barn med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom (ulike diagnoser) Alder: 8 16 år Todelt målsetting: A. Kartlegging av søsken (psykisk helse) B. Utforming og utprøving av støttegruppemanual Setting: Brukerkurs på Frambu Familiekurs i regi av NevSom/Autismeforeningen Helgesamlinger i regi av brukerforeninger Datainnsamlingsperiode: 2014-2016 Status: N = 96 søsken og foreldre; 22 intervensjoner

Hvorfor involvere foreldre også i gruppetiltak?

Eksempler på støttegrupper for barn (norsk kontekst) Grupper for kronisk syke barn/barn med funksjonsnedsettelse (eks. Frambu, TRS, ulike brukerforeninger, sentre) Søskengrupper (eks. Frambu, Seksjon barnehabilitering/sykehuset i Østfold) «Treffpunkt» (Kreftforeningen )* Samtalegruppe for barn som har mistet nære personer (Helsesøstertjenesten, Larvik) Program for skilsmissegrupper (PIS) i bhg og skole (Voksne for barn) «Samtalegruppe for barn med to hjem» (Bjørgvin familierådgivningskontor) «Du er ikke den eneste» - barn/unge av foreldre med rus- eller psykiske problemer (Vestre Viken HF)* SMIL «Styrket mestring i livet» (lærings- og mestringstilbud for barn av psykisk psyke/rusavhengige)* BAPP-tiltaket («Barn av foreldre med Avhengighets- og Psykiske Problemer)* «Tirsdagstreffet» for mødre med psykiske vansker og barn (familiesenter i Bodø)* Samtalegruppe for barn av foreldre med psykiske vansker (Bydel Gamle Oslo) Samtalegrupper for barn som har levd med vold i familien (Alternativ til Vold) Male- og samtalegruppe for elever som har opplevd krig og flukt (RVTS) Ungdomsgruppe, Støttesenter mot incest *Lindgren/Helse SØR-ØST, 2011

Hva med foreldrene i disse støttegruppetiltakene? Generelt: Lite beskrevet I noen tilfeller: Inntakssamtale ved oppstart og/eller oppsummeringssamtale ved tiltaksslutt I andre tilfeller: Nesten eller helt fraværende (?) Oppsummert: Foreldre synes å være involvert i liten grad i gruppetiltak

Foreldre i individuelle tiltak for barn Aktivt involvert Anerkjent som viktigste «endringsagent» Barnets viktigste og nærmeste støttespiller Samspill og kommunikasjon mellom foreldre/barn sentral rolle for barnets psykiske velvære Betydningen av allianse mellom terapeut og foreldre (eks. Kazdin et al., 2006)

Argumenter for parallelt foreldrearbeid Familiesystemperspektiv Relasjonell utviklingsforståelse Foreldre sentrale i utviklingsstøtte og endring Yngvild B. Haukeland, Psykologisk institutt, UiO

I tillegg er foreldregrupper: Kostnadseffektivt Mulighet for erfaringsutveksling og gjenkjennelse Nye perspektiver Læringsmuligheter/treningsarena Nettverksbygging, gruppetilhørighet

Sykdom og funksjonsnedsettelse hos barn Rammer mange familier Rammer hele familien Påvirker foreldre-barn-relasjonen Forbundet med forhøyet risiko for psykiske vansker hos a) barnet selv b) foreldrene c) friske søsken Folkehelseinstituttet, 2012 Fonagy et al., 2002 Hatzmann et al., 2009 Mulroy et al., 2008 Vermaes et al., 2012

Foreldre i familier med sykdom Annerledes foreldrerolle Utstrakte omsorgsoppgaver «Koordinator» Balansere behov i familien Høyt stressnivå Bekymringer Lite egentid Traumer? Positive aspekter Aldridge, 2007 Hatzmann et al., 2009 Murphy et al., 2006 Wallander & Varni, 1998

Krevende livssituasjoner med store belastninger og påfølgende utfordringer i foreldrerollen som krever ekstra foreldrekompetanse Å involvere dem kan Hjelpe foreldrene å styrke og gjenvinne tro på egen foreldrekompetanse og gjøre dem mer tilgjengelige for barnas behov

Forskning Mendlowitz et al. (1999) Betydning av å involvere foreldre i barnegrupper (angstlidelser) Konklusjon: involvering av foreldre økte effekten på barnas mestringsstrategier

Forskning (forts.) Scholten et al. (2013) Grupper med kronisk syke barn, effekt av parallell foreldregruppe? Konklusjon: foreldrekomponent bidro til vedvarelsen av effekten

Forskning (forts.) «Søskenstudier» Williams et al. (1997): Støtte for at gruppeintervensjoner for søsken bør rettes mot familien som et system og involvere foreldre Lobato & Kao (2002): Integrert søsken-foreldre intervensjon; «SibLink» Parallelle foreldregrupper og fellesaktiviteter Positive effekter

Forskning (forts.) «Søskenstudier» «Syskonkärlek eller i skuggan av et syskon» (Habilitering og Hälsa, Stockholm) Grupper for små søsken (førskolealder) med parallelle foreldregrupper 5 samlinger over 5 uker Foreldregruppen speiler tema og spørsmål som kommer opp i barnegruppen Positive tilbakemeldinger fra foreldre Effekt? www.syskonkompetens.se

Oppsummering forskning: Få intervensjons- og effektstudier på betydningen av foreldreinvolvering i gruppetiltak Behov for mer forskning Imidlertid foreløpige indikasjoner på at parallelt foreldrearbeid: A. kan øke effekten av intervensjonen B. kan gjøre effekten av intervensjonen mer varig

Hvordan involvere foreldrene i gruppetiltak?

