Forfatter: Ole Jørgen Hanssen og Andreas Brekke OR.16.10 Navn ISBN: 978-82-7520-620-4/-82-7520-620-0 Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger?
Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger?
Rapportnr.: OR.16.10 ISBN nr.: 978-82- 7520-620-4 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520- 620-0 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Matavfall og emballasje - hva er mulige sammenhenger? Forfattere: Ole Jørgen Hanssen Prosjektnummer: 1340 Oppdragsgivere: LOOP og NOK via Mepex Consult Prosjekttittel: EMMA-prosjektet Oppdragsgivers referanse: Nancy Sand Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Matavfall Emballasje Forebygging av matavfall Optimering Åpen 28 Godkjent: Dato: 29.1 2010 Ole Jørgen Hanssen Prosjektleder (Sign) Andreas Brekke Forskningsleder (Sign) Østfoldforskning 2009 1
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 6 2 Metodikk og datagrunnlag... 7 3 Resultater... 8 3.1 Status i forhold til kartlegging av nyttbart matavfall gjennom verdikjeden... 8 3.2 Emballasjens betydning i forhold til matavfall... 12 3.2.1 Hvor mye betyr emballasjen i forhold til produktet i et totalt miljø- og ressursregnskap?... 12 3.2.2 Hvor stor direkte betydning har emballasjen for mengden matavfall som oppstår i verdikjeden?... 13 3.2.3 Gir produkter som emballeres i ferdige forbrukerpakninger mindre svinn og matavfall enn uemballerte produkter?... 14 3.2.4 Gir mindre enheter F-pak mindre matavfall hos forbrukeren?... 15 3.2.5 Gir viskøse produkter mer matavfall fordi mye produkt sitter igjen i emballasjen når den regnes som tømt?... 16 3.2.6 Gir emballasjeløsninger med gode beskyttende egenskaper lenger holdbarhet og dermed mindre matavfall?... 17 3.2.7 Kan åpne-/lukkemekanismer i emballasje bidra til å sikre kvaliteten på produktet etter at emballasjen er brutt, og dermed til redusert mengde matavfall?... 18 3.2.8 Kan færre enheter F-pak i D-pak for produkter med lav varerullering bidrar til mindre matavfall?... 19 3.2.9 Kan bedre informasjon på emballasjen om riktig oppbevaring av produktet (frukt, grønt, fisk etc) vil gi mindre matavfall fordi forbrukeren blir mer bevisst å oppbevare og behandle maten riktig?... 19 3.3 Emballasjeutvikling prosesser for å optimalisere emballasjeløsninger... 20 3.3.1 Emballeringskjeden metodikk for optimalisering av emballasje... 20 3.3.2 Sustainable packaging design verktøy for optimalisering av emballasje... 21 3.3.3 CEN-standardene kriterier for funksjonalitet... 21 4 Diskusjon og konklusjoner... 23 5 Referanser... 25 Østfoldforskning 2009 2
Sammendrag Denne rapporten er skrevet som en del av EMMA-prosjektet, som er gjennomført av Mepex Consult i samarbeid med Østfoldforskning, for LOOP og Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè (NOK) og med finansiering fra Miljøverndepartementet. Rapporten er basert på tilgjengelig kunnskap innhentet gjennom litteratursøk, databasesøk og fra tidligere prosjekter gjennomført av Østfoldforskning og/eller Nofima Mat. Det gis et kort sammendrag av resultater fra studien som ble gjennomført av Østfoldforskning for Norgesgruppen i 2008, der mengder, sammensetning av og årsaker til kasting av nyttbar mat ble kartlagt. Nyttbar mat er her definert som mat som burde eller kunne vært spist, dersom den var blitt behandlet riktig og alle rester ble spist. Studien viste at forbrukerleddet var det viktigste samlet sett med over 80% av den totale mengden, og dernest dagligvarehandel. Storhusholdning, restauranter, kiosker og lignende var ikke med i studien. Ca. 25% av all mat som kjøpes inn av forbrukerne blir kastet, enten som rester i emballasje (åpnet og uåpnet), som tallerkenrester eller som rester fra gryter. Aldersgruppen 25-39 oppgir størst hyppighet på kasting av mat, og det er også flest personer med høy utdannelse og inntekt som kaster mat. Frukt og grønnsaker er sammen med bakevarer de viktigste varegruppene ut fra antall tonn som kastes, mens betydningen av kjøttprodukter øker hvis man vurderer i forhold til økonomi og klimaeffekt knyttet til produksjon av maten som kastes. Totalt sett er det beregnet at det kastes 335 000 tonn nyttbar mat i Norge, til en samlet verdi av ca. 10 mrd. kroner. Produksjonen av denne maten står for et klimagassutslipp på ca. 536 000 tonn klimagassenheter. Det er beregnet at det er 10 ganger mer effektivt å satse på og forebygge at matavfall oppstår, som å behandle det mest mulig miljø- og ressurseffektivt gjennom produksjon av biogass til energiformål. I studien er kunnskapsstatus på sammenhengen mellom matavfall og valg av emballasjeløsninger systematisk gjennomgått, med utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap fra litteraturen. Rapporten er organisert rundt i alt 8 problemstillinger/spørsmål knyttet til emballasje og matavfall, som er forsøkt besvart gjennom litteraturundersøkelsen. Følgende oppsummering kan gis av denne delen av studien: - I et miljø- og ressursperspektiv betyr emballasjen sjelden mer enn 10% av den totale belastningen for produkt og emballasje. Emballasjen bør derfor ikke minimeres slik at risikoen for matavfall øker. - Emballasjevalg er sjelden en direkte årsak til at det oppstår matavfall, og det antas at emballasjen for de fleste varegrupper er optimalisert i forhold til å forebygge matavfall frem til butikk, og den norske handlekurvstudien viser at få emballasje-endringer gjennomføres for å redusere svinn. Erfaringene fra studier av sammenheng mellom svinn og hvorvidt et produkt er emballert eller ikke (spesielt frukt og grønnsaker) viser ikke entydige resultater så langt. Frukt, grønnsaker og bakevarer er de varegruppene som forårsaker størst mengde matavfall, og det er mulig at mindre utviklede emballasjeløsninger kan være en viktig årsak til det høye svinnet. Emballasje antas å være en viktig årsak til at det er relativt lite matavfall som oppstår i tidlige ledd i verdikjeden i industrialiserte land, sammenliknet med utviklingsland der over 50% av maten kan gå tapt før den når forbrukeren. Utviklingen av en omfattende ferskvaredistribusjon av kjøttprodukter gjennom dagligvarehandelen ville ikke være mulig uten emballasjeløsninger med modifisert atmosfære og barrierematerialer. Østfoldforskning 2009 3
