Samlede bidrag i norske regioner fra bedrifter som har fått GIEK-garanti

RAPPORT Samlede bidrag i norske regioner fra bedrifter som har fått GIEK-garanti MENON-PUBLIKASJON NR. 23/2013 av Sveinung Fjose, Torger Reve, Erik Jakobsen, Christian Svane Mellbye og Lisbeth Iversen

Innhold 1. Oppsummerende funn... 2 2. Hvem er GIEK og hvilken funksjon fyller de... 3 2.1.1. GIEK er viktig for store bedrifter, men også for små og mellomstore... 4 3. Brukere av GIEKs garantier står for 130 milliarder kroner i norsk eksport... 7 3.1. GIEK gir garantier til bedrifter som står bak 22 prosent av Fastlands-Norges vare- og tjenesteeksport.. 7 3.2. Eksporten fra brukere av GIEKs garantier er spredt geografisk... 8 4. Brukere av GIEKs garantiers verdiskaping, lønnsomhet og produktivitet... 9 4.1. Bedriftenes verdiskaping som andel av verdiskaping i regionen forøvrig... 9 4.2. Bedriftenes bidrag til lønnsomhet- og produktivitetsvekst i norsk økonomi... 10 5. Sysselsettingen blant brukere av GIEKs garantier og deres underleverandører står for nesten 7 prosent av næringslivet... 13 5.1. Brukere av GIEKs garantier sysselsetter 65 000 personer... 13 5.2. Brukere av GIEKs tjenester og deres underleverandører sysselsetter tilsammen 120 000... 14 6. Bedriftene genererer 35 milliarder kroner i skatt 7,5 prosent av Fastlands-Norges skatteinntekter 15 7. Vedlegg: Metode... 17 Menon Business Economics 1 RAPPORT

1. Oppsummerende funn GIEK spiller en stadig viktigere rolle som eksportgarantist. Ved utgangen av 2012 hadde GIEK utstedt garantier og forpliktende tilsagn om garantier, for over 100 milliarder kroner. I denne rapporten har Menon kartlagt aktivitet i form av eksport, sysselsetting og skatt blant de bedrifter som bruker GIEK. Målt i eksport står brukere av GIEKs garantier for 130 milliarder kroner i norsk eksport. Dette utgjør 22 prosent av all eksport fra Fastlands-Norge. GIEK-garantien dekker ikke helt dette beløpet, men det er rimelig å tro at garantien har betydning for satsingen. De største eksportfylkene for bedrifter med GIEK-garanti er Møre og Romsdal, Rogaland og Vest-Agder. Det er altså en god geografisk spredning på brukere av GIEKs garantier. Målt i verdiskaping skaper brukere av GIEKs garantier over seks prosent av verdiskapingen i næringslivet i Fastlands-Norge. Totalt utgjorde verdiskapingen 87 milliarder kroner. Det største fylket målt i verdiskaping er Møre og Romsdal. Dette fylket er også størst hvis man måler brukere av GIEKs garantier sin verdiskaping som andel av verdiskapingen i fylket totalt. Målt i andel av verdiskaping kommer kanskje noe mer overraskende fylker som Sogn og Fjordane og Telemark opp som fylker der eksportørene i en relativt stor grad har kjøpt en garanti fra GIEK. Brukere av GIEKs garantier har en betydelig bedre lønnsomhet og produktivitet. De bidrar dermed til økt vekst i samfunnet. Både målt i verdiskaping og i lønnsomhet per ansatt samt avkastning av kapital gjennom kapitalrentabilitet kommer brukere av GIEKs garantier langt bedre ut enn næringslivet for øvrig i Norge. Brukere av GIEKs garantier og deres underleverandører sysselsetter til sammen 120 000 personer gjennom 65 000 sysselsatte direkte hos brukere av GIEKs garantier og 57 000 hos norske underleverandører. Dette utgjør nesten 7 prosent av sysselsettingen i næringslivet i Norge. Flest sysselsatte finner vi i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Brukere av GIEKs garantier og deres underleverandører betaler til sammen 35 milliarder kroner i skatt, 7,5 prosent av Fastlands-Norges skatteinntekter. Menon Business Economics 2 RAPPORT

