Molde kommune Rådmannen Arkiv: K201401 Saksmappe: 2013/935-0 Saksbehandler: Halvard Vevang Straume Dato: 10.08.2015 Saksframlegg OFFENTLIG ETTERSYN - KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR MOLDE, DEL 1-2015-2025 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Plan- og utviklingsutvalget Kommunalsjefens forslag til vedtak Kommuneplanens arealdel for Molde, del 1 2015 2025 med plankart, bestemmelser, beskrivelse og tilhørende kart og vedlegg legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Bakgrunn: Molde kommunestyre vedtok 20.6.2013 kommunal planstrategi 2013-2016. I planstrategien inngår utarbeiding av Kommuneplanens arealdel for Moldes byområde. Planarbeidet består av en revisjon av flere eksisterende planer. Planprogrammet ble fastsatt av Molde kommunestyre 19.6.2014. Ny plan erstatter følgende kommuneplaner: - Kommuneplanens arealdel 2008 2020 (fra Haukebøen Aukra grense) - Kommunedelplan Eikrem med Nye Molde Sykehus 2007 - Kommunedelplan for Molde by 2000 2010 - Kommunedelplan for Moldemarka 1999 2010 - Kommunedelplan for Molde sentrum 1997 2007 Innspill i saken: Private innspill til nye boligområder: Kapittel i KU/ROS Journalpost i sak Område 2.1 1, 2 og 6 Baret 2.2 3, 37 Hauksikt 2.3 27 Mekelva øst 2.4 27 Øvre Rotvoll 2.5 4 Rotvoll 2.6 4 Stenerud 2.7 35 Bjørsetsaga - boligformål 2.7 118 Bjørsetsaga - friområde 2.8 20, 115 Kristianplassen 2.9 36 Lillevika - utfylling 2.10 20 Brattlia
2.11 29 Nedre Rosenlund, Kvernvegen 6 2.12 11 Fuglsetmarka 2.13 57 Marsvegen 2.14 114 Fannebostad øst 2.15 114 Leirgrovik 2.16 34 Årølia nord Private innspill til næringsområder: Kapittel i KU/ROS Journalpost i sak Område 4.1 114 Leirgrovik 4.2 119 Cap Clara I tillegg er det gjennomført en vurdering av kommunale areal som kan være egnet til andre formål. Vurdering og beskrivelse av både kommunale og private areal fremgår av konsekvensutredning og ROS-analysen. Det er også kommet inn en rekke andre innspill knyttet til prosessen og folkemøte. Disse innspillene er oppsummert i planens vedlegg 4. Hovedtema i planen Molde 2040 et levende sentrum for regionen Byene spiller en viktig rolle som motor for sine regioner. For Romsdalen tilfaller denne rollen Molde. Det er bystrukturen, mangfold av arbeidsplasser, handels-, kultur- og fritidstilbud som er byens fortrinn. Disse kvalitetene må styrkes i årene fremover. Da må nødvendigvis arealplanleggingen skape føringer som leder i samme retning. Videre må kommunikasjonen mellom Molde som nav og regionen for øvrig være robust og effektiv. Samfunnsendringer skjer langsomt. For å skape et fremtidsbilde av hvordan byen bør utvikles, har det vært nødvendig å tenke langsiktig. Av den grunn er Molde 2040 valgt som fremtidssenario. Plandokumentene Planen består av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse med tilhørende kart. I tillegg er det lagt ved konsekvensanalyse, ROS-analyse og dokumentasjon fra medvirkningsprosesser. Det er også utarbeidet en rekke faresone- og temakart. Det er to årsaker til at det er valgt å la disse kartene være frittstående. Den ene årsaken er at for mange hensyns- og faresoner på plankartet vil gjøre plankartet uleselig. Den andre årsaken er at flere av kartene inneholder tema det ikke er anledning å feste til selve plankartet. Faresone- og temakartene er derfor utarbeidet som frittstående kart, og gjort bindende ved å knytte bestemmelser til dem.
