Kommune: Balestrand Side 1 Overordna utviklingstiltak Satsingsområde Mål Tiltak (kva) Strategi (korleis) Evaluering Oppvekstsenteret som arena for utvikling av sosial kompetanse. Skape eit mobbefritt oppvekstmiljø ved oppvekstsenteret Eit inkluderande oppvekstsenter. Gjere oppvekstsenteret til ein god møteplass. Sjå til at alle elevane får vere i eit mobbefritt og inkluderande miljø. Auke barna si respekt for mangfaldet i elevgruppa. Gje borna gode reiskap, slik at dei kan ta vare på kvarandre. Vidareutvikle oppvekstsenteret til ein god stad å vera og å lære. Nulltoleranse for mobbing. Setje i gong tiltak med ein gong ein merkar mobbing i samsvar med elevens skulemiljø 9A. Bruk av mobbeskjema og mobbeplan. Aktiv koordinering av aktivitetar mellom skule og barnehage. Felles strategi for klasseleiing. Ha eit samarbeid med foreldre. Aktiv bruk av elevsamtalar. Arbeide systematisk med å få ei inkluderande elev/barnegruppe Konfrontere og ansvarleggjer elevane når slike situasjonar oppstår. Bruke gjeldane skjema og prosedyrar for mobbing. Felles planlegging. Felles forståing og praktisering av reglar. Samarbeid med andre skular i kommunen. Regelmessig informasjon til foreldre. Aktiv bruk av Fronter og heimesida til oppvekstsenteret. Foreldre, samarbeids- og miljøutvalsmøte etter oppsett årshjul, og eit godt samarbeid med FAU. Elevgruppa fungerer godt ilag og den faglege og sosiale utviklinga på dei ulike trinna er tilfredstillande. Me har lukkast i å skape eit godt arbeidsmiljø prega av omsorg og respekt. Ein har hatt ein nær og god kommunikasjon og eit godt samarbeid med foreldra ved oppvekstsenteret, og arbeider heile tida med å vere god på dette. Me har likevel nokre utfordringar som me arbeider kontinuerleg med, og som me må ha like stort fokus på framover. Fronter og heimesida vert brukt aktivt, og me sender ut informasjonskriv til foreldra kvar månad, for å halde dei godt oppdatert om kva som har skjedd/skal skje. Foreldre, samarbeidsutval- og miljøutvalsmøte, samt utanomfaglege aktivitetar er blitt gjennomført etter gjeldane årshjul. Det har vore eit godt samarbeid på tvers av barnehage og skule, slik det bør vere på eit oppvekstsenter. Ha arrangement der me inviterer folk utanfor oppvekstsenteret.
Side 2 Entreprenørskap Knyte lokalmiljøet og oppvekstsenteret tettare saman. At borna skal få ei entreprenøriell haldning og utvikle evne til å skape og tenkje nytt, til glede for seg sjølv og andre. Gjennomføre tiltaka som er skisserte i kommunal og lokal entreprenørskapsplan. Entreprenørskap er meir enn elevbedrifter. Innovasjon må ikkje vere å skape noko heilt nytt. Det kan vere prosessar der ein gjer, ser og tenkjer ting på ein annan måte enn før. Bedriftsbesøk for alle elevar. Utplassering av elevar i lokale bedrifter. Bruke lokale resursar aktivt. Arrangere felles entreprenørskapsveke ein gong i året. Den noverande entreprenørskapsplanen vert nytta som basis for vidare arbeidet med den meir lokalt forankra og utvida entreprenørskapsplanen. Ein vil skape ein felles historieperm for Nessane. Den skal skildre den lokalhistoria som ikkje tidlegare er nedskrive. Døme; jettegrytene i Osen og jarnalder buplass på Breien. Skulen har ein rullerande 4-årsplan som me no har vore gjennom 1 gong. Me kjem til å justere litt på denne, og vurderer å ta dei ulike aktivitetane litt sjeldnare og evt. legge inn nye aktivitetar, ettersom planen i utgangspunktet var laga for 1.-4. klasse, men no gjeld for 1.-7.klasse. Partnerskapsavtalen med Ytre Sogn vart ikkje gjennomført som planlagt av ulike årsaker, og skal startast opp frå hausten i staden. I haust hadde me lokalhistorie og gamle stadnamn som prosjekt. Me fekk god hjelp av sambygdingar og har fått skrive ned ein del historie til lokale stadnamn, samla inn bilete, ramma inn historiene og laga skilt som er komne ut på dei ulike stadane. Dette prosjektet skal me arbeide vidare med til hausten. Vurdering i tråd med lovverk og føreskrifter Gjennomføre tiltak som er skissert i kommunal plan for 2011/ 2012 I samarbeid med dei andre skulane og barnehagane i kommunen arbeide for å kvalitetssikre det vurderingsarbeidet ein gjer i dag Mappevurdering (etter nyttår) Elevsamtalen Sentrale testar og nasjonale prøver Planleggingsdag: kompetanseheving Hospitering v.andre skular barnehagar. Arbeide på eigne arbeidsplassar med intern plan for vurdering. Me avslutta prosjektarbeidet i haust med betasuppemiddag, slik me har som tradisjon. Me brukar det nye vurderingsopplegget som er utarbeidd lokalt i kommunen. Vert no digitalt lagra på elektroniske elevmapper i kontorsakssystemet. Systemet fungerer godt. Me har jamlege møter i personalet der planar vert diskutert og evaluert fortløpande. Elevsamtalar vert gjennomført kvar veke. Barnehagen nyttar "TRAS" og Alle med til registrering. Ein får ved hjelp av desse eit godt bilete av barna si utvikling og kompetanse.
