Livstilendring, læring og mestring

FRISKLIV OVERHALLA Livstilendring, læring og mestring Overhalla frisklivssentral 2013-14 OVERHALLA HELSE OG OMSORG

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1.0 Bakgrunn... 2 1.1 Mål... 2 1.2 Prosjekt friskliv Overhalla... 2 2.0 Forebygging... 3 2.1 Frisklivsresept... 3 2.1.1 Målgruppe... 3 2.2 Kurs- og aktivitetstilbud... 3 2.2.1 Bramat-kurs... 3 2.2.2 Fysisk aktivitet... 4 2.2.3 Tobakkavenning... 5 3.0 Læring- og mestring... 5 3.1 Type-2 diabetes og overvekt... 5 3.1.1 Læring og mestringstilbud til personer med type-2 diabetes... 5 3.2 Kols... 6 3.2.1 Læring og mestringstilbud til personer med kols... 6 3.2.1.1 KOLS-skole/gruppe... 6 3.3 Depresjon... 7 3.3.1 Læring og mestringstilbud til personer med depresjon... 7 Vedlegg 1: Aktivitetsplan for frisklivssentralen... 9 Vedlegg 2: Statistikk friskliv 2013-2014 Gruppe 1, 2, 3... 11 Vedlegg3: Egenbehandlingsplan ved forverring av KOLS... 12 Vedlegg 4: Definisjon av forverringens alvorlighetsgrad(kols):... 13 Vedlegg 5: Lungeskole... 14

1.0 Bakgrunn I 2011 kom Helsedirektoratet med en anbefaling om at alle Norges kommuner burde opprette frisklivssentraler, noe de baserte på erfaringer fra tidligere utprøvinger i noen kommuner. Frisklivssentralen skulle være et viktig bidrag i helsefremmende virksomhet og gi tilbud til personer og grupper som har behov for hjelp til å endre levevaner. En frisklivssentrals viktigste oppgave er å styrke positive helsefaktorer og bidra til å bygge opp individets mestringsfølelse, kapasitet og funksjon, slik at flere kan oppnå bedre helseatferd for å takle hverdagens krav. En frisklivssentral er ikke en lovpålagt oppgave for kommunene. Samhandlingsreformen kom også med et sterkt ønske om at kommunene skulle bli bedre på å forebygge sykdom. Helse- og omsorgstjenesteloven vektlegger kommunens plikt til å yte tjenester som fremmer helse og søker å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer og folkehelseloven har pålagt kommunene å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Målet til samhandlingsreformen var med dette å snu trenden med at det skal lønne seg å forebygge i stedet for å reparere. 1.1 Mål Frisklivssentralen er en kommunal helsetjeneste som har som mål å fremme fysisk og psykisk helse samt forebygge og mestre sykdom. Frisklivssentralen i Overhalla har i oppstartsfasen valgt følgende områder innen forebygging og mestring: 1. Forebygging Kosthold Fysisk aktivitet Tobakk 2. Læring og mestring Diabetes 2 KOLS Depresjon 1.2 Prosjekt friskliv Overhalla Overhalla kommune søkte og mottok prosjektmidler fra både fylkesmannen og helsedirektoratet i 2013 på til sammen 355 000 som ble fordelt på 1,5 driftsår, høst 2013 og 2014. Det ble opprettet ei prosjektgruppe og frisklivssentralen ble åpnet i september 2013. I løpet av første driftsår er det gjort mange og gode erfaringer og planen er å utvikle tilbudet høsten2014. Prosjektgruppen har avviklet 7 møter første driftsår og planlegger 2 møter høst 2014. Prosjektgruppen har vedtatt en årsplan for aktivitetene på frisklivssentralen (vedlegg 1). Medlemmene i prosjektgruppen er: Bodil Storli, diabetessykepleier og frisklivskoordinator Maia Engblom, fysioterapeut Hege D. Lysberg, ledende helsesøster Linn Hege Løvold, lungesykepleier Arthur Skage, brukerrepresentant Bente Brauten, fagleder psykisk helsetjeneste Ellen F. Solstad, fagleder fysioterapi Knut Flåtter, repr. for frivilligsentralene

