Flyktningbarn og ungdom hvem er de? Hildegunn Fandrem & Kirsti Tveitereid Læringsmiljøsenteret.no
«Alaa» («Sevgi» i Fandrem, Haus & Johannessen, 2015)
Alaa skal presenteres for klassen hva kan og bør du si? Og hva bør du ikke si? Dette er Alaa Alaa har flyttet Alaa har flyktet fra Syria Alaa har flyttet fra et land med andre skikker enn hos oss, hun kommer fra en annen kultur Alaa har en lillebror Besteforeldrene til Alaa bor og arbeider på en gård Alaa kommer fra en muslimsk familie Alaa er glad i, og flink til, å danse Alaas yndlingssang for tiden er Justin Biebers «What do you mean?» Alaa kan snakke arabisk og litt fransk Alaa kan ikke så mye norsk ennå
Barnekonvensjonen Artikkel 2 retten til ikke-diskriminering Artikkel 3 barnets beste Skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som vedrører barnet Artikkel 12 barns rett til å bli hørt Skal legge vekt på barnets synspunkt i samsvar med modenhet - på individ og systemnivå Artikkel 6 Retten til liv, utvikling
Hva sier Utlendingsloven ang. bestemmelser om beskyttelse? Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land, også sitt eget Enhver har rett til å søke asyl (jfr. FN s menneskerettighetserklæring fra 1948) -> flyktninger har rett til å be om beskyttelse > det må gis adgang til territoriet og til en asylprosedyre Enhver har rett til ikke å bli returnert til et område hvor liv og sikkerhet er i fare -> statlig ansvar og slippe inn de som står på grensen og ber om beskyttelse
Begreper som inkluderer eller ekskluderer? Nyankomne elever Andrespråkelever/minoritetsspråklige elever Barn og unge med fluktbakgrunn Flerkulturelle elever Fremmedkulturell Mangfold Etnisk minoritet Papirløse asylsøkeres barn «Våre nye landsmenn» Ny-norske
Ulike grupper har ulike sårbarheter Personer med innvandrerbakgrunn - fellesbetegnelse for personer med utenlandsk bakgrunn, uansett opprinnelig årsak til innvandring Innvandrer person som selv har innvandret til Norge Norskfødt med innvandrerforeldre født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere Flyktning - overføringsflyktninger og asylsøkere som får innvilget asyl i Norge etter utlendingsloven Overføringsflyktning/kvoteflyktning - personer som kommer til Norge gjennom et organisert tiltak, vanligvis i samarbeid med FN s høykommisær for flyktninger Asylsøker de som søker om å få innvilget asyl etter Utlendingsloven (politisk grunnlag eller humanitært grunnlag -> arbeids- og oppholdstillatelse) Enslige mindreårige asylsøkere, 18år
9
Flyktningbarna i tall 30 000 av de som kom til Norge i 2015 var barn Rundt 7 400 av disse er i skolealder Flest barn kommer fra Afghanistan På flukt fra Syria (den største nasjonaliteten i 2015): I 2015 kom det i alt 10 536 asylsøkere fra Syria (mot 1 999 søkere i 2014) 2048 av disse er barn 537 enslige mindreårige asylsøkere 458 gutter og 79 jenter (Kilde: UDI)
Statsborgerskap for barn i alderen 6-15 Afghanistan 895 Syria 817 Irak 266 Iran 127 Eritrea 65 Statsløse 107 (Kilde: UDI)
Akkulturasjon Den prosess av forandring som oppstår når en kommer i kontakt med en annen kulturell gruppe Enkulturasjon + resosialisering Har å gjøre med tilhørighet (identitet) Språk Atferd Tro/religion Verdier Mestring og tilpasning (Berry, 1997)
