RAPPORT FRA PARTNERSKAPSKONFERANSE MANGFOLDIGE SALTEN 21. oktober 2011, Bodø Kulturhus

RAPPORT FRA PARTNERSKAPSKONFERANSE MANGFOLDIGE SALTEN 21. oktober 2011, Bodø Kulturhus Ove Jakobsen Øystein Nystad Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø UiN-rapport 4/2012 1

Ove Jakobsen og Øystein Nystad Rapport fra Partnerskapskonferanse 21. oktober 2011, Bodø Kulturhus UiN-rapport nr. 4/2012 Universitetet i Nordland ISBN: 978-82-7314-674-8 ISSN: 0806-9263 Trykk: Trykkeriet UiN Universitetet i Nordland 8049 Bodø Tlf: +47 75 51 72 00 www.uin.no Alle rettigheter forbeholdes. Universitetet i Nordland 2

Tittel: www.uin.no Rapport fra partnerskapskonferanse Mangfoldige Salten Forfatter(e) / prosjektmedarbeider(e) Ove Jakobsen Øystein Nystad REFERANSESIDE, UiN-RAPPORT Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN 978-82-7314-674-8 Antall sider og bilag: 81 Prosjektansvarlig (sign). Øystein Nystad (sign). Leder forskningsutvalget (sign). UiN-rapport nr. 4/2012 ISSN 0806-9263 Dato: 03.02.11 Prosjekt Kafedialog Sammendrag Rapporten er basert på innledninger og dialoger fra Partnerskapskonferanse på Bodø kulturhus 21. oktober 2011 hvor målet var å skape ideer for framtidens Salten. Oppdragsgiver(e) Salten Regionråd Oppdragsgivers referanse Kyrre Didriksen Emneord: Bærekraft, økologisk økonomi, livskvalitet, livskraftige regioner, regional utvikling. Summary The report is based on introductions and dialogues from café dialouges in Bodø kulturhus 21. Okt. 2011 on how to create sustainable, viable societies in the future Keywords: Sustainability, Ecological economics, quality of life, viable regions, refional development Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Universitetet i Nordland: UIN-rapport nr 3-2011 Rapport fra seminar om økologisk økonomi Gentle Actions Conference UIN-rapport nr 4-2011 Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner, Kjerringøy 2 UIN-rapport nr 5-2011 Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner, Kjerringøy 1 UIN-rapport nr 1-2012 Mitt Nordland Mi framtid et attraktivt Nordland i 2030, rapport fra 6 kafédialoger i tilknytning til regional planstrategi for Nordland. 3

Innholdsfortegnelse Forord... 5 Partnerskapskonferanse... 7 Om Salten... 11 Sammendrag... 15 Innlegg på partnerskapskonferansen... 17 Kafédialog som metode... 25 Resultater fra kafédialogen... 30 Problemstilling 1... 30 Kommentarer til spørsmål 1... 37 Problemstilling 2... 38 Kommentarer til problemstilling 2... 51 Problemstilling 3... 52 Kommentarer til problemstilling 3... 68 Analyse av evalueringsskjema... 70 Oppsummering... 77 Andre bøker i serien... 79 4