Marthe M. Viken, leder NAV Heidi Kildal, enhetsleder helse og familie Sissel Pettersen, folkehelsekoordinator MNS Johan Ludvig Lund, kultursjef Bente Eidesmo, fagsjef helse og omsorg, leder i prosjektgruppen 2.0 Forebygging 2.1 Frisklivsresept Basistilbudet ved frisklivssentralen er frisklivsresepten, som gir en periode med strukturert oppfølging. Fastlegen, annet helsepersonell og noen fra NAV-kontoret kan skrive ut en frisklivsresept, en kan også ta direkte kontakt med frisklivskoordinator ved frisklivssentralen. Myndighetene med flere påpeker viktigheten av at fastlegen henviser og motiverer pasientene til frisklivssentralen. Pasientene har stor tillit til fastlegen sin og trenger et push derfra for å forstå behovet for en livsstilsendring. Med en frisklivsresept får en hjelp til å endre livsstil innen fysisk aktivitet, kosthold eller tobakk. Prosjektgruppen har bestemt at reseptperioden varer i 3 måneder og inneholder: Motivasjonssamtale for livsstilsendring individuelt ved oppstart Fysisk aktivitet med fysioterapeut Kurs etter behov (røykeslutt eller bramat-kurs) Motivasjonssamtale i gruppe og individuelt, avslutningsvis Reseptperioden er gratis utenom at det er en liten egenandel på kostholdskursene. Etter reseptperioden ønsker en å forplikte deltakerne til å fortsette å delta i ulike inne- og uteaktiviteter på dag- og kveldstid. Frisklivssentralen samarbeider med frivillige, offentlige og private aktører og har god oversikt over det lokale tilbud. Dette er tilbud der deltakerne kan opprettholde gode levevaner etter endt periode ved frisklivssentralen. Vi vet at livsstilsendring er svært utfordrende og fremtidig forskning på området kan gi oss svar på om vi gjennom livsstilintervensjon i primærhelsetjenesten lykkes med å forebygge sykdom. 2.1.1 Målgruppe En frisklivsresept er forbeholdt personer i yrkesaktiv alder, 20-67 år som trenger hjelp til å endre livsstil. 2.2 Kurs- og aktivitetstilbud 2.2.1 Bramat-kurs Riktig ernæring og et variert kosthold har stor betydning for helse og livskvalitet. Frisklivsentralen arrangerer Bramat-kurs en gang i året, der frisklivskoordinator samarbeider med kjøkkensjefen. Kurset annonseres i lokalavisa og interesserte kan melde seg på. Alle som deltar på Friskliv sitt treningstilbud får tilbud om Bra mat kurs. Kurset forbeholdes kommunens innbyggere i alderen 20-67 år, og prioriterer deltakerne på sunne steg og de som er i reseptperiode. Barn over