2. Hvem er GIEK og hvilken funksjon fyller de GIEK er en forvaltningsbedrift under Nærings- og handelsdepartementet (NHD). GIEKs hovedformål er å fremme norsk eksport og norske investeringer i utlandet gjennom å utstede garantier. Garantien stilles på vegne av den norske stat. GIEKs garantier kan stilles der det leveres varer eller tjenesteytelser til utlandet, samt der det foreligger en eksporttransaksjon som fremmer norsk verdiskaping (norske interesser). Av GIEKs garantier er långivergaranti den mest etterspurte, der GIEK kan stille garanti når en utenlandsk kjøper trenger lån for å betale for norske varer og tjenester. GIEK har en lang historie som strekker seg helt tilbake til 1929 og opprettelsen av en egen norsk statlig eksportkredittordning for fisk til Russland. GIEK i dagens struktur oppsto 1. januar 1994 da Stortinget hadde vedtatt at GIEK skulle organiseres som en forvaltningsbedrift. 1 GIEK fyller en rolle iblant virkemidlene der man tilbyr risikoavlastning som både dekker finansiell og politisk risiko. De kan bidra til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsom eksport som ellers ikke ville funnet sted på grunn av asymmetrisk informasjon eller for høy kalkulert risiko. GIEK har også vist seg å ha en viktig rolle som finansiell stabilisator gjennom tider med urolige finansielle forhold. Tilsvarende garantiordninger finnes i de fleste andre industriland og norske bedrifter ville fått en konkurranseulempe hvis denne typen institusjon ikke eksisterte for norske eksportører. GIEK skal bidra til eksportkontrakter ved å gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og være et supplement til markedet. Siden 2009 har det vært en kraftig vekst i porteføljen. Dette skyldes både finanskrisen, og at leverandørindustrien har forandret seg. Norge har nå en stor eksportrettet leverandørindustri til olje- og gassnæringen i utlandet. I 2012 har GIEK utstedt nye garantier for 15,2 milliarder kroner til norsk næringsliv. Ved utgangen av 2012 hadde det samlede garantiansvaret inkludert forpliktende tilsagn, passert 100 milliarder kroner for første gang. De samlede premie- og gebyrinntektene for alle ordningene var ved utgangen av året 1,4 milliarder kroner. I tillegg til GIEKs funksjon som statsgarantist skal GIEK være en faglig rådgiver overfor NHD, samt stille krav til samfunnsansvar og miljøforpliktelser hos brukere av GIEKs garantier. 2 Målt i garantiansvar er olje- og gassleverandører den klart største næringsgruppen som mottar garantier fra GIEK. Dette er en næring der norske underleverandører gjennom år har arbeidet seg opp til å bli svært konkurransedyktige, ikke bare i det lokale norske markedet, men også internasjonalt. De andre større næringsgrupperingene er innenfor energi og maritim sektor, som vist i figuren nedenfor. 1 Pöyry, Evaluering av GIEK 2008 2 GIEKs årsrapport 2012 Menon Business Economics 3 RAPPORT

Figur 1 Garantier fordelt på bransje per 31.12. 2012 (alle ordninger) i milliarder kroner. Kilde: GIEKs årsrapport 2012 2.1.1. GIEK er viktig for store bedrifter, men også for små og mellomstore I figurene nedenfor viser vi hvordan GIEKs garantier fordeler seg etter bedriftenes størrelse. 90 prosent av bedriftene, målt i antall ansatte, klassifiseres som små og mellomstore bedrifter (SMB). 3 64 prosent av bedriftene har færre enn 50 ansatte. Figur 2 Antall brukere av GIEKs tjenester og næringslivet i Norge fordelt på bedriftsstørrelse (målt i sysselsetting til venstre og verdiskaping til høyre). Kilde: Menon 2013 3 http://ec.europa.eu/enterprise/policies/sme/facts-figures-analysis/sme-definition/ Menon Business Economics 4 RAPPORT

Store industrielle eksporterende bedrifter er viktig for utviklingen av konkurransedyktige underleverandører. Dette er blant annet illustrert i caset nedenfor, som viser omfanget av norske leveranser i forbindelse med bygging av et skip med garantier fra bla. GIEK. I dette tilfellet var skipet bygget ved et norsk verft. I mange andre tilfeller bygges skipene ved utenlandske verft, men leveransene fra norske spesialiserte leverandører er ofte like omfattende (Menon, 2012). Menon Business Economics 5 RAPPORT

Figur 3 Underskog av norske utstyrsleverandører for bygging av ankerhåndteringsfartøyet «Normand Prosper». Kilde: Norsk Rederiforbund 2011 Menon Business Economics 6 RAPPORT

