SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2586 A20 Jan Samuelsen RAPPORTERING AV RESULTATER 2008 RÅDMANNENS FORSLAG: Rapporteringen tas til orientering. Vedlegg: Skala og mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver. Saksopplysninger Det vises til sak 53/08 i kommunestyret Rapportering av resultater. Det er fra flere hold vist større interesse enn tidligere for innhold og resultater i skolene. Dette er positivt, og kan bidra til bedre læring og utvikling for elevene. Administrasjonen legger med dette fram resultater fra Nasjonale prøver på 5. og 8. trinn og Leseprøver på 2. trinn i 2008. Dette er første gang det rapporteres på denne måten i Modum. Administrasjonen velger derfor å orientere relativt grundig om prøvesystemet og om bruken av det. For senere år antas rapporteringen å kunne være mer kortfattet. NASJONALE PRØVER Utdanningsdirektoratet skriver følgene om nasjonale prøver: Nasjonale prøver er en av flere vurderingsformer i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Informasjonen fra prøvene må ses i sammenheng med annen informasjon om skolene som skoleeier har tilgang til. Dette skal gi grunnlag for å vurdere om det trengs tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringen, og eventuelt hvilke tiltak det er behov for å sette i verk. Prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. Det primære formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Et viktig mål for grunnopplæringen er at alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter, slik at de kan delta i videre utdanning og arbeidsliv. Nasjonale prøver i lesing og regning er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Disse prøvene tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemål i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert.
Prøvene i lesing på engelsk skiller seg fra de andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag, nemlig engelsk. Prøvene måler ikke hele den engelskfaglige kompetansen, men elevenes ferdigheter i lesing på engelsk. På grunnlag av oppnådde poeng deles elevene i mestringsnivåer; tre på 5. trinn og fem på 8. trinn. Vedlagt følger mestringsbeskrivelser og poengrenser for de ulike prøvene. Prøvene rettes av den enkelte lærer og resultatene legges inn i et nasjonalt prøveadministrasjonssystem, PAS. Tilgangen til informasjon fra dette er rollestyrt. For eksempel har lærer tilgang til detaljert informasjon om alle elever i sin gruppe, mens skoleadministrator (rektor) har tilgang til alle resultatene fra egen skole. Skoleeier har ikke tilgang til informasjon om den enkelte elev, men til aggregert svarfordeling pr oppgave. Vedrørende offentliggjøring av resultater gjelder bestemmelsene om personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger, jf personopplysningsloven og forvaltningsloven. Utdanningsdirektoratet har gitt relativt detaljerte føringer for publisering av resultatene på de ulike mestringsnivåene, bla.a. at Dersom verdien for ett eller flere mestringsnivåer er basert på resultater for 1 4 elever og total antall elever i utvalget er mindre enn 30, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet. For en kommune på Modums størrelse innebærer dette at skoleresultatene på de enkelte mestringsnivåene ofte kommer inn under denne bestemmelsen. Som en kuriositet kan nevnes at Buskerud skole i fjor ikke kom med i den offentlig listen over skoler med høyest skår i regning fordi de hadde for få elever på mestringsnivå en. Det forhindrer ikke at disse resultatene er gjenstand for drøfting både på ledernivå og i erfaringsdeling mellom skolene våre. I lukket møte vil det også kunne gis tilsvarende informasjon til politisk nivå. Nedenfor følger %-vis fordeling av elevene i Modum på de ulike mestringsnivåene sammenlignet med Buskerud fylke og nasjon, samt gjennomsnittskår for skolene i Modum. Modum kommune, Regning 5. trinn 1 32 27,8 26,8 2 50 50,1 48,8 3 18 22,1 24,4 Buskerud 1,7 Enger 2,2 Stalsberg 1,7 Sysle 1,9 Vikersund 1,8 1,9 1,9 2,0 Modum kommune, Lesing 5. trinn 1 26,2 23,9 24,5 2