Forord Partnerskap Salten arrangerte sin årlige partnerskapskonferanse i Bodø kulturhus den 21. oktober med tittelen "Mangfoldige Salten". Konferansen hadde ca 100 deltakere, med ulik bakgrunn og kompetanse, fra virksomheter i Salten. Konferansens mål var at å utvikle nye tanker og ideer for å inspirere til en fortsatt positiv utvikling av Saltensamfunnet. I konferansen ble det presentert mange gode eksempler på kreative, interessante og fremtidsrettede prosjekter fra alle Saltenkommunene. I tillegg ble aktuelle modeller å jobbe ut ifra presentert. Konferansen ble avsluttet med kafédialog. Resultatene fra dialogen som presenteres her inngår som en viktig del av prosessen med utviklingen av Partnerskap Salten. Konferansedeltakerne fikk også med seg premiereforestillingen til Rognankompaniet "Alt for daman". Under konferansen ble Innovasjon Norges bygdeutviklingspris for 2011 tildelt ekteparet Ann-Merethe og Helge Nilsen som driver Øverås Gård på Finnøya i Hamarøy kommune. I en tid preget av finanskrise, gjeldskrise, miljøkrise og klimaendringer er det veldig stimulerende å arbeide med et prosjekt som i stedet for å fokusere på problemer er på jakt etter muligheter, muligheter til å skape et Mangfoldig Salten. Noe av det mest interessante ved denne tilnærmingen er at den åpner for nye perspektiver og dermed mye spørsmål. Utfordringen er med andre ord ikke først og fremst å finne nye svar på de velkjente problemene, den er mer å utvikle arbeidsmetoder som åpner for kreativitet og nytenkning. Det å betrakte problemer fra nye perspektiver, stille nye spørsmål og oppdage nye muligheter forutsetter vilje og evne til å tre ut av de veletablerte tenkeboksene. Denne rapporten er et resultat av et inspirerende og konstruktivt samarbeid mellom Salten regionråd og Senter for Økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. De som har deltatt i prosjektet har ulik faglig bakgrunn, ulike erfaringer og ulike oppfatninger av hvordan et attraktivt samfunn utvikles. Dette mangfoldet har gjort det mulig å kombinere teoretiske tilnærminger med praktiske erfaringer på måter som skaper grobunn for kreativitet. Vi brukt kafédialog som metode for å knytte sammen teori og praksis. Kafédialog er en strukturert måte å arbeide på som åpner for nye og spennende innfallsvinkler til problemforståelse og problemløsning. 5

Kyrre Didriksen i partnerskap Salten har bidratt gjennom hele prosessen, og sammen med medarbeidere i Salten Regionråd bidro han til at arrangementet ble vellykket. I tillegg kom flere lokale bidragsyterne med gode innlegg som var med på å skape en konstruktiv og spennende ramme omkring gjennomføringen av kafédialogen. I rapporten er det foto fra Georg Heggelund og Øystein Nystad. Fra Senter for Økologisk økonomi og etikk har i tilegg til Ove Jakobsen og Øystein Nystad også Are Ingulfsvann, Fritz Nilsen, Vivi Marie Lademoe Storsletten og Camilla Helgesen bidratt med å utforme rapporten. Ove Jakobsen Øystein Nystad 6

Partnerskapskonferanse Tidspunkt 21. oktober 2011 Tittel: Mangfoldige Salten Konferansens mål: Hente gjensidig inspirasjon for fortsatt positiv utvikling av Saltensamfunnet. Målgruppe: Grendelag, ideelle organisasjoner, næringsliv/bransjeorganisasjoner, politikere, byråkrater i offentlig sektor, uviklingsselskap, utdannings- /kompetansemiljø og andre interesserte. Bakgrunn: Nordland fylkeskommune har etablert en ny partnerskapsmodell med fylkets 7 regioner og har inngått partnerskapsavtale med Salten Regionråd som utløper 31. des. 2011. Fylkeskommunen ga modellen navnet / mottoet Vekstkraft gjennom regionale partnerskap og har gitt følgende formål med partnerskapene: Målrette og effektivisere det regionale utviklingsarbeidet samt styrke samhandlingen/samarbeidet horisontalt og vertikalt. Partnerskap Salten har valgt å legge Saltenstrategier 2008 2011 til grunn for sine satsinger. Det er utarbeidet handlingsplan som beskriver følgende tre programsatsinger: Profil og rekruttering Kompetanse Tilrettelegging for næringsutvikling 09:00 Velkommen/Åpning Kjell Magne Johannsen, styreleder i PS-Salten 7

09:15 Partnerskap Salten - hva nå? Nordland fylkeskommune var initiativtaker til ordningen med regionale partnerskap. I føringene fra fylkeskommunen lå at det skulle etableres regionale partnerskap mellom kommuner, næringsliv, kompetansemiljø og frivillig sektor. Hva er erfaringene? Hva tror man om framtia? Arve Knutsen, fylkesråd for næring Odd Henriksen, direktør NHO Tom Erik Holteng, UiN Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk 10:00 Mangfoldige Salten Salten er en region som byr på det meste. Ulike samfunn, ulike næringer og ulike mennesker gir mange muligheter. Muligheter som er grepet fatt i og gjennom innleggene som følger synliggjøres hva man kan få til gjennom samarbeid i bygder, i kommuner og i samarbeid på tvers av kommunegrenser. Bygder i utvikling Finnøy Ann- Merethe Nilsen/Bram De Roy Nordfjorden Johan M. Pedersen Kultur ut fra fellesløft Kultursamarbeidet i Salten Lisbeth Glanfield Slipen scene Øyvind Holthe Lokale partnerskap Meløysamarbeidet Finn Åge Pettersen Landskapspark noe for Salten? Grøtøyleia Dirk Kohlmann, Fylkesmannen i Hordaland Utdanning for framtida? Skoleprosjekt i Bogen, Tor Holand 8