- Antall husholdninger med enkeltpersoner eller to personer har økt betydelig i Norge de siste tiårene. Det er ofte antatt at dagens emballasjeløsninger er for store i forhold til disse husholdningene, og at mindre porsjonspakninger kan redusere mengden matavfall. Det er mange indikasjoner på at dette stemmer, men det er vanskelig å finne studier som dokumenterer forholdet gjennom systematiske undersøkelser. - Viskøse produkter som en del dressinger, drikkeyoghurt og pålegg er ofte vanskelig å få ut av emballasjen, og særlig hvis denne har vanskelig tilgjengelig form og materialvalg (for eksempel glass). Det er påvist for en del produkter at så mye som 10% av innholdet sitter igjen i emballasjen når den anses som tømt av forbrukeren, og i noen tilfeller kan dette være enda mye høyere. - Utvikling av emballasjeløsninger med beskyttende atmosfære og barriere-egenskaper er utvilsomt en viktig forutsetning for at dagens ferskvaredistribusjon for kjøttprodukter fungerer uten for stort svinn. Slike løsninger kan også bidra til lengre holdbarhet og redusert svinn for frukt og grønnsaker og bakevarer, og blir i økende grad også benyttet for fersk fisk. Denne type løsning krever høy kunnskap om valg av rett løsning ut fra produktenes egenskaper, og krever også god kontroll med kjølekjeder for å sikre ubrutt lav temperatur langs i hele distribusjonen. Barriere-egenskaper i materialet krever ofte laminatløsninger som kan være vanskeligere å gjenvinne, så kravet til barriere må balanseres mot høyest mulig grad av materialgjenvinning. - Emballasjeløsninger med åpne/lukkemekanismer, som bidrar til å bevare produktet og holde det inne i emballasjen etter at denne er brutt, antas å kunne bidra til redusert mengde matavfall. Det gjelder både for kjøttpålegg og ost, så vel som for mange tørre produkter som krydder, mel- og korn, snacks, nøtter, sukkertøy, pastiller og sjokolade. Det finnes imidlertid per i dag ingen dokumentasjon i litteraturen på hva slike løsninger i praksis bidrar med til redusert matavfall. - Færre antall enheter F-pak i D-pak er også et tiltak som kan bidra til å redusere matavfallet, men i dette tilfellet fra butikkleddet. For produkter med begrenset holdbarhet kan bruk av standardiserte løsninger for D-pak gjøre at butikker med lavere varerullering for et produkt, bli sittende med for mange enheter på lager. Standardisering av D-pak og standardiserte hyllestørrelser kan derfor være en årsak til at det oppstår unødvendig mye matavfall i butikker, men det mangler dokumentasjon i litteraturen på at dette faktisk skjer i praksis. - Bedre informasjon om riktig oppbevaring av produkter kan utvilsomt bidra til at både forbrukeren og andre personer langs verdikjeden sikrer best mulig forhold for å bevare kvaliteten i produkter. Mange vet i dag ikke hvor i kjøleskapet ulike produkter bør oppbevares i forhold til temperaturgradienter fra topp til bunn, og det er også mange som oppbevarer frukt og grønnsaker helt feil i forhold til de krav som produktene har. For frukt og grønnsaker er dette et viktig argument for i større grad å pakke i F-pak før distribusjon. Det er viktig å få mer dokumentert kunnskap om hvorvidt mindre emballasje-enheter faktisk kan bidra til å redusere mengden matavfall i samfunnet. Det samme gjelder løsninger som kan bidra til bedre beskyttelse av produktet etter at emballasjen er åpnet. For frukt, grønnsaker og brød er det viktig både å klarlegge om bedre emballasjeløsninger kan bidra til redusert mengde matavfall, og ikke minst øke kunnskapen om bruk av rett emballasjeløsning for produkter med krav som varierer mellom sorter, sesonger, værforhold osv. Østfoldforskning 2009 4
Det er også viktig å øke kunnskapsgrunnlaget rundt sammenhengen mellom holdbarhetsmerkingen og måten den blir oppfattet på av forbrukere, og mengden matavfall som oppstår i samfunnet. Her er det viktig også å se nærmere på hvordan regelverket er utformet og praktiseres for en del varegrupper. Flere av tiltakene nevnt over kan iverksettes umiddelbart uten ytterligere forskning, gjennom utviklingsprosjekter i samarbeid mellom emballasjeprodusenter og brukere. Optimalisering av emballasjeløsninger er komplekse prosesser, der mange hensyn skal avveies og balanseres mot hverandre. Det finnes i dag flere verktøy og metoder bedrifter kan bruke i slike prosesser. Eksempler er Emballeringskjeden, deklarering i henhold til CEN-standarder og bruk av nøkkeltall for emballasjedesign som integrerer miljø, økonomi, kvalitet og markedsaksept. Mange av de områdene som er diskutert i rapporten vil bli fulgt opp med mer konkret forskning i et fireårig forskningsprosjekt som Østfoldforskning skal gjennomføre sammen med SIFO og Nofima Mat fra 2010. Østfoldforskning 2009 5
1 Innledning Denne rapporten er laget som en av to grunnlagsrapporter til EMMA-prosjektet, som er gjennomført i 2009 av LOOP og Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè (NOK), og med finansiering fra Miljøverndepartementet. Prosjektets hovedfokus har vært å vurdere å få bedre kunnskap om omfang av og årsaker til at mat blir kastet, og om sammenhenger mellom matavfall og emballasje- og emballeringsløsninger for mat. Prosjektet fokuserer på nyttbart matavfall, som i denne sammenheng defineres som mat som kastes, og som enten fortsatt kunne vært spist ut fra kvaliteten på maten, eller som burde vært spist før kvaliteten ble ødelagt pga feil lagring, feilproduksjon eller mangelfulle rutiner i produksjon, distribusjon, omsetning eller forbruk. Nyttbart matavfall omfatter dermed ikke rester i form av skrell, stilker, bladvekster og lignende på grønnsaker, beinrester, fett og ister, innvoller, skinn og hud og lignende på dyr eller tilsvarende biprodukter eller avfall som kan oppstå ulike steder i matens verdikjede. Rapporten er skrevet som et rent litteraturstudium, der referanser er innhentet gjennom kontakt med kollegaer i Østfoldforskning og Nofima Mat på Ås, gjennom søk på internett og gjennom tilgang på referansedatabaser i relevante tidsskrifter. Jeg vil få takke Hanne Møller, Erik Svanes og Mie Vold ved Østfoldforskning og Kjersti Trømborg ved Nofima Mat for bistand i denne prosessen. Takk også til Peter Sundt og Frode Syversen i Mepex Consult for nyttige innspill underveis i prosessen. Østfoldforskning 2009 6