3. Brukere av GIEKs garantier står for 130 milliarder kroner i norsk eksport Vi vil i dette kapittelet vise at brukerne av GIEKs tjenester har en samlet eksport på 133 milliarder kroner. Dette utgjør 22 prosent av Fastlands-Norges eksport i 2011. Selv om man også uten GIEKs tilbud ville ha hatt en betydelig eksport, er det ingen tvil om at GIEKs tilbud bidrar til å muliggjøre eksporten og til å gjøre norske bedrifter konkurransedyktige. Det viktig å understreke at GIEK direkte ikke står bak eksportgarantier som tilsvarer 130 milliarder. I 2011 bidro GIEK til eksportkontrakter til en verdi av 37,5 milliarder kroner eller 28 % av GIEK brukernes eksport. Forholdstallet forteller noe om den aktiviteten GIEK har hatt overfor selskapene i 2011, men det er ikke slik at størrelsen på en garanti nødvendigvis er det beste måltallet for betydningen av GIEKs tjenester. Dette ettersom enkelte av GIEK produkter kan være små målt i verdi, men allikevel avgjørende for om eksporten vil finne sted. På bakgrunn av dette har vi inkludert eksport fra alle selskaper som er brukere av GIEKs tjenester. [1] Vi ønsker allikevel å presentere verdien av eksportkontraktene for å nyansere bildet for leseren av rapporten. 3.1. GIEK gir garantier til bedrifter som står bak 22 prosent av Fastlands- Norges vare- og tjenesteeksport I 2011 ble det eksportert varer fra Norge til en verdi av 893 milliarder kroner, en oppgang på over 12 prosent siden året før. Omkring 60 prosent av vareeksporten består av olje og gass, slik at vareeksporten fra Fastlands- Norge i 2011 tilsvarte 360 milliarder kroner. I tillegg ble det eksportert tjenester for 249 milliarder, slik at den totale fastlands-eksporten var på i overkant av 600 milliarder. Eksporten fra Fastlands-Norge er i stor grad dominert av store norske og internasjonale aktører som Norsk Hydro, Yara, Aker, Rolls Royce, National Oilwells Varco (NOV) og Kongsberg Gruppen. Ser en på næringsfordelingen er det bedrifter innenfor offshore, maritim, sjømat og kraftkrevende industri (f.eks. metaller, kunstgjødsel og skogvirke) som dominerer eksportstatistikken. Ved å stille garantier på vegne av den norske stat, gjør GIEK det enklere å oppnå god finansiering og dra i land viktige eksportkontrakter. I dag forvalter GIEK garantier for om lag 100 milliarder kroner som i stor grad går til selskaper innen offshore, maritim og kraftkrevende industri. Selskaper som har kjøpt garantier fra GIEK til de siste fem årene stod i 2011 bak en eksport på 133 milliarder kroner. Ser man bort fra olje- og gasseksport betyr det at bedrifter som har mottatt støtte fra GIEK stod bak 22 prosent av vare- og tjenesteeksporten fra Fastlands-Norge. [1] Det vises også til metodekapittelet for ytterlig beskrivelse av bedriftsutvalget. Menon Business Economics 7 RAPPORT

Figur 4 Andel av Fastlands-Norges eksport som skjer fra bedrifter som i dag bruker GIEK. Kilde: Menon 2013 3.2. Eksporten fra brukere av GIEKs garantier er spredt geografisk GIEK gir støtte til selskaper som både er små og store, men ettersom de fleste bedrifter som bedriver eksportvirksomhet er av en viss størrelse, er det i hovedsak større bedrifter som får støtte gjennom GIEKs garantier. På bakgrunn av dette vil en muligens anta at det er de store bedriftene med hoveddelen av virksomheten i de største norske byene som i hovedsak drar fordel av GIEKS tilbud. Slik er det derimot ikke. Ved hjelp av Menons regnskapsdatabase og eksporttall har vi mulighet til å se hvordan eksporten fordeler seg geografisk. 4 Av den totale eksporten på 133 milliarder som brukere av GIEKs garantier står bak, er 52 % fordelt på fylkene Møre og Romsdal, Rogaland, Vest-Agder og Hordaland. Dette er eksport fra bedrifter som ofte er etablert i mindre lokalsamfunn og hvor bedriftene kan beskrives som hjørnesteinsbedrifter i sin kommune. Som figuren og tabellen nedenfor viser er Møre og Romsdal det viktigste eksportfylket med en total eksport på 23,3 milliarder etterfulgt av Rogaland og Vest-Agder. Sistnevnte er muligens en overraskelse, men dette skyldes at National Oilwells Varco er lokalisert i fylket. Selskapet omsatte for over 19 milliarder kroner i 2011, leverer boreutstyr til oljenæringen og er en av Norges desidert største eksportører. Kartet nedenfor viser hvordan eksporten er fordelt utover Norges fylker og som en kan se er eksporten størst på Vestlandet etterfulgt av Sørøstlandet. I Innlandet, Trøndelag og de to nordligste fylkene er eksporten lavere. Dette skyldes i hovedsak at det er færre store bedrifter med eksport lokalisert her. Eksporten fra de nordligste fylkene ville også vært høyere om virksomheten i GIEK Kredittforsikring, som er GIEKs datterselskap, hadde vært inkludert. GIEK Kredittforsikring forsikret i 2012 eksport av varer for 45 milliarder kroner, 57 prosent av dette var sjømat. Sjømatindustrien står bak nesten halve vareeksporten i de tre nordligste fylkene. 4 For mer informasjon om metode henvises det til rapporten "Eksport fra norske regioner" som kan lastes ned fra www.menon.no. Vi har i stor grad brukt samme metodikk som i den rapporten. Menon Business Economics 8 RAPPORT