12 år kan også delta hvis de kommer med en av foreldrene. Alle som deltar på Bramat-kurset får også tilbud om individuell motivasjonssamtale innen kostveiledning. 2.2.2 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet gir en rekke positive effekter som bedre helse, økt velvære, mestring, redusert stress og uro. Fysisk aktivitet kan i tillegg forebygge og redusere lettere psykiske plager og lidelser som depresjon og angst. Personer som er i dårlig fysisk form eller har drevet lite fysisk aktivitet kan ha behov for støtte og motivasjon til å komme i gang. 2.2.2.1 Treningsgruppe med fysioterapeut Treningsgruppene ledes av fysioterapeut. I løpet av det første driftsåret har kommunen prøvd to varianter av treningsgrupper. Første halvår ble deltakerne fordelt i 2 grupper etter alder, 20-40 år og 40-67 år. Neste halvår hadde vi bare 1 treningsgruppe for alle i alderen 20-67 år. Det var gode erfaringer med begge variantene, den første var mer fleksibel med at deltakerne kunne delta i den andre gruppen hvis de mistet en treningstime i sin gruppe. Årsaken til at vi valgte å samle alle i en treningsgruppe var at vi hadde lite tilgang på fysioterapeuter og at det var praktisk mulig å samle alle deltakerne i samme gruppe. I ettertid fikk vi også gode tilbakemeldinger fra deltakerne om at det fungerte godt. Fysioterapeut kartlegger deltakerne med en fysisk test før oppstart for å kunne evaluere og ha kunnskap om nivået og kapasiteten til den enkelte. Fysioterapeuten avslutter reseptperioden med samme testen for å se effekten av treningsperioden. Hvis deltakeren har spesielle helseplager ønsker fysioterapeut at vedkommende skal tilsees av lege for å vurdere 2.2.2.2 Evaluering Evalueringen viser at mange har hatt godt utbytte av tilbudet. Flere har oppnådd kraftig vektreduksjon. En deltaker uttrykte at dette tilbudet kom i Grevens tid og at det hadde vært redningen. En annen deltaker kunne etter reseptperioden slutte med blodtrykksmedisin og diabetesmedisin, i tillegg hadde vedkommende gått kraftig ned i vekt. 2.2.2.3 Testresultat (vedlegg 2) Frisklivssentralens tilbud er benyttet av til sammen 78 personer (noen fra Frisklivsgruppen har også deltatt på Bra Mat, røykeslutt, diabetesopplæring og lungeskole). Trimgruppa har hatt 38 deltagere og statistikken under sier noe om den fysiske formen til deltakerne før de deltok på trening med fysioterapeut 2 dager pr uke i 12 uker. I vedlegg 2 finnes statistikk over hver deltaker med testresultat før og etter trening Gåtest Indeks Kondisjonsindeks fra 0 til 60 Kondisjonsindeks fra 60 til 75: Kondisjonsindeks fra 75 til 105: Kondisjonsindeks fra 105 til 117: Kondisjonsindeks på 117 eller mer: Forklaring 10 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = dårlig fysisk form. 15 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = litt under middels god form 50 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = middels god form 15 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = over gjennomsnittlig god form 10 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = meget god fysisk form

2.2.2.3 Treningsgruppe etter reseptperioden Den største utfordringen er å motivere deltakerne til å fortsette med sin nye livsstil på egen hånd etter reseptperioden (3 måneder). Deltakerne får informasjon under reseptperioden hvilke treningstilbud som finnes i kommunen. De får i tillegg prøve begge treningssentrene (Fysiotrim1 og Svenning) slik at de kan vurdere om de kan velge noen av tilbudene etter reseptperioden. 2.2.3 Tobakkavenning Tobakkavenning er primærforebyggende og et viktig tiltak for å forebygge at sykdom oppstår. Det er ønskelig å arrangere kurs, for de som ønsker å slutte med tobakk (røyk eller snus), ca. 1 gang pr. år eller etter behov. Kommunen har som mål om å utdanne egen instruktør som kan arrangere kurs når behovet melder seg. 3.0 Læring- og mestring Lærings- og mestringstilbudet ved frisklivsentralen er i hovedsak gruppebasert, og inneholder fagkunnskap formidlet av fagpersoner og erfaringskunnskap formidlet av erfarne brukere. Dette er et supplement til medisinsk behandling, og handler om økt kunnskap om egen sykdom, mestring av aktuelle hverdagssituasjoner og utfordringer knyttet til det å leve med langvarige helseutfordringer. Det arbeides etter en verdibasert praksis som er forankret i bestemte helsepedagogiske prinsipper, der brukermedvirkning er et bærende element. 3.1 Type-2 diabetes og overvekt Overvekt og type-2 diabetes anses i hovedsak som livsstil-relaterte tilstander og har utviklet seg til å bli nåtidens store folkehelseproblem. I Norge har prevalensen av overvekt økt betraktelig de siste tretti årene. Det samme gjelder for andelen nordmenn med type-2 diabetes og halvparten så mange anslås å være uoppdaget. Det er en kjent assosiasjon mellom økningen i overvekt og i type-2 diabetes. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har påvist at fedme har en tilskrivbar risiko på over 50 % for nye tilfeller av type-2 diabetes. Overvekt er også assosiert med en rekke andre kroniske sykdommer som; hjerte-kar lidelser, enkelte kreftformer, belastningslidelser, søvnapné, psykisk sykdom samt økt dødelighet. Verdens helseorganisasjon anslår at 90 % av type-2 diabetes kan forebygges ved endring av livsstil gjennom fysisk aktivitet, bedre kosthold og røykeslutt. Antall personer med kjent type-2 diabetes ligger på rundt 5 % av befolkningen, og det utgjør for Overhalla kommune ca. 190 personer. 3.1.1 Læring og mestringstilbud til personer med type-2 diabetes Innbyggere som har fått påvist type-2 diabetes og de som er i faresonen for å få type-2 diabetes inviteres til læring og mestringstilbud på frisklivssentralen. Dette er et gruppetilbud om hvordan leve med type-2 diabetes. I tillegg til at en har undervisning og veiledning vil en oppnå en svært viktig erfaringsutveksling mellom deltakerne. 3.1.1.1 Gruppetilbud Gruppetilbudet til personer med type-2 diabetes har følgende tema:

