Studieplan studieår 2014 2018. 120 studiepoeng

2014 2018 Side 1/65 Studieplan studieår 2014 2018 120 studiepoeng Høgskolen i Buskerud og Vestfold Fakultet for Helsevitenskap Göteborgs Universitet Utbildningsvetenskapliga fakulteten Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 N-3603 Kongsberg Tlf. +47 32 86 95 00 Fax.+47 32 86 95 16 postmottak@hibu.no

2014 2018 Side 2/65 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 4 Opptakskrav... 5 Kvalifikasjoner... 5 Internasjonalisering... 5 Prinsipper for valg av læringsformer... 6 Informasjonskompetanse... 6 Studieinnhold... 7 Emnebeskrivelser for obligatoriske emner... 13 Emnebeskrivelser for valgfrie fordypningsemner... 46

2014 2018 Side 3/65 Innledning Habiliterings- og rehabiliteringstjenesten står overfor store utfordringer i årene fremover. Hovedårsaken til dette er at befolkningen stadig blir eldre. I Norge, Sverige og Danmark bor det til sammen 20 millioner mennesker. En tredjedel av disse er eldre enn 49 år. Det anslås at befolkningsandelen over 49 år vil øke med 4-5% innen 2030. Forekomsten av svaksynthet og blindhet i Norden er henholdsvis 0.7-2.0% og 0.5-0.6%. Hyppigheten av øyesykdommer øker med økende alder. Antall personer med synsnedsettelse forventes derfor å stige i årene fremover. De som får en synsnedsettelse i voksen alder, står overfor krevende utfordringer som følge av forandringene som skjer i livet, og de må lære å håndtere hverdagen på nye måter. For at personer med synnedsettelse eller blindhet skal få likeverdige muligheter til å delta i utdanning, arbeids- og samfunnsliv, må de tilegne seg ferdigheter som kompenserer for synsnedsettelsen. Fysisk og pedagogisk tilrettelegging er nødvendige forutsetninger for at personer med synsnedsettelse skal få gode utviklings- og læringsbetingelser. Likavel er det viktigt att det i samfunnet skapas større bevisthet om hvilke behov personer med synnedsettelse har for at de skal ha mulighet til å delta i samfunnet på samma villkår som andre; dvs. att kunskaper om delaktighet, medborgerskap og innkludering i skolen og samfunnet fordypes. Mastergradsprogrammet bygger på tverrvitenskaeplig samhandling mellom fagdisiplinene spesialpedagogikk, optometri, medisin/oftalmologi og rehabilitering, hvor disse tilsammen bygger en vitenskapelig plattform for masterutdanningen. Utover dette integreres kunnskap fra psykologi, pedagogik, sosiologi, ergoterapi, ingeniørfag, arkitektur, etc., for å ytterligere belyse kompleksiteten som synnedsettelse eller blindhet forårsaker i daglig livet. Den tverrvitenskaplige plattformen har som mål å utarbeide en felles forståelse for masterprogrammets utgångspunkt i synspedagogikk og synrehabilitering, hvor arbeidet innenfor synspedagogikk og synrehabilitering er integrert på tvers av profesjoner og hvor de ulike profesjonene har nødvendig kunnskap om og ferdighet innenfor andre fagområder. Et godt og koordinert habiliterings- og rehabiliteringstilbud for synshemmede i alle aldre krever høy og tverrfaglig kompetanse. Det er derfor behov for et tverrfaglig akademisk miljø i Norden som kan utvikle avansert kunnskap innen fagområdet. Ved å styrke og samle fagfeltets ressurser, økes muligheten for å få til en kompetanseheving og satsning på forskning relatert til nordiske forhold. Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) tilbyr i samarbeid med Göteborgs universitet (GU) en mastergrad i synspedagogikk. De to akademiske institusjonene samarbeider med Glostrup Hospital og Instituttet for Blinde og Svagsynede i Danmark i tillegg til Statped i Norge. Mastergradsprogrammet vil gi høy kompetanse innen fagfeltet. Utdanningen vil også sikre kvalifikasjoner som er nødvendige for å møte fremtidige utfordringer knyttet til blant annet økende tilfang av hjelpemidler og velferdsteknologi, og krav om universell utforming på stadig flere samfunnsområder. Studieplanen beskriver nordiske mastergradsstudium i synspedagogikk (Nordic Master in Vision Rehabilitation). Studiet er et deltidsstudium over 3-5 år. Målgruppen for studiet er personer som har 3-årig bachelorgrad eller tilsvarende i: optometri (optiker), pedagogikk (lærere, barnehagelærere, barnevern), ingeniørfag (data, elektronikk, lys, bygg), fysioterapi, ergoterapi, vernepleie, sykepleie, medisin eller sosialt arbeid. Etter gjennomført mastergradsstudium i synspedagogikk, skal kandidaten ha tilegnet seg: (1) Avansert kunnskap som gjør kandidaten i stand til å utføre individuelt arbeide med utredning av synsfunksjon og utføre synspedagogisk og optometrisk habilitering og rehabilitering på et nivå i forhold til autorisasjon og profesjonsbakgrunn. Kandidaten skal også kunne utføre pedagogisk