Figur 5 Fylkesfordelt eksport for brukere av en GIEK-garanti 2011. Tall i millioner kroner og avrundet til nærmeste 50. Kilde: Menon 2013 4. Brukere av GIEKs garantiers verdiskaping, lønnsomhet og produktivitet 4.1. Bedriftenes verdiskaping som andel av verdiskaping i regionen forøvrig Den samlede verdiskapingen blant brukere av GIEKs garantier er 87 milliarder kroner. Dette utgjør over seks prosent av verdiskapingen i næringslivet i Fastlands-Norge. 5 Det er enkelt fylker der brukere av GIEKs garantier utgjør en betydelig del av verdiskapingen. De største fylkene målt i millioner kroner er Møre og Romsdal, Rogaland og Hordaland. Ser man derimot på verdiskaping blant garantibedriftene som andel av den totale verdiskapingen i fylket topper fylkene Møre og Romsdal, Vest-Agder, Telemark og Sogn og Fjordane statistikken. Innlandsfylkene og de nordligste fylkene er i mindre grad representert. Alle disse fylkene står garantibedriftene for over 15 prosent av verdiskapingen i fylket (se figur 6). 5 Olje- og gassoperatørene samt helseforetakene er utelatt. Menon Business Economics 9 RAPPORT

Figur 6 Fylkesfordelt verdiskaping som andel av total verdiskaping i fylket 2011. Tabell viser tall i millioner kroner avrundet til nærmeste 50. Kilde: Menon 2013 6 4.2. Bedriftenes bidrag til lønnsomhet- og produktivitetsvekst i norsk økonomi Ved å sammenligne produktivitetsutviklingen blant brukere av GIEKs garantier med resten av næringslivet 7 er det mulig å se i hvilken grad GIEK understøtter det mest produktive næringslivet i Norge. Vi har i denne sammenhengen brukt tre mål på lønnsomhet og produktivitet: totalkapitalrentabilitet, lønn per ansatt og verdiskaping per ansatt. Her ser vi både på nivå og utvikling. I 2011 sysselsatte brukere av GIEKs garantier i overkant av 65000 ansatte, noe som tilsvarer 4 prosent av de sysselsatte i norsk næringsliv. Målt etter lønn og verdiskaping per ansatt er disse bedriftene langt mer produktive enn det resterende næringslivet i Norge. Med 795 000 kroner i lønnskostnader mer per ansatt ligger lønnsnivået i disse bedriftene 63 prosent over norsk næringsliv ellers. Slike lønnsforskjeller kan forklares med ulik produktivitet hos bedriftene. Bedrifter som opererer i markeder med sterk konkurranse vil over tid ikke 6 I beregningen av andel verdiskaping fra fylket er alle regnskapspliktige foretak med unntak av olje- og gassoperatørene og helseforetakene lagt til grunn i beregningene. 7 Vi holder i disse sammenligningene virksomhet i oljeselskapene utenfor ettersom verdiskapingen per ansatt er enorm i disse selskapene og dermed ikke gir et godt sammenligningsgrunnlag. Med norsk næringsliv menes all privat virksomhet som er regnskapspliktig til Brønnøysundregisteret. Menon Business Economics 10 RAPPORT