Sentrale strategier Rett virksomhet på rett sted En arealutvikling som reduserer transportbehovet og gjør det enklere å velge miljøvennlig transportformer er et sentralt grep i en bærekraftig byutvikling. En bevisst lokaliseringsstrategi for virksomheter etter arealbehov, arbeidsplassintensivitet og besøksintensivitet vil over tid ha innvirkning på reisemiddelvalg. I planen legges det opp til at virksomheter med mange ansatte, mange besøkende og relativt lite arealbehov bør lokaliseres sentrumsnært. Mens bedrifter med stort arealbehov, få ansatte og besøkende, samt behov for god biltilgjengelighet bør lokaliseres utenfor byområdet. Den viktigste konsekvensen av en slik strategi er at detaljhandelen konsentreres til bykjernen, mens nyetableringer av lager, logistikk og industri etableres i randsonen/utkanten av byområdet. Fortetting Etterspørsel etter areal og boliger sentralt i byområdet gjør fortetting nødvendig. En tett utbygd by bidrar også til å begrense byspredning, med de fordelene det har med tanke på transportarbeid, jordvern med mer. Fortetting er både ønskelig og nødvendig, men kan også være konfliktfylt. Det har av den grunn vært et mål i planarbeidet å utarbeide forutsigbare føringer for hvor og hvordan fortetting skal gjennomføres. Dette arbeidet har resultert i en soneinndeling av byområdet med tilhørende bestemmelser. Målet med denne soneinndeling har vært å bevare noen få men karakteristiske bebyggelsesstrukturer. I disse områdene er fortetting i form av nybygg ønsket begrenset til et minimum. Videre åpnes det for fortetting i de store områdene med småhusbebyggelse, men fortettingen skal skje på småhusbebyggelsens premisser. Tyngre fortetting og boligbebyggelse bør begrenses til bykjernen og ved utvikling av nye boligområder. Uterom og lek Molde kommune mangler i gjeldende planer føringer for hvordan og hvor store uterom og lekeareal som skal sikres ved utvikling av nye boligområder. Det er av den grunn utarbeidet egne bestemmelser for uterom og lek. De nye kravene er basert på byggforsk sine anbefalinger, samt føringer som er lagt til grunn i andre byer. I tillegg til arealkravene er det også for uterom utarbeidet et sonekart som legger opp til reduserte krav til uterom i indre byområde. Sonekartet er nært knyttet til fortettingsstrategi og lokaliseringsstrategi som tilsier en bymessigbebyggelse i områdene som har reduserte krav til uterom. Soneinndelingen berører ikke krav til lekeareal. Samferdsel Samferdsel vil være et sentralt tema i de kommende årene. Molde kommunestyre har både i forkant og underveis i arbeidet med ny kommunedelplan fattet vedtak om hvordan transportnett i kommunen skal utvikles. Hovedgrepet for bilvegnett i bypakken slik den foreligger i dag, er utbedring av eksisterende innfartsveg, samt etablering av Knausenlinja, Symralinja og forlengelse av Glomstuvegen. Dette er tiltak som ikke fører
til endringer i forhold til tidligere planer. Videre har ilandføring av E39 på Julbøen ført til at kort bytunnel rundt sentrum ikke lenger er aktuelt. Denne fremtidige tunnelforbindelsen er derfor fjernet i ny plan. Hvordan trafikken fra ny E39 skal ledes fra Julbøen og videre østover skal løses i en egen kommunedelplan utført av Statens vegvesen. På strekningen fra Årø til Lønset anbefaler ny kommunedelplan en øvre trase på oversiden av eksisterende bebyggelse. Molde kommune har allerede en egen kommunedelplan for sammenhengende nett for gående og syklende. Denne planen er ikke revidert i dette arbeidet, og videreføres i sin helhet. Den viktigste sykkeltraseen fra Kviltorp via sentrum med tilkobling til eksisterende gang- og sykkelveg til Kvam ligger også inne i forslaget til bypakke. Dette tiltaket vil sikre en sammenhengende