12:00 Lunsj 13:00-16:00 Livskraftige Salten (kafédialog) Øystein Nystad/Ove Jakobsen Ca 16:00 Foreløpig oppsummering/veien videre Kl 18:00 Rognankompaniet alt for daman. Premiereforestilling Konferansen har 100 billetter til Rognankompaniets premiereforestilling. Disse deles ut etter først til mølla prinsippet. Påmelding innen 11.oktober til www.salten.no/partnerskap. Ved påmeldingen opplyses om man ønsker billett til Alt for Rognan. 9

10

Om Salten Salten ligger sentralt i Nordland og utgjør sammen med regionsenteret Bodø et betydningsfullt knutepunkt både for Nordland og Nord-Norge. Dette gjenspeiles i viktige senterfunksjoner som er lokalisert til Salten, som høyere utdanningstilbud, sentralsykehus, fylkeskommunale / statlige tjenester og et høyt innslag av tjenesteytende virksomhet for øvrig. Bodø er Nordlands viktigste kommunikasjonssenter, og er sammen med Fauske et knutepunkt på nasjonale transportlinjer både når det gjelder båt, bane, vei og lufttrafikk. Salten har ren og variert natur, store kraftressurser og mineralressurser, variert næringsliv og et rikt kulturliv. Kommuner: Salten består av 9 kommuner med varierende størrelse. Regionen er like stor som Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo til sammen. Salten er plassert nesten midt i Norge. Avstanden Fauske Oslo er den samme som Fauske - Nordkapp. Det er også en meget rik region fra naturens side, med store fiskerier, mineralressurser og kraftressurser. Den ville og vakre naturen gir også grunnlag for trivsel, rekreasjon og turisme. Næringsliv: Regionen har en sammensatt og allsidig næringsstruktur. Det er stor vekst i såkalte nye næringer, innenfor kunnskaps- og teknologibedrifter. I tillegg har vi noen viktige industrielle hjørnesteiner, bl.a. Elkem Salten og Hydro Agri Glomfjord med Industriparken. På kysten ser vi betydelig aktivitetsøkning innenfor marin sektor, samtidig som vi har noen av de viktigste landbrukskommunene i landsdelen. I tillegg har Forsvaret stor aktivitet her, med Øverstkommanderende for Nord-Norge og Bodø Hovedflystasjon. Høgskolen i Bodø fikk fra 1. januar 2011 status som universitet, og ble fra samme tidspunkt døpt om til Universitetet i Nordland. Befolkning: Byene Bodø og Fauske utgjør det befolkningsmessige tyngdepunktet i Salten med vel 2/3 av regionens befolkning. Mens det er jevn befolkningsvekst i byområdene, opplever distriktskommunene en motsatt utvikling. I tillegg er det stor grad av pendling, spesielt til Bodø (ca. 1.000 personer). 11

Innbyggerne fordeler seg slik mellom kommunene pr. 1. januar 2011: Kommune Innbyggere Beiarn 1.103 Bodø 47.847 Fauske 9.533 Gildeskål 2.020 Hamarøy 1.771 Meløy 6.650 Saltdal 4.672 Steigen 2.619 Sørfold 1.989 Sum 78.204 Kultur/Idrett: Bodø er sammen med Tromsø landsdelens kulturelle tyngdepunkt, med sterk nasjonal profil. Kultur og idrett har utviklet seg til å bli en betydelig næringsvirksomhet, med fotballklubben Bodø/Glimt og Bodø Håndballklubb som de mest profilerte. I tillegg har hele regionen sterke tradisjoner for frivillig kulturarbeid. Av større festivaler / kulturarrangement som arrangeres jevnlig kan nevnes følgende: Steigen Sagaspill Hamsundagene på Hamarøy Nordland Musikkfestuke i Bodø Blåfrost-festivalen på Rognan Mons Petter festivalen i Sulitjelma Revyfestival i Meløy Groove Valley Jazzcamp i Beiarn 12

