NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Definisjon Estetikk er læren om det vakre og det skjønne. Estetikk er også kunnskap som kommer til oss gjennom sansene. Estetikk gjelder våre opplevelser av hva som er vakkert, ønskelig og verdifullt. God estetisk kvalitet er derfor knyttet til menneskenes bruk og opplevelse av omgivelser, samt de verdier og følelser vi knytter til ytre form og funksjonalitet. Estetisk kvalitet påvirkes av samfunns historiske utvikling, naturgrunnlag, og menneskeskapte elementer. I tillegg er den helhetlige opplevelsen av omgivelser essensiell for det den estetiske kvaliteten ved steder. Hvorfor estetikk? Nasjonalt fokus Estetisk kvalitet i fysiske miljø og omgivelser har fått stadig større betydning i samfunnsutviklingen. Etterkrigstidens funksjonalisme og økonomiske utbygging i en tid hvor bilbruken tiltok, medførte et endret fokus på estetikk i utvikling og utbygging. I dag opplever vi at blant annet globalisering, samt et nytt fokus på miljøvennlig og helsefremmende atferd og omgivelser igjen har endret fokuset på estetisk kvalitet. Vi lever nå i en tid hvor opplevelsen og opplevelsens kvalitet er viktig. I tillegg medfører globaliseringen en økt bevisstgjøring om steders og samfunns identitet. Estetisk kvalitet i fysiske miljø og bygde omgivelser gir viktige premisser for enkeltmenneskets oppvekstsvilkår og livskvalitet. De fysiske omgivelsene har altså stor betydning i vår hverdag og for vår trivsel. Arkitektur og omgivelsenes utforming er med på å gi samfunnet identitet. I tillegg kan den estetiske kvaliteten på omgivelsene bidra til å øke postmottak@
kommuners næringsmessige konkurranseevne. Siden 1990-tallet har det på nasjonalt nivå blitt satt fokus på betydningen av estetikk. Blant annet flere stortingsmeldinger har fremmet betydningen av visuelt vakre og funksjonelle steder gjennom styrking av eksisterende verdier og estetisk god utforming av enkeltanlegg og helhet. I tillegg er det på nasjonalt nivå gjennomført flere utviklingsprogram for å skape attraktive steder. Lovverk Vektleggingen av estetikk i utviklingen av våre samfunn og omgivelser er sikret i plan- og bygningsloven. 1-1 Lovens formål «( ) Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» 12-1 Reguleringsplan «Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. ( )» 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan «I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, ( )» 29-1 Utforming av tiltak «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov.» 29-2 Visuelle kvaliteter «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.» 30-3 Skilt- og reklameinnretninger «Skilt- og reklameinnretninger må ikke virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken, eller i strid med ønsket utvikling i kommunen. ( )» Estetikk i samfunnsutviklinga Estetisk kvalitet i fysiske miljø påvirkes av både naturgitte og menneskeskapte strukturer og elementer. Elementer i naturen som påvirker vår opplevelse av estetikk i omgivelsene, kan være: Vegetasjon - det grønne Geologiske forekomster berg, stein Vann vassdrag, strandsone Terrengformasjoner silhuetter, landskapsrom postmottak@
Elementer i det menneskeskapte samfunnet som påvirker vår opplevelse av estetikk, kan være: Utbyggingsmønster Historiske miljø og elementer Lokalisering og utforming av veger, transportanlegg, gater Lokalisering og utforming av uterom, plasser/torg Bygninger Anlegg som f.eks. bruer, master, masseuttak, deponiområder, utslippspiper, renovasjonsanlegg, industriareal Hvordan de ovenfor nevnte elementene i det bygde miljøet forholder seg til hverandre påvirker også steders estetiske kvalitet. I tillegg påvirker sammenhengen mellom elementer i naturen og elementer i samfunnet vår estetiske opplevelse. Dette gjelder spesielt hvordan det bygde miljøet forholder seg til naturen og landskapet. På hvilken måte påvirker de ovenfor nevnte elementene omgivelsers estetiske kvalitet? Under følger en nærmere forklaring på elementene i naturen og samfunnet som er listet opp ovenfor. Forklaringene er ikke utfyllende, men de er ment å gi et innblikk i på hvilken måte de nevnte elementene kan påvirke estetikken i omgivelsene. Natur og landskap Elementer i naturen har stor betydning for vår opplevelse av omgivelsene, og følgende forhold