Informasjon om sykdommen Behandlingsformer Egenbehandling Opplæring og oppfølging Trening- og kostveiledning Erfaringsutveksling 3.2 Kols KOLS har i løpet av de siste tiårene blitt en folkesykdom. Sannsynligvis har godt og vel 370 000 nordmenn KOLS, og antallet er økende. Nærmere 1400 mennesker dør årlig av sykdommen (Nasjonalt KOLS-råd). KOLS er en alvorlig kronisk sykdom med varig nedsatt lungefunksjon. Det er en lidelse med betydelig grad av sykelighet, uførhet og tidlig død (Nasjonal strategi for KOLS-området 2006 2011). Økt forekomst sammen med det faktum at samhandlingsreformen pålegger kommunene et større ansvar for oppfølging av KOLS-pasientene. Det er viktig med sekundærforebygging i en kommune for de innbyggerne som allerede har utviklet sykdommen. Forebyggingen vil da gå på mestring av sykdom, for å forebygge utvikling og forverring av KOLS. Dette er en pasientgruppe som derfor kan ha stor nytte av mestringskurs. 3.2.1 Læring og mestringstilbud til personer med kols 3.2.1.1 KOLS-skole/gruppe Innholdet i kols-skolen går på hvordan det er å leve med KOLS. Hva kan gjøres for å fremme mestring, forebygge forverringer, øke kunnskap om inhalasjonsbehandling (noe som ofte er komplisert for denne pasientgruppen), øke kunnskap om hva de selv kan gjøre for å unngå både forverringer og sykehusinnleggelser (egenbehandling). Og ikke minst; erfaringsutveksling mellom deltakerne. 3.2.1.2 Treningsgruppe med fysioterapeut Fysioterapeut er en viktig aktør i mestringsarbeidet til kols-pasienten, både ifht treningstips, pusteteknikk, slimmobilisering og energiøkonomisering. Fysiotrim1 har ei fast treningsgruppe for personer med kols. Gruppa trener sammen mandager og fredager fra kl. 12.-13.00. Treningen består av kondisjonstrening på tredemølle eller sykkel etter 4x4 prinsippet, etterfulgt av en styrkeøkt der vi fokuserer på hovedmuskelgruppene. Treningen er individuelt tilpasset med tanke på intensitet og øvelsesutvalg. Deltakere med lungesykdom trenger henvisning fra lege for å få full refusjon fra HELFO. 3.2.1.3 Egenbehandlingsplan (vedlegg 3) Forverringer er alvorlige hendelser i sykdomsforløpet av KOLS. Pasienten må vurderes raskt og følges tett, og ved alvorlig kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Definisjon av kolsforverring (vedlegg 4) En forverring er økning av tungpusthet, hoste, oppspytt med eller uten farve og/eller andre symptomer fra øvre (tett nese, snue, nesesekresjon) og nedre luftveier (pip i brystet) hos en person med KOLS. Symptomene øker ofte i løpet av få dager og er mer uttalt enn den daglige symptomvariasjon ved sykdommen.