2014 2018 Side 4/65 arbeid som støtter personer med synnedsettelse og blindhet sin utvikling og læring der målet er deltakelse i hverdagsliv, skole, utdanning, arbeid og fritid. (2) Ferdigheter som gjør kandidaten i stand til å delta i tverrfaglig teamarbeid i helsetjenesten (for eksempel kommunehelsetjeneste, sykehus, synssentral, hjelpemiddelsentral, arbeidsmarkedsinnsatser, privat virksomhet), innen opplæringssektoren (for eksempel barnehage, skole, voksenopplæring, pedagogisk-psykologisk tjeneste, Statped), eller innen industri, bygg og anlegg der det arbeides med universell utforming og design for synshemmede. (3) Kompetanse som gjør kandidaten i stand til å fremme utviklingen av kunnskap og kompetanse innen synspedagogikk. Kompetansen skal videre gi kandidaten grunnlag for å kunne bidra i forskning og mulighet til å søke stipendiatstillinger (forskerstillinger) ved høgskoler og universiteter. Mastergradsprogrammet er på 120 studiepoeng (sp) og imøtekommer kravene i Mastergradsforskriften 3, FOR 2005-12-01 nr 1392: Forskrift om krav til mastergrad. Læringsutbytte Formålet med mastergradsprogrammet er å utdanne kandidater med bakgrunn i ulike profesjonsutdanninger slik at de kan bidra til at synshemmede får gode og koordinerte tjenester innen opplæring, habilitering og rehabilitering (forskningsbasert profesjonsutøvelse). Læringsutbyttet er utarbeidet i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Etter fullført masterprogram i synspedagogikk har kandidaten følgende: Kunnskaper Kandidaten har inngående medisinsk kunnskap om øyet, synsfunksjon og synsfunksjonsutredning har inngående kunnskap om optometrisk (re)habilitering av synshemmede med basis i allmenn rehabiliterings- og habiliteringskunnskap har avansert kunnskap om synspedagogikk som en del av det spesialpedagogiske og pedagogiske fagfeltet har inngående kunnskap om universell utforming og design har inngående kunnskap om vitenskapelige metoder og epidemiologi har inngående kunnskap om pågående forskning innen synspedagogikk knyttet til eget praksisfelt Ferdigheter Kandidaten kan utrede og vurdere synsfunksjon kan anvende kunnskap innen synspedagogikk og syns(re)hablilitering i opplæring for alle aldersgrupper svaksynte og blinde i daglige aktiviteter, arbeid, utdanning og fritid kan gjøre rede for og drøfte forutsetninger og prinsipper for tverrfaglig samhandling i helsevesenet og i opplæringssektoren/ppt kan identifisere, analysere og differensiere personer med synsnedsettelse og blindhet sitt behov ved universell utforming kan arbeide selvstendig og i tverrfaglig team innen syns(re)habilitering og synspedagogisk rådgivning

2014 2018 Side 5/65 kan gjøre rede for grunnleggende vitenskapelige metoder og epidemiologi, og kritisk vurdere kvalitative og kvantitative metoder benyttet i andres forskning kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Generell kompetanse: Kandidaten; kan vurdere syns(re)habilitering og spesialpedagogisk arbeid for å støtte utviklings- og læringsprosesser hos personer med synsnedsettelser og blindhet i alle aldre kan samarbeide og samhandle tverrfaglig om helhetlig habilitering og rehabilitering av synshemmede kan generere kliniske vurderinger og trekke konklusjoner relatert til faglige, yrkesrelaterte, og vitenskapsetiske problemstillinger, spesielt innenfor sitt fordypningsområde kan rapportere og formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer kan presentere og kommunisere faglige problemstillinger, analyser og resonnement innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenking og utvikling av tverrfaglig samhandling innen synspedagogikk og synsrehabilitering knyttet til sitt fordypningsområde Opptakskrav Opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende i arbeids/ergoterapi, fysioterapi, ingeniør- og realfag, medisin, optometri, ortoptikk, pedagogikk, psykologi, sosialt arbeid eller sykepleie. I henhold til Forskrift om opptak til masterutdanning ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold) er minstekrav for opptak til masterprogrammet karakteren C eller bedre (http://www.hibu.no/sfiles/18/71/1/file/forskrift_masterutdanning.pdf). Søknad til mastergraden skjer via lokalt opptak på HBV sin nettbaserte tjeneste SøknadsWeb: https://www.studweb.no/as/webobjects/studentweb2.woa/wa/sokweb?inst=hibu. Søknadsfristen er 15. april. Oppstart vil være medio september. Kvalifikasjoner Gjennomført studium gir graden. Fullført gir kompetanse til å gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning. Fullført utdanning gir også grunnlag for å kunne bidra i videre forskning, inkludert muligheten til å søke om stipendiatstillinger (forskerstillinger) ved høyskoler og universiteter. Internasjonalisering Utvikling av mastergraden er finansiert av Nordisk Råd gjennom Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Mastergradsprogrammet er utviklet som et samarbeid mellom de to nordiske akademiske institusjonene Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Göteborgs universitet (GU), Statped sørøst, fagavdeling syn (Norge) og Glostrup Hopsital inkludert Kennedy Centeret samt Instituttet for Blinde og svagsynede (IBOS) (Danmark). I tillegg har NAV Hjelpemiddelsentral i Norge,