Oppdatert informasjon om kulturarrangement i Salten finnes på www.kulturisalten.no Kommunikasjon: Salten har de viktigste transportknutepunktene i Nord-Norge, med stamruteflyplass, nasjonalhavn, Nordlandsbanen, E6 og mellomriksvei til Sverige. En rekke virksomheter er lokalisert til regionen som følge av dette, med hovedkontoret for Widerøe Flyveselskap som den største. For å utvikle en mer funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion er den største utfordringen å korte ned reisetidene internt i regionen. Dette krever både vegutbedringer og gode kollektivløsninger. Etableringen av Agendatoget mellom Rognan og Bodø er et viktig bidrag i denne sammenheng, hvor reisetiden Bodø- Fauske et redusert til 39 minutter. Du finner mer om dette under www.salten.no/transport 13

14

Sammendrag Kafédialogen viser at det finnes en utbredt vilje og evne til konstruktivt samarbeid med sikte på å utvikle Saltenregionen til en livskraftig og bærekraftig region frem mot 2030. Innledningene og resultatene fra dialogene rundt kafébordene viser at det finnes mange interessante prosjekter rundt omkring i kommunene. En positiv utvikling i regionen er for en stor del avhengig av at det knyttes forbindelser mellom entreprenører som har ideer, ressurser og kunnskap som til sammen bidrar til innovasjon og verdiskapning. For å videreutvikle lokale naturressurser og menneskelige ressurser må kommunikasjonene mellom kommunene forbedres. Utvikling av de menneskelige ressursene krever tiltak som bidrar til sosial og kulturell integrering, det må blant annet opprettes sosiale møteplasser. Resultatene fra kafédialogen og svarene på evalueringsskjemaet viser at deltakerne mener etablering av kretsløpsløsninger gjennom økt videreforedling av råvarer og gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner kan bidra til en mer effektiv ressurs utnyttelse. Samarbeid mellom bedrifter og mellom kommunene er nødvendige forutsetninger for å komme frem til optimale løsninger. Utviklingen av en livskraftig region bygger på et samspill mellom verdier knyttet til økonomi, natur og samfunn. Deltakerne i kafédialogen la spesiell vekt på kvalitative verdier og kollektive goder bør prioriteres foran individuell forbruksvekst. Et av de tydeligste signalene fra dialogene rundt kafébordene var at utviklingen må initieres og styres lokalt og regionalt (bottom-up). Det var sterk skepsis til sentral styring (top-down). Analysen av vurderingsskjemaene viser at det er en del signifikante forskjeller med hensyn til demografiske variabler. Kvinner var generelt mer positiv til samarbeid, både mellom interessenter og mellom kommuner. Kvinner hadde større utbytte av deltakelsen i kafédialogen, de utviklet nye tanker og ideer i større grad enn menn. Det er også interessant at kvinner var mer positiv til befolkningsvekst i regionen enn menn. Det var også flere signifikante resultater som viser at deltakere som bor i by var mer positiv til kretsløpsløsninger, samarbeid mellom interessenter, til å trekke inn ulike verdier i beslutningsprosessen enn de som bor i tettsteder og bygder. De som bor i by etablerte også flere nye kontakter gjennom deltakelse i kafédialogen og de utviklet i større grad kunnskap gjennom møtet med personer med forskjellig 15

erfaringsmessig og kulturell bakgrunn enn de som bor i tettsteder og i bygder. Langs de demografiske variablene alder og yrke finner vi ingen signifikante forskjeller. 16