kunne betale lønninger som er høyere enn de ansattes produktivitet. Det betyr at lønnskostnader per ansatt er en rimelig god indikasjon på kompetanse- og produktivitetsnivået i næringen. Et annet mål for produktivitet er verdiskaping 8 per ansatt. Som en kan lese ut av grafen under er verdiskapingen per ansatt langt høyere for brukere av GIEKs garantier enn for resten av næringslivet. Verdiskaping gir ett godt bilde på den samfunnsøkonomiske avkastningen av næringsvirksomhet. Gjennom å bidra til at disse bedriftene har et konkurransedyktig eksportregime bidrar GIEK til å skape høyere verdier som hele samfunnet kan dra fordel av gjennom skatter og avgifter. Som man ser av figuren er verdiskapingen blant brukere av GIEKs garantier langt høyere enn i næringslivet for øvrig i Norge målt per ansatt, det samme gjelder lønn per ansatt. Det betyr at brukere av GIEKs garantier kaster av seg langt høyere verdier til samfunnet per ansatt enn næringslivet for øvrig. Figur 7 Lønn og verdiskaping per ansatt i brukere av GIEKS-tjenester sammenlignet med resten av næringslivet (2011). Kilde: Menon 2013 Ser en på utviklingen over tid, har verdiskapingen per ansatt økt mer hos brukere av GIEKs garantier enn i resten av næringslivet. Verdiskaping per ansatt lå 28 prosent høyere hos brukere av GIEKs garantier i 2004 og dette har økt til 55 prosent i 2011, slik vist i figur 8 nedenfor. 8 Verdiskaping tilsvarer bedriftens omsetning fratrukket kjøpte varer og tjenester. Regnskapsmessig tilsvarer verdiskaping summen av lønnskostnader og driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA er forkortelsen for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization). Verdiskaping er et godt bilde på den samfunnsmessige avkastningen av næringsvirksomheten. Det skyldes at verdiskaping fanger opp avlønningen til de viktigste interessentene (stakeholders) i næringen, det vil si de ansatte gjennom lønn, kommunene og staten gjennom inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og selskapsskatt, kreditorene gjennom renter på lån, og til slutt eierne gjennom overskudd etter skatt. Menon Business Economics 11 RAPPORT

Figur 8 Verdiskaping per ansatt i bedrifter som bruker GIEK tjenester sammenlignet med resten av næringslivet (2004-2011). Kilde: Menon 2013 Med andre ord er det ikke bare slik at produktiviteten hos brukere av GIEKs garantier er langt høyere enn i resten av næringslivet i dag, den totale produktivitetsveksten har siden 2004 også vært klart sterkere i disse bedriftene. Samtidig ser en at produktivitetsveksten for brukere av GIEKs garantier har vært lavere enn i referansegruppen siden 2008. Innen økonomiske analyser brukes ofte totalkapitalrentabilitet for å vurdere hvor lønnsom en bedrift er. Totalkapitalrentabilitet viser bedriftens avkastning på den totale kapitalen som er bundet i bedriften. Tallet er dermed et mål på avkastningen på selve eiendelene og representerer et viktig nøkkeltall ved lønnsomhetsvurdering. Over de tre siste årene har gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet hos brukere av GIEKs garantier vært 9,1 prosent mot 6,0 prosent i resten av næringslivet, som vist i tabell 1 nedenfor. Tabell 1 Totalkapitalrentabilitet i brukere av GIEKs tjenester sammenlignet med resten av næringslivet. Kilde: Menon 2013 Brukere av GIEKs tjenester Resten av næringslivet 2009 2010 2 011 10 % 10 % 8 % 6 % 6 % 6 % Tabellen viser at lønnsomheten i disse selskapene er langt høyere enn i næringslivet ellers og underbygger det faktum at GIEK støtter opp under det mest lønnsomme næringslivet i Norge. Gjennomgangen av de tre lønnsomhets- og produktivitetsmålene viser at bedriftene som har fått støtte gjennom GIEKs finansieringsordninger er langt mer produktive og lønnsomme sammenlignet med øvrig norsk næringsliv. Økt vekst blant brukere av GIEKs garantier bidrar altså til å gjøre Norge til et rikere land. Menon Business Economics 12 RAPPORT