2 Metodikk og datagrunnlag Metoden som er benyttet i dette prosjektet er å sette opp et sett av spørsmål om mulige sammenhenger mellom emballasjevalg og generering av matavfall gjennom verdikjeden til produkter basert på kunnskap fra tidligere prosjekter. For hver påstand er det vurdert hva som finnes av tilgjengelig litteratur og kunnskap fra Norge og internasjonalt, som kan verifisere påstanden eller evt. forkaste den. Det er gjennomført både litteratursøk i internasjonale tidsskriftsdatabaser (Science Direct), og gjennom bruk av vanlige søkemotorer på internett (Google). Det er i tillegg brukt tilgjengelig litteratur fra egen forskningsvirksomhet, og fra nettverket av forskere nasjonalt og internasjonalt på området. Spørsmålene og problemstillingene som er satt opp er vist i oversikten under, og er diskutert i lys av resultater som finnes fra enten egne prosjekter i Østfoldforskning eller fra litteraturen: I. Hvor mye betyr emballasjen i forhold til produktet i et totalt miljø- og ressursregnskap? II. Hvor stor direkte betydning har emballasjen for mengden matavfall som oppstår i verdikjeden? Oppstår det mer svinn fra produkter som emballeres i ferdig forbrukerpakninger enn fra uemballerte produkter? III. Gir mindre enheter F-pak mindre matavfall hos forbrukeren? IV. Gir viskøse produkter i tuber, flasker og lignende mer matavfall, fordi mye produkt sitter igjen i emballasjen? V. Gir emballasjeløsninger med gode beskyttende egenskaper lenger holdbarhet, bedre beskyttelse mot ytre påvirkning og dermed mindre matavfall? VI. Gir gode åpne/lukkemekanismer på emballasje, bedre kvalitet på produktet etter at emballasjen er brutt og dermed redusert mengde matavfall? VII. Gir færre enheter F-pak i D-pak mindre matavfall for produkter med lav varerullering? VIII. Vil bedre informasjon på emballasjen til produkter med kort holdbarthetstid gi mindre matavfall fordi forbrukeren blir flinkere til å oppbevare produktene riktig? Påstandene er også vurdert i forhold til hvilken betydning de har for fire hovedtyper av matavfall, basert på erfaringer fra litteraturen: I. Mat som er kastet i uåpnet emballasje II. Matrester i åpnet emballasje III. Matrester fra tallerkner etter måltid IV. Matrester fra gryter I tillegg er data fra prosjekter som er gjennomført for Norgesgruppen i 2008 og for NHO Mat og Drikke i 2009 gjennomgått og resultatene oppsummert i forhold til - Hvor store mengder nyttbart maavfall som oppstår i verdikjeden - Hvor i verdikjeden dette oppstår? - Hva er årsakene til at mat ender som avfall i stedet for å bli spist. Metodikken for analysene av disse problemstillingene er beskrevet i rapport utarbeidet for Norgesgruppen (Hanssen & Olsen 2008). Østfoldforskning 2009 7
3 Resultater 3.1 Status i forhold til kartlegging av nyttbart matavfall gjennom verdikjeden I Norge som de fleste andre vestlige land blir det kastet store mengder nyttbar mat hvert år, av ulike årsaker. Tallgrunnlaget for beregningen av mengde nyttbart matavfall er fortsatt beheftet med usikkerhet, men dataene som er samlet inn for norske forhold stemmer godt overens med tilsvarende tall fra England (Ventour 2008), Sverige (Sonesson et al 2005) og USA (Kantor et al. 1997, Jones 2004). Her rapporteres det at mellom 20 og 30% av maten som kjøpes inn av forbrukere blir kastet i stedet for å bli spist. Amerikanske myndigheter opererer med et nogenlunde stabilt nivå på ca. 25% mat som ender som avfall, mens nye beregninger basert på energi-innhold i maten og utviklingen i energi-inntak og kroppsvekt i den amerikanske befolkningen, tyder på at andelen mat som ender som avfall har økt fra ca 30% til 40% mellom 1974 og 2004 (Hall et al. 2009). Det er få grundige studier av fordeling av nyttbart matavfall i forhold til ulike varegrupper av mat. Studien som er gjennomført for WRAP i England er den klart mest grundige, med over 2000 husstander som både ble intervjuet og hvor avfallet ble analysert gjennom plukkanalyser i etterkant (Ventour 2008). Tallene fra denne studien er brukt som grunnlag for å beregne klimagassutslipp fra matavfall i Sverige ut fra sammensetning av og mengder av matavfall (Sonesson & Angervall 2008). De er også benyttet som grunnlag for å beregne totale mengder nyttbart matavfall i Norge i studien for Norgesgruppen, med vurdering i forhold til resultater fra gallupundersøkelsen fra 1000 norske forbrukere (Hanssen og Olsen 2008). Estimert totale mengder nyttbar mat som kastes Tonn per år 120000 100000 80000 60000 40000 76495 104327 113371 Total mengde nyttbart matavfall estimert til 335 000 tonn eller 71 kg per innbygger i Norge 20000 10379 10014 5909 5964 1627 4287 1240 1496 0 KJØTT - FERSK GRØNNSAKER - FRISKE FRUKT OG BÆR - FRISK BRØD - FERSK DEIGER OG FARSER - FERSKE FERDIGMAT - FERSK FJØRFE - FERSK KJØTT PØLSER MELKEPRODUKTER KJØTT PÅLEGG/POSTEIER OST Figur 1 Totale mengder nyttbart matavfall i Norge 2007 fordelt på de viktigste produktgruppene (fra Hanssen & Olsen 2008) Østfoldforskning 2009 8
Prosent som kastet mat siste uke Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger? Estimerte mengder av nyttbart matavfall for ulike produktgrupper er vist i Figur 3, mens data fra gallupundersøkelsen som viser andelen av forbrukere i ulike aldersgrupper som oppga å ha kastet mat fra ulike produktgrupper er vist i Figur 2. Det viser at grønnsaker, bakevarer og melkeprodukter var de viktigste produktgruppene (frukt ble ikke spesifisert som spørsmål i denne undersøkelsen), og at dette er uavhengig av alder. Dette er i tråd med tilsvarende resultater fra andre studier som er gjennomført (Jones 2004, WRAP 2007, Ventour 2008), selv om det er svært begrenset tilgang på detaljerte undersøkelser internasjonalt. Resultatene er også i overensstemmelse med data fra utvidete plukkanalyser som ble gjennomført i Fredrikstad i november 2009, som ledd i EMMAprosjektet (Syversen & Marthinsen 2010). Kasting av mat i ulike aldersgrupper 15-24 25-39 40-59 60 og over 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Figur 2 Andel av forbrukere som oppga at de hadde kastet mat fra ulike varegrupper Selv om tallgrunnlaget er beheftet med usikkerhet, viser kartleggingen fra prosjektet for Norgesgruppen at det aller meste av matavfallet oppstår hos forbrukeren (83%) og i dagligvarehandelen (14%), mens industrien har et direkte ansvar for en relativt begrenset del av det nyttbare avfallet. Det betyr ikke at verken industri eller dagligvarehandel kan ha betydelig påvirkningsmulighet og indirekte effekt på hvor mye avfall som oppstår hos forbrukeren, noe som vil bli diskutert videre i kap. 3.2. Blant forbrukerne er det aldersgruppen 25-39 år som hyppigst oppgir å kaste mat, noe som er konsistent med tilsvarende undersøkelse i England (WRAP 2007). Det er også viktig å påpeke at data for matavfall fra storhusholdninger (hoteller, restauranter og kantiner), kiosker med hurtigmat og distribusjons- og grossistleddet ikke er med i tallmaterialet. Dette vil bli forsøkt inkludert i oppfølgende studier. Ser vi på hva forbrukerne oppgir som viktigste årsaker til at mat blir kastet, er det først og fremst kunnskap om matkvalitet i relasjon til holdbarhetsdato og forståelsen av denne, samt forhold knyttet til planlegging av innkjøp og av måltider, som går igjen som viktige (Figur 3). Den viktigste årsaken til at mat blir kastet oppgis å være at produktet har gått ut på dato, og dernest at mat blir glemt i kjøleskap Østfoldforskning 2009 9