Sentrale faktorers påvirkning Språk Alder Kjønn Utdanning Motivasjon og forventninger (grad av frivillighet) Akkulturasjonsstrategier Tid Årsak til migrasjon (flyktninger -> traumer) Kultur Holdninger
Akkulturasjon 4 utfall/strategier: Blir det sett på som verdifullt å beholde kulturell identitet og egenskaper? Blir det sett på som verdifullt å ha kontakt med andre grupper? JA NEI JA Integrering Separering NEI Assimilering Marginalisering
U-kurven (ref. psykologisk tilpasning) A) Honeymoon alt er fantastisk, fasinasjon og iver etter å utforske B) Dissillusionment man oppdager forskjeller mellom hjemland og nytt land, savner det kjente, blir kritisk (evt. aggressiv) C) Rock bottom man når bunnen (kan i verste fall føre til marginalisering, kriminelle handlinger) D) Humour phase mer realisme, man begynner å se humor og muligheter i forskjeller, heller enn å kritisere dem, bedring; rekonvalesens-fase E) Home-phase realistisk syn på virkeligheten, redusert stressnivå, tilfredshet, integrering
Traumer overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning ( ) medfører ofte at barnet føler seg hjelpeløst og sårbart (Dyregrov, 1998 s. 11-12) De forferdelige og enorme følelsene knyttet til de vonde minnene har ikke blitt bearbeidet og har ikke fått tid nok på seg til å falle på plass som en hendelse som hører fortiden til Dersom traumeopplevelsene varer over tid kan barna utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Ulike typer traumer Type 1 traume => «sjokktraume» (sekund for sekund-hukommelse) Tilfeldig: Eks. Naturkatastrofe Menneskeskapt: Eks. Trafikkulykke, voldtekt Type 2 traume => mer kompleks traumatisk situasjon som skjer over en lengre periode (tåkete minne, sammenblanding av fantasi og virkelighet -> «dissosiasjon») Tilfeldige: Eks. Vedvarende naturkatastrofer, sultkatastrofer Menneskeskapte: Eks. Krig, forfølgelse, flukt Flyktninger har større mentale helseproblemer sammenlignet med andre innvandrere i Norge
Bosniske flyktningbarn 73,9% noen ganger/ofte var plaget av mentale bilder 61,5% noen ganger/ofte plaget av lyder 27,7% av luktfornemmelser som var like det barna henholdsvis så, hørte eller luktet under krigshendelser i hjemlandet Et klart flertall opplevde også etter-reaksjoner i form av ubehagelige drømmer eller påtrengende tanker. Majoriteten av barna forsøkte i tillegg å unngå å tenke på, å snakke om og bli minnet om det de opplevde i krigen, likeså å unngå personer, aktiviteter og situasjoner som minnet om krigen Så mange som 69,2% av barna i denne undersøkelsen rapporterer at de føler at mennesker ikke forstår hvordan de virkelig føler (Netland,1997)
Hvordan ser vi symptomer på PTSD? konsentrasjonsproblemer (strever med å fjerne opplevelsene fra minne) lite utholdende i forhold til skolearbeidet problemer med å sitte i ro sensitive for, og høynet fokus på alt som forbindes med fare unngåelse (av situasjoner, mennesker eller steder som kan utløse angsten eller traumet) redsel (for at det som hendte skal skje igjen) blir lett skremt av lyder blir fort nervøse (kan også få panikk) liker ikke prøver, liker ikke leker som går ut på å konkurrere