5. Sysselsettingen blant brukere av GIEKs garantier og deres underleverandører står for nesten 7 prosent av næringslivet I denne delen av analysen er det foretatt en ringvirkningsanalyse av sysselsettings- og skattevirkninger blant brukere av GIEKs garantier. Videre er det beregnet hvilke effekter brukere av GIEKs garantier har for leverandører og underleverandører. Beregningene er gjort i Menons ringvirkningsmodell, den såkalte totaleffektmodellen. En detaljert beskrivelse av beregningene er vist i vedlegget til rapporten. 5.1. Brukere av GIEKs garantier sysselsetter 65 000 personer Brukere av GIEKs garantier sysselsatte i 2011 65 000 ansatte. Hovedtyngden av de ansatte er innenfor offshore leverandørindustri som Aibel, FMC, National Oilwell Varco og Aker Solutions. Andre store grupper er maritim næring med selskaper som Vard, Ulstein, Kleven og Rolls-Royce Marine. Innenfor mer tradisjonell industri finner vi aktører som Hydro Aluminium. Den geografiske fordelingen av ansatte blant brukere av GIEKs garantier er illustrert i figuren under. Rogaland og Hordaland er de to klart største fylkene tett fulgt av Møre og Romsdal. De minste fylkene finner man i Innlandet på Østlandet og i Nord-Norge. Figur 9 Fylkesfordelt sysselsetting hos brukere av GIEKs garantier. Tabell er rundet av til nærmeste 50. Kilde: Menon 2012. Menon Business Economics 13 RAPPORT

5.2. Brukere av GIEKs tjenester og deres underleverandører sysselsetter tilsammen 120 000 Brukere av GIEKs garantier bidrar til en rekke varekjøp i Norge. I 2011 sto disse for varekjøp tilsvarende 175 milliarder kroner av underleverandører i Norge og i utlandet. Deler av dette er import, men det er en ikke ubetydelig andel som bidrar til en underskog av underleverandører i Norge. Ved hjelp av Menons totaleffektmodell er det beregnet at de norske varekjøpene bidrar til 57 000 arbeidsplasser. Sammen med sysselsettingen i de bedrifter som benytter GIEKs tilbud direkte, finner vi altså en total sysselsettingseffekt på om lag 120 000. Denne sysselsettingseffekten er samlet sysselsettingseffekt av den aktiviteten som foregår i brukerne av GIEKs tjenester. Sysselsettingseffekten fordelt på brukere av GIEKs tjenester direkte og deres underleverandører er vist i figuren nedenfor. Figur 10 Sysselsetting hos brukere av GIEKs garantier og deres underleverandører. Kilde: Menon 2013 Menon Business Economics 14 RAPPORT

I figuren nedenfor har vi fordelt sysselsettingseffektene geografisk. Figur 11 Sysselsetting fordelt på brukere av GIEKs garantier og deres underleverandører. Kilde: Menon 2013 Ser man på den fylkesvise fordelingen av de sysselsatte hos brukere av GIEKs garantier og deres underleverandører kommer også her Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal høyest ut. Oslo har derimot det høyeste antall som er indirekte sysselsatt som følge av kjøp fra underleverandører. 6. Bedriftene genererer 35 milliarder kroner i skatt 7,5 prosent av Fastlands-Norges skatteinntekter I beregningen av skatt er det lagt til grunn selskapsskatt 9 hos brukere av GIEKs garantier, deres underleverandører og alle de sysselsattes personskatt. For beregningen av personskatten har gjennomsnittslønnen i Norge i 2011 på 475 200 kroner 10 vært forutsatt og en personskattsats på 29,3 prosent. 11 Den samlede skattesatsen er på nesten 35 milliarder kroner, som vist i figuren nedenfor. 9 Betalbar skatt samt netto endring utsatt skatt. 10 SSB 2012. 11 OECD 2012. Ettersom lønnen per ansatt er langt høyere i GIEK bedrifter enn i andre bedrifter kunne en ha valgt å bruke et høyere lønnsnivå, men i et forsøk på å være konservative og å ta i bruk anerkjente skattesatser og lønnsnivå har vi valgt å bruke 475 200 per ansatt. Menon Business Economics 15 RAPPORT

Figur 12 Samlede skatteinntekter fra GIEK-brukerne og deres underleverandører i form av selskapsskatt og personskatt. Kilde: Menon 2013 Samlet var statens inntekter fra skatt på inntekt, kapital og formue fra Fastlands-Norge i 2011 på 470 milliarder kroner. 12 Brukere av GIEKs garantier og deres underleverandører med sysselsatte bidrar derfor til 7,5 prosent av statens skatteinntekter fra Fastlands-Norge. 12 Meld. St. 2 Revidert nasjonalbudsjett 2013 s. 105 Tabell 1.24 Menon Business Economics 16 RAPPORT

