Planprogram for Regional plan for klima og energi 2015-2020. Forslag pr 6.mai 2014

Planprogram for Regional plan for klima og energi 2015-2020 Forslag pr 6.mai 2014

Planprogram for Regional plan for klima og energi 2015-2020 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 3 3. Det globale klimabildet, og Vestfold i dette... 4 4. Formål og rammer for planarbeidet... 4 5. Mål og innhold i en regional plan for klima og energi... 6 6. Satsingsområder i planarbeidet... 7 6.1. Utslipp av klimagasser... 7 6.2. Produksjon, distribusjon og anvendelse av fornybar energi... 8 6.3. Reduksjon og effektivisering i energiforbruket... 10 6.4. Klimatilpasning... 12 6.5. Samarbeid, holdninger og kommunikasjon... 13 7. Handlingsprogram knyttet til klima- og energiplanen... 15 8. Kunnskapsgrunnlag... 15 9. Organisering og framdrift... 16 10. Formelle rammer og føringer... 17 2

1. Sammendrag Formålet med dette planarbeidet er å utvikle en regional plan som bidrar til reduserte klimautslipp og effektiv klimavennlig produksjon og energibruk Vestfold. Arbeidet skal utføres i nært samarbeid med mange aktører i Vestfoldsamfunnet og vil fokusere på fem prioriterte satsningsområder- Klimautslipp Produksjon distribusjon og anvendelse av fornybar energi - Reduksjon og effektivisering i energiforbruket (stasjonært og transport) Klimatilpasning - Samarbeid, holdninger og kommunikasjon. Disse satsningsområdene skal vurderes og konkretiseres i tiltak som gir en best mulig klimaeffekt og energieffektivisering. Det er fastsatt fem arbeidsmål for planarbeidet. De konkrete målsetningene i en regional plan for klima og energi vil bli korrigert ut i fra erfaringer fra arbeidet innen satsningsområdene. Tverrsektorielle temagrupper vil bli etablert for å konkretisere planen med handlingsprogram. Det skal utarbeides et kunnskapsgrunnlag for arbeidet som også kan understøtte behovet kommunene har i sine klima- og energiplaner. Planen med første års handlingsprogram legges fram for politisk behandling i oktober 2015. 2. Innledning Dette er forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Oppdraget om å utarbeide planen er gitt i regional planstrategi. Den regionale planstrategien ble vedtatt 8. november 2012 (Fylkestingssak 59/12). En regional plan utvikles i flere faser. Hovedfasene er: Oppstart og utarbeidelse av et planprogram som beskriver innhold i planen og innretning av planprosessen Utarbeidelse av planforslag Høring og endelig vedtak av plan med handlingsprogram En Regional plan for klima og energi med det første handlingsprogrammet forventes vedtatt i september 2015, og vil gjelde for perioden 2015 2020. Fylkestinget er planmyndighet for regionale planer. Regionale planer er likevel ikke fylkeskommunens plan, men et felles strategisk verktøy for hele regionen eller fylket. Stat og berørte kommuner har i følge loven både rett og plikt til å delta i utarbeidelsen av regionale planer. Andre aktører inviteres med. I utarbeidelsen av dette planprogrammet har mange aktører vært involvert. Det har vært orientering/drøfting med: rådmannsutvalget i KS Vestfold 24. september 2013 Verdiskaping Vestfold 18. september 2013 Innspills-konferanse 17. oktober 2013 fylkesutvalget 5. desember og fylkestinget 19. desember 2013 Næringsforeningene i Vestfold januar 2014 Vestfold Bondelag og Vestfold bonde- og småbrukarlag, mars 2014 Partnerskapsmøtet i Vestfold Klima- og Energiforum, mars 2014 Styret i Vestfold Klima og Energiforum som prosjektets referansegruppe, sist 10. april 2014 Verdiskaping Vestfold 26. februar 2014 3

3. Det globale klimabildet, og Vestfold i dette Økningen av klimagassen CO 2 er global, og atmosfæren er felles. Kildene til økte utslipp finnes i industriland over hele verden. Hovedårsaken er som kjent forbrenning av fossile karbonforbindelser, men også utslipp av kjemiske produkter og avfallsstoffer med en såkalt klimagasseffekt spiller en viktig rolle. Den frie verdenshandelen gjør at varer produseres der det er billigst, og transporteres til kundene kanskje halve jorda rundt. Befolkningen i Norge har en av verdens høyeste kjøpekraft, men lite av det vi kjøper og forbruker av mat, klær og sko, byggeråstoffer og forbruksvarer er produsert i Norge. Vår velstand gjør at vi som privat personer kan reise på lange og gjerne flere feriereiser i løpet av et år. Utslippene fra produksjonsprosesser av varer og transporttjenester krediteres i hovedsak andre enn oss i nasjonale klimaregnskap. Det klimatiske fotavtrykket fra hver nordmann er dermed blant de største i verden når vi regner inn alle energiutgifter og tilhørende utslipp av klimagasser som vi forårsaker. Kyoto-avtalen var ment å legge internasjonale forpliktelser på alle land for å redusere utslippene av karbondioksid, og dermed motvirke og redusere den pågående globale temperaturøkningen. Som kjent har viktige industriland ikke ratifisert denne avtalen. EU har derimot fattet et offensivt vedtak om overgang til fornybar energi, økt energieffektivitet og reduksjon i klimagassutslipp - det såkalte 20/20/20 vedtaket. I Norge har et flertall på Stortinget blitt enige om en rekke tiltak i det Nye klimaforliket. Vedtaket er skjerpende i forhold til Regjeringens Meld. St. 21 (2011 2012) Norsk klimapolitikk. Målet er kutt av klimautslipp med 20 % innen 2020 i forhold til 1990, og oppnådd karbonnøytralitet innen 2050. Dette målet skal nås innen 2030 hvis alle land forplikter seg til klimagassreduksjoner. Noen relevante punkter for Vestfold i Stortingets vedtak er blant annet økt satsing på klimateknologi, ordningen med Helhetlige bymiljøavtaler, økte tilskuddsbevilgninger gjennom Enova (bygg og industri) og Transnova (samferdsel), en nasjonal biogass-strategi, en bioenergistrategi, regelverk for en klimavennlig byggsektor, avgifts-fordeler for klimanøytrale kjøretøyer, aktiv skogforvaltning, utfasing av fyringsolje for husholdninger og som grunnlast innen 2020, prioritering av kollektivtransport i Nasjonal Transportplan, godstransport fra bil til bane og sykkelstrategi m.fl. En Regional plan for klima og energi i Vestfold må orienteres mot hva vi kan gjøre regionalt med de virkemidlene vi har til rådighet. Vi kan blant annet gjøre konkrete tiltak i forhold til hvilke energikilder vi benytter, vi kan effektivisere energibruken vår i betydelig grad, vi kan planlegge for et energisparende samfunn, og vi kan bidra til å øke bevisstheten om klimautfordringene, og konsekvensene av disse. En slik regional plan i Vestfold vil bidra til å støtte opp under det klimaforliket som partiene på Stortinget har inngått. 4. Formål og rammer for planarbeidet Formålet med dette planprogrammet er å legge rammer for utarbeidelsen av en regional plan. Siktemålet med det videre planarbeidet er å bidra til reduserte klimautslipp og effektiv klimavennlig produksjon og bruk av energi, i Vestfoldsamfunnet. Planprogrammet peker ut noen prioriterte satsingsområder som skal vurderes og konkretiseres i tiltak, og som gir en best mulig klimaeffekt og energieffektivisering. Planarbeidet skal peke på handlingsrom med akseptable økonomiske rammer og med forankring i tilstrekkelige virkemidler og aktører som kan gjennomføre tiltakene. 4