Innlegg på partnerskapskonferansen - Mangfoldige Salten, Bodø kulturhus fredag den 21. oktober 2011. Arrangementet ble ledet av Kyrre Didriksen; Konferansen startet med at Kjell Magne Johansen, leder i Salten regionråd ønsket velkommen. I sitt innlegg fokuserte han på de tre t er; trygghet, trivsel og tilhørlighet. Han mente at disse er med å legge grunnlaget for samhandling for å skape regional utvikling. Videre poengterte han viktigheten av å mobilisere folket for å skape en regional livskraftig region. Folket må mobiliseres slik at kreftene arbeider sammen for å lykkes. Han mente også at det var viktig med kompetanseheving var viktig og at dette var med å berede grunnen for vekst. Plansjef i Nordland fylkeskommune Greta Johannesen tok utgangspunkt i Regionale partnerskap sett fra Nordland fylkeskommune 2009-2011. Hvor det var viktig å målrette og effektivisere det regionale utviklingsarbeidet. Styrke samhandling/ samarbeidet horisontalt og vertikalt både på fylkesnivå og regionnivå og gjennomføre overordnede strategier gjennom Utviklingsprogram Nordland. Dette er nå evaluert hvor det kom frem at det er uklarhet om ansvarsforhold (regionråd/partnerskapsstyre). Mangelfull forankring på kommuninivå hvor det bl.a. er krevende å måle effekten av tiltak. Hun pekte på utfordringer med habilitetsspørsmål, bl.a. som følge av endringer i forvaltningsloven. Ønske om klarere kommunikasjon og forenkling av rutiner, sterkere involvering av IN og landbruk (Fylkesmannen). I sum var det gjennomgående positive erfaringer, spesielt med utvikling av kommuneoverskridende prosjekter. Hun mente videre at det var viktig etter 2011 å fokusere på regionalt samarbeid både på regionalt og nasjonalt nivå. Ca 30 mill skal brukes til kommunale/regionale næringsfond. I 2011 fordeles ca 15 millioner kroner til kommunale næringsfond. Vedtak ventes i fylkestinget i desember 2011 på fordeling av midler. Ubrukte midler for perioden 2009 2011 vil måtte trekkes tilbake. Leder i NHO Nordland Odd Henriksen poengterte at vi må ha mer kunnskap og at det spesielt var viktig å satse på realfag. Han mente at det som skaper bærekraft er tilfang av mennesker og bedrifter med forskjellighet. Dette vil skape nye arbeidsplasser som igjen sørger for bærekraftige regioner som skaper vekst. Han stilte spørsmålet om vi kunne kjempe mot bølgene? Rammebetingelser settes av 17

politikere og han poengterte at arealer må tilrettelegges for næringsutvikling. Videre fastslo han at Næringslivet er kynisk. Dette manifesterte han ved å si at vi måtte ikke bare snakke om å gjøre ting, men gjøre. Næringslivet er svært viktig, og for å sørge for den rette kompetansen må yrkesfagmodellen også overføres til UIN. Vi må få mer kunnskap inn i næringslivet. Involvering og kompetanse er svært viktig. Yrkesfagene er spesielt viktige. Tom Erik Holteng UIN, leder av Senter for etter og videreutdanning ved Universitetet i Nordland. Han stilte spørsmålet; Partnerskap Salten hva nå? Han viste bl.a. til Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), et forum for mer systematisk samarbeid hvor deltakerne har en samfunnskontrakt. De nordnorske lærestedene har fått i oppgave av departementet å samarbeide. Utfordringen er å møte etterspørselen på grunn av kapasitetsproblemer. Det er svært mange aktører og etter spørrere av kompetanse, utfordringen er at mange representerer relativt små miljøer. En av løsningene ser ut til å være kompetansenettverk. Disse kan være bra dersom de kan bidra til å identifisere behov og få frem den riktige kompetansen. Dette er Salten kompetanse et bevis på. Disse nettverkene er imidlertid avhengige av en motor og at det har et dreiemoment. Langsiktighet er nødvendig, dette betyr at vi må få til en overgang fra prosjekt til varig drift, sel om dette er en utfordring. Ove Jakobsen HHB/UiN, leder av Senter for økologisk økonomi og etikk ga en orientering om prosjektet Livskraftige regioner. Livskraftige regioner er en samlebetegnelse for flere prosjekter ved Senter for økologisk økonomi og etikk der oppmerksomheten blir rettet mot det potensialet som ligger i å utvikle relasjoner og forbindelseslinjer mellom økonomiske aktører, ulike kulturtiltak, og organisasjoner. Gjennom forskningen ønsker Senter for økologisk økonomi og etikk å bidra til at det blir stilt nye spørsmål som åpner for lokale og regionale tiltak som er begrunnet i langsiktige og globale målsetninger. Jakobsen påpekte at Salten-regionen er et veldig interessant forskningsobjekt fordi den består av en by omkranset av mange kommuner med allsidig økonomisk aktivitet og kulturelt mangfold. Ved å frigjøre kreativitet og skapende krefter er det mulig å skape synergivirkninger gjennom tiltak som fremmer integrasjon og helhetstenkning. Det vil si at bedrifter, institusjoner og organisasjoner ser sin egen virksomhet som en del i et større nettverk i stedet for å fortape seg i interne problemstillinger. Forskningen bygger på en ide om at livskraftige lokalsamfunn må forankres i 18