7. Vedlegg: Metode I denne analysen har vi dokumentert eksport, sysselsetting, verdiskaping og ringvirkninger, i form av sysselsetting og skatteinngang av aktivitet til brukere av GIEKs garantier. For å gjennomføre denne analysen er det benyttet flere datakilder og metoder. Avgrensing av datamaterialet Datagrunnlaget er basert på GIEKs kundedatabaser som Menon har fått tilgang til. Alle selskaper som har kjøpt en garanti i perioden 2008-2012 er inkludert i datamaterialet. Dette innebærer også selskaper som i dag, 2013, ikke har en inneværende garanti. I prosessen med å identifisere verdiskaping, sysselsetting og eksport til brukere av GIEKs garantier er det valgt å benytte en metode der all eksport fra et konsern inkluderes når et datterselskap har kjøpt en garanti fra GIEK. Bakgrunnen for denne tilnærmingen er at man i liten grad kjenner til de bedriftsinterne prioriteringene og strategiske vurderingene som foretas. En garanti fra GIEK til et datterselskap kan for eksempel indirekte bidra til større eksport og risikoeksponering i andre deler av selskapet. I tillegg er selskaper organisert i svært ulike former. Aker Solutions er et eksempel på en selskapsstruktur der de har organisert seg gjennom en rekke datterselskaper. Dette bidrar til at man «enkelt» kan identifisere hvilken del av konsernet som har mottatt garantien, men man kjenner i liten grad til hvordan garantien påvirker eksport i andre deler av konsernet. Derfor kan den «enkle» metoden med å identifisere og isolere et utvalgt datterselskap slå galt ut. For andre igjen kan all virksomhet være inkludert i et foretak. National Oilwells er her et eksempel som har all sin virksomhet, med en total omsetning på nærmere 20 milliarder kroner, samlet i en bedrift. Hvis dette er en stor eksportør vil mye eksport tilegnes dette selskapet, men GIEK-garantien dekker kun en mindre andel av eksporten. I dette tilfellet vil det være umulig for oss å identifisere og isolere den enkelte aktiviteten generert av garantien. Eksportverdien vil da blåses opp for dette enkelte foretaket hvor alle virksomheter er i et foretak, mens for mer fragmenterte strukturer vil kun mindre deler inkluderes. Dette vil skape en skjevhet i datagrunnlaget. Regnskapsdata Direkte sysselsetting og verdiskaping hos den enkelte garantiinnehaveren er innhentet fra Menons regnskapsdatabase. Menon har lang erfaring med bearbeiding av regnskapsdata. Regnskapsdataene er levert av Soliditet og basert på selskapenes rapportering til Brønnøysundregisteret. En utfordring med foretaksdata er hovedkontorproblematikken, hvor foretak består av flere produksjonsenheter uten at produksjonsenhetene er egne juridiske enheter. SSB har imidlertid en statistikk over hvordan foretakenes produksjon fordeler seg på ulike produksjonsenheter gjennom det såkalte bedrifts- og foretaksregisteret (BOF). Hovedkontorproblematikken kan tydeliggjøres med et eksempel. Som foretak vil FMC Kongsberg Subsea AS være registrert med hovedkontor i Buskerud, men foretaket FMC består av en rekke bedrifter lokalisert andre steder i landet. Blant annet har FMC et betydelig antall ansatte i Hordaland og Akershus. Hvis man kun ser på hvor hovedkontoret er lokalisert vil all verdiskaping, sysselsetting og eksport tilfalle Buskerud. Ved bruk av BOF-registerets sysselsettingstall fordeler man verdiskaping, sysselsetting og eksport til det respektive fylket avhengig av hvor de ansatte er lokalisert. En viktig forutsetning som er tatt i denne analysen er at det antas at verdiskaping og eksport fra de store foretakene med underenheter fordeler seg jevnt ut over alle bedriftsenhetene i foretaket basert på andel av totalt sysselsatte i foretaket. En slik forutsetning får store implikasjoner for tallene. En annen mulighet ville vært å fordele eksport etter produksjonsaktivitet på enheten, men vår erfaring tilsier at de fleste store eksportforetak ikke klarer, og heller ikke ser det som hensiktsmessig, å Menon Business Economics 17 RAPPORT