Den voksne i skolen Den voksne i skolen skal ikke selv gå inn som terapeut! Kan være avgjørende for et barns liv at voksne som arbeider i skolen kjenner til symptomer på PTSD! Bidra indirekte: gjennom sin henvisningskompetanse bidra til at det gis terapeutisk hjelp Bidra direkte: Hjelpe til med at barnet med traumer får bedre kontroll over de sterke ubehagelige følelser, samt gi trygge rammer (struktur og forutsigbarhet) og god støtte, slik at eleven etter hvert klarer å sette ord på alt det som har lagret seg av følelsesladede situasjonsminner Være bevisst på at skolen er den viktigste arenaen for å komme i gang med et meningsfylt liv; hverdagsliv, vennskap, læring og normalitet (ref. ulikhet som norm)
Myke metoder som kan brukes i skolen Figur som viser skala fra 1-10 etterfulgt av spørsmålet hvordan har du det nå (og hva skal til for å komme på et høyere nivå) -> NB. Defokusert kommunikasjon Figur med følelser (farger) utg. pkt. for samtale om hvordan triste følelser setter seg i kroppen Sirkelmetoden markere v hjelp av kakestykker hvor mye en har av en følelse (hva må til for at den positive delen skal bli større?) Setningsutfylling Det som gjør meg mest glad for tiden er (forutsetter evne til å formulere seg skriftlig) EXIT (Expressive art in Transit): Tegning, maling, dans, drama
Viktige prinsipper (ref. traumer) Barne- og ungdomsgrupper kan ledes av både førskolelærere, lærere, helsesøstre, sosionomer, barnevernspedagoger og andre barnefaglig ansatte i kommunen, men: En skal ikke starte arbeidet opp alene Arbeidet skal gjøres systematisk over tid En må søke veiledning hos fagpersoner med erfaring Når pedagogen er den som beveger seg inn på traume-bearbeiding er det viktig at han/hun er seg bevisst at kontrollen alltid ligger hos barnet
Vi er mer enn bare kultur Identiteten er multidimensjonal Etnisk - forbundet med forestillingen om etnisk opprinnelse (historie, geografi, religion, evt. språk) Nasjonal knyttet til statsborgerskap Sosial fremstår i en bestemt sosial sammenheng (f.eks. rollen i familien, yrke, kjønn m.m.) Personlig knyttes til individuelle erfaringer. De kollektive identitetskategoriene blir gitt individuelle uttrykk!
Hvordan få fram hvem Alaa er? Ressurs- og fellesskapsorientering i stedet for problem- og kulturorientering Må ikke late som forskjeller ikke finnes hvordan fokusere forskjeller på en positiv måte? ULIKHET er normen -> det er normalt å være annerledes; fokus på individuelle forskjeller mer enn forskjeller mellom nasjonale/etniske grupper
Hvordan få fram hvem Alaa er forts. Skap tilhørighetsopplevelser! La de nyankomne elevene få bidra med noe de kan/er flinke til -> ikke nødvendigvis koble tilhørighetsopplevelsen til etnisitet Men ivareta også aspekt ved det de har med seg (eks. lære resten av klassen å telle til 10 på arabisk ) ref. integrering/inkludering som beste akkulturasjonsstrategi Tilhørighetsopplevelser kan forebygge mobbing blant gutter med innvandrerbakgrunn (Fandrem mfl., 2009, Strohmeier mfl. 2012, 2015)
Hvordan. Usikkerhet overfor det fremmede er lov det er hva man gjør med usikkerheten som har betydning! Hvordan håndtere usikkerhet? > Bli kjent! Akseptere Respektere > Krever romslighet! Uansett hvilke tiltak som iverksettes/hva vi gjør er det måten vi gjør det på som er avgjørende for hvordan det oppleves for barnet/ungdommen! > Egen væremåte/holdning sentralt!