2014 2018 Side 6/65 Synscentralene i Sverige, brukerorganisasjoner og leverandører av synshjelpemidler i Norden vært knyttet til utviklingen av utdanningen som del av en referansegruppe. Samarbeidet mellom de to akademiske institusjonene trekker veksler på fire ulike fagdisipliner: (1) spesialpedagogikk (GU), (2) optometri (HBV), og (3) rehabilitering (alle) og (4) oftalmologi (Glostrup Hospital). Praksisfeltet er representert gjennom samarbeidet med Statped, Glostrup Hospital og IBOS. Institusjonene er blant de fremste innenfor sitt fagområde i Norden. Mastergradsprogrammet promoterer det enkelte lands fagmiljøer og sikrer høy kvalitet på utdanningen. Mastergradsprogrammet er av strategisk betydning for å utvikle et tverrfaglig akademisk fagfelt i Norden. Masterprogrammet legger vekt på tverrfaglig kompetansebygging og samhandling. Eksisterende tilbud innen synspedagogikk gitt ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Pedagogisk institutt og Stockholms Universitet, Specialpedagogiska institutionen, kan benyttes som valgfri fordypning, tilsvarende de 20 ECTS fordypningsemnene i masterprogrammet. Nordisk Råd har satt som krav at mastergraden skal kunne rekruttere både nordiske og ikke-nordiske studenter. Undervisningsspråket er derfor engelsk. Enkelte emner kan bli gjennomført på et av de skandinaviske språk dersom alle studentene i mastergradsprogrammet snakker og forstår det aktuelle språket. Prinsipper for valg av læringsformer Hovedprinsippet er å legge til rette for et helhetlig læringsmiljø som støtter opp om studentenes læring, forståelse og modning (jf. St.meld.nr. 27, 2001-2002, Kvalitetsreform av høgere utdanning). I masterprogrammet etterleves dette prinsippet gjennom fokus på studentaktive metoder, problemorientert tilnærming, samt vektlegging av både egenaktivitet og tverrfaglig samhandling. Variasjon i læringsmetodene tilstrebes gjennom en veksling mellom individuelle arbeider og gruppearbeid, der en utfordrer den enkelte students verdier, holdninger, følelser, kunnskaper, intellekt, kreativitet og samspill med andre. e tilbys med andre ord et mangfold av konkrete læringsmetoder gjennom et tilbud om ressursforelesninger, IKT-basert undervisning, gruppearbeid, seminarer, praksis, veiledninger og skriftlige arbeider. Utdanningen har et fleksibelt læringsmiljø, det vil si et felles læringsmiljø som bygger broer mellom landene i Norden. Læringsmiljøet kombinerer web-basert/virtuelle miljøer med samlinger. På samlingene møtes studenter og forelesere/veiledere. Her er det også lagt opp til møter med fagpersoner og andre som arbeider med synshemmede. Nettbasert undervisning og veiledning vil foregå via høgskolens læringsplattform, Fronter. Undervisning og veiledning vil bli gitt online eller være streamet ved bruk av HBVs valgte IKTløsninger, for tiden Lync og Camtasia. HBV og Fakultet for helsevitenskap har god erfaring i nettbasert undervisning og veiledning fra andre mastergradsprogram og etter- og videreutdanningstilbud. Informasjonskompetanse vil få opplæring i bruk av aktuelle elektroniske og trykte informasjonskilder for fagområdet. får også innføring i å vurdere disse kildene kritisk, hvilke krav som stilles bruk av sitater, kilder og kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. Kompetanse i å lage fornuftige søkestrategier for å finne fram til egnet informasjon, inngår også. Dette blir videreutviklet i form av krav til innleveringer av obligatoriske oppgaver i enkelte emner og i arbeidet med mastergradsoppgaven. Undervisning og veiledning på dette området blir gitt i samarbeid med biblioteket ved HBV.

2014 2018 Side 7/65 Studieinnhold Mastergradsstudiet består av ulike moduler med et samlet antall studiepoeng på 120. Av disse er 20 studiepoeng valgfri fordypning og 30 studiepoeng masteroppgaven. Organiseringen av studiet er satt opp i Tabell 1a og 1b.

