Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon
Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2
Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff % 38 30,4 Aske g/kg TS 63 72 Råprotein g/kg TS 156 161 Løselig råprotein g/kg rprot 644 558 NDF g/kg TS 478 492 indf g/kg TS 98 151 Fordøyelig organisk stoff % 74 72 Tyggetid indeks min/kg TS 64 69 Fylleverdi laktasjon FVL/kg TS 0,5 0,52 AATp 20 g/kg TS 78 79 PBVp 20 g/kg TS 37 39 NELp 20 g/kg TS 6,5 6,45 ph 4,4 4,5 Melkesyre g/kg ts 68 80 Eddiksyre g/kg ts 15 15 Smørsyre g/kg ts 0 1 Maursyre g/kg ts 6 3 Propionsyre g/kg ts 6 1 Opptaksindeks syrer 98 96,8 Ammoniakk-N g/kg N 60 77 Arktisk landbruk 2009 3
Verknad av gjæringskvalitet 3.kalvsku, 600 kg, 7800 kg EKM, NRF Fordøyelighet i surfôr Middels NORMAL (0,84 FEm) Middels, STERKT gjæra Middels, LITE gjæra Kg kraftfôr 2272 2954 2222 Kg kraftfôr / dag 7,4 9,6 7,2 Kg surfôr 12.500 9.500 12.700 Kg surfôr / dag 42,4 (11,9 kg TS) 32,1 (9,0 kg TS) 43,3 (12,1 kg TS) Fôrkostnad, kr / ku 7476 9198 7350 Type kraftfôr Fav.20 (65 %) Fav.30 (35 %) Fav. 20 (60 %) Fav. 30 (15 %) Super Energi (25 %) Fav. 20 (60 %) Fav. 30 (40 %) Arktisk landbruk 2009 4
Sterk gjæring gjev redusert fôropptak! Surfôr ropptak, kg tørrs stoff/dag 11,0 10,5 10,0 Sterk gjæring: 9,5 9,0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Mjølkesyre, g/kg tørrstoff Huhtanen, 1993 eit resultat av for treg ph-senking i starten Maursyrebaserte middel er dei mest effektive til å få ned ph fort, og dermed redusere gjæringa Fortørking reduserer gjæringsintensiteten Arktisk landbruk 2009 5
Surfôrkvalitet og fôrkostnad, ulik gjæring Middels surfôr med ulik gjæring Middels 006-0462 Middels, sterkt gjæra Middels, lite gjæra Gram mjølkesyre 45 90 23 Gram eddiksyre 10 40 7 Gram smørsyre 0 9 0 Gram propionsyre 1 1 0 Sum syrer 56 140 30 Ammoniakk N i gram av total-n 63 180 63 Vanleg ved : Våt masse, lite ens.middel Godt fortørka, god pakking Arktisk landbruk 2009 6
Surfôrkvalitet og fôrkostnad, ulik gjæring Surfôr-typer med ulik fordøyelighet Middels 006-0462 Middels, sterkt gjæra Middels, lite gjæra Fordøyeleg org. stoff, % av TS 72,4 Protein, g/kg TS 143 NDF, g/kg TS 582 indf, g/ kg NDF 179 AATp20, g/ kg TS 78 70 80 PBVp20, g/kg TS 23 36 19 NELp20, MJ/kg TS 5,93 5,94 5,91 Fylleverdi laktasjon, /kg TS 0,52 0,59 0,51 Tyggetid, minutter / kg TS 80 FEm/kg TS i gml. fôrvurdering 0,84 0,84 0,84 Arktisk landbruk 2009 7
Lav fordøyelighet Arktisk landbruk 2009 8
Middels fordøyelighet Arktisk landbruk 2009 9
Middels fordøyelighet 2 kraftfôrtyper Arktisk landbruk 2009 10
Høy fordøyelighet Arktisk landbruk 2009 11
Oppsummering Optifôr tilpasser fôrplan etter grovfôrkvalitet, appetittfôringsprosent og ytelse. Godt grovfôr gir lavere kraftfôrbehov og mulighet for billigere kraftfôrtype Arktisk landbruk 2009 12
Økologisk melkeproduksjon Arktisk landbruk 2009 13
Forskjeller og likheter Økologisk Konvensjonell Antall årskyr pr buskap Kg melk pr årsku Total Fem pr årsku Fem kr.fôr pr 100 kg melk Kraftfôrprosent pr årsku Beiteprosent pr årsku 20,8 5807 4528 21,5 27,2 22,9 18,7 6757 5020 29,3 39,4 13,9 Gjennomsnittstall fra Husdyrkontrollen Arktisk landbruk 2009 14
Utfordringer i fôringen Grovfôrgrunnlag Få kraftfôrslag / dyrt kraftfôr Balanserte fôrrasjoner Tilgang på proteinfôrmidler/engarter Avdråttsnivå Melkekvalitet Arktisk landbruk 2009 15
Økologiforskriftens krav til fôring av melkekyr Noen regler fra veileder B Fôret skal være 100 % økologisk Minst 50 % av fôret skal komme fra egen gård eller være produsert i samarbeid med andre gårder som driver økologisk Grovfôret skal utgjøre minst 60 % av tørrstoffet i dagsrasjonen. I de 3 første månedene av laktasjonen kan prosentandelen reduseres til 50 % for hvert dyr pr dag Fôringen skal baseres på størst mulig bruk av beiter, i den grad beiter er tilgjengelige til forskjellige tider av året Arktisk landbruk 2009 16
Næringsinnhold i økologisk grovfôr En sammenstilling av surfôranalyser (utført av Grovfôrlaboratoriet på Hellerud) fra norske økologiske og konvensjonelle melkebruk i 2002, viste at det økologiske surfôret hadde: Litt lavere energiinnhold (ca 0,04 FEm mindre pr kg TS) Litt lavere proteininnhold, som gir lavere PBV (ca 10 g mindre pr kg TS) Litt lavere innhold av NDF (ca 20 g mindre NDF pr kg TS. Dette skyldes trolig høgere kløverinnhold) Arktisk landbruk 2009 17
Prinsipper i økologisk fôring 2 overordna mål: 1) Friske og fruktbare kyr 2) God melkekvalitet Appetittfôring med allsidig og godt grovfôr bør være grunnlaget i fôringa Flat melkekurve -> enklere å dekke energibehovet i topplaktasjonen Arktisk landbruk 2009 18
Fôrplanlegging med TINE Optifôr Tar hensyn til bl.a: Kuas størrelse (vekt) Laktasjonsnr / alder Laktasjonsstadie Ytelsesnivå Drektighet Diverse forhold ved fôret / fôrrasjonen God estimering av grovfôropptak hos det enkelte individ Dokumentasjon av grovfôr-/kraftfôrandel i fôrrasjonen Arktisk landbruk 2009 19
Fôrplanlegging med TINE optifôr Arktisk landbruk 2009 20
Fôrplanlegging med TINE Optifôr Arktisk landbruk 2009 21