2 57,1 51,8 48,9 3 16,7 24,3 26,5 Buskerud 1,9 Enger 2,3 Stalsberg 1,8 Sysle 1,9 Vikersund 1,6 1,9 2,0 2,0 Modum kommune, Engelsk lesing 5. trinn 1 29,9 25,6 25,6 2 50 50,9 48,8 3 20,1 23,5 25,6 Buskerud 1,7 Enger 2,4 Stalsberg 1,7 Sysle 1,9 Vikersund 1,8 1,9 2,0 Modum kommune, Regning 8. trinn 1 7,8 5,8 6 2 24,2 20,7 19,3 3 46,1 44,3 42,4 4 14,8 20 21,4 5 7 9,3 10,9 NMU 3,1 SMU 2,7 2,9 3,1 3,1 Modum kommune, Lesing 8. trinn 1 9,5 7,7 7,9 2 24,6 20,1 19,2 3 37,3 38,4 38,2 3
4 19,8 22,3 23,2 5 8,7 11,5 11,5 NMU 3,2 SMU 2,7 2,9 3,1 3,1 Modum kommune, Engelsk lesing 8. trinn 1 13,6 8,9 8,3 2 28,8 21,4 20 3 36 42,2 42,8 4 17,6 20,5 20,4 5 4 7 8,5 NMU 3,1 SMU 2,3 2,7 3,0 3,0 Som for andre kommuner er det forskjeller både mellom skolene og fra tilsvarende prøver i fjor. Administrasjonen vil advare mot bruk av enkeltresultater til å rangere skoler. Eksempelvis kan nevnes at Buskerud skole i fjor hadde en av landets høyeste skåre i regning, og at Enger da lå under snittet i engelsk. I etterarbeidet er det sannsynliggjort at noe av svingningene skyldes følsomheten ved små klasser. I en klasse på 20 elever utgjør hver elev 5%, og resultatene kan påvirkes mye av en poengvariasjon på +/- 1. Utdanningsdirektoratet skriver følgende om årets prøver: Foreløpige analyser av et utvalg resultater viser at årets nasjonale prøver har fungert godt. Prøvene har høy pålitelighet/reliabilitet, og vanskegraden er rimelig godt spredt og tilpasset elevene. Når det gjelder kjønnsforskjeller, viser de foreløpige analysene at jentene skårer betydelig høyere enn guttene i lesing på 8. trinn, mens guttene skårer signifikant høyere enn jentene i regning på 5. trinn. I engelsk (begge trinn) er det små forskjeller mellom gutter og jenter. Gjennomgående for alle prøvene er spredningen større blant guttene enn blant jentene. Rundt 10 prosent av variansen i elevenes skår kan tilskrives skolene. Forskjellen mellom norske skoler er små, sett i et internasjonalt perspektiv. Det forhindrer ikke at det er betydelige forskjeller mellom skoler, men dette har i hovedsak sammenheng med forskjeller i elevenes sosiale bakgrunn, jf. analyser av resultatene i 2007. Fra disse analysene vet vi at sosio-økonomiske forhold, som for eksempel foreldrenes utdanningsbakgrunn, har stor effekt på elevenes resultater på nasjonale prøver. Det er ingen grunn til å tro at dette har endret seg i 2008. 4
Vurdering Dette er nyttig informasjon med tanke på etterarbeidet. I forhold til å kunne hjelpe årets 5. og 8. klassinger legges det først og fremst til grunn en intern oppfølging på den enkelte skole og overfor den enkelte elev. Med hensyn til forbedring framover, legger vi større vekt på erfaringsutveksling og å identifisere suksessfaktorer. Så langt kan vi peke på noen momenter som klart har betyding: - Klasseledelse og struktur er viktig for et godt læringsmiljø. Likeledes registrerer vi forskjell i elevenes motivasjon for selve prøvene. Det må bearbeides både på skolen og i samarbeide med hjemmet. - De nasjonale prøvene skiller seg i noen grad fra mange andre prøver gjennom måten elevene må finne svarene på. Vi konstaterer at forberedelsene til denne type prøver kan bli bedre, og vil legge inn rutiner for dette neste år. - Det er også forskjeller i elevenes fortrolighet med dataverktøyet på deler av prøvene. Også det vil vi trene mer på. Administrasjonen er ikke tilfreds med at de fleste resultatene i Modum ligger under gjennomsnittet. Med et relativt lavt antall elever pr klassetrinn må vi også på kommende prøver regne med svingninger, men det skal selvfølgelig ikke føre til mindre innsats på de faktorene vi kan gjøre noe med. Derfor vil vi arbeide videre med forbedringsmomentene over. KARTLEGGINGSPRØVER I LESING, 2. ÅRSTRINN Prøvene ble avholdt i vår, men resultatene i forhold til såkalt kritisk grense var ikke klare før i høst. Dette er et