2014 2018 Side 8/65 Tabell 1a Organisering av emner i Selvstendig arbeid - Masteroppgave 30 ECTS (MPRO5001) Valgfritt fordypningsemne 20 ECTS (MFOF5001/MFOR5001/MFRS5001/MFUU5001) Lesing og skriving med synsnedsettelse 10 ECTS (MSLS5001) Synspedagogisk arbeid og syns(re)habilitering 15 ECTS (MSRP5001) Syns(re)habilitering tverrvitenskapelig teoretisk forankring 10 ECTS (MSRT4001) Tverrfaglig kunnskapsutvikling 5 ECTS (MTVM4001) Statistikk 1 5 ECTS (MSTA4010) Kvalitative metoder 5 ECTS (MKVA4001) Vitenskapelige metoder og forskningsetikk 5 ECTS (MMET4001) Introduksjon til spesialpedagogikk og rehabilitering 15 ECTS (MSRI4001) OPPTAKSKRAV ER 3-ÅRIG BACHELORGRAD (180 ECTS) ELLER TILSVARENDE INNEN: ERGOTERAPI, FYSIOTERAPI, INGENIØR- OG REALFAG, MEDISIN, OPTOMETRI, ORTOPTIKK, PEDAGOGIKK, PSYKOLOGI, SOSIONOMI, SYKEPLEIE

2014 2018 Side 9/65 Tabell 1b Emner i Master i synsrehabilitering Emnenavn ECTS Emnekode Ansvarlig institusjon Obligatoriske emner Introduksjon til spesialpedagogikk og (re)habilitering 15 MSRI4001 HBV Vitenskapelige metoder og forskningsetikk 5 MMET4001 HBV Statistikk I 5 MSTA4010 HBV Kvalitative metoder 5 MKVA4001 HBV Tverrfaglig kunnskapsutvikling 5 MTVM4001 GU Syns(re)habilitering tverrvitenskapelig teoretisk forankring 10 MSRT4001 HBV Synspedagogisk arbeid og syns(re)habilitering 15 MSRP4001 GU Lesing og skriving med synsnedsettelse 10 MSLS5001 GU Mastergradsoppgaven 30 MPRO5010 HBV Valgfrie emner Mobilitet: Orientering og forflytning 20 MFOF5001 GU Optometrisk synsrehabilitering 20 MFOR5001 HBV (Re)habilitering, syn og hjerneslag 20 MFRS5001 HBV Universell utforming 20 MFUU5001 HBV Alle emner tilbys som fleksibel undervisning, det vil si som en kombinasjon av samling(er) på studiested(ene) og nettbasert undervisning. Studiet er organisert som et deltidsstudium over 4 år med 10, 15 eller 20 studiepoeng (ECTS) hvert semester (Tabell 2a). Studenter som ønsker å ta mastergraden på kortere eller lenger tid kan gjennomføre studiet på 3 eller maksimum 5 år. Det anbefales å ta modulene i beskrevet rekkefølge. Tabell 3 gir en oversikt over læringsutbyttet og gjennom hvilke emner dette oppnås.

2014 2018 Side 10/65 Tabell 2a 1. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MSRI4001 Introduksjon til spesialpedagogikk og (re)habilitering 15 Bestått/ikke bestått Skriftlig: Rapport og eksamen Muntlig: MMET4001 Vitenskapelige metoder og forskningsetikk Gruppearbeid 5 A-F Skriftlig Hjemmeeksamen forskningsprotokoll MSTA4010 Statistikk I 5 A-F Skriftlig eksamen MKVA4001 Kvalitative metoder 5 Bestått/ikke bestått Skriftlig Hjemmeeksamen, individuell oppgave Totalt 30 2. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MTVM4001 Tverrfaglig kunnskapsutvikling 5 A-F Skriftlig gruppearbeid, individuell innlevering MSRT4001 MSRP4001 Syns(re)habilitering tverrvitenskapelig teoretisk forankring Synspedagogisk arbeid og syns(re)habilitering Totalt 30 10 A-F Skriftlig Hjemmeeksamen 15 A-F Skriftlig: Hjemmeeksamen, tverrfaglig gruppearbeid 3. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MSLS5001 Lesing og skriving med synsnedsettelse 10 A-F Skriftlig Hjemmeeksamen tverrfaglig, individuell MFOF5001 MFOR5001 MFRS5001 MFUU5001 oppgave Valgfritt emne 20 A-F Praktisk oppgave og/eller skriftlige oppgave(r) Totalt 30 4. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MPRO5001 Mastergradsoppgaven 30 A-F Skriftlig arbeidskrav, muntlig eksamen Totalt 30

2014 2018 Side 11/65 Tabell 2b 1. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MSRI4001 Introduksjon til spesialpedagogikk og (re)habilitering 15 Bestått/ikke bestått Skriftlig Rapport og eksamen Muntlig: Gruppearbeid Totalt 15 2. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MTVM4001 Tverrfaglig kunnskapsutvikling 5 A-F Skriftlig gruppearbeid, individuell innlevering MSRT4001 Syns(re)habilitering tverrvitenskapelig 10 A-F Skriftlig Hjemmeeksamen teoretisk forankring Totalt 15 3. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MMET4001 Vitenskapelige metoder og forskningsetikk 5 A-F Skriftlig Hjemmeeksamen forskningsprotokoll MKVA4001 Kvalitative metoder 5 Bestått/ikke bestått Skriftlig MSTA4010 Statistikk I 5 A-F Skriftlig Totalt 15 4. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MSRP4001 Synspedagogisk arbeid og syns(re)habilitering 15 A-F Skriftlig: Hjemmeeksamen, tverrfaglig, gruppearbeid Totalt 15 5. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MSLS5001 Lesing og skriving med synsnedsettelse 10 A-F Skriftlig Hjemmeeksamen tverrfaglig, individuell oppgave Totalt 10 7. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MFOF5001 MFOR5001 MFRS5001 Valgfritt emne 20 A-F Praktisk oppgave og/eller skriftlige oppgave(r) MFUU5001 Totalt 20 6. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MPRO5001 Mastergradsoppgaven 15 A-F Skriftlig arbeidskrav, muntlig eksamen Totalt 15 8. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform MPRO5001 Mastergradsoppgaven 15 A-F Skriftlig arbeidskrav, muntlig eksamen Totalt 15