og at det har mistet kvalitet. Det er dobbelt så mange i aldersgruppen 25-39 år som oppgir utgått på dato som viktig årsak enn i aldersgruppen over 60 år, noe som trolig skyldes at man ikke har kunnskap nok eller motivasjon nok til å sjekke om kvaliteten er god nok til at maten likevel kan spises (Hanssen & Olsen 2008). Dette kan ha sammenheng med at man kjøper inn for mange enheter og lager for store porsjoner, slik at man ikke klarer å spise opp all maten i emballasjen og må sette rester i kjøleskap. På direkte spørsmål om enhetene er for store svarer ca. 30% bekreftende på dette, mens 30% også svarer bekreftende på at man både kjøper inn for mye mat, og lager for store porsjoner. Tallene er i god overensstemmelse med tilsvarende undersøkelser fra England, der 32% oppga at de kastet matrester fra tallerkner og 24% fra gryter og fra emballasje med produktrester (WRAP 2007). Bare 15% oppgir for dårlig emballasje som viktig årsak til at mat blir kastet, noe som tilsier at emballasjens primære funksjon i forhold til å beskytte produktet, som regel er godt ivaretatt. Årsak til at mat kastes 70 Andel som svarer meget/ganske viktig 60 50 40 30 20 10 0 Gått ut på dato For store enheter Kjøper inn for mye mat Lager for store porsjoner Mat blir glemt i kjøleskapet Kaster alle rester etter måltid Emballasjen for dårlig Produktet har mistet kvalitet Figur 3 Viktigste årsaker til at forbrukere kaster mat (fra Hanssen & Olsen 2008) Hva betyr det så miljømessig og økonomisk at det kastes så store mengder mat i Norge og verden for øvrig? Med utgangspunkt i sammensetningen av matavfallet i Norge og klimagassutslipp knyttet til å produsere de ulike matvarene, er det gjort en beregning av klimagassutslipp knyttet til produksjon av maten som kastes og for behandlingen av matavfallet i Norge. Dataene for produksjon er hentet fra flere kilder, bla. Sonesson & Angervall 2009 og fra egne studier i Østfoldforskning. Data for behandling av avfallet er hentet fra rapporten om Klimaregnskap for avfallsbehandling i Norge som er utarbeidet for Avfall Norge (Raadal & Saur Modahl 2009). Det fremgår at det samlede klimagassutslippet fra produksjon av mat som blir kastet er beregnet til ca. 535 000 tonn, hvilket er mer enn 100 ganger større enn utslipp av klimagasser fra avfallsbehandlingen (Figur 4). Det er derfor 100 ganger større klimautslipp knyttet til å produsere matavfall enn til å behandle avfallet i etterkant. Dersom alt matavfallet hadde blitt brukt til produksjon av biogass og denne benyttes som drivstoff for kjøretøy, ville det gitt en netto besparelse på 53 000 tonn klimagassenheter, hvilket viser at det er 10 ganger mer effektivt å forebygge og redusere matavfallet enn å sikre riktig behandling i etterkant! Østfoldforskning 2009 10
Minimering av matavfall er også viktig for mange andre miljøfaktorer, og globalt er det en viktig strategi for å spare vann i landbruksproduksjon (Lundqvist et al. 2008). Matavfallet har også store økonomiske konsekvenser, siden det er beregnet at den samlede verdien av maten som kastes i Norge er ca. 10 mrd kroner per år, eller ca. 8000 kroner per gjennomsnittshusholdning (Hanssen & Olsen 2008). Klimagassutslipp fra matavfall i Norge 600000 536160 500000 Tonn klimagassutslipp per år 400000 300000 200000 100000 0 4356,3-100000 Klimagassutslipp fra produksjon av mat Klimagassutslipp fra behandling av matavfall i dag -53616 Klimagassutslipp med biogassproduksjon fra matavfall (erstatter diesel til kjøretøy) Figur 4 Klimagassutslipp knyttet til produksjon av mat som ender som matavfall i Norge og for behandling av matavfall ut fra dagens praksis og ved produksjon av biogass til drivstoff for biler Det er også gjort en fordeling av hvordan klimagassutslippen fordeler seg på de ulike varegruppene som ender som matavfall, og dette viser at betydningen av kjøttprodukter øker betydelig i forhold til andre varegrupper enn når det bare vurderes med basis i vektfordeling (se Figur 5). Det samme ville vært tilfelle hvis den økonomiske verdien hadde blitt lagt til grunn, fordi kiloprisen på kjøtt er langt høyere enn for frukt, grønnsaker og bakevarer. Det skal tillegges at det fortsatt er usikkerhet knyttet til klimagassutslipp for ulike matvarer, fordi det er stor variasjon knyttet til data for biologiske prosesser. Det er også metodiske utfordringer blant annnet i forhold til hvordan karbonbinding i jord skal hensyntas i livsløpsanalyser for de ulike produktene. Figur 6 viser at produksjon av friske grønnsaker og bakervarer som blir til matavfall er de største klildene til klimagassutslipp fra matavfall. Grunnlaget for denne figuren er data fra Figur 1 som er multiplisert med data fra litteraturen over klimagassutslipp fra produksjon av ulike matvarer (flere kilder benyttet). Østfoldforskning 2009 11
160000 Klimagassutslipp totalt per produktgruppe 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Figur 5 Klimagassutslipp ved produksjon av mat som ender som matavfall, fordelt på de viktigste produktgruppene for matavall 3.2 Emballasjens betydning i forhold til matavfall Problemstillingene/spørsmålene som er satt opp i kap. 2 er analysert med bakgrunn i tilgjengelige artikler/litteratur på området, samt data fra prosjekter Østfoldforskning har gjennomført for blant NOK gjennom de siste 10 år. 3.2.1 Hvor mye betyr emballasjen i forhold til produktet i et totalt miljø- og ressursregnskap? I mange livsløpsvurderinger ble lenge emballasjen fokusert uten å trekke inn kombinasjon emballasje og produkt. I slike analyser ble ofte emballasjeminimering fokusert, fordi det slo positivt ut i en avgrenset livsløpsvurdering som ikke tok hensyn til mulig effekter på svinn av produktet (Hanssen 1998, Williams et al. 2008). Erfaringene fra samlede analyser av produkt og emballasje viser generelt at produktet står for en hoveddel av den samlede miljø- og ressursbelastningen, ofte så mye som 90% og mer (Hanssen 1998, Incpen 2009). For en del matprodukter som bla. melk, fisk og kjøtt viser Østfoldforskning 2009 12