påvirker estetikken: Viktige landemerker og særtrekk i landskapet. Natur og kulturlandskap rundt byer og tettsteder gir viktige rammer for den estetiske opplevelsen av steder. De mest dominerende landskapslinjer og landskapselementer bør sikres mot nedbygging. Det er viktig å trekke tydelige grenser mellom tettbebyggelsen og landskapet. Enkeltstående naturelementer som frittliggende koller, bekker, edellauvskog og våtmarker bør integreres i byggeområder. De vil kunne bidra til estetisk variasjon og egenart, og kan brukes til rekreasjon og lek. Grønnstruktur, dvs. naturområder og opparbeidede grøntareal i byer og tettsteder. Naturområder i tettbebyggelsen har estetisk verdi, de styrker det biologiske mangfoldet på disse områdene og kan brukes til rekreasjon. Vannområder Vannområder er viktige for estetiske opplevelser. Steders møte med vannfronten bidrar til å gi stedene karakter. Turstier langs elver, vann og strandsone bidrar til estetisk kontrast mot de bygde omgivelser. Vannområder og arealer langs vannområder må behandles som en del av grønnstrukturen. postmottak@
Geologiske forekomster. Geologiske forekomster kan ha høy historisk eller landskapsmessig verdi, og er også ofte karakterdannende elementer med estetisk verdi. Utbyggingsmønster Utbyggingsmønsteret på et sted har betydning for den visuelle karakteren til stedet som igjen påvirker den estetiske opplevelsen av et sted. Følgende forhold påvirker utbyggingsmønsteret på et område: Overordnede naturgitte elementer, som skrenter, elver og vann Mønstrene av tomtenes plassering og inndeling (tomtestruktur) Bebyggelsens plassering og gruppering (bebyggelsesstruktur) Ved nye utbyggingstiltak bør man være bevisst eksisterende strukturer på stedet og gjøre bevisste valg for hvordan en skal forholde seg til eksisterende mønstre. Tomtestrukturen, herunder størrelse og fasong på tomter, har stor betydning for utbyggingsmønsteret på et sted, fordi det gir grunnlaget for bebyggelsesstrukturen og bebyggelsens estetikk. Brede tomter gir en åpen bebyggelsesstruktur med mer udefinerte uterom og med mulighet for vegetasjon mellom bebyggelsen og mot veg. Smale tomter gir mer sammenhengende bebyggelse mot veg og kan gi mer skjermede, definerte utearealer på baksiden av bebyggelsen. Plasseringen av bygninger på den enkelte tomt gir områdets bebyggelsesstruktur. Hvordan en plasserer bygninger i forhold til hverandre har stor betydning for det estetiske uttrykket til et sted. Hvorvidt bebyggelsen danner en fasadelinje mot en vei eller gate, volum og høyder har betydning. Bebyggelsens plassering kan også bidra til å skape estetisk klare og avsluttede uterom. Historiske miljø og historiske element Kulturminner og kulturmiljø er historiefortellende elementer og miljø som kan gi et sted estetisk dybde og identitet. Ved å ta vare på og forholde seg til historiske elementer og strukturer i ny utbygging på et sted og utviklingen av et sted, vil stedet uttrykke en ekstra dimensjon og en historie som påvirker menneskenes opplevelse av området. Veger og gater Lokalisering og utforming av veger, gater og andre transportanlegg har stor betydning for utviklingen, bruken og den estetiske karakteren og uttrykket på et sted. postmottak@
Ved etablering av nye eller utbedring av eksisterende veganlegg har lokalisering av veganlegget innvirkning på stedets estetiske uttrykk. Ønsker en å ivareta estetikken i omgivelsene bør veganlegg plasseres ut fra de eksiterende estetiske kvalitetene i området. Herunder bør en ha et bevisst forhold til både landskap og eksisterende bebyggelsesstruktur. Naturinngrep bør samles slik at sammenhengende naturområder forblir størst mulig, og områder som visuelt eller funksjonelt hører sammen bør ikke deles opp. Eksempel: Bygger man en veg gjennom et viktig grøntområde, vil en redusere innbyggernes mulighet til å benytte dette området, som også kan ha en estetisk verdi for stedet. Hvor en legger veger i terrenget påvirker i hvilken grad byggingen medfører stygge skjæringer eller fyllinger. Lokalisering av veger og gater legger føringer for hvor og hvordan fremtidig utbygging vil skje. Eksempel: Legger man en veg utenfor et tettsted vil en kunne få en utbygging som er uheldig for utviklingen av tettstedet og dets bebyggelse og struktur. Veger og gaters utforming