Tabell 3 Læringsutbytte og emner i Obligatoriske emner Læringsutbytte MS MT MS MS MS MM MS MK MP RI VM RT RP LS ET TA VA RO 400 400 400 400 500 400 401 400 501 1 1 1 1 1 1 0 1 0 Kunnskaper, kandidaten; Har inngående medisinsk kunnskap om øyet, synsfunksjon og synsfunksjonsutredning Har inngående kunnskap om optometrisk (re)habilitering av synshemmede med basis i allmenn rehabiliterings- og habiliteringskunnskap Har avansert kunnskap om synspedagogikk som en del av det spesialpedagogiske og pedagogiske X X X XXX XXX XX fagfeltet Har inngående kunnskap om universell utforming og design Har inngående kunnskap om vitenskapelige metoder og epidemiologi Har inngående kunnskap om pågående forskning innenfor eget område i synspedagogikk Valgfrie emner MF MF MF OF OR RS 400 400 400 1 1 1 XX X XXX XX XX XX XXX XX XX X XX XX XX XX X XXX XX X X XX XX XX X X XXX X XXX XX X XXX XXX XXX XXX XX XX XX XX X XX X X X XXX XXX XXX XXX XXX XXX XXX XXX Ferdigheter, kandidaten; Kan utrede og vurdere synsfunksjon X XX XXX XXX Kan anvende synspedagogikk innen opplæring for alle aldersgrupper svaksynteog blinde i daglige aktiviteter, XX XXX XXX X XX XX XX XX arbeid, utdanning og fritid Kan gjøre rede for og drøfte forutsetninger og prinsipper for tverrfaglig samhandling i XXX XXX XX XXX XXX XX XXX XXX XXX XXX helsevesenet og i opplæringssektoren/ppt Kan identifisere, analysere og differensiere personer med synsnedsettelse og blindhet sitt behov ved universell utforming og XX XXX XX XX XXX X X XXX design for synshemmede Kan arbeide selvstendig og i tverrfaglig team innen syns(re)habilitering og XXX XXX XXX XXX XXX XX XXX XXX XXX XXX synspedagogisk rådgivning Kan gjøre rede for grunnleggende vitenskapelige metoder og epidemiologi, samt kritisk vurderekvalitative og XX XXX XXX XXX XXX XX XX XX XX kvantitative metoder benyttet i andres forskning Kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer med utgangspunkt XX XX XXX XXX XXX i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Generell kompetanse, kandidaten; Kan vurdere syns(re)habilitering og spesialpedagogisk arbeid for å støtte utviklings- og læringsprosesser hos XX XXX XXX XX XX XX XX X personer med synsnedsettelser og blindhet i alle aldre Kan samarbeide og samhandle i helhetlig habilitering og rehabilitering av svaksynte X XX XXX XXX XXX X XX XXX XXX XXX XXX og blinde Kan generere kliniske vurderinger og trekke konklusjoner relatert til faglige, yrkesrelaterte, og vitenskapsetiske XXX XXX XXX XXX XX X X XXX XXX XXX XXX XXX problemstillinger Kan rapportere og formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske XX XX XXX XXX XX X X XXX XXX XXX XXX XXX fagområdets uttrykksformer Kan presentere og kommunisere faglige problemstillinger, analyser og resonnement innenfor fagområdet, både med XX XX XXX XXX XX X X XXX XXX XXX XXX XXX spesialister og til allmennheten Kan bidra til nytenking og utvikling av tverrfaglig samhandling innen synspedagogikk innenfor sitt fordypningsområde X X XX XX XXX X X XXX XXX XXX XXX XXX MF UU 400 1