resultatene enda større andel av miljøbelastning for produktet i forhold til emballasjen (Eide 2002, Cederberg & Matsson 2000, Rubach et al. 2003, Møller et al. 2008, Liodden et al. 2002). Det finnes dog noen unntak der emballasjen har en relativt sett høyere betydning i de samlede analysene, ofte for produkter som har relativt lav miljø- og ressursbelastning. Eksempler er bla. eplejuice (Nyland et al. 2000), tomatketchup (Andersson et al. 1998) og salat (Østfoldforskning, upubliserte data 2009). Den viktigste kunnskapen som kommer ut av disse studiene er at det er svært viktig å ikke gjøre endringer i emballasjen som isolert sett kan virke positivt i et miljø- og ressursperspektiv, hvis dette kan bidra til økt svinn av produkt. En økning i svinn på 1% som følge av emballasje-endring må nemlig minst kompenseres med en 10% forbedring av miljø- og ressursprofilen for emballasjeløsningen. Motsatt kan godt miljø- og ressursprofilen for emballasjen bli 10% dårligere, hvis dette kan medvirke til at produktsvinnet i verdikjeden blir minst 1% lavere. Dette er viktig å ha som en basisforutsetning når det i de neste punktene skal vurderes om emballasje-endringer kan bidra til reduserte mengder matavfall. 3.2.2 Hvor stor direkte betydning har emballasjen for mengden matavfall som oppstår i verdikjeden? Det er generelt lite analyser publisert som viser klare direkte sammenhenger mellom kvalitet på emballasjeløsninger og mengde matavfall som oppstår i verdikjeden. Analyser som er gjort i butikker i Norgesgruppen viser at svinn som følge av vrak (dvs. produkter som er skadet bla som følge av dårlig emballasje) utgjør kun 5% av den samlede mengde matavfall fra butikkene (Hanssen & Olsen 2008). Analyser fra transport og distribusjon med basis i data fra Bring s (tidligere Norcargo) distribusjon av ferskvarer viser også at vrak som følge av brekkasje utgjorde relativt liten andel av det samlede svinnet fra transporten (Didriksen et al 2007). Av forbrukere som ble intervjuet i prosjektet for Norgesgruppen mente bare ca. 15% at emballasje var en viktig årsak til at det oppstå matavfall hos de (Hanssen & Olsen 2008). Bedre emballasje kan imidlertid trolig bidra til å redusere mengden matavfall som oppstår gjennom verdikjeden fra produsent til forbruker betydelig i forhold til dagens nivå, slik det er gjennomgått i de neste kapitlene av rapporten. I et globalt perspektiv antas det at mangel på effektiv logistikk og emballering kan være en viktig årsak til store mengder matavfall i utviklingsland (Thøgersen 1996, Nellemann et al. 2009). Williams et al. (2008) har analysert forbrukernes krav til emballasje i forhold til et stort spekter av kvalitetsaspekter. De konkluderer med at bedre emballasjeløsninger kan bidra til redusert matavfall gjennom bla. reduserte lekkasjer, datostempling, bedre beskyttelse mot ytre skader, enklere og bedre tømming av produktet, bedre instruksjoner, bedre åpne/lukkemekanismer, riktig volumstørrelse og bedre doseringsløsninger. Av disse aspekter er både datostempling, redusert lekkasje og datomerking blant det som defineres som må-krav fra forbrukerne til emballasjen (Williams et al. 2008, Löfgren & Witell 2005). Det oppgis imidlertid ikke noe kvantiative data som underbygger sammenhengene mellom emballasjevalg og produktsvinn for ulike produktgrupper. Det er en interessant sammenheng mellom data over mengder nyttbart matavfall for ulike produktgrupper og erfaringer knyttet til hvordan ulike produktgrupper oftest blir emballert. Kartleggingen av nyttbart matavfall viser at friske frukt og grønnsaker og ferske bakevarer er de produktgruppene som utgjør de største mengdene matavfall (se Figur 1) og som også oppgis å være Østfoldforskning 2009 13
blant de som hyppigst kastes fra forbrukerne. Dette er trolig de varegruppene som inntil nylig har vært minst emballert både i Norge og andre land, og hvor hoveddistribusjonen til forbruker er enten som uemballerte produkter eller med en veldig enkel emballasje (papirposer for brødvarer) noe som ofte medfører dobbeltemballering av varene ved at forbrukerne pakker inn i ny emballasje hjemme. Hvorvidt dette faktisk har betydning er imidlertid fortsatt ikke entydig dokumentert (se kap. 3.2.3). Frukt og grønnsaker er levende produkter som respirerer, og kvaliteten forringes raskere og forhold kan legges til rette for bl.a muggvekst dersom emballasjen ikke har de rette egenskapene. Valg av optimal emballasje tilpasset produktegenskapene påvirker holdbarheten direkte, og det er mulig at feil emballasjevalg kan føre til unødvendig høyt svinn av produkt fra både dagligvarehandel og fra forbrukerleddet. Dette krever langt mer forskning fremover, for å redusere mengden matavfall for disse varegruppene. I Handlekurven (Møller et al, 2010) er det registrert antall emballasjeendringer fra 2001-2007. 24 produktgrupper er representert ved de 3 mest selgende produkter i hver gruppe. For hele perioden er det registrert at 10% av produktene har endret emballasjen. Det er imidlertid mindre enn 2 % av produktene som har gjennomgått endringer der reduksjon av svinn av produkt er oppgitt som årsak av produsenten. De resterende emballasjendringene er oppgitt å ha sammenheng med forbedringer knyttet til pakking, distribusjon eller design. 3.2.3 Gir produkter som emballeres i ferdige forbrukerpakninger mindre svinn og matavfall enn uemballerte produkter? Hvorvidt emballering av produkter i forbrukerpakninger alltid bidrar til redusert svinn av produkt og mindre matavfall finnes det ikke entydige resultater for i litteraturen. På et generelt grunnlag er det påvist store forskjeller i svinn i distribusjonskjeder mellom industrialiserte land og land som har mindre utviklede distribusjonskjeder, og det er antatt at bedre emballering er en viktig årsak til dette. Innenfor frukt- og grøntsektoren er det også antatt at emballering av for eksempel poteter, tomater, gulrøtter, epler, blomkål mfl gir lavere svinn i distribusjonen enn hvis produktene distribueres og omsettes i løs vekt. Forskning som er gjennomført i Norge gjennom bla. KIM-prosjektet (Vold et al 2005) og Økofrukt-prosjektet (Svanes 2008) viser ikke entydige resultater, siden resultatene spriker både mellom produkter og fra år til år. Dette kan skyldes flere forhold, både at emballasjen som er benyttet i noen tilfeller ikke er optimal i forhold til produktenes krav (respirasjon), eller at dårlig kvalitet på ett eller et fåtall produkter i en forbrukerpakning fører til at hele pakningen kastes. Det kan også skyldes målefeil i registrering av svinn, fordi det er lettere for butikken å holde oversikt over emballerte enheter som kan scannes før kasting, enn å veie det som kastes av løs vekt. Endelig kan det skyldes at nye produkter har lavere varerullering i butikk enn produkter som har større volum i omsetning, noe som gjør at det er vanskeligere å planlegge innkjøp. Det er også usikkert hva som skjer hos forbrukeren, om økt emballering av frukt og grønnsaker reduserer eller øker svinnet. Det samme gjelder emballert fisk og fisk fra kjøledisk, samt ferdigpakket pålegg og pålegg fra delikatessedisker i butikk, der det ikke finnes tilgjengelig gode data på svinn for ulike emballasje- og distribusjonsløsninger. Dette er det behov for mer forskning på for å få frem et helhetsbilde for ulike produkter. Østfoldforskning 2009 14