Gjennom en konkretisert plan og et resultatorientert handlingsprogram vil det søkes å gjennomføre tiltak som bygger opp under det overordnede hovedmålet å redusere klimagassutslippene. Parallelt med dette planarbeidet pågår det en rekke offentlige og private prosesser og gjennomføring av tiltak, som planarbeidet vil støtte opp under. I utarbeidelse av planen vil vi invitere til samarbeid med en rekke private og offentlige aktører. Gjennom planprosessen skal det skapes en best mulig felles forståelse og enighet mellom kommunene, regionale statsetater, virkemiddelapparatet, næringslivet, interesseorganisasjoner, utdanning og forskning, fagnettverk, m. fl. I utarbeidelsen av de årlige handlingsprogrammene blir det viktig å plassere disse rollene og ansvaret på rett aktør/gruppe aktører, slik at gjennomføringsevnen blir så god som mulig. Hvis aktørene lykkes i et godt samarbeid om denne planens tematiske områder, kan det også gi store positive effekter for andre viktige samfunnsmål. Klima- og energiutfordringene kan ikke løses lokalt og heller ikke regionalt, selv om mange av tiltakene må komme nettopp lokalt og regionalt. For å løse utfordringene er det behov for regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Dette gjelder bl.a. kunnskapsoppbygging og kanskje særlig når det gjelder infrastruktur. Vestfold fylkeskommune har god kontakt med nabofylkene for innspill til den regionale planen. Et interregionalt samarbeid om klima- og energitemaer har et naturlig utgangspunkt rundt Oslofjorden. Det skal aktivt søkes etter koblingspunkter til strategiutvikling og satsinger i nabofylkene og utover Norges grenser der dette er relevant. Det vises til hovedmål 4 i regional planstrategi: Være en aktiv deltaker i samarbeid med øvrige regioner rundt Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat, for å fremme en bærekraftig utvikling Arbeidet med den regionale planen for klima og energi vil i nødvendig grad forholde seg til allerede vedtatte og pågående regionale planer, og om mulig forsterke og støtte disse planene når det gjelder energi- og klimaproblematikk. De aktuelle planene og enkeltvedtakene er gjengitt i kapittel 10. Her er også de formelle rammene for planarbeidet i form av lovbestemmelser og nasjonale planer referert. 5. Mål og innhold i en regional plan for klima og energi Regionale planer er grunnlag for felles innsats og prioriteringer fra mange aktører, og innholdet i planen utvikles gjennom hele planprosessen fra planprogram til endelig planvedtak og handlingsprogram. Prosessen med å utarbeide planen legges opp slik at alle relevante parter får anledning til å bidra, og slik at det legges et felles grunnlag for forpliktelsene som ligger i planen. Visjoner Det er vedtatt en målstruktur innenfor regional planlegging i Vestfold som oppfattes som anvendelig og relevant. Visjonen i den regionale planstrategien er: Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. 5

For arbeidet med klima- og energispørsmål kan det fremmes konkrete visjoner som bakgrunn for formulering av målsettinger, for eksempel: Vestfold et fornybart og bærekraftig samfunn, og et ledende lavutslippssamfunn Vestfold er i førersetet for å redusere utslipp av klimagasser, og med en høy og økende anvendelse av fornybare energikilder Næringslivet i Vestfold er klimabevisst, og utvikler klimapositive forretningsmodeller som også kan ha betydning for den globale utfordringen Vi som bor i Vestfold har god kunnskap om klima og gode klimaholdninger Samfunnsplanleggingen gjennomføres med klare klima-politiske prioriteringer, og Vestfoldsamfunnet møter klimaendringene godt forberedt Det videre planarbeidet vil involvere en lang rekke samfunnsaktører i Vestfold som sammen skal vurdere visjoner og mål, samt realistiske innsatsområder og mulighet for gjennomføring. Arbeidsmål for planarbeidet For å angi en retning og sette et ambisjonsnivå for det videre planarbeidet, settes følgende arbeidsmål: 1. Konkretisere tiltak som kan gi 20 % økning i produksjonen av ny, fornybar energi til stasjonært forbruk og som transportenergi, målt i forhold til 2012 2. Konkretisere tiltak som kan gi 10 % mindre utslipp av klimagasser fra privat og offentlig transport av personer og gods i Vestfold i forhold til 2012. Som et minimum skal økningen i transportenergiforbruket være basert på fornybare kilder. 3. Konkretisere tiltak som kan gi 20 % mer effektiv utnyttelse av energi som brukes til transport, boligoppvarming/ kjøling og som prosessenergi i forhold til 2012. 4. Kommunene i Vestfold har under utarbeiding strategier og operative planer for å møte et klima i endring. 5. Etablering av tre eller flere tverrsektorielle nettverk som fokuserer på prioriterte tiltaksområder eller gjennomføring av konkrete tiltakspakker. Disse arbeidsmålene skal være oppfylt eller helst overoppfylt med tiltaksforslag som konkretiseres gjennom planprosessen. De konkrete målsettingene i en Regional plan for klima og energi vil så bli korrigert ut i fra erfaringene fra arbeidet innen satsingsområdene. Strategier knyttet til klima og energiplanens hovedtemaer Planen skal beskrive noen hovedprioriteringer som Vestfoldsamfunnet skal gjøre innenfor området klima og energi. Fokus på et lite antall omforente og tydelige satsingsområder og utarbeiding av konkrete tiltak er viktig for å kunne nå de overordnede målene. 6