Side 13/65 Emnebeskrivelser for obligatoriske emner MSRI4001 Introduksjon til spesialpedagogikk og rehabilitering 15 ECTS Norsk HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper har overgripende kunnskap om spesialpedagogikk, og kan beskrive spesialpedagogisk metode og praksis kan forklare prinsipper og innhold i habilitering og rehabilitering kan gjøre rede for definisjoner og begreper innen spesialpedagogikk, inkludering, habilitering og rehabilitering kan gjøre rede for øyets anatomi og fysiologi, synsfunksjon og synsnedsettelse kan gjøre rede for begrep innom grunnleggende optikk Ferdigheter kan identifisere og drøfte enkeltindividets behov for helhetlig habilitering og rehabilitering kan identifisere psykologiske og kognitive konsekvenser av funksjonsnedsettelse i ulike aldre kan drøfte tiltaksrettet utredning og kartlegging av daglige aktiviteter for personer med synsnedsettelse eller blindhet i ulike aldre kan drøfte spesialpedagogiske tiltak og tilrettelegging i tilpasset opplæring kan identifisere sammenheng mellom synsnedsettelse og synsfunksjon Generelle kompetanse har god innsikt i det spesialpedagogiske fagfeltet kan relatere kunnskap om øyet og synsfunksjonen til helhetlig habilitering og rehabilitering har tilegnet seg yrkesetiske holdninger kan utveksle egne erfaringer og kunsskap i tverrfaglig samhandling og samarbeid rundt personer med behov for habilitering og rehabilitering og spesiell tilrettelegging i opplæringen

Side 14/65 har oversikt over aktuelle lover og forskrifter, organisering av habilitering- og rehabiliteringstjenester, og interessepolitiske organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse, først og fremst i eget land 2. INNHOLD Emnet inneholder: (1) Spesialpedagogikk, inkludert historikk, definisjoner og begreper, (2) Oversikt over de vanligste spesialpedagogiske vanskeområder (3) Inkludering, habilitering og rehabilitering, (4), Deltaking i daglig liv, (5) Øyets anatomi og fysiologi, (6) Synsfunksjon og synsnedssettelse, (7),Grunleggende optikk, (8) Psykologiske konsekvenser av synsnedssettelse, (9) Etikk, (10) Organisering av synsfaglige virksomheter, (11) Tverrfaglig samarbeid, (12) Interessepolitiske organisasjoner og (13) Lovverk 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består av emneorienterte forelesninger på campus (seminar) og på internett. Av andre læringsaktiviteter inngår oppgaveinnlevering, medstudentvurdering og presentasjon av kasus og gruppeoppgave med tverrfaglig fokus. Kasusrapporten skal analysere hvordan synsnedsettelse eller blindhet påvirker en persons muligheter til aktivt å delta i dagliglivet, arbeid, studier, lek og fritid. Kasusrapporten kan ha utgangspunkt i egen praksis eller tenkt kasus. Gruppeoppgaven skal gjennomføres i tverrfaglig gruppe og skal drøfte habilitering og rehabilitering av eget eller oppgitt kasus. har selv ansvar for å gjennomføre oppgaver i emnet og vil måtte utøve selvstendig disponering av aktivitetene innenfor rammen av studiene. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. DELTAGELSE Det er obligatorisk tilstedeværelse for minimum 80 % av samlinger og seminarer. 6. VURDERING Skriftlig eksamen uten tilsyn: Flervalgsprøve på nett 2 timer, teller 20% av karakter i emnet og må være bestått for at emnet skal være bestått. Muntlig eksamen: Individuell kasusrapport, leveres skriftlig, medstudentvurderes og fremlegges muntlig, teller 50% av karakter i emnet og må være bestått for at emnet skal være bestått. Muntlig eksamen: Gruppeoppgave, leveres skriftlig og fremlegges muntlig, teller 30% av karakter i emnet og må være bestått for at emnet skal være bestått. Avsluttende skriftlig eksamen og muntlig eksamen karaktersettes med A-E (bestått) eller F (ikke bestått). Totalkarakteren beregnes ut fra vektet karakter på skriftlig og muntlig eksamen og fremkommer som én enkelt karakter på vitnemålet.