Antall husholdninger i hver kategori i Norge Matavfall og emballasje hva er mulige sammenhenger? 3.2.4 Gir mindre enheter F-pak mindre matavfall hos forbrukeren? Det er en generell oppfatning at det for mange produkter ikke finnes emballasjeløsninger som er tilpasset dagens husholdningsstørrelser, ved at det kun er tilbud om større enheter eller at det er svært ulønnsomt å kjøpe inn mindre enheter pga høyere kilopris. Eksempelvis vil det være mer miljøog ressurseffektivt å kjøpe en liten enhet pålegg med kort holdbarhet enn en stor enhet selv om emballasjeforbruk per kg produkt øker, dersom dette gjør at alt produktet i emballasjen blir spist opp. Flere produsenter har derfor gått over til å produsere mindre enheter for å gi et bedre tilbud til de over 850 000 enkelthusholdningene vi har i dagens samfunn (se Figur 6), og vi finner i dag et langt større sortiment av småforpakninger innenfor meieriprodukter (rømme, yoghurt, skiveost) og posteier enn tidligere. 2500000 1 person i husholdningen 2 personer i husholdningen 3 personer i husholdningen 4 personer i husholdningen 5 personer eller flere 2000000 1500000 1000000 500000 0 1960 1970 1980 1990 1998 Figur 6 Utvikling i antall personer i norske husholdninger fra 1960-1998 (basert på data fra SSB) Det er imidlertid vanskelig å fremskaffe entydig dokumentasjon som viser at dagens enhetsstørrelser skaper unødvendig mye matavfall, og at mindre enhetsstørrelser faktisk bidrar til reduksjon i avfallet. Østfoldforskning har gjort studier i kantiner hvor det er sammenliknet matavfall fra små porsjonspakninger og store enheter for et utvalg produkter, og resultatene var her ikke entydige. Ca. 30% av forbrukerne i studien for Norgesgruppen oppga at de mente for stor enhetsstørrelse var en viktig årsak til at det oppstår matavfall (Figur 3). Indirekte kan det tyde på for store enhetsstørrelser at mengden nyttbart matavfall er nesten 50% høyere i enkeltperson-husholdninger enn i husholdninger med fire eller flere personer i studien fra WRAP (se Figur 7). Det er også en indikasjon på at emballasjens enhetsstørrelse er for stor når det blir registrert relativt mye matavfall i åpnet emballasje i plukkanalysene som ble gjennomført i EMMA-prosjektet (Syversen & Marthinsen 2010). Østfoldforskning 2009 15
Et viktig poeng i forhold til enhetsstørrelse på emballasjen er at de viktige beskyttende egenskapene i emballasjen i forhold til modifisert atmosfære og barriere mot oksygen kun virker så lenge emballasjen ikke er brutt. Så snart pakningen er åpnet vil de beskyttende egenskapene være borte, og produktene blir raskt ødelagt, særlig i kombinasjon med feil lagringsforhold (temperatur og lys). Dersom enhetsstørrelsen er for stor slik at produktet ikke kan spises i løpet av noen få dager, vil ofte kvaliteten reduseres kraftig og produktet bli kastet. Det er behov for mer forskning knyttet til enhetsstørrelse på emballasje og matavfall i fremtiden for å finne ut hvor stort problemet er og hva som kan gjøres for å redusere omfanget av problemet. Figur 7 Mengde nyttbart matavfall per person i husholdninger med ulik størrelse (beregnet fra data i Ventour 2008). 3.2.5 Gir viskøse produkter mer matavfall fordi mye produkt sitter igjen i emballasjen når den regnes som tømt? En studie av Packforsk av 20 produktgrupper i Sverige viste at mellom 3 og 10% av produktet var tilbake i emballasjen etter at forbrukeren anså den for å være tømt. Verst var resultatene for tannkrem i tube (10%) og yoghurt (8%). Det anslås at det totale produktsvinnet i Sverige fra produktrester i emballasjen utgjør en verdi på minst 500 mill SEK per år (Johansson 2002). En studie Østfoldforskning 2009 16
som ble gjennomført av Østfoldforskning for Plastretur og Stabburet på gjenvinning av plastflasker for ketchup (von Krogh et al. 2001), viste at ca. 8% av produktet satt igjen i emballasjen etter bruk, noe som hadde stor betydning i forhold til miljøregnskapet for avfallsbehandling for klimaeffekter (deponering) og overgjødsling (materialgjenvinning). 3.2.6 Gir emballasjeløsninger med gode beskyttende egenskaper lenger holdbarhet og dermed mindre matavfall? Bruk av emballasje med riktige beskyttende egenskaper er helt sentralt i forhold til å sikre at produktets kvalitet blir ivaretatt gjennom verdikjeden, og at det oppnås tilstrekkelig holdbarhet til at forbrukeren får spist produktet før siste forbruksdato. Det forskes mye i Norge på både valg av emballasjemateriale, på riktig sammensetning av gassblandinger i modifisert atmosfære, riktig gassvolum i forhold til produktvolum, og på sikker håndtering av emballert produkt gjennom verdikjeden, spesielt i forhold til temperatur og lysforhold. Slike løsninger er en viktig forutsetning for å kunne opprettholde distribusjonen av ferskt kjøtt uten for mye svinn underveis. Emballasjeløsninger med barriere-egenskaper og modifisert atmosfære er også i økende grad benyttet i distribusjon av fersk fisk, frukt og grønnsaker. Feil i emballering og distribusjon som følge av for eksempel dårlig sveis, feil i materialegenskaper, eller brudd i kjølekjeder kan i noen tilfeller føre til at store enkeltpartier av produkter ender som avfall. Det er per i dag ingen studier tilgjengelig som viser hvor mye som kastes i Norge pga emballasje med for dårlig beskyttende egenskaper, som fører til redusert kvalitet eller at produkter ikke blir solgt pga for kort holdbarhet. Det meste av matavfallet som oppstår i dagligvareleddet i Norge, som av Hanssen & Olsen (2008) er beregnet til ca. 50 000 tonn per år oppstår trolig fordi produktet har gått ut på dato eller fått redusert kvalitet. Det utgjør også en del av det nyttbare matavfallet fra næringsmiddelindustrien i Norge, men først og fremst i form av større eller mindre partier av feilproduksjon (ofte som følge av feil i pakkeprosess eller i emballasjen) som sendes til behandlingsanlegg for matavfall. Samlet sett er dette trolig ikke store volumer i den store sammenheng, fordi den totale mengden nyttbart matavfall fra industrien synes å være langt mindre enn fra dagligvarehandel og forbrukerleddet (Hanssen & Olsen 2008). I en studie fra Østerrike fra kartlegging av matlagre i 21 husholdninger, oppga 10 at feillagring var en viktig årsak, 7 at kjøp av ødelagte produkter var en viktig årsak til spesifikt matavfall som ble identifisert, 3 for dårlig kjølekjede frem til butikk, 1 at produktet hadde for lav kvalitet i utgangspunktet (Glanz & Schneider 2009). I Norge oppga nærmere 80% av forbrukere i aldersgruppen 16-39 år at utgått på dato var en viktig årsak til at mat ble kastet, mens ca. 50% oppga at tapt kvalitet var en viktig årsak. Tilsvarende tall for aldersgruppen over 60 år var 40% for begge kategorier, noe som viser at det i større grad er holdninger og kunnskap som er årsakene til matavfall, heller enn for dårlige emballasjeløsninger (Hanssen & Olsen 2008). De viktigste forholdene knyttet til emballasje og produktbeskyttelse kan kategoriseres innenfor følgende temaer: - Utvikle emballasjeløsninger som sikrer produktet i forhold til nedbryting og ødeleggelse av bakterier og gi riktig holdbarhet (Hansen et al. 2007, Larsen & Dahl in prep, Larsen et al 2006, Nielsen & Leufven 2008, Pettersen et al. 2004a, 2004b, 2004c, 2005, 2007). Østfoldforskning 2009 17
