Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Like dokumenter
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Pårørendes rolle i sykehjem

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

kommunehelsetjenesten:

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Hospice. Palliativ enhet

Palliativ plan Praktisk bruk

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Kurs i Lindrende Behandling

Avansert hjemmesykehus

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012

Omsorg i livets siste fase.

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid

Nytt fra KLB finner dere til enhver tid på

EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Forhåndssamtaler i sykehjem

Pasientforløp og Samhandling mellom kommune og sykehus:

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

SENTER FOR ELDREMEDISIN

UNIT LOG (For local use)

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

Status og perspektiver Helse Nord mai Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Nasjonale faglige råd for lindrende behandling utgitt av Helsedirektoratet sept. 2018

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Hjem eller institusjon hvordan ivareta den døendes ønske?

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Pasient- og sykepleiererfaringer med bruk av tjenesten WebChoice mot UNN

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Forhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det?

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Omsorg ved livets slutt

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Representantforslag 92 S

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Hva var det egentlig som hjalp?

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Last ned Fenomener i intensivsykepleie - Jonas Karlsson. Last ned

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Samling 1, 18. mars 2013

Forhåndssamtaler i sykehjem

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Borte bra, men hjemme best?

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie

Å leve og la dø i hjemkommunen

Palliasjon en innføring i omsorg ved livets slutt. Liv Wergeland Sørbye, professor Diakonhjemmet høgskole

Transkript:

1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo

2 Professor Stein Kaasa

3 Where do people want to die? Hunt et al 73.9% wanted to die at home 13.9 % died at home Gomes et al 68% wanted to die at home Hunt et al. Palliative Medicine 2013 Gomes et al. Annals of Oncology 2012

4

5

6 Hva sier pasientene? Data fra utlandet Ønsker å være hjemme Ønsker å dø hjemme

7 Hva kan man oppnå ved å tilrettelegge for hjemmetid og hjemmedød? Eksempler fra to studier En norsk En svensk

8 Klyngerandomisert norsk studie Palliativt tilbud på sykehus = Sengepost = Poliklinikk = Palliativt team Formelt samarbeid med kommunene = Palliative senger på sykehjem Lancet 2000 Jordhøy og Kaasa

9 Palliative Medicine Unit Nursing home/hospice Patient at home Home care nurses/gp Home care team Dept. Oncology

10 Hovedresultater - hjemmedød Intervensjonsgruppen 25 % Kontrollgruppen 15 % Mer hjemmetid i intervensjonsgruppen

11 Randomisert svensk studie Sykehus ansluttettet hjemmesykehus = Lege = Palliative team = Sykepleier = Mao full pakke hjemme Palliative Medicine Elmquist og Kaasa

12 Hovedresultater - hjemmedød Intervensjonsgruppen 45 % Kontrollgruppen 10 %

13 Hvorfor bedre resultater i den svenske studien? Sterkere seleksjon av pasientene Intervensjonen var mye mer omfattende Kostnadseffektiv? Godt tilbud for selekterte pasienter - kanskje

14 Hva bør målsetningene være? (1) Tilrettelegge for hjemmetid Hjemmedød i noen tilfeller Større grad av pasientmedvirkning Og pårørende medvirkning Balansert livsforlengende behandling mot livets slutt

15 Use of Chemotherapy near the end of life for solid tumours High rates of the use of chemotherapy 39 % last 3 months 20 % last month 11% last two weeks Large comprehensive national study with data from France According to the literature variations in estimates from 6% to 56% Time,method and culture dependent?

16 Hva bør målsetningene være? (2) Samfunnet (og helsetjenesten) bør kunne akseptere at syke og døende mennesker er hjemme

17 Hvilke forutsetninger må være på plass? God symptomkontroll og generell omsorg i hjemmet Kompetanse og volum Samarbeid og oppgavefordeling på tvers av "siloer" Bidrag av pårørende "Fri flyt av helsetjenester

18 Kontroversielle spørsmål (1) Fastlegenes rolle i større byer? Trenger vi en annen struktur? Palliative spesialteam? På sykehus I kommunene (Fransiskushjelpen) Forpliktende samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten

19 Kontroversielle spørsmål (2) Sykehjemmene Lokale kliniske team utgående herfra i større byer? En forutsetning :Et stort kompetanseløft Palliativ medisin må få en endelig status som påbygningsspesialisering Sykehjemsmedisin ny påbygningsspesialitet? Formelle spesial utdanninger i klinisk sykepleie

20 Hva bør hovedmålene være? Mer og bedre hjemmetid Bedre symptomkontroll Både fysisk og psykisk "Fri flyt" av informasjon Nye IKT systemer Dette er ikke gratis Friske midler? Prioriteringer innenfor nåværende rammer?

21 Computer-based PROMs

22

23 Health care provider screen

24 Decision support