En enighet om dette forutsetter en felles forståelse og deltakelse blant viktige aktører i Vestfoldsamfunnet om roller og ansvar, behovet for og kraften i samarbeid og koordinering. Dette vil være grunnlaget for å prioritere konkrete satsingsområder og tiltak. 6. Prioritering av satsingsområder i planarbeidet Hovedutfordringen i planarbeidet er å prioritere og å konkretisere innenfor noen viktige fokusområder eller satsingsområder. Dermed er det mulig å arbeide mer effektivt med å redusere utslippene av klimagasser i Vestfold. Satsingsområdene som skal utvikles gjennom planarbeidet er prioritert etter høringsuttalelser og møter med sentrale organisasjoner og partnerskapet i Vestfold. I tillegger er satsingsområdene prioritert etter disse kriteriene: stor klimanytte stor enøk-nytte tilgang til reelle og tilgjengelige virkemidler økonomisk gjennomførbarhet med konkrete tiltak innen rekkevidde nytteverdi for Vestfold i form av verdiskaping og næringsinntekt sammenfall med (og/eller forsterke) andre politisk vedtatte mål for Vestfold I forslaget til planprogram som var ute på høring, var temaområdene «Verdiskaping, innovasjon og forskning» og «Avfall» synliggjort som egne temaområder. Nå er disse temaene innarbeidet i satsingsområdene under og fokuseres i arbeidet med disse. Landbruk behandles på samme måte. 6.1. Utslipp av klimagasser Menneskeskapte utslipp av klimagasser stammer fra en rekke konkrete utslippskilder - fra transport, fra produksjonsprosesser og næringsvirksomhet, fra oppvarming av våre boliger osv. I en videre sammenheng er utslippet av klimagasser et resultat av måten vårt samfunn er bygd opp og fungerer på, vårt aktivitets- og forflytningsmønster mellom hjem og arbeid, hvor og hvordan vi bygger våre hus, hvilken mat vi handler, internasjonal handel, hvor ofte vi bytter ut garderoben osv. En god plan forutsetter et godt kunnskapsgrunnlag. Framskrivninger av dagens situasjon kan gi et bilde av nødvendige framtidsvalg. I planprosessen må det konkretiseres et best mulig presist bilde for Vestfold av hvilke samfunnssektorer, hvilke samfunnsprosesser og -aktiviteter som bidrar mest til utslippet av klimagasser, bygd på et godt kunnskapsgrunnlag. Overvåking av reelle utslipp av klimagasser er nasjonale institusjoners ansvar. Det samme gjelder sammenstilling av statistikk for ulike samfunnsformål. Vi erfarer at vi pr i dag mangler tilstrekkelig presisjon når materialet for eksempel brytes ned til små geografiske eller tematiske områder. Anvendelsen av dette - gjennom analyser som er relevante for Vestfold - er fylkets eget ansvar. Langt på vei gjelder dette også framskrivninger av utviklingstrekk og trender ved alternative ambisjonsnivåer som en ønsker å legge seg på. Dette er kompliserte spørsmål, hvor resultatene må underlegges en 7

tolking. Ofte vil slike analyser lett bli vanskelige å etterprøve, fordi den direkte klimanytten ikke kan måles, og fordi resultatene ligger et stykke inn i framtida. Uansett vil slike modeller ha en verdi for å synliggjøre sammenhenger og størrelser. Et utgangspunkt i arbeidet må i være å prioritere og å gjennomføre tiltak for de kildene hvor potensialet for klimagassreduksjon er størst. Samtidig skal en ikke overse alle mulighetene til å «plukke mindre, lavt-hengende frukter» som har positiv økonomi og god klimanytte målt mot kostnader. Planen må tegne et tydelig bilde av hvilke samfunnssektorer vi skal rette innsatsen mot for å oppnå reduksjon i klimagassutslipp, med en vurdering av kost/ nytte og realisme i forhold til tilgjengelige virkemidler. En regional plan for klima og energi må gi et overordnet og strategisk bilde av alternative utviklingsscenarier som skal være en konsekvens av hvilke grep og tiltak som kan iverksettes. 6.2. Produksjon, distribusjon og anvendelse av fornybar energi Generelt bør det stimuleres til teknologiutvikling i «nye, grønne markeder». Vestfold har et potensiale til å utnytte fornybare energikilder til å levere energi til ulike formål. Solenergi, vindenergi, bioenergi, energien i undergrunnen og sjøen er kjente energikilder med kjent teknologi for utnyttelse. Mer uprøvd er bølgekraft, brenselsceller og osmosepotensialet i sjøvann. Å utnytte organisk avfall for å produsere energi er dels i etablerte prosesser, dels under oppbygging. Utnyttelse av spillvarme fra prosesser i næringsliv og industri har et stort potensiale for «gjenbruk av energi». Hvordan utnytte potensialet for økt produksjon og bruk av fornybare energiformer til stasjonære formål og transportformål? Fokuset bør være i et samarbeid mellom næringslivet, FoU-institusjoner og offentlige myndigheter - å gå igjennom, vurdere og prioritere aktuelle muligheter for produksjon av fornybar energi i Vestfold. Målet er å øke produksjonen av ny, fornybar energi som markedet vil etterspørre til oppvarming og elektrisitet til bygninger, og som energikilde for privat og offentlig transport. Om produksjon av ny, fornybar energi til stasjonære formål - noen aktuelle problemstillinger Allerede i dag er utnyttelse av bioenergi i form av flis og pellets fra skogsavfall i klar framgang, og Vestfold deltar i samarbeid med Agder-fylkene og Telemark om å styrke denne verdikjeden. Underavvirkningen skogbruket i Vestfold kan være en god anledning til å fokusere på bioenergi. Dette kan skje samtidig som mer karbon bindes i treverk som bygningsmaterialer. Andre energiprodukter som bioetanol er under utvikling basert på råstoff fra skogen, noe som Borregaard og Saugbrugs i Halden har satset på. Varmeveksling fra berggrunn og til dels sjøvann og ferskvann er i sterk vekst, og har et stort potensiale som kilder til oppvarming av bygg. Fortsatt utvikling av teknologi og fortsatt økende kompetansenivå i planlegging og utførelse vil utløse dette potensialet. I Vestfold har en rekke store og små produksjonsbedrifter en produksjon av spillvarme som ikke utnyttes. Dette er et betydelig potensiale for å tilby energi til oppvarming for omkringliggende kunder, både næringslivsbygg og privatboliger. Vestfold er kjent som et solfylke, og potensialet for å utnytte solenergi til oppvarming av bygg og tappevann er betydelig. Kombinasjon med andre energikilder i et vannbårent nett er en interessant 8