individuell og kollektiv velferd, selvrealisering og mening. Målsetningen er å legge grunnlaget for samfunnsutvikling som gir høyere livskvalitet for befolkningen kombinert med lavere forbruk av naturressurser (inkludert fossile energikilder). Et viktig element i dette arbeidet er etableringen av dialogbaserte nettverk. Dialogbaserte nettverk skal bidra til å redusere avstandene mellom råvarer, produksjon, forbruk og gjenvinning. Gjennom prosjektet Livskraftige regioner rettes søkelyset mot i hvilken grad ulike tiltak basert på samarbeid, integrasjon og lokal identitet bidrar til å; Utvikle det menneskelige og naturgitte potensialet i Saltenregionen til beste for individer og fellesskap? Forbedre livskvalitet og økonomisk utvikling gjennom bærekraftig utnyttelse av lokale ressurser? Utvikle et samfunn som er mindre avhengig av forbruk av fossile energikilder? I tillegg til å videreutvikle eksisterende prosjekter skal forskningen bidra til å utvikle nye fremtidsrettede tiltak. Ann Merethe Nilsen og Caroline van der Auwera, fra Finnøy i Hamarøy, viste først en flott film fra Tilflyttingsbygda Finnøy. En film som viste ei flott landbruksbygd i Hamarøy hvor hele bygda var preget av optimisme. Deretter orienterte hun om prosjektet. Innbyggerne i bygda drev enten med jordbruk eller pendlet til omkringliggende arbeidsplasser. Tidligere bestod bygda av arbeidere i gruvedrift og fiskarbonden. Tilflytting har skapt optimisme og lagt grunnlaget for bevaring av butikk og skole. I 2009 ble Finnøy grendelag stiftet. Etter hvert ble det skaffet gjennomgangsboliger. Hun referert også til boka Ringer i vann som en viktig inspirasjonskilde. Også på Finnøy er det noen få som drar lasset, men alle stiller opp når det trenges hjelp. De har også registrert at positiv oppmerksomhet gir ringvirkninger. De viste bl.a. til et eksempel med tilflyttere fra Belgia som priset naturen, omgivelsene, det enkele liv, og ble forelsket i folket. De følte oss velkommen! Brydde seg om! Frihet og åpenhet.. lov å spørre. Erfaringen med fadderordning små ting betyr utrolig mye. Johan Pedersen, Nordfjorden, bygd i Gildeskål. Her har man hatt en aktiv tilflyttergruppe siden 2004. Årsaken til at gruppen ble starta var fare for avfolking av Nordfjorden, bygda var preget av forgubbing og svært lite tilsig av nye personer. Ingen gjorde noe for å snu utvikling noen av beboerne i Nordfjorden 19