beregnet landsgjennomsnitt for hver delprøve, fastsatt på grunnlag av et representativt utvalg av skoler. Prøvene er obligatoriske for alle skoler. De er lagt til 2. årstrinn for å bidra til å avdekke manglende forståelse og ferdigheter på et tidlig tidspunkt i opplæringen. Tilsvarende prøver avholdes i regning på samme årstrinn. Utdanningsdirektoratet sier bl.a. følgende om kartleggingsprøvene: Formålet med obligatoriske kartleggingsprøver er å avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå. Skolen skal sørge for at eleven og foresatte får tilbakemelding av resultater på prøvene... Videre poengteres at kartleggingsprøvene vektlegger oppgaver som er enkle å løse. Mange elever vil derfor få alt rett på prøvene. Prøvene gir et bilde av kompetansen til de svakeste elevene og viser hvilke områder disse elevene må arbeide videre med. Årets prøver er en revisjon av tidligere års opplegg. Resultatene kan derfor ikke uten videre sammenlignes. Blant annet er det lagt inn en delprøve for å identifisere de med virkelig høy lesekompetanse; delprøve 9. Nedenfor gjengis beskrivelsen av de 9 delprøvene. Delprøve 1: Elevens holdning til lesing gir informasjon om elevenes holdning og 5
Interesser relatert til ulike skriftspråkaktiviteter. Elevenes resultater på denne delprøven skal ikke skåres, men svarregistreringene er ment som informasjon til læreren. Delprøve 2: Hvor lenge varer ett (1) minutt? skal gi elevene erfaring med varigheten av ett minutt, eller hvor lang tid en har til disposisjon når en skal gjennomføre en oppgave på ett minutt. Heller ikke elevenes resultater på denne delprøven skal skåres av lærerne. Delprøve 3: Å kjenne igjen bokstavene måler en av de mest grunnleggende ferdighetene i lesing, nemlig bokstavgjenkjenning. Elevene har ett minutt til disposisjon, og skal med utgangspunkt i en stor trykkbokstav (versal) finne fram til og krysse av den samme bokstav i en rekke av små trykkbokstaver (minuskler), og vice versa. Elevenes resultater på denne delprøven skal skåres av lærerne. Delprøve 4: Å skrive ord er en orddiktat der hvert ord presenteres for elevene i en setning, og omfatter totalt 16 setninger. Elevenes resultater på delprøven skal skåres av lærerne. Delprøve 5: Å lese ord fra bilde til ord går ut på å sammenholde en illustrasjon med fire skrevne ord og så identifisere det ordet som stemmer helt overens med illustrasjonen. Elevene skal identifisere så mange ord som mulig (av totalt 21) i løpet av to minutter. Elevenes resultater på delprøven skal skåres av lærerne. Delprøve 6: Å dele sammensatte ord består av 24 ord som er satt sammen av to ord (grunnmorfem) med varierende antall bokstaver og vanskegrad. Prøven begynner med relativt frekvente ordsammensetninger, og elevene skal sette en strek mellom de to meningsbærende ordene som finnes i det sammensatte ordet, og løse flest mulig oppgaver i løpet av 1½ minutt. Elevenes resultater på delprøven skal skåres av lærerne. Delprøve 7: Å lese setninger består av 20 oppgaver som går ut på at eleven skal lese en setning og krysse av på det bildet som illustrerer hele innholdet i setningen blant fire bildealternativer med innholdsmessige fellestrekk. Setningene øker i lengde fra to til åtte ord. Elevene skal løse så mange som mulig av oppgavene i løpet av to minutter. Elevenes resultater på delprøven skal skåres av lærerne. Delprøve 8: Å arbeide etter skriftlig instruksjon består av 10 oppgaver og går ut på at eleven skal lese en skriftlig instruksjon og synliggjøre leseforståelsen av instruksjonen som kryss og streker på et slags kart som illustrerer bygninger og et skogholt. Instruksjonene består av én eller to setninger. Etter prøveinstruksjonen skal elevene løse flest mulig oppgaver i løpet av 2½ minutt. Elevenes resultater på delprøven skal skåres av lærerne. Delprøve 9: Å lese tekst består av en tekst elevene skal lese, og seks flervalgsspørsmål som de skal svare på. Teksten er hentet fra en av Æsops fabler: Bjørnen og de to vennene. Denne delprøven har som mål å også synliggjøre gode lesere. På den måten har denne delprøven en annen intensjon enn de andre delprøvene. Delprøven identifiserer både svake og sterke lesere. Prøveformen fantes ikke i det tidligere kartleggingsmateriellet, men er en naturlig tilføyelse i lys av den nye læreplanen. Elevenes resultater på delprøven skal skåres av lærerne. 6