utvikling. Det er etablert flere proaktive produksjonsbedrifter av solfangere i Vestfold. Vestfold er relativt vindfullt i Østlandssammenheng, og det er allerede søkt om konsesjon for et småskala vindkraftverk (gårdskraftverk). El-sertifikatordningen åpner nye muligheter for produksjon av elektrisitet fra annet enn vannkraft, som så kan selges inn til forsyningsnettet. I dette ligger det et næringspotensiale, men også et teknologisk utviklingsbehov. Å produsere organisk materiale (for eksempel alger) ved å benytte spillvarme og sollys er på et forsknings- og utredningsstadium i Norge, mens det ellers i Europa snart settes i kommersiell drift. Å utrede CO 2 -fangst og bruk av dette i mat- og planteproduksjon er en aktuell problemstilling. Den nye høgskolen i Buskerud / Vestfold, også som en del av Oslofjord-alliansen, vil kunne være en viktig FoU-plattform for aktuelle utviklingsprosjekter for fornybar-bransjen i Vestfold. Vestfold er tungt inne i offshore-virksomheten med sin høyteknologi både når det gjelder planlegging og prosjektering og som produksjonsindustri. Kompetansen herfra kan vinkles og videreutvikles mot teknologi og faktisk produksjon av fornybar energi i det internasjonale markedet men også lokalt i Vestfold. Om produksjon og tilrettelegging av ny, fornybar energi til transportformål - noen aktuelle problemstillinger Bensin og diesel vil i framtida ikke være de eneste drivstoff-formene. Allerede i dag er det kjøretøy som bruker propangass, naturgass og biogass. El-biler og hybridbiler er i sterkt økning, og hydrogen som energibærer er under uttesting. Framtidas transport vil skje med ulike teknologier og ulike energibærere. Biogass som er produsert på matavfall fra husholdninger, avfall fra næringsmiddelindustri og dagligvarekjeder, slam og husdyrgjødsel, og som brukes til drivstoff har meget høy klimanytte. Å hente ut energipotensialet i husdyrgjødsel vil gi en ekstra positiv klimaeffekt for landbruket. Næringslivet i Vestfold har et betydelig volum avfallsprodukter med et potensiale som råvare i denne verdikjeden. Et eksempel er oppsamlet glykol fra avising av fly. Markedet og infrastrukturen for dette drivstoffet må utvikles i et regionalt perspektiv. En nasjonal biogass-strategi er under utarbeiding som en følge av Klimaforliket i Stortinget. Den vil åpne nye muligheter for klimasmarte transportløsninger i Vestfold. Skogsvirke er nå i fokus som råstoff for produksjon av biogass som drivstoff. Blant annet pågår et større forskningsprosjekt finansiert av EU i Gøteborg, og dette kan også bli en utviklingsretning ved Follum fabrikker ved Hønefoss, hvor Avinor ønsker samarbeid om biobasert drivstoff til fly. For en bedret verdiskaping i Vestfold-skogbruket kan dette bli viktig. Etablering av ny transportenergi må planlegges for større regioner og kanskje over landegrenser. Et samarbeid med nabofylker og naboland kan gi kunnskapsutveksling og utvikling av fellesløsninger. 9

6.3. Reduksjon og effektivisering i energiforbruket I byggsektoren er det et stort potensiale for å redusere energibruk til oppvarming og kjøling, og gjenbruk av energi - energigjenvinning. Det vil være primært være økonomiske motiver for å fokusere på dette, men det vil samtidig ha en positiv klimanytte da ikke-brukt fornybar energi vil bli benyttet til andre formål. Det skal være et fokus på oppgradering av eksisterende bygningsmasse, da denne fortsatt vil være bygningsmassen i flere tiår framover. Samtidig er det viktig å sette fokus på etablering av framtidas bygningsmasse med best tilgjengelig energiteknologi og eventuelt også prøve ut teknologi i pilotfasen. I et energiperspektiv skal dette kunne måles som energieffektivitet pr arealenhet. Hvordan bidra til en god og framtidsrettet energiforvaltning i eksisterende offentlige og private bygg? Hvordan kan vi gjøre framtidige bygg energieffektive? I transportsektoren skal fokuset skal være å redusere det samlede utslippet av klimagasser fra lokal og regional transport i Vestfold, og legge til rette for en tilsvarende reduksjon i transitt-transporten av personer og gods gjennom Vestfold. Det skal være fokus på nye former for transportenergi og transportvolumet. Hvordan bidra til en mer klimasmart transport av mennesker og gods? Det skal også være fokus på å øke energieffektiviteten i transportarbeidet i og gjennom Vestfold. I et klimaperspektiv skal dette kunne måles som en reduksjon av klimagassutslipp pr personkilometer og tonnkilometer (for gods). Planarbeidet for begge disse oppgavene må ha en realistisk økonomisk orientering og tydelighet, hvor det også skal pekes på eventuelle svakheter som må gis økonomiske incitamenter for at gode klimaløsninger skal utvikles eller gjennomføres. Tilsvarende gjelder en vurdering av eksisterende eller manglende lovtekniske virkemidler. Energiforbruk stasjonært i bygg - noen aktuelle problemstillinger Bruk av fossil fyringsolje skal fases ut som hoved-energikilde innen 2020. I eksisterende bygg må dette erstattes av andre fornybare energibærere, og i stor grad på annet enn elektrisitet. Mange nye løsninger baseres på et vannbårent fordelingssystem, hvor det kan benyttes bioenergi, solenergi, bergvarme og en rekke tekniske luft til vann-løsninger som mest aktuelle. I nye bygg er det større muligheter til å benytte framtidas løsninger. Tilgjengelig statistikk viser at samlet energiforbruk til oppvarming og kjøling i eksisterende kommunale bygg i 2012 var 148 GWh. Som et eksempel vil 10 % redusert energiforbruk tilsvare 15 millioner kroner. Motsvarende statistikk mangler for private yrkesbygg og større boligkomplekser, og god statistikk mangler for det reelle bruksarealet i ulike bygningstyper. Mange industribedrifter og næringsvirksomheter har et betydelig energiforbruk til det som kalles prosessenergi - energi som inngår i en eller annen produksjonsprosess. Det kan gjelde oppvarmingsprosesser eller kjøleprosesser. Etter oppnådd hensikt slippes energien stort sett ut til luft eller vann som spillvarme. Temperaturen i avløpsnett har også et potensiale for energigjenvinning. Potensialet for å utnytte slike energikilder bør kartlegges og vurderes utnyttet. 10