Side 3 Faglege utviklingstiltak Satsingsområde Mål Tiltak (kva) Strategi (korleis) Evaluering Lesing, språk, tekst og kommunikasjon Bidra til at barna utviklar eit rikt og variert talespråk som reiskap for inntrykk og som uttrykksmiddel for eigne tankar og kjensleliv. At barna vert tidleg kjende med symbol, tal og bokstavar. Auke lesedugleik og leselyst hos barna. Utvikle skulen og barnehagen som ein god arena for lesing. Styrke nynorsk som tale og skriftspråk gjennom ei medviten haldning. Høgtlesing/lesestund kvar dag. Lesevake. Bokbåt Leselystaksjonen saman med barnehagen. Bruke TRAS og Alle med for å kvalitetssikre arbeidet. Kjøpe inn leseuniverset og andre gode nynorskbøker som femnar om dei ulike interessene i barnegruppa for tildelte midlar frå lesekursfondet. Bruke TRAS ved behov og Alle med. Bruke store bokstavar og tal slik at barna kjenner igjen eigne og andre sine bokstavar. La barna få delta aktivt i aktivitetar som inneber bruk av tal og bokstavar. Felles leseprosjekt. Gje elevane innsikt i ulike sjangrar, og ulike måtar å formidle tekstar på. Bruke midlar frå lesekursfondet + søkje midlar til innkjøp av gode nynorskbøker Auke kvaliteten på opplæring gjennom ei meir medviten satsing på rettleia lesing og bruk av STL-metode i lese- og skriveopplæringa. Melde oss inn i Blåmannklubben Me har høgtlesing kvar dag. I tillegg har borna på skulen vore inne i barnehagen og lest høgt for kvart sitt barn 1 gong i veka. Me gjennomførte leselystaksjonen vår etter planen, der me hadde sett av 2 timar kvar dag på skulen til lesing i om lag 2 veker. Dei største borna i barnehagen var òg med på dette. Me hadde lesevake med overnatting på skulen og leseøkt etter same prinsipp som under leselystaksjonen. Me har hatt ein time med stillelesing på skulen kvar veke, og har hatt positive erfaringar med dette. Tilbodet med bokbåten vert fortsett nytta to gongar i året og er eit godt kulturtilbod for borna som er med på å fremme interesse og leselyst hjå borna. Dei får òg oppleve språket brukt på spanande måtar i teaterframsyninga på bokbåten. Me har kjøpt inn leseuniverset + fleire andre gode nynorskbøker som famnar om interessene til borna for å stimulere til god lesing. Me har nytta oss av CDord i år, og har hatt gode erfaringar med dette. Me har brukt STL metoden ein god del. Me opplever at elevane har blitt flinkare til å nytte datamaskin til å skrive og formulere eigne opplevingar/historier. Me har hatt større fokus på lesing i alle fag, og har arbeidd meir i samband med dette enn tidlegare.
Side 4 IKT: Matematikk; tal, rom og form Meir bruk av IKT i barnehagen. Å gje barna og tilsette på oppvekstsenteret gode basiskunnskapar i IKT. Å lære elevar og tilsette å bruke den digitale læringsplattforma, Fronter. Gje borna kunnskap om og utvikle borna sin emne til å lage produkt med digitalt verkty. Å gje barna som kjem frå barnehagen ein god overgangen til skulen gjennom kunnskap om tal, rom og form. Sikre at elevane får gode basiskunnskapar i matematikk. Ha fokus på matematikkspråket Oppdatert datautstyr i barnehage og skule. Auke elevane sin kompetanse i tekstog talbehandlingsprogram. Auke elevane sin kunnskap om kjeldekritikk og nettryggleik. Sikre kompetanse for personalet på Smartboard og IKT. Tal og symbol som heng oppe godt synleg for borna. Samtale om tal og form. At elevane skal arbeide jamt med basiskunnskapane i matematikk Sjå til at det utstyret me har fungerar og prøve å skaffe det me manglar. Bruke Smartboard som verkty meir aktivt både i barnehage og skule. Elevane skal lære seg å bruke program som GeoGebra, Word og Excel aktivt i arbeidet sitt. Aktiv bruk av Fronter. Gje dei tilsette i barnehagen opplæring i å bruke video- og bildebehandlingsprogram som til dømes Photo story og Moviemaker. Bruke dei situasjonane som dukkar i tillegg til samlingstunder opp til å samtale om slike tema. Arrangere matematikkdag i oktober, gjerne i saman med andre skular i kommunen. Elevane skal kvar veke arbeide med dei ulike basisdugleikane i faget. Dei største borna i barnehagen har nytta den interaktive tavla 1-2 timar kvar veke der dei har arbeidd med pedagogisk programvare. Dei har i tillegg hatt tilgang til å nytte datamaskin kvar dag i barnehagen. Dei tilsette har fått litt opplæring i bruk av datamaskin og Smartboard, i tillegg til det dei kan frå før. Dette vil me arbeide vidare med til neste år. Me har ikkje fått gjennomført opplæring i bruk av Excel og Word med elevane slik me ynskte, grunna manglande programvare. Me har nytta Open Office som eit alternativ, men ser at dette ikkje er godt nok. Dette håpar me på at me får på plass til neste år. Me har arbeidd godt med å prøve å få inn basiskunnskapane i matematikk godt. Dette vil me fortsetje med framover. I barnehagen har dei arbeidd med å lære borna talomgrep i naturlege samanhengar. Det vil fortsett ver fokus på dette framover. Matematikkdagen vart til ein energidag, ettersom me fekk låne Energihengaren frå Sunde skule i Førde. 6.klasse ved Sagatun skule kom ut og var med oss denne dagen. Det vart ein vellukka og lærerik dag for alle som var med.