Konklusjon Spørsmålet var : Flyktningbarn og unge hvem er de? Stort mangfold mht. kultur, psykisk helse og personligheter Kunnskap og sensitivitet kreves av oss -> ikke etnosentrisme -> bevissthet om eget ståsted
Hovedkilder Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Fandrem, H., Haus, S. & Johannessen, Ø. (2015) Dette er Sevgi, hun er tyrkisk, eller...?. I: E. Kipperberg, Når verden banker på. Nye utfordringer for profesjonsutøvelse. Bergen: Fagbokforlaget. 4 artikler fra Læringsmiljøsenterets nettsider (2016): http://laringsmiljosenteret.uis.no/inkludering/barn-med-flyktningbakgrunn/ Hvorfor må barnehager og skoler vite noe om barn og unge med flyktningebakgrunn? Forberedelse i fellesskap Traumer og posttraumatisk stress-syndrom Praktiske metoder
OPPLÆRING OG INKLUDERING AV FLYKTNINGER I ROGALAND EDIT BUGGE Eleven som andrespråksinnlærer Arbeid med norsk som andrespråk med nyankomne elever
Ei svært uensarta gruppe med ulik: ALDER NASJONALITET KULTUR SKOLEBAKGRUNN SPRÅKLIG BAKGRUNN, KOMPETANSE PERSONLIGHET OG PRAKSIS GRUNN FOR Å KOMME TIL FAMILIE- NORGE OG OMSORGSSITUA SJON SVÆRT ULIKE FORUTSETNINGER Foto: Christian Berset
Hvorfor er dette temaet så sentralt? Gode norskferdigheter er avgjørende for å kunne å lykkes i et norsk utdanningsløp. Organisering av trygg, tilpassa og effektiv opplæring for andrespråkselever er basert på at skoleeiere, skoleledere og lærere har: 1. god kunnskap om flerspråklighet og hva det vil si å lære et andrespråk, og 2. en reflektert praksis på feltet.
All språklæring har en kontekst
Alle lærere er språklærere Lærere i alle fag må ha kunnskaper om språk og språktilegnelse generelt Lærere i alle fag må ha kunnskap og kompetanse om spesielle utfordringer elever står overfor når de skal lære fag på et nytt språk. Foto: Aftenposten.no Foto: Nafo.no
Sum med naboen! «Eleven som andrespråksinnlærer» Hvorfor er temaet sentralt i ditt lokalsamfunn og i din del av opplæringssystemet? Foto: Nafo.no
Videre plan for foredraget Hva vil det si å være flerspråklig? Kartlegging, foreldresamarbeid og morsmålsstøtte Å lære et andrespråk Mellomspråk og mellomspråkstekster Muntlighet Lesing og skriving Arbeid med ord og begreper Avslutning
Flerspråklighet: funksjon og kompetanse «En tospråklig person er en som i sitt dagligliv trenger og bruker to eller flere språk, og som kan fungere på to eller flere språk i en samtalesituasjon.» AARSÆTHER (2008:112) BASERT PÅ WEI (2000) OG GROSJEAN (1992)
Den flerspråklige har en helhetlig språkkompetanse, ikke summen av kompetansen til to enspråklige AARSÆTHER (2008:113 114) «The bilingual s communicative competence cannot be evaluated correctly through only one language; it must be studied instead through the bilingual s total language repertoire as it is used in his or her everyday life.» GROSJEAN (1992:55) colourbox.com
Den integrerte språkkompetansen: Isfjellmetaforen CUMMINS (1984) L2 L1 Surface Level Common Underlying Proficiency Central Operating System Illustrasjon: Colourbox
Kartlegging: Å lære elevens språkbakgrunn å kjenne Utdanningsdirektoratet: Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Tar utgangspunkt i et helhetlig syn på flerspråklighet Anerkjenner alle språk og alle ferdigheter 1. Språkbiografi beskrivelse av elevens samla språkkompetanse og praksis (tredelt) 2. Kartleggingsverktøy nivåbeskrivelser og skjemaer som skal brukes for å dokumentere elevens norskspråklige ferdigheter på ulike områder 3. Språkmappe der elevens språkkompetanse dokumenteres Foreldresamarbeid!
Videre kartlegging Hva? Hvordan? Hvem? Involvere flere lærere i kartlegginga Resultatene fra kartlegginga må følges opp ikke bare i norskfaget Overganger mellom ulike former for tilpassa opplæring viktig å overlevere kunnskap om elevens språklige nivå Foreldresamarbeid! Foto: NAFO.no
Andrespråkselevens doble og tidkrevende utfordring I) HVERDAGSSPRÅK Basic Interpersonal Communication Skills (BICS) Tilegnes i løpet av 1,5 2 år II) FAGSPRÅK Cognitive Academic Language Proficiency (CALP) Tilegnes i løpet av 5 7 år (kanskje mer hvis skolebakgrunnen er mangelfull) Manglende bevissthet om dette skillet kan føre til overvurdering eller undervurdering. Språkstøtte er nødvendig også etter overføring til vanlig undervisning.