Det er dokumentert at det er lønnsomt å etablere en god energiledelse for bygningene i en virksomhet. Dette omfatter både teknologisk infrastruktur og teknisk struktur, og ikke minst kompetanse og gjennomføringsvilje. Fokus på energiledelse og energimerking av bygg vil naturlig følges av et ønske om forbedring en kartleggingsprosess og en plan for energiøkonomisering. Det som skal bygges i dag skal stå i 50 til 100 år. Det er viktig at disse bygges med en gjennomtenkt energiprofil, gjerne som null-energihus eller såkalte plusshus. Byggebransjen har et stort potensiale for å binde karbon ved bevisst valg av treverk som byggematerialer. Det offentlige bør her gå foran for å åpne for en rask utvikling i det generelle byggmarkedet. Det er også av stor betydning å ha såkalte visningsbygg hvor vellykkede byggeprosjekter kan demonstreres og drøftes. For byggeiere kan et samarbeid med profesjonelle aktører være fornuftig i kartlegging, planlegging og gjennomføring av gode energiløsninger. Energy Performance Contracting (EPC) og Breeam-modellen er aktuelle rammeverk for slikt samarbeid for gode energiresultat både i eksisterende og nye bygg. Livsløpsanalyser som også omfatter energikostnader ved produksjonen av byggevarer er relevant for å skape et mer totalt klimafotavtrykk av nye bygg. Offentlige og private byggeiere kan utfordres til å få det årlige energiforbruket målt opp mot andres resultater. En slik benchmarking forutsetter en troverdig metodikk og stabilitet over tid. Enova SF har allerede etablert dette for sine kontakter. Byggtekniske forskrifter og statlige økonomiske incentiver er i stadig revisjon. Låneinstitusjonenes energi- og klimaprofil kan være viktig for en rask utvikling. Gjennom arbeidet med en regional plan for klima og energi kan dette settes på dagsordenen med formidling og kunnskapsdeling. Energiforbruk i transportsektoren noen aktuelle problemstillinger Personbilen står nå for 79 % av persontransportarbeidet i Vestfold, målt som personkilometer. Omfanget av personbiltrafikken og dermed utslippet av klimagasser øker. Dette er en av de største enkelt kildene til utslipp av klimagasser. I Vestfold er det nå over 140 000 kjøretøyer. I underkant av 84 % av disse er privatbiler. Utfordringen er forbruket av bensin og diesel som øker, og som dermed skaper et økende utslipp av klimagasser. En rekke alternative drivstoffkilder er under utvikling, og framtidas transport vil bygge på tilgangen til en rekke alternative energibærere. Om noen tiår vil mest sannsynlig vår transporthverdag bestå av en rekke alternative energikilder for «drivstoff» i tillegg til bensin og diesel. Elektrisitet, hydrogen og biogass er allerede etablert i regionale utviklingsprosjekter. Hvorvidt dette blir suksess avhenger av om det blir etablert en infrastruktur for «fylling» over et større regionalt område slik at privatpersoner, bedrifter og offentlige virksomheter tør satse på slik teknologi. I Vestfold må vi både ha vårt lokale perspektiv i dette, samt se på deltakelse i en større regional struktur. Kollektivtransporten er en sentral faktor i et godt klimaregnskap. Jo flere personer som lar seg transportere med buss eller tog, jo lavere blir utslippet av klimagasser pr personkilometer transport. Men det er avgjørende for dette regnskapet at det er flest mulig personer pr buss, da bussen i seg selv har et høyere drivstofforbruk enn små privatbiler. I motsatt fall blir klimaregnskapet negativt. Ved å styrke kollektivtrafikken med såkalt utslippsfritt drivstoff som biogass, eller utslippsreduserende teknologi som hybridbusser, blir kollektivtransportens bidrag til klimaregnskapet stadig forbedret. 11

Dersom Vestfold kommer med i ordningen Helhetlige bymiljøavtaler, er dette et arbeid som kan følges opp i en regional plan for klima og energi. En areal- og samferdselspolitikk som legger til rette for et begrenset transportbehov er et kraftig virkemiddel over tid. Reduksjon av personbiltrafikken og endring av daglige reisevaner vil gi store positive klimagevinster. Planleggingen av framtidas trafikkmønster i byene i Vestfold bør ha et særlig fokus, noe som også er et bærende prinsipp i Regional plan for bærekraftig regionalpolitikk. Et stort antall av våre daglige privatbilreiser arbeidsreiser, daglige handlereiser levering av skolebarn osv - er korte. Et godt tilrettelagt gang- / sykkelveinett vil legge til rette for utslippsfri transport, og i tillegg gi en positiv folkehelseeffekt. Mange har arbeidsreiser med skifte fra privatbilen til et kollektivt transportmiddel tog, buss, ekspressbuss. Sett i et større bo- og arbeidsmarked er potensialet for å utvikle dette betydelig, og klimaeffekten vesentlig. Å legge til rette for gode overgangspunkter fra privatbil til kollektiv transport, sykkel og gang, er et viktig verktøy for å redusere omfanget av privat transport. Et spesielt fokus kan være interregional og regional transport til og fra Torp Sandefjord lufthavn. Tilgangen til parkeringsplasser og parkeringsavgifter i byer er definert som de viktigste virkemidlene for å regulere personbiltrafikken. Dette må samsvare med et godt kollektivt transporttilbud som minst oppleves som tilstrekkelig og like godt. Samtidig må ikke en tilsvarende privattransport kanaliseres til handelssentra utenfor bykjernene. Godstransport gjennom Vestfold og innen Vestfold er en betydelig negativ faktor i klimasammenheng. Pr i dag blir alt gods transportert med trailere eller varebiler. Bare over Larvik havn går det 2 millioner tonn gods pr år. I samarbeid med Telemark arbeides det med en plan for godstransport. I det videre arbeidet med opprusting av Vestfoldbanen må godstransporten være en viktig del av prosessen. 6.4. Klimatilpasning FN s Klimapanel har gjentatte ganger, og sist i mars 2014, gitt klare varsler om at det kommer endringer i det globale klimaet, og det kommer raskere enn tidligere varslet. Det dreier seg da om å planlegge et robust samfunn som står mot en forventet havstigning, mot mer ekstremvær, mot økte nedbørsmengder til andre årstider og mot en generell temperaturøkning. En stor utfordring er at det fortsatt ikke er mulig å bryte prognosene ned og nyansere disse for regioner for eksempel Oslofjordområdet. Oppgaven vil i planprosessen være å bygge videre på og forsterke det arbeidet som er startet mellom offentlige regionale og lokale myndigheter i Vestfold. Det arbeides med å etablere en «Våtere villere varmere» Planlegger vi i fellesskap samfunnet godt nok for å møte de varslete klimaendringene? Kan vi utnytte endringer i klimaet positivt? fellesforståelse om klimatilpasning, dele kunnskap og fokusere på løsninger. Flere viktige relevante næringsaktører bør trekkes inn i arbeidet. Målet må være å etablere en felles strategi i Vestfold, og ha utviklet et klimatilpasset planverk lokalt som møter utfordringene, å ha tydelige roller og funksjoner i arbeidet. 12