Implementering av parallelle foreldregrupper 3 mulige nivåer: A. Nivå 1: Parallelle økter samme tema B. Nivå 2: Parallelle grupper elementer fra barnegruppen inn i foreldregruppen C. Nivå 3: Parallelle økter (som i nivå 2) og fellesøkter

Eksempel nivå 3: «Søskenprosjektet» Oversikt over intervensjonen: ØKT 1 (20 min.) ØKT 2 (60 min.) ØKT 3 (60 min.) ØKT 4 (60 min.) ØKT 5 (60 min.) Søsken Foreldre Informasjon (bli-kjent) Informasjon (bli-kjent) Fellesøkt Kommunikasjon om diagnosen Kunnskapsmodul Emosjonsmodul Kunnskapsmodul Emosjonsmodul Fellesøkt Kommunikasjon om utfordringer

«Søskenprosjektet» Målsettinger med foreldrearbeidet: Styrke kommunikasjonsferdigheter og gi nye, gode samtaleerfaringer mellom foreldre og søsken Om diagnosen Om emosjonelle erfaringer og utfordringer relatert til et annerledes søskenliv

«Søskenprosjektet» Elementer i foreldregruppene Psykoedukasjon: Styrke foreldrenes «verktøykasse» i samtale med søsken Hovedbudskap: Lytt Bekreft - Utforsk (før informasjon/råd, forklaring/forsvar, løsninger) Eksempelvideoer/rollespill Foreldrepermer med skriftlig informasjonsmateriell Dialog/erfaringsutveksling Felles diskusjon av spørsmål utformet av barnegruppa Forberedelse på samtaler med egne barn

«Søskenprosjektet» Fellesøkter med foreldre og barn Barna har forberedt spørsmål/utfordringer til foreldrene i permene sine Foreldrene instrueres i å trene på lytte/bekrefte/utfoske Trening Veiledning av gruppeledere Skriver kontrakt for å følge opp samtalen hjemme

Avtale om å jobbe mer med problemløsning (barnets navn) og (mors/fars navn) har avtalt å jobbe mer med problemløsning (dato) kl Barnets signatur Foreldres signatur

Spørsmål fra barna «Hvordan fikk han Aspergers syndrom?» «Hvordan var det for deg å få et barn som var annerledes?» «Kan jeg få det?» «Kan de dø tidligere?» «Kan jeg slå tilbake?» «Hva er egentlig Smith Magenis Syndrom?»

Utfordringer fra barna «Det jeg skulle ønske var annerledes er» «At mamma og pappa skulle slappe mere av» «At vi og broren min kunne snakke sammen» «At mamma og pappa skulle være litt mer sammen med meg» «At hun ikke gjorde flaue ting foran vennene mine» «At [søsken] kunne åpne seg litt mer for en person» «At jeg hadde en annen lillebror. En som ikke slo meg» «At andre forsto at hun var annerledes» «At vi kunne ha det litt mer koselig sammen»

«Søskenprosjektet» Hva ser vi? Foreldrene ønsker å være gode samtalepartnere for barna sine Foreldre utveksler av erfaringer, utfordringer normaliseres Lærer av hverandre Uvant ramme, men nyttig og meningsfylt for foreldre og barn å måtte sette seg ned og snakke sammen Foreldre ofte overrasket over spørsmålene/temaene barna tar opp Oppklarer misforståelser, får ny informasjon, nye perspektiver Løser problemer Foreldre øver seg i å stoppe opp og være mottagelige for det barna kommer med, tilpasse sine spørsmål og innspill til der barnet er

«Søskenprosjektet» Tilbakemeldinger fra familiene Gjennomgående: Foreldre og barn ønsker seg MER TID til å snakke med hverandre Oppleves nyttig med «praktisk trening» Oppleves lettende å dele erfaringer med andre søsken/foreldre

«Som far er det litt trist å tenke på at vi ikke har snakket sammen på denne måten før» «Pappa begynte å snakke litt sånn som mamma» «Det var både artig og vondt» «Vi må lære mamma også å sitte ned og snakke sånn her»

Mulige utfordringer Praktisk/logistikk: Noe ekstra ressurser (personale, rom, materiale etc.) Rekruttering : «Enda en ting» for allerede belastede foreldre Barn man ikke når fordi deltakelse stiller krav til foreldre? Alliansebygging i gruppeformat? Identifisere familier som opplegget passer for, tilpasse til ulike behov Etiske dilemmaer: Hva åpner vi opp for i gruppene? Temaer vi ikke får fulgt opp? Samtaler familien ikke greier å håndtere? Samtaler de ikke ønsker..?

Oppsummering Betydningen av å involvere foreldre i gruppetiltak overfor barn Parallelle foreldregrupper som en mulighet Parallelle foreldregrupper som en nødvendighet?

Takk for oppmerksomheten! Kontakt: yngvild.haukeland@psykologi.uio.no