- Sikre produktet mot ødeleggende forhold i omgivelsene som temperatur, lys, fysisk skade (Eie in prep, Larsen & Dahl 2009. Industrien har i dag ansvaret for å definere holdbarhetsmerkingen på produktene sine selv, noe som i de fleste tilfeller fungerer svært bra. Egen definering av holdbarhetsmerking kombinert med en sterk forbrukertrend og etterspørsel etter ferske produkter, kan gi en holdbarhetsmerking som ikke er reell og dermed øker andelen unødvendig svinn. Det er for øvrig viktig å balansere forholdet mellom behov for barriere som normalt krever laminater av ulike typer plast, med mulighet for gjenvinning av plastmateriale som ofte vanskeliggjøres av flersjiktløsninger. Det er viktig å optimalisere valg av emballasjemateriale, og der hensynet til å begrense risikoen for at mat ødelegges og kastes er det viktigste, i et miljø- og ressursperspektiv. Gjennom de siste årene er det gjennomført betydelig forskning i Norge bla. i regi av Emballasjeforsk for å klarlegge forutsetninger for mer optimale emballasjeløsninger, som kombinerer egenskaper som virker beskyttende på produktet, bidrar til eksponering og informasjon og som samtidig er effektive i forhold til logistikk og materialbruk (Marinepack, Opti-Barr, Økofrukt mfl.). Det metodiske fundamentet er beskrevet av Hanssen (2007), Møller & Larsen (2009) og av Svanes et al (2010). Denne forskningen har potensiale til å bidra til betydelig reduksjon i mengden matavfall, både gjennom å begrense forhold i distribusjonskjeden som reduserer kvaliteten på produktet, gjennom å forbedre emballasjens egenskaper i forhold til ytre påvirkning og øke holdbarheten for ferske produkter, og gjennom å øke kunnskapen om når et produkt faktisk ikke lenger er spiselig. 3.2.7 Kan åpne-/lukkemekanismer i emballasje bidra til å sikre kvaliteten på produktet etter at emballasjen er brutt, og dermed til redusert mengde matavfall? Som nevnt i kap 3.2.6 er det for mange produkter av stor betydning at emballasjen beskytter produktet mot påvirkning av oksygen og evt. andre gasser i omgivelsene. For mange andre produkter er det viktig å opprettholde en modifisert atmosfære rundt produktet, for å beskytte produktet mot ødeleggelse. Barriere-egenskapene blir imidlertid ødelagt når produktet åpnes, og etter dette vil ofte produktene være svært utsatt for ødeleggelse selv om det oppbevares i kjøleskap. Det kan derfor være en god løsning å få emballasje med åpne/lukkemekanismer som sikrer best mulig kvalitet på produktet. Gode lukkemekanismer vil bidra til å hindre uttørking av produktene, samt unngå bismaker og redusert sensorisk kvalitet. I tillegg vil et gjenlukket produkt ikke ha like stor mikrobiologisk påvirkning av den omgivende luft som et åpent produkt, og det vil således bevare kvaliteten noe lenger. Både for kjøttpålegg og ost er det den senere tid utviklet slike løsninger gjennom forbrukeremballasjen. På den annen side vil et gjenlukket produkt kunne ha isolerende egenskaper ved at den varme luften som er i pakningen etter eksponering på kjøkkenbenken er i nærkontakt med produktet lenger, og dermed hindre like rask nedkjøling av produktet som i en åpnet pakning når den legges tilbake i kjøleskapet. Et alternativ til å bygge åpne/lukkemekanismer inn i forbrukeremballasjen er å bruke tette plastbokser i hjemmet, som pålegget legges over i. Hvor mye matavfall som oppstår som følge av manglende beskyttelse i emballasjen etter åpning er det ingen god dokumentasjon på så langt, men kombinasjonen for store enheter og dårlig lukkemekanisme er trolig en viktig årsak til at forbrukeren kaster mat. Østfoldforskning 2009 18
For en del tørre produkter innenfor gruppen i farta-produkter som nøtter, sjokolade, sukkertøy og lignende er lukkemekanismer i emballasjen et godt tiltak for å unngå produktsvinn. De fleste har sikkrt opplevd at sukkertøy eller pastiller faller ut av posen eller esken og ender i lommer og vesker. Dette er åpenbart et problem som kan reduseres betydelig gjennom gode åpne/lukkemekanismer, som også kan overføres til andre typer produkter der produktene taper kvalitet over lengre tids bruk, som kaffe, krydder, etc. 3.2.8 Kan færre enheter F-pak i D-pak for produkter med lav varerullering bidrar til mindre matavfall? Produsentene må standardisere sine butikkforpakninger i forhold til enhetsstørrelse, både pga krav til effektivitet i pakkeløsninger (kan ikke ha mange varianter) og pga standardisering av hyllestørrelser på lager og butikk, som nok også begrenset antall varianter. For produkter med kort holdbarhetstid, vil mange enheter i D-pak lett kunne føre til at produkter blir liggende og ikke blir solgt i butikker med lav varerullering. Dette kan derfor være en viktig årsak til at matavfall oppstår i dagligvarehandelen. Det er ikke dokumentert om færre enheter F-pak i D-pak gir mindre matavfall, men omfanget av dette bør studeres mer i detalj i oppfølgende forskningsprosjekter, med sikte på å kunne optimalisere antall enheter i D-pak for produkter med lav rullering. 3.2.9 Kan bedre informasjon på emballasjen om riktig oppbevaring av produktet (frukt, grønt, fisk etc) vil gi mindre matavfall fordi forbrukeren blir mer bevisst å oppbevare og behandle maten riktig? En studie som ble gjennomført i England for WRAP av East Mailing Research (Johnsen et al. 2008) viste at feil oppbevaring er en viktig årsak til at mer enn 6.7 mill tonn frukt og grøntsektoren blir avfall. De største volumene av hel frukt utgjøres av poteter, epler, tomater, bananer og appelsiner. I følge undersøkelsen ville bare ca. 25% av befolkningen oppbevare frukt og ca. 55% grønnsaker i kjøleskap, som for de fleste produkter er nødvendig for å opprettholde kvaliteten. Undersøkelsen viste at det var bra informasjon til forbrukeren om riktig oppbevaring for 85-98 % av produktene i 4 av 5 dagligvarekjeder, mens den femte kun hadde slik informasjon på 37% av produktene. Situasjonen var imidlertid betydelig dårligere for løspakket frukt og grønt, siden kun 5-7 % av produktene hadde slik informasjon i 4 av kjedene, mens den femte hadde informasjon tilgjengelig for 19% av produktene. Dette ble ansett for å være en betydelig kilde til at produktene mistet kvalitet og endte som avfall, når 13 av 17 produkter burde oppbevares kjølig og helst under 4 o C. I Norge har en stor del av produktene som distribueres fra en av de store leverandørene en relativ god merking på forbrukeremballasjen av riktig oppbevaring. Dette omfatter mange av de mest følsomme produktgruppene, som bla. salat, gulrot, potet mfl. I tillegg ligger det mye informasjon tilgjengelig på firmaets hjemmeside under hvert produkt. Ideelt sett burde kanskje informasjonen vært samlet i en egen meny med fokus på Oppbevaring, som kunne gjort det lettere å finne informasjonen. Østfoldforskning 2009 19