Klimatilpasning noen aktuelle problemstillinger Selv om de aktive tiltakene som settes inn viser seg å være effektive, må vi fortsatt forholde oss til et klima i endring. Både gjennomsnittstemperatur og havnivå vil stige fram mot år 2100. Det blir hyppigere tilfeller av intens nedbør, særlig i perioden sensommer til høst. Det kan også bli flere tilfeller med kraftige stormer. Flom og skred kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt, og faren øker mest langs kysten. Flomsesongen endres og utvides. Økt fuktighet gir også fare for mer muggsopp i bygninger, med helsemessige og bygningstekniske utfordringer. Det er viktig å planlegge samfunnet i forhold til de scenariene som er varslet. Havnivåstigning, arealer med økt skredfare og flomutsatte områder er koblet til fysisk arealplanlegging og håndteres best av kommunene etter plan og bygningsloven. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er et egnet verktøy for å løse utfordringer på regionalt nivå, og en regional plan for klima og energi kan supplere dette arbeidet. I tettbygde områder og i utbyggingsområder vil styrtregnproblematikken øke, og det må utvikles bedre rutiner for håndtering av overvann enn dagens avløpsnett. Plan og bygningsloven er et viktig verktøy i dette. Eksisterende kommunaltekniske anlegg vil bli utfordret av slike situasjoner. I landbrukssektoren (jordbruk og skogbruk) vil klimaendringer virke både positivt og negativt. Jordbruket og matproduksjonen vil møte nye utfordringer, men også åpne nye muligheter i form av nye vekster og sorter som får bedre vekstbetingelser. Nye arter betyr også nye plantesykdommer og skadedyr. Et nytt nedbørsregime vil stille nye krav til jordvanning og drenering. Skogbruket vil møte tilsvarende utfordringer med treslag, provenienser og nødvendigheten av endrete driftsformer. Det bør være aktuelt at Vestfold-landbruket er proaktive i forhold til gjennomføring og utprøving av det utviklingsarbeidet som skjer nasjonalt. Vestfold-landbruket har også sine fortrinn og særlige utfordringer i en periode med klimaendringer. Oppvarming av havet og økte forsuring medfører endringer i det marine miljøet, produksjon av fisk og påvirker derfor næringsvirksomhet og rekreasjon. Innen den generelle økologien vil det kunne forventes nye arter som kan være skadegjørere og parasitter, og folkehelsen kan møte nye arter som kan bli et problem. Et eksempel er spredningen av flått med smittsomme sykdommer. Det allmenne friluftslivet er en del av problematikken. 6.5. Samarbeid, holdninger og kommunikasjon Kommunene er hovedaktører i arbeidet med klimasmarte løsninger innen arealplanlegging, lokaltransport og egen virksomhet. Fylkeskommunen har et tilsvarende ansvar på sitt nivå, og med andre virkemidler. En godt samordnet klima- og energiplanlegging forutsetter tydelig rolleavklaring og en god sammenheng i planene mellom kommuner og mellom forvaltningsnivåene. En rekke problemstillinger er felles for mange eller alle kommunene i deres planlegging av klima- og energitiltak. Noen problemstillinger strekker seg ut over kommunens grenser, og løses derfor best i fellesskap, mens andre strekker seg ut over fylkesgrenser, og må løses på et interregionalt nivå. Felles holdning og felles handling har stor kraft. Realistiske planer forutsetter tydelige og tilstrekkelige virkemidler. Mange kommuner har felles problemstillinger som kan løses i fellesskap. 13

Planarbeidet skal søke å bygge opp et fundament for nettverk og samarbeidsrelasjoner innad i Vestfold og eksternt for prioriterte problemstillinger som skal løses i planperioden. Å formidle kunnskap om energi- og klimaspørsmål for å etablere gode holdninger og involvere og engasjere befolkningen er en stor utfordring. Dette er en utfordring på mange plan og av stort omfang. I planprosessen skal det anvises gode modeller for bygging av kompetanse om energi- og klimaspørsmål og målrettet holdningsskapende aktiviteter rettet mot innbyggerne i Vestfold. Samarbeid noen aktuelle temaer Alle kommunene i Vestfold har vedtatte klima- og energiplaner, i hovedsak som sektorplaner. Mange kommuner har sammenfallende mål. Å samarbeide om kunnskapsgrunnlaget og felles problemstillinger kan en rekke positive effekter. Å enes om en felles struktur for resultatoppfølging, dokumentasjon og rapportering er et annet aktuelt tema. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) legger til grunn en energireduserende og klimavennlig samfunnsutvikling. Disse intensjonene følges gjennom et forpliktende handlingsprogram og med konkretiserte planverktøy, gode samfunnsøkonomiske modeller som regner inn klimaeffekten og ikke minst en god statistikkoppfølging. Klimaavtrykket som konsekvens av foreslått utbyggingsmønster bør være en synlig del av beslutningsgrunnlaget for alle utbyggingsplaner, men metodisk er det en utfordring å kvantifisere og dokumentere klimaeffekten av et valgt utbyggingsmønster. Å stille miljøkrav i offentlige anbuds- og innkjøpsprosesser av varer og tjenester kan være kraftfulle klimatiltak. Dette kan gjelde alt fra vei-entrepriser til innkjøp av matvarer. Det offentlige Vestfold er samlet en stor innkjøper, og utarbeidelse av omforente og forpliktende innkjøpsrutiner med en klar klimaprofil bør derfor vurderes. I Vestfold har vi etter hvert lang tradisjon for å arbeide i offentlige / private partnerskap. Eksempler på dette er f.eks. Verdiskaping Vestfold, Plattform Vestfold og Vestfold Klima- og Energiforum. Denne tradisjonen er en ressurs som vi bør ta vare på og utvikle også i forhold til klima- og energiutfordringene. Mer fagspesifikke nettverk innen f. eks. bygg-forvaltning og miljøsertifisering kan være aktuelle. Det er også et aktuelt tema å drøfte en såkalt offentlig tiltaksorganisasjon for gjennomføring av omforente energitiltak og klimastrategier. Østfold Klimaforum er et eksempel på dette. Det er en rekke utfordringer som angår en større region enn Vestfold. Å etablere et godt kunnskapsgrunnlag er en slik fellesnevner. På tiltakssiden er det for eksempel aktuelt å etablere samarbeid med andre fylker når det gjelder infrastruktur for «fylling» av nye energibærere i transportsektoren. Et interregionalt og kanskje et internasjonalt samarbeid kan generelt gi mulighet for effektive og gode løsninger på en rekke områder. Relevante finansieringskilder er en viktig del av denne problemstillingen. Holdninger og kommunikasjon noen aktuelle temaer Miljøsertifisering er et verktøy for miljøledelse i offentlige og private virksomheter som gir bedre kontroll med miljøprestasjonen. Sertifiseringen omhandler blant annet energibruk, innkjøpsrutiner, transport og avfall. De vanligste ordningene er Miljøfyrtårn, Grønt Flagg, Svanen, ISO 14001 og EMAS. 14