Side 15/65 Hjelpemidler til eksamen Enkel kalkulator: Ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke mulighet for kommunikasjon 7. LITTERATUR Pensumlitteratur Befring, E., & Tangen, R. (Red.). (2012). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm. (124 sider) Syv kapitler: Askildt, A., & Johnsen, B.H. Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling i Norge, s. 59-73. (15 sider) Befring, E. Forebygging blant barn og unge i et psykososialt perspektiv, s.129-146. (18 sider) Befring, E. Spesialpedagogikk: historisk framvekst, ansvarsoppgaver, forståelsesmåter og nye perspektiver, s. 33-57. (25 sider) Holck, G. Organisasjonsutvikling som systemrettet innovasjonsarbeid, s. 188-202. (15 sider) Larssen, T., & Wilhelmsen, G.B.: Synsvansker aspekter ved læring og utvikling, s. 408-422. (15 sider) Lassen, L. M. Spesialpedagogisk rådgiving, s. 170-186. (17 sider) Tangen, R. Retten til utdanning for alle. s.108-126. (19 sider) Fahmy, P., Hamann, S., Larsen, M., & Sjølie, A. K. (2013). Praktisk oftalmologi (3.udgave). København: Gads forlag. (320 sider) Goodrich, G. L., & Bailey, I. L. (2000). A history of the field of vision rehabilitation from the perspective of low vision. I B. Silwerstone, & M-A. Lang, B. Rosenthal & E. E. Faye (Red.), Lighthouse handbook on vision impairment and vision rehabilitation (Vol. 2, s. 675 708). USA: Oxford University Press. (33 sider) Gustafsson, J., & Inde, K. (2009). The history and current status of low vision services in the Scandinavian countries. Journal of Visual Impairment & Blindness, 103, 558-562. (4 sider) Haug, P., & Tøssebro J. (1998). Theoretical Perspectives on Special Education. Oslo: Høyskoleforlaget. (172 sider) Jensen, L., Petersen, L., & Stokholm, G. (2007). Rehabilitering teori og praksis. Samfundsmæssige rammer og barrierer for en helheds- og brugerorientert rehabiliteringsindsats. Fadl s Forlag, København. Morken I. (2006). Normalitet og avvik spesialpedagogiske utfordringer- en innføring. Cappelens forlag (176 sider) Rygvold, A-L., & Ogden T. (Red). (2008). Innføring i spesialpedagogikk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (412 sider) Solvang, P. K., & Slettebø, Å. (Red.). (2012). Rehabilitering: Individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester. Oslo: Gyldendal akademisk. Utdrag: 74 sider (Kapitell 7, 10, 11, 12 og 15) Tetler, S., & Langanger, S. (2009). Specialpædagogik i skolen. Gyldendals Lærerbibilotek.(12 sider, s.25-35, s.51 og s.63) Kroksmark, U. (2012). Se på mitt sätt. Tidsskrift Spesialpædagogik, Nr. 5/6. Tema: inklusion

Side 16/65 Sundling, V. (2011). Visual acuity and correctable visual impairment among Norwegian 65-year olds. Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science 4(1), 23-29. (6 sider). Sundling, V., et al. (2007). Optometric practice in Norway: a cross-sectional nationwide study. Acta Ophthalmologica Scandinavica, 85(6), 671-676. (5 sider). Trauzettel-Klosinski, S. (2011). Current methods of visual rehabilitation. Deutsches Arzteblatt International. 108(51-52), 871-8. doi: 10.3238/arztebl.2011.0871. (2 sider) Valgfri biografi i samråd med kursledelsen. Støttelitteratur Remington A. (2011). Clinical Anatomy and Physiology of the Visual System 3ed. Butterworth- Heinemann FNs konvention om rättigheter för personer med funktionsnedsättning (Ds 2008:23). http://www.regeringen.se/sb/d/1928/a/18527 FNs standardregler. http://www.regeringen.se/sb/d/1928/a/18527 Hälso- och sjukvårdslag. (1982:763). Socialstyrelsen. http://www.socialstyrelsen.se/az/regelverk/lagar_och_forordningar/innehall/lag_halsoochsjukvard.htm Meld. St. 18 (2010-2011) Melding til Stortinget læring og fellesskap tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Menneskerettighetsdeklarasjonen. Meld. St.24 (2012-2013) melding til Stortinget - Framtidens barnehage. Meld. St.20 (2012-2013) melding til Stortinget - På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St.18 (2012-2013) melding til Stortinget - Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. NOU 2009:18 Rett til læring (Midtlyngrapporten). Skolverket. (2005). Handikapp i skolan. Det offentliga skolväsendets möte med funktionshinder från folkskolan till nutid (Rapport 270). http://www.skolverket.se Regeringskansliet. (2006). Mänskliga rättigheter. Konventionen om barnets rättigheter (Ny, reviderad upplaga). Utrikesdepartementet. www.manskligarattigheter.gov.se Salamanca convensjonen. Salamancadeklarationen och Salamanca +10. (2006). Svenska Unescorådets skriftserie 2/2006. Svenska Unescorådet. Socialstyrelsen. (2007). Samordning av insatser för habilitering och rehabilitering (SOSFS 2007:10). Socialstyrelsens författningssamling. http://www.sos.se/sosfs/2007_10/2007_10.htm St. meld.16 (2006-2007). Og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring. Utdanningsdirektoratet Spesialundervisning Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Norge: lover og stortingsmeldinger: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven), Lov om folketrygd (folketrygdloven), Lov om helsetjenesten i kommunene, Lov om rett til innsyn i dokument i