3.3 Emballasjeutvikling prosesser for å optimalisere emballasjeløsninger I Norge har det gjennom prosjekter knyttet til Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè (NOK) og Emballasjeforsk blitt gjennomført flere prosjekter de senere år med fokus på optimalisering av emballasje- og emballeringsløsninger. Reduksjon av svinn har vært et av flere fokusområder, men optimalisering i forhold til materialbruk og effektiv logistikk har nok vært de mest relevante problemstillingene i de fleste prosjekter. Nofima Mat og Østfoldforskning har bla gjennomført to nettverksprosjekter i 2009 der bedrifter samarbeider i nettverk for å finne mer optimale emballasjeløsninger, og dette er en metodikk som med fordel kan tilpasses også prosjekter som har et mer spesifikt fokus på minimering av matavfall gjennom hele verdikjeden. Som en oppfølging til EMMA-prosjektet og som en del av prosjektene som er startet opp i regi av Arbeidsgruppen for Matavfall i regi av NHO Mat og Drikke, er det derfor ønskelig å få til konkrete prosjekter der bedrifter langs verdikjeder for enkeltprodukter/produktgrupper samarbeider for å - Dokumentere omfang og årsak til at nyttbart matavfall oppstår for produktet - Genererer ideer og evaluerer disse i forhold til hvordan mengden nyttbart matavfall kan minimeres gjennom forebyggende tiltak - Legger felles planer for å gjennomføre tiltakene og bidra til at det oppstår mindre nyttbart matavfall i Norge. I dette kapittelet vil det bli presentert kort noen eksempler på metoder og verktøy som kan være nyttige for bedriftene å kjenne til og benytte i dette arbeidet. 3.3.1 Emballeringskjeden metodikk for optimalisering av emballasje Prosjektet Emballeringskjeden ble gjennomført av DNE Kompetanse i samarbeid med Teknologisk Institutt og etter hvert et privat selskap i perioden 1996-98. Hensikten med prosjektene var å sette søkelyset på, og optimalisere, bruk og håndtering og emballering av dagligvareprodukter. Prosjektets hovedmål var, i tillegg til å oppnå økonomiske og miljømessige gevinster, å utvikle en praktisk anvendbar arbeidsmetodikk for emballeringskjeden. På bakgrunn av metodikken ble en rekke kurs holdt i de følgende årene. Metodikken har følgende hovedelementer: 1. Påstått problem 2. Fakta-innsamling 3. Entydig problemformulering 4. Finne årsaker 5. Beskrive årsaker 6. Finne løsninger 7. Analysere løsninger 8. Gjennomføringsplan 9. Presentasjon og iverksetting Det ble gjennomført flere Emballeringskjedekurs etter denne metodikken i regi av DNE Kompetanse og NOK, og med flere gode eksempler på optimaliserte emballasjeløsninger som resultat. Fokuset Østfoldforskning 2009 20
var imidlertid ikke først og fremst på forebygging av matavfall, men på transport- og logistikkeffektivitet. Det er publisert en metodebeskrivelse for Emballeringskjedeprosjektene, og det er også utviklet et nettbasert undervisningsopplegg (www.didac.no) for Emballeringskjeden som vil fungere som et virtuelt klasserom og et nyttig supplement til undervisningen. Her kan emballeringskjedens elever ha faglige diskusjoner, dialog med de andre deltakerne og ikke minst kommunisere med kurslederne. 3.3.2 Sustainable packaging design verktøy for optimalisering av emballasje Østfoldforskning og Nofima Mat har gjennom flere forskningsprosjekter samarbeidet om å gjennomføre analyser av emballasjeløsninger i et helhetlig verdikjedeperspektiv, og der både kvalitet, miljø- og ressursforhold, markedsaksept og økonomi analyseres og dokumenteres. Formålet har dels vært å identifisere utfordringer og forbedringspotensiale med dagens løsninger (referansecase), og dernest bistå bedrifter med dokumentasjon av egenskaper for alternative konsepter og løsninger i utviklingsprosessen. Dette forskningsarbeidet er nå sammenstilt i en helhetlig metodikk i en artikkel i Journal of Packaging Science and Technology som publiseres i 2010 (Svanes et al. 2010). Metoden fokuserer på miljøforhold knyttet til emballasjen og emballeringsfunksjonen, bla. materialforbruk, energiforbruk, transportarbeid, klimagassutslipp og produktavfall. I tillegg fokuseres det på ulike kvalitetsparametre som mikrobiologisk, kjemisk og sensorisk kvalitet, samt kostnader knyttet til funksjonen emballering (ikke bare kostnaden per enhet emballasje). Bedrifter kan selv velge hvilke områder og parametre som er relevante å bruke i sitt eget optimaliseringsarbeide. 3.3.3 CEN-standardene kriterier for funksjonalitet EU har gjennom EU-direktiv 64/92 om Emballasjeavfall og tilhørende CEN-standarder 13427-32 pålagt alle bedrifter som omsetter produktet på det europeiske markedet at emballasjen skal være optimert i forhold til de krav direktivet og standardene setter. Kravene i standarden er gjennomgått i en egen håndbok som er utarbeidet av NOK (se http://www.dne.no/doc/nye%20sider/standardisering/cen_standardweb.pdf). Det er også gjennom felles prosjekter gjennom Nordisk Industrifond der Østfoldforskning deltok utviklet metoder og verktøy for å møte kravene i standarden. Et viktig element i standardene er krav til å dokumentere hva som er den viktigste begrensende faktoren i forhold til å optimere emballasjen og minimere avfallsmengdene fra brukt emballasje, basert på oversikt over essensielle krav i Annex II i Direktivet. Her inngår bla. å sikre at emballasjen oppfyller sin funksjon i forhold til å beskytte produktet og sikre at det distribueres trygt fra produsent til forbruker (Se Figur 8). I arbeidet med å oppfylle CENstandardene må bedriftene gjennomgå hvilke faktorer som virker dimensjonerende ut fra en samlet vurdering, som skal deklareres sammen med andre forhold som reguleres av standardene: - Innhold av toksiske stoffer - Egenskaper knyttet til evt. gjenbruk - Energi-innhold ved forbrenning - Forhold knyttet til materialgjenvinning og evt kompostering. Østfoldforskning 2009 21