Virksomhetet som innfører et miljøstyringssystem får blant annet løpende fokus på energibruk og dermed klimautslipp, avfallshåndtering og HMS-arbeidet. En konkret problemstilling for enkelte bransjer kan være å etablere samordnet transport av varer. Mange tiltak vil være lønnsomme. Et industrielt anlegg for biogassproduksjon fra organisk avfall kan bli utviklet til et kompetansesenter og undervisningstilbud for kretsløpsstudier med CO 2 -fangst, gjenbruk av spillvarme og produksjon av mat i veksthus. Det kan etableres et eget laboratorium med analyser av materialstrømmer, energistrømmer og beregninger av klimapåvirkninger. Dette vil være konkret kunnskapsoppbyggende og holdningsskapende undervisning, og kan egne seg for elever på ungdomsskoletrinnet og i videregående skole. Hvis forbrukerne endrer forbruksmønster og etterspørselsstruktur, vil det medføre en endring av hva som er lønnsomt å utvikle og produsere. Arbeid for å bevisstgjøre ulike grupper av forbrukere kan derfor være svært effektfullt, påvirke næringslivets innovasjon og legge grunnlag for ny verdiskaping. I tillegg vil endringer i opinionen gjøre det lettere for politikerne å endre rammer og gjennomføre klimavennlige tiltak. En logisk følge av et dette er et fokus på avfallsreduksjon. Holdninger skapes og endres ved kommunikasjon. Holdninger om miljøspørsmål også energispørsmål og klimaproblematikk etableres i livets første faser, og vårt forbruksmønster og livsmønster for øvrig fastlegges nokså tidlig i livet. De som best kommuniserer med ungdom er ungdommen selv. Å la ungdomsorganisasjoner ta ansvaret for å formidle gode miljøholdninger via sosiale medier kan være en riktig strategi. 7. Handlingsprogram knyttet til en Regional klima og energiplan Til en vedtatt regional plan skal det lages handlingsprogram som rulleres årlig. Det første handlingsprogrammet legges fram sammen med det endelige planforslaget. Det årlige handlingsprogrammet rapporteres i forhold til måloppnåelse. Handlingsprogrammet skal bestå av konkrete tiltak for å gjennomføre planen og hvilke aktører som har et ansvar for gjennomføringen. Gjennomføring av handlingsprogrammet blir med andre ord et samspill mellom de aktørene som er aktuelle og i forhold til aktuelle tiltak. Ressursinnsatsen i form av økonomi vil bli synliggjort så langt det er mulig og formålstjenlig i den regionale planen, og handlingsprogrammet skal tydeliggjøre dette. Fylkeskommunens egen virksomhet vil også omfattes av planen og handlingsprogrammet. 8. Kunnskapsgrunnlag Planprosessen og de konklusjoner og anbefalinger som en kommer fram til må være mest mulig kunnskapsbasert. Mye generell fagkunnskap er presentert som grunnlag for Regional planstrategi. Innen klima- og energisektoren er det til dels mangelfull faktakunnskap om status og utvikling over tid på et 15

tilstrekkelig detaljert geografisk nivå. Hvilke krefter og prosesser er drivere i den utvikling vi kan observere statistisk og gjennom prognosearbeid, og som man eventuelt kan søke å påvirke? Denne typen analyser kan ønskes utført i planprosessen. Statistisk Sentralbyrå har startet publisering av energiforbruk i kommunal sektor (KOSTRA). I tillegg vil det bli publisert en mer presis statistikk for utslippet av klimagasser regionalt fordelt. En ny reisevaneundersøkelse vil også være en viktig kilde for forståelsen av utslipp fra persontransporten. Fra starten i planarbeidet skal det bli utarbeidet et mer overordnet kunnskapsgrunnlag og analyser om utslippet av klimagasser i Vestfold, hvilke samfunnssektorer som er viktige å fokusere på, målt opp mot økonomiske parametere og tilgjengelige virkemidler. Dette er tenkt å være et grunnlag for det videre arbeidet i planprosessen. Produksjon av kunnskapsgrunnlaget underveis i planprosessen skal også ta hensyn til kommunenes kunnskapsbehov i sin egen klima- og energiplanlegging. Som et vedlegg til dette planprogrammet er det utarbeidet en foreløpig kunnskapsoversikt for en rekke av de problemstillingene som det er aktuelt å arbeide videre med. Denne kunnskapsoversikten vil bli oppdatert med ny statistikk, og skal ha en løpende utvidelse og fordypning i takt med og for å underbygge det konkrete arbeidet som skjer innen de enkelte innsatsområdene. 9. Organisering og framdrift Organisering og medvirkning Styret i Vestfold Klima- og Energiforum er referansegruppe for planarbeidet. Det legges opp til bred medvirkning gjennom hele planprosessen. Alle de innsatsområdene som er prioritert i planprogrammet er særpreget av å angå flere eller mange samfunnssektorer både offentlige og private. Det er derfor formålstjenlig at disse interessene blir invitert og involvert i arbeidet med å utforme planen. Dette er også sterkt ønskelig for å få del i den innsikten og spisskompetansen som finnes i ulike samfunnssektorer. Det foreslås tverrsektorielle temagrupper for arbeidet med: 1. Produksjon, distribusjon og anvendelse av fornybar energi (kap 6.2.) 2. Reduksjon og effektivisering i energiforbruket stasjonært (kap 6.3.) 3. Reduksjon og effektivisering i energiforbruket transport (kap 6.3.) 4. Klimatilpasning (kap 6.4.) 5. Samarbeid, holdninger og kommunikasjon (kap 6.5.) For noen av disse temaene er det allerede tverrsektorielt samarbeid i gang med elementer av det som ønskes utredet i planprosessen. Det vil være et ønske om å få benytte disse nettverkene i planprosessen med den regionale planen for klima og energi, og i nødvendig grad supplert med andre samfunnssektorer. Temagruppenes sammensetning avklares administrativt. Sekretariatsfunksjonen for gruppene vil bli ivaretatt av administrasjonen, mens leder for temagruppene utpekes innen gruppa. 16