påvirker også i stor grad estetikken ved steder. Linjeføringen av veger kan ha stor betydning for utbyggingsstrukturen på steder. Eksempel: En veg vil ofte fungere som en «ryggrad» som nye byggeområder koples til. En veg med slake svinger i landskapet kan gi spennende, mens en rett veg med vinkelrette avkjøringer kan gi et geometrisk utbyggingsmønster. I tettere strøk, hvor en har gater i stedet for veger, har gatens linjeføring, lengde, bredde, tverrsnitt, møblering, beplantning belysning, bygningers avstand til gaten, tetthet langs gaten, samt høyde og fasade betydning for gatens og gatesystemets estetiske karakter. Det er viktig å velge ulike typer veger og gater til ulike områder med ulik funksjon. Uterom, plasser eller torg Bebyggelsesstruktur samt utforming og lokalisering av gater og veger, kan bidra til å danne offentlige uterom og møteplasser for innbyggerne. Et strategisk plassert og godt utformet fellesareal, kan bli et visuelt tyngdepunkt som har betydning for stedets estetiske og sosiale identitet. For at slike møteplasser skal oppleves som attraktive og innby til bruk, må de ha et godt estetisk uttrykk og ulike uterom må tilpasses ulik bruk. Faktorer som har betydning for den estetiske kvaliteten ved uterom: Solforhold Dimensjonen på området Fysiske eller visuelle skiller mellom arealer for rolig opphold og fysisk aktivitet eller ferdsel postmottak@
Møblering Vegetasjon, beplantning Kunstnerisk utsmykning Materialvalg, både på møbler og dekke på bakken Type belysning Bruk av naturlige elementer, som f.eks. jord, vann, stein. Bygninger Bygningsmassen på et sted har stor betydning for den estetiske opplevelsen av stedet. Både enkeltbygningers utforming og plassering og ikke minst sammenhengen og helheten enkeltbygningene inngår i samt bidrar til å skape, er essensiell for steders estetiske uttrykk. Faktorer som har betydning for den estetiske opplevelse av byggverk er: Arkitektur Byggeskikk Fasader Dimensjoner Takform og takvinkel Fargevalg Materialbruk Tilpasning til eksisterende bebyggelse Tilpasning til byggets funksjon Tilpasning til terrenget For å oppnå estetisk kvalitet ved utbygging, er det viktig å tenke på helheten. Man bør søke å oppnå sammenhengende, helhetlige områder, samt tilpasse seg eksisterende bebyggelsesmønstre. Ved nybygging i allerede utbygde områder, bør man ta hensyn til eksisterende bygningsmasse og tilpasse seg denne. Som hovedregel bør nye byggverk allikevel utformes med vår tids arkitektoniske stiluttrykk og ikke kopiere eldre stiler. Omgivelser med historisk lesbarhet gir estetisk variasjon. Anlegg Anlegg kan være f.eks. masseuttak, deponiområder, høyspentledninger, utslippspiper, master. Slike anlegg er ofte svært dominerende i landskapet og spesielt masseuttak skaper store sår i et i utgangspunktet naturlig landskap. Ved opprettelse av slike anlegg kan en påvirke den estetiske innvirkningen disse anleggene har på omgivelsene. En bør ha en bevisst holdning til om anlegget skal tilpasses omgivelsene eller bevisst ha en signaleffekt. Materialbruk og fargevalg kan ha betydning for den visuelle karakteren til f.eks. utslippspiper og master. Hvor i terrenget en planlegger å opprette f.eks. masseuttak, har betydning for hvor synlig anleggsområdet blir. I tillegg bør en ha en plan for etterbruken av slike områder før inngrepene skjer. postmottak@
Videre oppfølging Med bakgrunn i interessen for temaet estetikk og utvikling av attraktive steder på nasjonalt nivå, de føringer som er gitt i lovverket, og ikke minst hvilken betydning estetikk kan ha for å tiltrekke seg innbyggere og næringsetableringer, bør estetikk få en stor plass i kommunens arbeid og strategier. Det er av stor betydning at arbeidet med utvikling av omgivelser med god estetisk kvalitet tas inn i økonomi- og handlingsplanen, slik at handlingsrom og prioriteringer underbygges av budsjettene. Før alle prinsipielle vedtak fattes i kommunen, bør forslagene vurderes ut fra i hvilken grad de påvirker den estetiske kvaliteten på omgivelsene. Fokuset på estetikk bør være forankret i hele den kommunale organisasjonen. Utarbeidet av Linn Kristin Hassel Arealplanlegger, 10.6.2014 Kildeanvisninger: Kommunal- og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet (1997): Estetikk i plan og byggesaker. Veileder. postmottak@