fant ut at her måtte vi gjøre noe selv. Noen ildsjeler startet opp og lagde seg en strategi. Hvor følgende stod i fokus; Følge politiske vedtatte satsingsområder. Samarbeid med offentlige myndigheter og politikere. Satset på tilflytting; oppmerksomhet til flyttete. Erfaringer fra gruppen som har arbeidet med dette prosjektet er at gruppen har fungert godt, men at man i starten var for optimistisk og noe naive. Det må også ligge økonomi i slike prosjekter. Det er også en forutsetning at kommunen støtter slike prosjekt, her synes det som om det har vært liten interesse fra kommunens politikere. Prosjektet har virket samlende for bygda, gamle tautrekkinger2 er blitt lagt bort og man har kunnet samlet seg om et viktig prosjekt. Samarbeidet med det lokale næringsliv har fungert bra. Sentralt i arbeidet har vært oppdatering av hjemmeside for deling av informasjon. Det har også vært sentralt å ta vare på tilflytere, det er laget en egen tilflyttermappe. Tilflyttere oppleves som engasjerte, i arbeidet med dette har man også måtte minne seg selv om at det også er viktig å ta vare på eksisterende befolkning. Lisbeth Glanfield, Kultursamarbeid Salten, et prosjekt under Salten regionråd. Hun argumenterte at kultur i Salten må være et felles løft. Kultur er for de fleste både samlende og bra for fellesskapet. Visjonen er: Salten skal fremstå som en samlet kulturregion der tradisjon, opplevelse og tilhørighet er bærende elementer. Videre argumenterte hun for samarbeid, det gir mer kraft og større muligheter og kan bidra til mer og bedre kultur til flere. Dette kan i sin tur bidra til å skape en Saltenindentitet, få heve kompetansen i prosjekter som igjen kan skape muligheter for å satse på større prosjekter. All forskning viser at folk vil ha kultur for å bli boende. Frivillig arbeid lite penger. Kultursamarbeidet har bidratt med mer og bedre kultur til flere; 1200 tiendeklasser i Salten lærer å skape film hvert år Internasjonalt samarbeid med ungdom fra Norden og Russland Kulturell møteplass for ungdom Kulturell læringsarena Internasjonal forståelse Samarbeid på tvers av kulturelle og språklige grenser. Bidra til å skape en Saltenidentitet 20

Kulturell knagg; Hvert år får en Saltenkommune den kulturelle knaggen. Det betyr hjelp og støtte gjennom kultursamarbeidet for å kunne løfte frem sin kommune ved å markere et jubileum Heve kompetanse og kvalitet i kommunene Faglige nettverkssamlinger Kulturskolenettverk Kultursjefnettverk Idrettsnettverk Kulturutvalg Mulighet til å satse på større prosjekter; Hainn Salte vandreutstilling Skriveglede kreativ skriving Film Salten BYFF Arktisk Barnekunst senter Nordens største kulturbegivenhet Nordisk barnekulturfestival 2014 Øivind Holte fra Rognan orienterte om Slipen scene. Han viste en spennende presentasjon om arbeidet ved å gjøre det umulige mulig. Mottoet var: Det finnes grenser for hva vi kan gjøre, men de grensene skal vi flytte sammen. En av erfaringene fra dette gode prosjektet som allerede etter kort tid har klart å skape seg et navn som en attraktiv konsert sene var at: Det er lov å spørre om hjelp. Det er grenser for hvor entusiastisk man kan være. Videofabrikken ved Erik Veigård (www.videofabrikken.no) viste klipp fra perler i Salten. Videofabrikken har reist Salten på kryss og tvers for å portrettere et utrolig vakkert stykke Norge. Nå er filmen utvidet med episoder også fra Hamarøy, Saltdal og Gildeskål. "Perler i Salten" skildrer 15 reisemål i en av Norges vakreste regioner. Filmen er tekstet på tysk, engelsk og norsk, og selges i butikker over hele Salten. Kompetanse nettverket i Meløy v/finn Åge Pettersen m.fl. viste at målet for nettverket var å heve kompetansen i kommunen / regionen, beholde / rekruttere 21