trase fra øst til vest. I 2014 ble det gjennomført en utredning for kollektivtrafikken i Molde. Utredningen var knyttet til arbeidet med bypakken, og anbefaler ikke store endringer i rutestrukturen. Utbedring av rutetilbudet er først og fremst knyttet til effektivisering og kvalitetsheving av dagens tilbud. Anbefalingen sier få med tunge kollektivlinjer med økt frekvens, bedre informasjon om tilbudet og utbedring holdeplasser. I kollektivutredningen anbefales Molde kommunens norm for holdeplasser lagt til grunn. Videre anbefales en økt satsing på pendlerrutene. Parkering Alle kommunale vedtekter skal fases ut. Dette er en konsekvens av ny plan- og bygningslov fra 2008. Det er derfor utarbeidet en ny norm som erstatter eksisterende vedtekter. Den nye normen er basert på dagens vedtekter, erfaringer fra arbeid med reguleringsplaner og studier av andre byers parkeringsnormer. Det er også innarbeidet egne krav til sykkelparkering. Det er utarbeidet en soneinndeling for parkering. Inndelingen er basert på tilgjengelighetsvurderingene som er gjort i forbindelse med strategien «rett virksomhet på rett sted». Det medfører at det er andre krav til parkering i områder som er lett tilgjengelig til fots, med sykkel eller med kollektivtransport i forhold til områder med lav tilgjengelighet for de samme transportgruppene. Markaområder og blå/grønnstruktur Markaområdene, samt blå- og grønnstruktur var trukket frem som eget tema på folkemøtet. Det er også mottatt mange innspill knyttet til dette temaet. Tilbakemeldingen har gjennomgående vært å bevare disse områdene og strukturene i så stor grad som mulig. I konsekvensanalysen har derfor dette temaet blitt vektlagt tungt. Av nye utbyggingsområder er det kun et nytt område vest for Djupdalen som berører markagrensa slik den ligger i Markaplanen. I tillegg er grensen justert i øst mot Årødalen slik at den nå følger eiendomsgrenser og terreng. Når det gjelder grønnstruktur så er spesielt korridorene fra marka og ned mot fjorden søkt bevart. Disse korridorene sammenfaller også med elve- og bekkeløp. Nye utbyggingsområder er også tilpasset for sikre disse korridorene.
Nye byggeområder Det er i dette saksfremlegget listet opp nye byggeområder som er tatt inn i planen. Det vises til konsekvensutredning og ROS-analyse for nærmere beskrivelse. Nye boligområder: Ref. plankart Område Størrelse Kommentar B1 Baret 79 daa Området er delvis utbygd B2 Hauksikt 20 daa B3 Rotvoll/Stenerud 41 daa B4 Bjørsetsaga 10 daa Utbyggingsforslaget er redusert og bevarer i stor grad friområdet mot øst B5 Kvam skole 9 daa B6 Lillevika 6 daa B7 Hatlelia 10 daa B8 Nedre Rosenlund 11 daa Utbyggingspotensialet er begrenset til 5-6 nye boenheter grunnet bevaringsverdig kulturmiljø. B9 Høgnakken 23 daa B10 Øvre Fuglset 79 daa B11 Hauglegda sør 31 daa B12 Gjerdhaugvegen 2,5 daa B13 Nøysomhetsvegen 45 3,5 daa B14 Fannebostad øst 39 daa B15 Årølia nord 42 daa B16 Røbekk 31 daa Totalt nytt areal 437 daa Nye områder til barnehage: Område Nytt areal Kommentar Kvam 7,4 daa Erstatter regulert barnehageareal på Kringstad, grunnet behov for ny vegadkomst til deler av Kringstadfeltet. Ole Mathias plassen 1,6 daa Utvidelse av eksisterende barnehageområde. Total størrelse vil Bergmo 6 daa være 6,2 daa Områder til Grav- og urnelund: Område Størrelse Kommentar Røbekk 30 daa Deler av området per i dag ikke egnet til kistegraver Områder til næring Område Størrelse Kommentar Leirgrovik 8 daa Utvidelse av eksisterende næringsområde Tranformasjonsområder Lundavang: Lundavang er i ny plan videreført som offentlig formål. Dette av hensyn til at dagens arealbruk vil vedvare frem til nytt sykehus er etablert. En endring av formål nå vil kunne skape vanskeligheter for driften.