Utdanningsdirektoratet presiseres følgende vedr. bruk av resultatene: Vær oppmerksom på at delprøvene må skåres hver for seg. I tillegg til at delprøvene nødvendigvis overlapper hverandre med hensyn til aspekt ved lesingen, måler de delferdigheter på ulike nivå i leseprosessen. Poenggivningen er heller ikke vektet i samsvar med de enkelte prøveleddenes vanskegrad, verken innenfor samme prøve eller mellom prøvene. Det vil derfor være helt meningsløst å slå sammen resultatene på de ulike prøvene til en form for samlet leseskåre. Som for de nasjonale prøvene gjelder også her bestemmelsen om personopplysninger i personopplysningsloven og forvaltningsloven. Leseprøven er normert. Det innebærer at en angir hva resultatene kan bety. Fra Utdanningsdirektoratets veiledningshefte gjengis: Normen, Kritisk grense, er på den enkelte delprøve satt ut fra statistiske vurderinger. Det er også oppgitt hvor stor andel av elevene som har Alt rett på en delprøve. I denne sammenhengen er vi imidlertid mest opptatt av å finne fram til hvilke prøveresultater som er bekymringsfulle i forhold til en elevs leseutvikling. Kritisk grense er på de fleste delprøvene satt ved de 20 prosent svakeste leserne, dvs. at det er grunn til å se nærmere på en elev som befinner seg i denne gruppen. Nedenfor gjengis en oversikt over resultatet etter vurderingen av de utvalgte skolene. Dette er altså et beregnet landsgjennomsnitt på grunnlag at resultater fra et representativt utvalg av skoler. Disse grensene vil også gjelde ved gjennomføring av prøven i 2009 og senere år. Delprøve Maksimum poeng Kritisk grense (poeng) Del av utvalget i prosent Del av utvalget i prosent På/under kritisk grense Alt rett Delprøve 3: Å kjenne igjen bokstavene 25 24 21,7 78,3 Delprøve 4: Å skrive ord 16 10 15,7 12,7 Delprøve 5: Å lese ord - fra bilde til ord Delprøve 6: Å dele sammensatte ord Delprøve 7: Å lese setninger Delprøve 8: Å arbeide etter skriftlig instruksjon 21 9 17,5 13,5 21 5 14,9 15,2 18 9 20,0 31,5 10 5 23,3 28,4 Delprøve 9: Å lese tekst 6 2 30,9 4,7 7
Videre følger tilsvarende resultater for Modum på de delprøvene som skal skåres. Kartleggingsprøver i lesing - MODUM KOMMUNE Delprøver Maks poeng Kritisk grense På/under Alt rett Delprøve 3 Å kjenne igjen bokstavene 25 24 16,2 82,5 Delprøve 4 Å skrive ord 16 10 12,0 21,1 Delprøve 5 Å dele sammensatte ord 21 9 10,3 27,7 Delprøve 6 Å lese ord - fra bilde til ord 21 5 10,1 32,1 Delprøve 7 Å lese setninger 18 9 15,8 47,0 Delprøve 8 Å arbeide etter skriftlig instruksjon 10 5 13,5 48,3 Delprøve 9 Å lese tekst 6 2 18,6 4,9 Vurdering Som det går fram av tallene ligger Modum her over snittet på alle delprøvene; til dels betydelig over. Som for de nasjonale prøvene er det også på leseprøven forskjeller mellom skolene. En tenkt rangering her blir imidlertid helt annerledes enn på nasjonale prøver; på leseprøvende har Vikersund skole høyest skår på alle delprøvene. Det understreker Utdanningsdiretoratets poengtering av hva både kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene primært skal brukes til. På grunnlag av en prøve vil administrasjonen være varsom med bastante konklusjoner, men vil føler oss rimelig sikre på at kommunens fellessatsing på metodikken Early years literacy program har vært vellykket. Denne fellessatsingen på bl.a. stasjonsundervisning som metode, fortsetter gjennom planmessig arbeid på den enkelte skole, samt med felles erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. For mer informasjon om denne metoden vises til Modum kommunes hjemmeside under Grunnskoler. 8