Temaet Utslipp av klimagasser (6.1.) vil bli forberedt av administrasjonen, og presentert for temagruppene samlet. Det vil bli vurdert om det er behov for en ytterligere bredere forankring av temaet. Det er aktuelt med ekstern konsulentstøtte i begrenset omfang for arbeidet i temagruppene. Aktører som ønskes i planprosessen Kommunene i Vestfold Fylkeskommunen og eide selskaper Regionale statlige myndigheter Fylkesmannen, NVE-Region Sør, Statens Vegvesen - avd. Vestfold, Jernbaneverket- region Øst, DSB - Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd Ideelle - frivillige organisasjoner Næringslivsorganisasjoner - NHO, LO, Vestfold Bondelag, Bonde og småbrukarlaget, bransjeorganisasjoner m fl. Framdrift Planprosessen vil bli gjennomført i flere faser. Planprosessen, med fylkesrådmannens forslag til plandokument, og første års handlingsprogram avsluttes i mars 2015. Følgende tentative framdrift danner utgangspunktet for arbeidet: Endelig vedtak av planprogram juni 2014 Etablering av temagrupper juni /august 2014 Administrativt forslag til plan og handlingsprogram foreligger mars 2015 Forslag til plan og handlingsprogram 1. gangs behandling april 2015 Høringsperiode ut juli 2015 Endelig planvedtak oktober 2015 Formidling av planarbeidet Statusrapporter fra temagruppenes arbeid vil bli publisert på Vestfold fylkeskommunes nettside og Vestfold Klima- og Energiforums nettside. Det vil ellers bli utarbeidet en kommunikasjonsstrategi for å kunne betjene nyhetsmediene mer offensivt om nyheter i planarbeidet. 10. Formelle rammer og føringer Plan og bygningsloven danner det formelle grunnlaget for planarbeidet. Ut over dette har regjeringen forventninger til innholdet i arbeidet. Disse forventningene kommer til uttrykk gjennom så kalte forventningsbrev hvert fjerde år innen klima og energi. Stortingsflertallets enighet om arbeidet med klimautfordringene det såkalte Klimaforliket legges også til grunn for dette arbeidet. På regionalt nivå legger Regional planstrategi føringer for hvilke planer som skal utarbeides, og noen hovedutfordringer trekkes opp innenfor hvert av planområdene. Klima og energiområdet strekker seg 17

over mange sektorer i samfunnet og andre regionale planer og handlingsprogram blir derfor viktige for arbeidet med denne planen. På lokalt nivå har kommunene egne planstrategier og kommuneplaner på mange samfunnsområder. Alle de 14 kommunene i Vestfold har egne klima- og energiplaner. Regional planlegging etter plan- og bygningsloven Regionale planer har sitt formelle grunnlag i plan- og bygningsloven, kapitlene 7 9, samt i 3-4 om regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet. 3-4 fastslår at regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. 8-2 fastslår at regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. 8-3 beskriver reglene for utarbeidelse av regional plan. Fylkeskommunen skal samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. 8 4 fastslår fylkestingets myndighet til å vedta regional plan. Et statlig organ kan bringe saken inn for departementet hvis planen strider mot nasjonale eller statlige interesser. Departementet har myndighet til å gjøre endringer i planen. Departementet kan også på eget initiativ gjøre endringer i regional plan ut fra hensynet til nasjonale interesser. Nasjonale forventninger til regional planlegging Hvert fjerde år gir den sittende regjeringen uttrykk for sine forventninger til hvilke oppgaver som skal løses gjennom kommunal og regional planlegging, sist vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011. Klima og energi er ett av seks områder som her tas opp. Noen sentrale statlige dokumenter pr 2014: Klimakur (2010) - 2020 Innstilling «Klimaforliket» fra Stortingets Energi- og miljøkomite (Innst. 390 S) til Meld. St. 21 (2011 2012) Norsk klimapolitikk Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (4.9.2009) Meld. St 39 (2009 2010) Landbruket en del av løsningen Meld. St. 33 (2012 2013) Klimatilpasning i Norge Strategi: Fra avfall til ressurs (MD 2013) Regionale føringer I regional planstrategi, vedtatt av fylkestinget i november 2012, er følgende visjon og overordnede samfunnsmål formulert: Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. 18

Av hovedmålene siteres: 2 Bevare natur- og kulturmiljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet, og fremme klimavennlig energibruk og produksjon. 4. Være en aktiv deltaker i samarbeid med øvrige regioner rundt Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat, for å fremme en bærekraftig utvikling. Regional planstrategi ga følgende oppdrag for utarbeidelse av nye regionale planer i perioden 2012-2016 1. Regional plan for et helhetlig opplæringsløp 2. Regional plan for verdiskaping og innovasjon 3. Regional plan for Vestfoldbanen 4. Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark 5. Regional plan for klima og energi Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (2013 2040) 25. april 2013 vedtok fylkestinget regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). Noen areal skal på en ny høring, og vil ventelig bli endelig behandlet av fylkestinget innen utgangen av 2013. I RPBA er følgende samfunnsmål vedtatt på klima- og energiområdet (samfunnsmål 7): «Vestfold er et foregangsfylke for reduserte klimautslipp og miljøvennlig energibruk.» Det er vedtatt fire strategier: - Konsentrere by- og tettstedsutviklingen - Satse på miljøvennlige transportformer - Forvalte ressursene helhetlig med tanke på økologiske kretsløp - Tilpasse arealplanlegging og utbyggingsløsninger til klimaendringer Det er vedtatt følgende retningslinjer for arealplaner: I kommuneplaner og reguleringsplaner skal det alltid vurderes om det er mulig å innarbeide retningslinjer og/eller bestemmelser som gir føringer på valg av energiløsninger til oppvarming av boliger, næringsbygg og offentlige bygg. Hensikten er lavest mulig utslipp av klimaskadelige gasser. Der det er gitt konsesjon eller kan forventes konsesjon for fjernvarme skal det i de utfyllende bestemmelser i kommuneplanen gis føringer som setter krav til gjennomføring på reguleringsplannivå. Ved lokalisering av og bygging av nye offentlige bygg i Vestfold skal det alltid vurderes hvordan prosjektet kan bidra til å få etablert de best mulige energiløsningene med hensyn til energibruk og utslipp av klimaskadelige gasser. Andre retningslinjer som bidrar til å nå samfunnsmål om reduserte klimautslipp og miljøvennlig energibruk gjennom samordnet areal- og transportplanlegging: - Kapittel 3 gir føringer for fortetting og arealøkonomisering som er bra både for stasjonær og mobil energibruk. - Kapittel 6 gir føringer for at veksten i transportbehov skal tas gjennom kollektivtransport, gange, og sykling - Kapittel 8 gir føringer for samfunnssikkerhet og beredskap, med vekt på økende risiko for ekstremvær i form av store nedbørsmengder, sterk vind og havnivåstigning. RPBA har et handlingsprogram som rulleres hvert år. Handlingsprogrammet har to hovedområder: - By- og tettstedsutvikling med kvalitet, her under miljøvennlig transport og knutepunktutvikling. - Kunnskapsutvikling og kommunikasjon. 19

Andre fylkeskommunale og kommunale dokumenter Strategi for næringsutvikling 2011 2014, vedtatt 2010 Strategi for forskning og utvikling og innovasjon, vedtatt 2009 Strategi for internasjonal samhandling, vedtatt 2009 Regional plan for handel og sentrumsutvikling, vedtatt 2009 Regionalt næringsprogram for landbruk i Vestfold 2012 2015 Strategi for samhandling om reduksjon i klimautslipp og klimatilpasning 2010 2013 (Klimastrategien), vedtatt 2010 kommuneplaner, kommunale klima- og energiplaner. 20