Ved avhending og transformasjon av området anbefales det at den vestre delen forblir offentlig formål og sikres som areal til fremtidige sykehjemsplasser, mens det østre delen utvikles til boligområde. Mellomlandet mellom sentrum og kjøpesentra I Molde er det kort avstand mellom sentrum og kjøpesentra. Det har over lengre tid vært fokus på å få disse områdene til å gro sammen, men frem til i dag har mulighetene langs fjorden blitt viet størst oppmerksomhet. I fremtiden bør potensialet som ligger langs Fabrikkvegen og Moldeelva vies mer oppmerksomhet. Transformasjon fra industri til by På lang sikt bør de store arealressursene som ligger øst for sentrum gis en høyere arealutnyttelse og en bymessig karakter. Vi ser allerede i dag at handel og kontorvirksomheter har bidratt til en gradvis transformasjon i Lingedalen og på Moldegård. Denne utviklingen vil trolig fortsette videre østover. Denne omformingen vil ta lang tid og det vil være krevende oppgave å sikre en helhetlig utvikling. Viktige strukturelle endringer: Nytt sykehus på Hjelset Et nytt fellessykehus på Hjelset har ikke direkte innvirkning på arealbruken i planområdet, men vil på sikt kunne frigjøre sentrale areal i Molde by til andre formål. Det tenkes da spesielt på sentrale boligareal. Samtidig vil et sykehus med mange ansatte, pasienter og besøkende kunne bidra til å strekke Molde by ytterligere mot øst. Dette vil være en utvikling som ikke er ønskelig. Av den grunn bør byen fortsette å utvikles som et konsentrert tyngdepunkt, mens ny bebyggelse øst i kommunen bør konsentreres rundt tettstedene Hjelset og Kleive. En struktur med et sterkt bysentrum og konsentrerte tettsteder vil være enklere å betjene trafikalt, spesielt med tanke på kollektivtransport. En slik struktur vil også kunne bygge videre på den allerede eksisterende sosiale infrastrukturen i form av skoler og barnehager. En slik utvikling vil også kunne skape grobunn for attraktive service og nærmiljøtilbud. Kommunereform Utfallet av kommunereformen er ikke kjent. Men det er tydelig at uavhengig av fremtidens kommunegrenser så bør arealbruken i større grad samordnes. Dette gjelder spesielt i forhold til de tilgrensende kommunene mot nord. En slik samordning kan skje i form av en interkommunal plan eller som følge av kommunesammenslåing. En slik samordning vil være viktig for både boligbygging, etablering av nye næringsareal og for å begrense transportbehovet.
Tilråding: Kommunalsjefen viser til ovenstående, og legger saken fram for behandling i plan- og utviklingsutvalget. Med tilrådning om å legge planen ut til offentlig ettersyn. Eirik Heggemsnes Kommunalsjef Jostein Bø Arealplan- og landbrukssjef Vedlegg 1 PLANKART I 1:20000 2 PLANBESTEMMELSER 3 PLANBESKRIVELSE 4 FARESONEKART 1 - RAS OG SKREDFARE 5 FARESONEKART 2 - FLOM, SKYTEBANE OG HØYSPENNINGSANLEGG 6 TEMAKART 1 - SONEINNDELING ABC 7 TEMAKART 2 - SONEINNDELING UTEROM 8 TEMAKART 3 - SONEINNDELING PARKERING 9 TEMAKART 4 - SONEINNDELING FORTETTING 10 TEMAKART 5 - HENSYNSSONER STØY 11 TEMAKART 6 - HENSYNSSONER NATURTYPER 12 TEMAKART 7 - RESTRIKSJONSSONE FLYPLASS 13 TEMAKART 8A - HENSYNSSONER KULTURMILJØ 14 TEMAKART 8B - HENSYNSSONER KULTURMILJØ 15 VEDLEGG 1 - ROS-ANALYSE 16 VEDLEGG 2 - KONSEKVENSUTREDNING 17 VEDLEGG 3 - BARN OG UNGE I PLANPROSESSEN 18 VEDLEGG 4 - OFFENTLIG DELTAGELSE