Å lære et andrespråk: En sammensatt språkkompetanse MUNTLIGE FERDIGHETER SKRIFTLIGE FERDIGHETER RESEPTIVE FERDIGHETER LYTTE LESE PRODUKTIVE FERDIGHETER TALE SKRIVE
Innlærerspråk/mellomspråk Ligger mellom morsmål og målspråk 1. Utvikling fra enkel til kompleks 2. Variasjon 3. Feil: Kreativ hypotesetesting 4. Forutsigbare læringsganger 5. Tverrspråklig påvirkning 6. Helskapslærte fraser og ord (formulariske enheter) 7. Kontekstavhengighet
Mellomspråkstekst Har er to Ban jante Heter Susane men Guten heter marus men Susane og marus Dem leker samen Dem krangler ike Dam ar samen alte Dem ar Bestekameraten Helse Susane og marus Elev i 3. klasse, 3. måneder i Norge. Tekst skrevet til et bilde. (eksempel fra Else Ryen)
En enkel tekst: Tekst 1: gutt, sjette klasse, førstespråket er polsk, 1 år i Norge 1. Sioster og brur gå til dyrehage. 2. De se på gorilla Doren er lukte og 3. gorilla gå ut. Gorilla opp på tre og tår hatt. 4. Gorilla tår solbriller. Han site under 5. børolet. Gorilla tår på ytterjakke. 6. Han site inni busk. Gorilla gå 7. til jemme. Vakt se på han. Whor er det? 8. sier Vakt. Vakt gå på gorilla. Gorilla 9. Han snake nei! nei! 10. gråter og site inni dyrehage.
Mer kompleks tekst: Tekst 2: gutt, sjuende klasse, førstespråket er polsk, 2 år i Norge 1. Når du kjører se på vei 2. Det var en gangen gammel man 3. som kjørte på sykkel til jobb. 4. Da kjørte ham, han ser ikke på vei, 5. da komm lastebil gammelt man 6. falt på bil og kansje død. Fra lastebil 7. komt en man og sett det gammel man, 8. etterpå man ringte på ambulanse. 9. Da kommt ambulanse, to manner har 10. tatt gammel mann til bil og de 11. kjørte til sykehuset. Gammel man 12. hadde flaks han lever, kansje 13. nå han bruker han hjelm og ser på vei. 14. Snip, snap, snute eventyret 15. er ute.
Utvikling fra enkel til kompleks Enkel: tekst 1 66 løpeord Setningsomfang 1-6 ord Substantivfraser 1-3 ord Setningsmodell: SVX fast Leddsetninger: 0 Mer kompleks: tekst 2 90 løpeord Setningsomfang 2-13 ord Substantivfraser 1-9 ord Flere forløp: SVX, XSVX, XVSX Leddsetninger: 3
Eksempler på variasjon: verbformer 1. katt drike melk 2. katt har magebarn 3. katt spise mus 4. katt pappa kan løpe ta mus 5. katt sa MIAU, MIAU 6. katt like også spise fisk
Innlærerspråket har feil Elevene forsøker seg fram Elevene beveger seg ikke fra å kunne null til å kunne alt i ett sprang, de lærer bit for bit Elevenes feil kan sees på som forsøk eller forslag Feil er elevenes læringsvei: Es irrt der Mensch, so lang er strebt. Feilene er som oftest begripelige (og innebærer ikke sjelden deler av en lærdom)
Muntlighet lytte og uttale Målsettinger: Bidra til at elevene forstår hva som foregår rundt dem, sosialt og faglig, og til at de selv uten problemer blir forstått av samtalepartnere Gjenkjenne og uttale lyder, ord og setningsmønstre Forstå hilsener, fraser, spørsmål Kunne samtale og følge opp Foto: Thomas Calvez, Flickr
Skape rike språkomgivelser Målsetting: Utvide elevenes ordforråd og grammatiske repertoar Snakke om og sette ord på ting i omgivelsene Snakke om det som gjøres, og hvorfor dette gjøres Foto: Stig Brøndbo