Side 17/65 offentleg verksemd (offentleglova), Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven), Lov om planlegging og byggesaksbehandling, Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Side 18/65 MTVM4001 Tverrfaglig kunnskapsutvikling 5 ECTS Svensk HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap kan identifisere og diskutere likheter och skillnader avseende vetenskapsteoretiska utgångspunkter för fagområdena optometri, medicin/oftalmologi, rehabilitering og specialpedagogikk kan eksemplifisere hur kunskapsutveckling sker inom de olika fagområdena kan gjøre rede for relationen mellan teori och praktik samt kommunikation och reflektion som redskap för verksamhetsutveckling kan eksemplifisere hur evidens kan användas för att säkerställa effekter av rehabiliteringsoch habiliteringsarbete Ferdighet kan drøfte innebörder i och skillnader mellan erfarenhetsbaserad och evidensbaserad kunskap i relation till praktisk och teoretisk utveckling av rehabilitering och habilitering för personer med synnedsättning eller blindhet kan beskrive hvordan ulike fagområden kan integreras vid utformning av rehabiliterings- och habiliteringsinsatser för en egen vald åldersgrupp Kompetanse kan identifisere og kritiskte vurdere det egna fagområdets kunskapsbidrag inom rehabilitering och habilitering samt diskutera möjligheter till utveckling, forskning och teamsamverkan med grund i tverrfaglighet 2. INNHOLD Ämnet innehåller: (1) Vetenskapsteoretiska utgångspunkter inom optometri, oftalmologi/medicin rehabilitering, och spesialpedagogikk, (2) Tverrfaglig kunskapsutveckling, (3) De ulike fagens kunskapsbidrag i relation till en gemensam tverrfaglig grund, (4) Evidensbasert og erfarenhetsbasert kunnskap, (5), Relationen teori og praksis, (6) Utveckling av praxisverksamheter, (7) Tverrfaglig kunskapsutveckling avseende rehabilitering och habilitering för barn, unga, vuxna och äldre med synnedsättning och blindhet, (8) Kritisk diskussion av olika former av kunskap för utveckling av synpedagogisk praxis, (9) Förutsättningar för forskning, utveckling och teamsamverkan med tverrfaglig grund. 3. LÆRINGSAKTIVITETER

Side 19/65 I ämnet kommer föreläsningar med fokus på vetenskapsteoretiska utgångspunkter inom olika discipliner, kunskapsutveckling och evidens att ges. Delar av arbetet i kursen genomförs i mindre grupper där en bredd av professioner och representerade fagområden eftersträvas bland de studerande. Grupperna utgör bas för samtal och reflektioner kring litteraturen och diskussion av möjligheter och hinder för synrehabiliteringens vetenskapliga tverrfaglige inriktning och utveckling i forskning och praxis. Arbetet i grupperna genomförs via kursplattformen och vid möten i anslutning till gemensam undervisning på kursen. Studiebesök genomförs med fokus på tverrfaglig samverkan inom synområdet som en del av gruppuppgiften. har själv ansvar för att genomföra studieuppgifter i ämnet och har ansvar för att självständigt disponera aktiviteterna inom ramen för studierna. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. DELTAGELSE Det er obligatorisk deltagelse for gruppeoppgaver. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen Avsluttende vurdering Examinationen består av en skriftlig gruppuppgift innehållande en individuell del. Den individuella delen fokuserar det egna fagområdets bidrag till en gemensam tverrfaglig kunskapsbas inom rehabilitering og habilitering. Därutöver fokuserar gruppuppgiften relationen mellan teori och praktik samt evidens som redskap för verksamhetsutveckling. Uppgiften presenteras och diskuteras vid ett seminarium. Arbetet genomförs i tverrfagligt sammensatte grupper. Vurderingsuttrykk Gruppuppgiften med individuell del karaktersettes til gradert bokstavkarakter A-E (bestått) eller F (ikke bestått). 7. LITTERATUR Pensumlitteratur Bengtsson, J. (1993). Theory and practice: two fundamental categories in the philosophy of teacher education. Educational Review, 45(3), 205 211. (7 sidor) Bengtsson, J. (2010.) Teorier om yrkesutövning och deras praktiska konsekvenser för lärare. I M. Hugo & M. Segolsson (Red.), Lärande och bildning i en globaliserad värld (s. 83 98). Lund: Studentlitteratur. (15 sidor)

Side 20/65 Berndtsson, I., & Kroksmark, U. (2008). Kunskapsutveckling inom synområdet. Teorier och metoder inom rehabilitering/habilitering för personer med synnedsättning eller blindhet. Vällingby: Hjälpmedelsinstitutet. Hämtas från http://www.hi.se (80 sidor) Janson, U. (2010). Erfarenhet och evidens praktik och forskning i möte. I K. Göransson, U. Jansson & C. Nilholm (Red.), Vetenskaplig artikelsamling om specialpedagogik (s. 13 31). Stockholm: Specialpedagogiska skolmyndigheten. Hämtas från www.spsm.se (18 sidor) Nordemar, R., Bullington, J., & Hægerstam, G. (2008). Evidensbaserad medicin räcker inte! Läkartidningen, 105(11), 797 798. (2 sidor) Thomassen, M. (2007). Vetenskap, kunskap och praxis. Introduktion i vetenskapsfilosofi (J. Retzlaff, övers.). Malmö: Gleerups. (224 sidor) (Utgiven på norska av Gyldendal Norsk Forlag AS) Vetenskapsrådet. (2005). Tvärvetenskap en analys. Stockholm: Vetenskapsrådet. Hämtas från http://www.vr.se (8 57, 63 81, 124 128, totalt 74 sidor) Willman, A., Stoltz, P., & Bahtsevani, C. (2006). Evidensbaserad omvårdnad En bro mellan forskning och klinisk verksamhet (Andra upplagan). Lund: Studentlitteratur. (Kapitel 1 8: totalt 100 sidor)