og å sikre bærekraftig utvikling. Man tok utgangspunkt kommunens og regionens behov som er å øke kompetanseaktiviteten, utvikle gode systemer for alt kompetansearbeid for så kartlegge dette og fange opp det som skjer. Og gjennom samarbeid, samhandling, nettverksbygging å utvikle informasjon og erfaringer som i sin tur utvikler gjensidig respekt. Resultatene så langt; Felles plattform for annonsering og profilering, karriereveileder, kursaktivitet (praktiske kurs tilpasset behov). Samling av samarbeidspartnere, karrieredagen og felles løft omstilling i industriparken. Videre planer for arbeidet: konferanser, traineebasert lærerutdanning, oppfølging og et aktivt kompetansenettverk i Meløy. Landskapsparker i Hordaland ble vist av Dirk Kohlmann fra fylkesmannen i Hordaland. Han viste mange gode eksempler på hvordan naturen kan være en del av økonomien og aktiviteten i grisgrendte strøk. En av utfordringene mente var å definere hvilken verdi landskapet har, og hvem som ville betale for dette. Noen av de gode eksemplene han viste til var motbakkeløp og traktorsafari. Mange eksempler finnes på www.lanskapspark.no. Torgeir Karlsen fra Fylkesmannen i Nordland, supplerte med flere opplysninger og eksempler på landskapsparker og hvordan disse eventuelt kunne være aktuelle for utvikling i Nordland. Thor Holand, og Rose-Mari Moen fra Steigen viste til Skoleprosjekt Steigen ved Bogen Skole. Her ville man lage en utkantlinje samfunnsfaglig linje på videregående landslinje. Et av formålene er å få de unge til å forstå sammenhenger å tenke helhet. De må øves opp til å se at vi er i samme båt, når vi blir spesialister på hvert vårt felt kan vi gå glipp av helheten hevdet han. Han argumenterte og for at det var viktig å se vekselvirkninger mellom by og land. I samfunnet virker det som om det nå er inn med utkant. Folket har behov for å se røttene. En utkantlinje kan være et av valgene for de 60 000 tiendeklassinger som finnes i Norge. Innovasjon Norge tildelte Bygdeutviklingsprisen for Nordland i 2011 til Øverås Gård ved Ann Merethe og Helge Nilsen. Bygdeutviklingsprisen tildeles bedrifter som har oppnådd gode resultater gjennom nyskaping i landbruket. Prisen er på kr 50 000 og overrekkes på Salten Regionråds partnerskapskonferanse i Bodø Kulturhus fredag 21. oktober kl 11:45. Fylkesvinnerne konkurrerer om den nasjonale Bygdeutviklingsprisen på kr 200 000,-. Øverås Gård driver tradisjonell gårdsdrift i kombinasjon med Inn på Tunet tjenester. Gården har siden 2007 vært 22

undervisningslokale for barn på småskoletrinnet ved Innhavet skole og praksistilbud for elever ved naturbrukslinjen ved Hamsun Videregående skole. Gården har i samarbeid med NAV utviklet et tilbud med tilrettelagte arbeidsplasser. Ann Merethe og Helge Nilsen har med sitt sterke samfunnsengasjement lyktes med å bygge opp en økonomisk bærekraftig virksomhet, med solid driftsoverskudd både innenfor gårdsdrifta og tilleggsnæringer. Deres hovedmål er nådd. De har skapt et givende arbeidsfellesskap på gården, som omfatter begge ektefellene og tre ansatte. Arbeidsfellesskapet inkluderer også mennesker som har behov for rehabilitering og arbeidstrening. Gry Bårnes, seniorrådgiver ved Senter for kunnskap og likestilling, KUN senter for kunnskap og likestilling holder til i Steigen og har pr. dd 17 ansatte, tre er knyttet til på avdelingskontoret i Steinkjer. I 20 år har KUN vært en likestillingsaktør med stor aktivitet. Vi bistår i arbeidet med å skape likestilte samfunn som gir kvinner og menn muligheter til medvirkning, utvikling og å forme sine egne liv. Vi bringer også inn andre diskrimineringsgrunnlag hvor det er nødvendig. Vårt fagmiljø har teoretisk kunnskap, lang praktisk erfaring og kan bidra i likestillingsarbeid. KUN er engasjert i mange små og store prosjekter og aktiviteter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette bidrar til utvikling av kunnskap om likestilling og betydningen av likestilling og mangfold i samfunnsutviklingen. I dag er en kollega i Vietnam og jobber med Menneskerettsdialoger i samarbeid med UD, en kollega arrangerer en konferanse om Vold i nære relasjoner i Murmansk, og jeg er her. Mål og visjoner om likestilling, likeverd og mangfold er viktige, og det er gjennom menneskers handlinger at endring kan skje. Videre ligger det et samfunnsmessig gevinstpotensiale ved å utnytte mangfold som verdi. Denne konferansen har fått navnet Mangfoldige Salten. Mangfold er et stort, sammensatt og variert begrep. Det er viktig å dra ned honnørordene til praktisk handling. Men det er ikke nok at satsingsområdene synliggjøres, det må være folk som driver dem. Og for å få folk til regionen, og beholde dem her må det være rom for et mangfold i befolkningen. I dette ligger variasjoner i forhold til kjønn, alder, etnisitet, religiøs tilknytning, språk, funksjonsevne, seksuell orientering - og kompetanse. Alle må få brukt sin 23