Den første lese- og skriveopplæringa Bygger på kjennskap til elevens språkbiografi Kan eleven lese og skrive? Hvilket språk? Lesing og skriving bygger på muntlige ferdigheter; kople lyd og bokstav Morsmålet er en viktig ressurs Danbolt 2013
Arbeid med ord og begreper
Irmelin Kjelaas. 2009. «Trollet bodde i vann med fart i» - om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige
Ogdens trekant Begrep Term Referent
Hva mangler eleven? Eleven ser på et bilde av en tiger og sier: Sara: «Hva er det?» Lin: «Jeg vet ikke hva det heter» Alem: «Jeg vet det på bosnisk.» Sue: «På engelsk heter den «cat»» Eleven leser ordet «tiger» og sier: Ilias: «Hva betyr tiger?» Zeynep: «Hvem er tiger?» Ary: «Jeg vet tiger. Farlig katt. Svart strek. På khmer den «khla». På Jungelboken film Shere Khan».
morsmål.no
Hva vil det si å kunne et ord? GOLDEN (2014: 70 71) Formell kunnskap: Uttale, staving, bøying (gutt+en+s), avledning (bo bebo, flaks uflaks) Syntaktisk kunnskap: Plassere ordet riktig i setninger Semantisk kunnskap: Kjenne til ulike betydninger (bjørnen sover, en sovende paragraf) Pragmatisk kunnskap: Hvilke sosiale, formelle og stilistiske sammenhenger brukes ordet i? Er det et fagord eller et hverdagsord? Hva assosieres det med?
Noen utfordringer for andrespråkselever Fagtermer (energikilde, fornybar) Ord med ulik eller beslektede betydninger: stoff (tøy, grunnstoff, narkotika); energi (jeg er full av energi, energikilde) Idiomatiske uttrykk: tok til å, så vidt jeg vet Metaforer: hett boligmarked, lyden suges opp Sammensatte substantiv: energilager, solenergi Nominaliseringer: prioritering, fornybar, etterspørsel
Avslutning: Utfordring, anerkjennelse, involvering SELJ (2015:13) Å utfordre elevene i forlengelse av det de allerede behersker, å anerkjenne elevenes ressurser ved å bruke dem i klassen, og å involvere dem i klassens faglige og sosiale aktiviteter.
Drivkrefter i språklæringa Interaksjon med andre: Språklæring er en grunnleggende sosial prosess Menneskelige relasjoner: Hvem vil jeg være med og bety noe for? Kommunikative behov: Hva trenger jeg å få uttrykt for å få en god hverdag (og skoledag!)? Eksponering: mange og varierte språklæringssituasjoner Hele potensialet i individet: all tankekraft, alt læringstalent, alle sosiale evner I skolen: mål som andre setter opp for meg Mål som jeg setter meg
Har dere behov for veiledning? Utdanningsdirektoratet tildeler veiledningsstøtte innenfor fagområdet andrespråkspedagogikk etter samlingen. Kriterier for søknad til Fylkesmannen: Hvorvidt skoleeier støtter søknaden Om det planlegges samarbeid på tvers av skoler og kommuner / fylkeskommuner / etablering av nettverk. Kommunens erfaring med språk- og fagopplæring for minoritetsspråklige elever Hvilke deler av personalet som skal involveres i veiledningsarbeidet. Om flyktningbarn i skolen er noe nytt og ukjent for skolen. Beskrivelse av hvilke lokale kompetansebehov skolen har på dette fagfeltet. Tidspunkt for ønsket veiledning i løpet av 2016 / 2017. Følg med! Det kommer mer informasjon i portalen og på epost etter samlingen!