3.3 Depresjon Fem prosent av den norske befolkningen har depresjon til enhver tid, det vil si ca. 190 personer i Overhalla kommune. Enten mild, moderat eller alvorlig depresjon og det er graden og varigheten som avgjør hvor du befinner deg på skalaen. De fleste er mildt deprimerte. Men hvor mange som har redusert livskvalitet fordi de jevnt over er nedfor, vet en ikke. Men om en er "bare" mildt deprimert, er en like fullt deprimert og trenger faglig hjelp. 3.3.1 Læring og mestringstilbud til personer med depresjon Målgruppen for læring og mestringstilbudet er de med lettere depresjon og det heter; kurs i depresjonsmestring (KID). Det forventes at en kommune på størrelse med Overhalla ikke vil kunne rekruttere så mange til dette gruppetilbudet i første omgang før tilbudet blir godt kjent for innbyggerne. Overhalla kommune er en del av Midtre Namdal samkommune (MNS) og foreslår å opprette et felles gruppetilbud for innbyggerne i MNS. Rekruttering av deltakere vil skje via psykisk helsetjeneste i de 4 kommunene. 3.3.1.1 Utdanning av KID-instruktører Overhalla kommune har ingen kursleder innen depresjonsmestring, så det planlegges i første omgang utdanning av instruktører november 2014. Det er ønskelig at alle MNS-kommunene deltar, slik at kommunene kan arrangere gruppetilbudet sammen. 3.3.1.2 Kurs i depresjonsmestring(kid) KID er et gruppetilbud utarbeidet for voksne som i perioder kjenner seg nedstemt eller deprimert (lett til moderat) på en slik måte at det går utover livskvalitet og funksjonsevne. På kurset lærer en å takle depresjoner og nedstemthet med metoden kognitiv terapi. Symptomer på depresjon kan være: - Fravær av glede - Tilbaketrekning - Følelse av å være verdiløs - Lite initiativ - Konsentrasjonsproblemer - Tristhet - Søvnproblemer - Uro/angst - Grubling - Irritabilitet Målet med kurset: - Å gjøre graden av nedstemthet/depresjon mindre - Å korte ned på varigheten av depresjon - Å gjøre de negative følgene med depresjon mindre - Å forebygge nye episoder med depresjon Hva går kurset ut på?

Kurset er bygd på kognitiv sosial læringsteori. Deltakere undervises i å bli oppmerksomme på tankene sine og å se sammenhengen mellom tanker og følelser. De lærer å vurdere og å endre negative tolkninger av det som skjer, samt å kjenne igjen og forandre negativt mønster på tanker og handlinger. Kurs i depresjonsmestring (KiD) er et effektivt kurs mot depresjon anbefalt av bl.a. Helsedirektoratet, Rådet for psykisk helse, Psykisk helsearbeid, Frisklivssentraler m.m. Dette er et svært oversiktlig behandlingsforløp hvor en følger modulene i en arbeidsbok.

Vedlegg 1: Aktivitetsplan for frisklivssentralen AKTIVITETSPLAN 2014 Frisklivssentralen Helsesamtaler 01.01 Helsesamtaler Bramatkurs KID-utdanning uke 46 Lungeskole Treningsgruppe Helsesamtaler 31.06 Treningsgruppe Røykesluttskurs Gruppetilbud diabetes Gruppesamtale /evaluering Helsesamtaler