skille mellom de ulike delaktivitetene i lys av eksport. Med unntak av noen få foretak er enhetene i foretakene gjennomgående gjensidig avhengige i eksportprosessen. Det er derfor ikke formålstjenlig å gi de ulike bedriftene i et foretak ulik eksportvekt. Eksempelvis vil man i Hydro ikke kunne skille mellom eksporten fra aluminiumsproduserende enheter på Vestlandet og eksportaktiviteten knyttet til konsernfunksjoner på Østlandet. Det samme problemet gjelder for aktører som Aker Solutions, Yara, Elkem, REC, osv. Til tross for mulige feilkilder for enkeltselskaper mener vi at metoden med å fordele verdiskaping og eksport basert på sysselsettingen i BOF-registeret gir et riktigere bilde av norsk næringslivs aktivitet i regionene enn foretaksregisteret. Beskrivelse av metode for innhenting av eksportdata En av hovedoppgavene i denne analyse er å kartlegge eksport fra foretak som har kjøpt en GIEK-garanti og fordele eksporten på regioner i Norge. Prosessen med å kartlegge norsk eksport i regioner ble påbegynt i 2010 gjennom Menon-prosjektet «Eksport i regioner» på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet og oppdatert gjennom flere prosjekter i tiden etter dette. Spesielt relevant for dette prosjektet er oppdatering av eksporttall i en rapport om Internasjonalisering av offshore, olje og gass-næringen i 2012. Prosessen med å kartlegge norsk eksport i regioner deles inn i tre trinn. Disse trinnene er illustrert i figuren under. Figur 13 Beskrivelse av innhenting av eksportdata. Kilde: Menon 2011 Det første trinnet gikk ut på å identifisere samlet næringsfordelt eksport på 14 ulike næringer som Menon jevnlig arbeider med. Dette ble gjort ved å samle inn mikrodata fra de største bedriftene i hver næring. Til sammen ble eksporten til om lag 1000 norske bedrifter identifisert på denne måten. Som tommelfingerregel startet man med å kartlegge eksporten til de største foretakene. Innsamling av mikrodata vedvarte til man klarte å forklare store deler (i all hovedsak mellom 80-95 prosent) av vare- eller tjenesteeksport som kommer Menon Business Economics 18 RAPPORT

frem av SSBs eksportstatistikk for de ulike næringene. 13 Den resterende eksporten ble fordelt på de øvrige foretakene i næringen i tråd med enten lønnskostnader, omsetning eller verdiskaping i bedriftene. Tankegangen er illustrert i figuren under. Aggregerte eksporttall for næringen (basert på SSBs statistikk) næringens totale eksport (basert på mikrodata) = restledd som fordeles på de øvrige bedriftene i næringen. Etter å ha kartlagt foretakenes eksport på næringsnivå, valgte vi å innhente mikrodata på foretaksnivå for de rundt 5 største bedriftene i hver region. Bakgrunnen for denne ekstra kartleggingsrunden er at en eksportbedrift godt kan være stor i en region, uten at den regnes som en av de største bedriftene i en næring. Dette vil særlig være tilfelle i mindre regioner. Antall bedrifter som vi fant eksporttall til gjennom den regionale tilnærmingen var derfor begrenset til i underkant av 50. Trinn tre er beskrevet i avsnittet over under Regnskapsdata. Ringvirkningsberegninger Totaleffektmodellen Denne analysen innebærer også beregnet ringvirkningene av aktiviteten til de eksportrettede foretakene identifisert i denne studien. Menon har gjennom flere år utviklet ringvirkningsmodeller for mange ulike næringer og regioner. Menons ringvirkningsmodell, Totaleffektmodellen, er bygd opp med utgangspunkt i SSBs kryssløpstabell som viser omfanget av leveranser mellom ulike norske næringer. Menons modell har i tillegg inkludert Menons regnskapsdatabase som består av bedriftenes regnskap de siste 10 årene. Gjennom å knytte regnskapsdata opp mot SSBs kryssløp kan vi med hjelp av de relative forholdene mellom omsetning, varekjøp, importandel og sysselsetting beregne effekter av varekjøp hos underleverandører i form av sysselsetting og skatteinntekter. Ved å inkludere regnskapsdata og sysselsettingsdata kan man si noe om den totale sysselsettingseffekten både i form av direkte effekter i de studerte selskaper, men også deres effekter som følge av kjøp og skatteeffekter. 13 I de aller fleste tilfeller er det uproblematisk å identifisere sammenhengen mellom vareeksportstatistikken og Menons næringsinndeling. At eksport av fisk skjer gjennom fiske- og havbruksnæringen er naturlig. Likeledes er det relativt lett å knytte eksport av metaller eller kjemiske produkter til næringen «Petrokjemisk industri, metaller og materialer». For enkelte næringer er det imidlertid ikke en naturlig varegruppe som kartlegger eksporten. Offshore leverandørindustri er en slik næring. For denne næringen har vi imidlertid innsamlet mikrodata allerede. Menon Business Economics 19 RAPPORT