FREMDRIFTSPLAN UKER AKTIVITET ANSVARLIG uke 4-9 Treningsgruppe, avslutning fra 2013 Maia uke 5-10 Helsesamtaler vår Bodil uke 7-19 VÅR- treningsgruppe x2 pr uke + gåtest Maia uke 8-16 Røykesluttkurs x 7 Synnøve uke 13-18 Gruppetilbud diabetikere(kib-d) Bodil uke 21-26 helsesamtaler, individuelt og gruppe Bodil/ Maia uke 36-49 HØST-Treningsgruppe x2 pr uke + gåtest Maia uke 43-50 Bra mat-kurs Bodil/Marit uke 44, 45 og 46 Lungeskole 3 timer x 3 dager Linn Hege/ Ellen uke 49-50 Helsesamtaler høstgruppe Bodil uke 46 KiD- utdanning Heidi/Bente B BESKRIVELSE av livsstilsendringen Aktivitet Initialer Beskrivelse Frisklivsresept FR Helsesamtaler/motivasjonssamtaler for livsstilsendring x 2 i løpet av tilbudet Bramat kurs BM 7 kurskvelder a 2 timer Røykesluttkurs RS 7 kurskvelder a 1 time Kurs i mestring KIB-d Gruppetilbud til diabetikere av belastning Kurs i mestring KIB-k Gruppetilbud til KOLS/lungeproblemer av belastning Treningsgruppe TG Treningsgruppe/fysisk aktivitet med fysioterapeut 2 dager x 1 time x 12 Kurs i depr. mestring KID uker, gåtest før og etter Gruppetilbud til deprimerte

Vedlegg 2: Statistikk friskliv 2013-2014 Gruppe 1, 2, 3 Gåtest Indeks Kondisjonsindeks fra 0 til 60 Kondisjonsindeks fra 60 til 75: Kondisjonsindeks fra 75 til 105: Kondisjonsindeks fra 105 til 117: Kondisjonsindeks på 117 eller mer: Forklaring 10 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = dårlig fysisk form. 15 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = litt under middels god form 50 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = middels god form 15 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = over gjennomsnittlig god form 10 % av de vi har testet tilhører denne gruppen = meget god fysisk form Høst 2013 (halve gruppa) Gruppe 1 Gåtest Gåtest Framgang Prosentvis Oppmøte før etter framgang 1 73 86 13 17,8 % 16/24 2 70 82 12 17,4 % 13/24 3 66 78 12 18,1 % 20/24 4 52 72 20 38,4 % 19/24 5 46 78 32 69,5 % 21/24 Vår 2014 Gruppe 2 Gåtest Gåtest Framgang Prosentvis Oppmøte Kommentar før etter framgang 6 54 85 31 57,4 % 19/24 7 29 77 48 165,5 % 24/24 8 33 76 43 130,3 % 24/24 9-147 22 169 % 23/24 10-2 39 41 % 21/24 11-34 26 60 % 24/24 12 31 45 24 45,16% 20/24 13 0,8 km 1,5 km 15/24 Klarte ikke 2 km 14 36 69 33 91,6% 17/24 15-2 72 74 13/24 16 44 94 50 113,6% 22/24-49 ------ Hoppet av, ukjent grunn -6 ------ Startet aldri 0 ------ Hoppet av pga sykdom

Høst 2014 Gruppe 3 Gåtest Gåtest Framgang Prosentvis Oppmøte Kommentar før etter framgang 1 42 2 36 3-14 4-11 5 9 6 19 7 46 8-14 9 68 10-7 11 11 12 71 13 57 14 ------- Avbrutt test pga sykdom Vedlegg3: Egenbehandlingsplan ved forverring av KOLS (Utarbeidet i hht. Nasjonal faglig retningslinjer KOLS, Helsedirektoratet 2012) Navn: Født: KOLS GOLD stadium BMRC åndenød grad CAT-score PaO2 stabil fase % Eventuelt oksygenbehandling l/min SYMPTOM STABIL FASE GRØNN SONE MODERAT PASS PÅ! GUL SONE FARE RING LEGE RØD SONE Tungpust Som vanlig Verre enn vanlig Mye verre enn vanlig Hoste Som vanlig Verre enn vanlig Mye verre enn vanlig Sekretproduksjon Som vanlig Verre enn vanlig Vær obs på farge og feber Mye verre enn vanlig

GRØNN SONE - Fortsett samme behandling GUL SONE -Øk hyppigheten av luftveisutvidende inhalasjonsmedisin: -Dersom lite effekt: start opp med ordinert behandling: - Prednisolon mg daglig i 7-10 dager - Antibiotika: (ved feber, slapphet, gul/grønn farge på sekret) -Dersom ingen bedring innen 1-2 døgn: ta kontakt med fastlege/legevakt! RØD SONE -Ring fastlege, legevakt eller 113 straks! -Ta 1-2 inhalasjoner korttidsvirkende hvert 5.min. den første timen inntil du merker effekt -Ta 40 mg Prednisolon Viktige telefonnummer: Hjemmesykepleien: 99374000 Fastlege: 74280300 Legevakt: 74281300 Vedlegg 4: Definisjon av forverringens alvorlighetsgrad(kols): 1. Mild kolsforverring: behov for økt egenbehandling, dvs økt dose av luftveisutvidende medisiner og /eller tillegg av legemidler som ikke benyttes regelmessig i stabil fase. 2. Moderat kolsforverring: behov for kontakt/behandling hos kommunehelsetjeneste/fastlege. 3. Alvorlig kolsforverring: behov for kontakt/behandling hos spesialisthelsetjeneste/sykehus. Pasienter som har mottatt strukturert opplæring kan selv komme raskt i gang med egenbehandling ved en akutt forverring. Ved dårlig effekt av behandlingstiltakene hjemme må pasienten kontakte lege. Egenbehandling ved forverring krever at pasienten har erfaring fra tidligere episoder og at det er gitt adekvat opplæring. Pasienter med kolsforverring bør få øyeblikkelig hjelp-time hos fastlegen. 1. Ved økende tung pust skal man øke behandlingen med hurtigvirkende bronkodilatator (luftveisutvidende medisin) med to inhalasjoner hvert 10. minutt inntil effekt i løpet av første time. 2. Prednisolon 30-40 mg daglig i 7-10 dager.

3. Ved tilstedeværelse av minst to av følgende symptomer økt tungpusthet, økt mengde slim og/eller endret farge på slimet, er det indikasjon for antibiotika (for eksempel Amoxicillin 500 mg x 3 i 7-10 dager) Prednisolon og antibiotika gjennomføres etter avtale med lege, men ved god effekt er det tilstrekkelig om fastlegen kontaktes i løpet av kuren. Vedlegg 5: Lungeskole Mestringskurs Å leve med KOLS Frisklivssentralen i Overhalla tilbyr mestringskurs for deg som har KOLS og dine pårørende. Målet er å gi deg og dine pårørende best mulig grunnlag for å mestre din hverdag med KOLS. Kurset vil foregå ved Overhalla frivilligsentral. Tre torsdager fra kl. 12.00-15.00: Dag 1: Torsdag 30. oktober Dag 2: Torsdag 06. november Dag 3: Torsdag 13.november Dag 1: 12.00-12.15 Registrering/kaffe 12.15-12.45 Presentasjon ved lungesykepleier Linn Hege Løvold Frisklivstilbud 12.45-13.15 Hva er KOLS? v/linn Hege Løvold Symptomer i stabil fase/ symptomer ved forverring 13.15-13.30 Pause/kaffe 13.30-15.00 Hvilken innvirkning har KOLS på hverdagen? Mestring av daglige situasjoner ved brukerrepresentant Ernæring v/ kjøkkensjef Marit Aasved

Dag 2: 12.00-13.00 Hvilke medisiner brukes? Ved Linn Hege Løvold Virkning/bivirkning Inhalasjonsteknikk 13.00-13.10 Pause/kaffe 13.10-14.10 Hvordan unngå forverringer? Egenbehandling Egenbehandlingsplan 14.10-14.20 Pause 14.20-15.00 Rettigheter Dag 3: 12.00-13.00 Fysisk aktivitet og trening v/ fysioterapeut Bergsvein Rian 13.00-13.10 Pause/kaffe 13.10-14.00 Lungerehabilitering Pusteteknikk/slimmobilisering 14.00-14.10 Pause 14.10-15.00 Oppsummering Erfaringsutveksling