Nevropati og diabetisk fot. Tore Julsrud Berg

Like dokumenter
Nevropati og diabetisk fot. Tore Julsrud Berg

Hva kjennetegner et diabetisk fotsår. Tore Julsrud Berg

Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus

Diabetes retinopati. (Salten Rosa 4 retinopati: 11,7 % ved type 2 og 50 % ved type 1)

Hva skal jeg snakke om?

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset

store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

Diabetikere og fotsår

Dosent/sykepleier Arne Langøen

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Diabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet

Diabetes nevropati og behandling av smertefull diabetes nevropati. Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken

DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetiske fotsår. Diabetesforum Rogaland Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen

Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

Fotterapi og kreftbehandling

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

SÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019


Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Kor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår. Kva kostar dette samfunnet? Definisjon. Kvifor vil ikkje såret gro?

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges


Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

Diabetes i hjemmesykepleien

Studiens overordnede mål: Kartlegge diabetes fotteam i Norge.

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt?

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius

Å forebygge senkomplikasjoner ved å redusere langtidsblodsukker hos høyrisikopasienter- Et kvalitetsforbedringsprosjekt

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI Anne Julsrud Haugen

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord Innledning Sykdomslære... 19

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

WORKSHOP - IMPLEMENTERING

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Infiserte hemiproteser

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

NKK møtet 2011, Trondheim

Kommunikasjon og samarbeid med Noklus


Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Telemedisinsk oppfølging av sår-en større mulighet for kontinuitet og brukermedvirkning?

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

Hud og bløtdelsinfeksjoner. Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017

HVORDAN KAN VI SOM PSYKOLOGER FORSTÅ

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Hjelp og råd Til deg som har amputert et ben

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Et bedre liv med diabetes

SMERTESYNDROMER

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Observasjoner hos palliative pasienter

Prioriteringsveileder - Urologi

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

PK/PD hva må en kunne?

Et bedre liv med diabetes

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Utredning og behandling av diabetes type 2

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Pasientveiledning Lemtrada

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner

Graviditet og nevrologiske sykdommer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev.

5.2. Spesielt tilpasset endring av fabrikkmessig fremstilte fottøy forskriften 2 bokstav b

Transkript:

Nevropati og diabetisk fot Tore Julsrud Berg

Diabetisk nevropati Prevalens: ca. 25 % Viktig for forståelsen av Diabetisk fot Erektil dysfunksjon Smerter i føttene Assosiert med øket mortalitet Young JAMA 2009 Diff. Diagnoser: Skiveprolaps Alkohol, løsemidler vit B 6 eller B 12 mange

Diagnose Symptomer: Ustøhet ved gange Brenning, verking Prikking, stikking Nummenhet Erektil dysfunksjon Undersøkelse: Monofilament Vibrasjonsfølsomhet Ankelrefleks Smertesans Temperaturfølsomhet Lett berøring Leddsans og Muskelstyrke Ofte: Starter i føttene, bilateralt, forverres om natta, lindres ved gange

Monofilamenttest

Autonom nevropati < 5 % har symptomer Gastroparese, blodsukkersvingninger Hypoton urinblære, urge inkontinens Erektil dysfunksjon, retrograd ejakulasjon Svetteforstyrrelser Postural hypotensjon Diarre, fekal inkontinens

Urinblærekomplikasjoner Blæredysfunksjon hos 50%? Diabetes gir 30-100% øket risiko for inkontinens hos kvinner Tidlig symptom er hypersensitivitet som gir Hyppig vannlating Nocturi Urge inkontinens Behandling: bekkenmuskler-og blæretrening

Diabetisk erektil dysfunksjon Gradvis innsettende ereksjonssvikt, normal libido, ingen annen hormonsykdom 3x hyppigere (35% vs 11%) Årsak: nevropati, makrovaskulær sykdom, psykogent (hovedårsak hos 30%), medikamenter Utredning: HbA1c, senkomplik, palp testikler/penis, rektal eksplorasjon

Behandling nevropati Generell God blodsukkerbehandling forebygger utvikling og stopper progresjon v T1D, reduserer abnorm VPT og NCV Cochrane 2012 HbA1c viktigste risikofaktor, ikke svingete blodglukose Forklaring, empati, ustøhet ass. m depresjon Avlastende fottøy, fotstell

Henvisning til nevrolog Usikkerhet om diagnosen ingen sammenheng med dia. varighet, andre senkompl. eller HbA1c assymetri, gen arefleksi Carpal tunnel syndrom Nevrolog henviser til nevrografi Usikkerhet om førlighet ift førerkort

Konklusjon nevropati Årlig: Spør etter symptomer og utfør fotundersøkelse: Type 1 diabetes: alle med høy HbA1c, lang varighet og/eller senkomplikasjoner Type 2 diabetes: Alle Husk: Det er pasienter med nevropati som utvikler fotsår

19 Diabetisk fotsår Prevalens 1% = 2500? 47% øket dødelighet sml m T2D uten sår (Iversen MM, Diabetes Care 2009) Halvering i major amputasjoner siste 12 år (Jørgensen, Diab Med 2013) Amputasjoner Norge 2015: 475. Insidens 2.4 samme som UK

20 Høyrisikofot Tidligere sår eller amputasjon Nevropati; prevalens 20-25 % Mikro- og makroangiopati Hyperglykemi Nedsatt syn, mobilitet Charcot fot Depresjon + nevropati

Diabetisk fotsår Makroangiopati Mikroangiopati Nevropati 0 100%

Sår på trykkpunkter

Diabetisk fotsår; nevropati

Diabetisk fotsår; nevropati

Diabetisk fotsår; Ischemi

Årsak til sår Infeksjon 60% av sår infiserte, 30% osteomyelitt (Tyskland, Lobmann, Diabetolo 2010, A117) Alvorlighetsgrad Ingen infeksjon Mild infeksjon: overfladisk, dermis Moderat Alvorlig: invasivt i muskelfascie, ben Obs: sjelden fluktuasjon eller abcessdannelse pga dårlig wbc infiltrasjon

Bakterier som forårsaker infeksjon Vanlige bakterier Gule stafylokokker -hemolytiske streptokokker Gram neg staver Anaerobe gram pos og neg Enterokokker Pseudomonas (fuktige sår) Antibiotika Penic. res. Penicillin (Diclocil, Ekvacillin, Dalacin) Ciprofloxasin (Ciproxin) Metronidazol (Flagyl)

Behandling diabetiske fotsår Revisjon av såret, fjern hard hud, rene sårkanter Antibiotika p.o. eller i.v. Trykkavlastning (såler, sko, gips, ortose, akillesseneforlengelse) Reetabler god blodsirkulasjon!! Oppnå normoglykemi Røykestopp Event. reduser lipider i blodet

Diabetisk fotsår; nevropati

Forebygg fotsår Identifiser pasienter med høy risiko Opplæring i fotstell, røykestopp blodsukkerkontroll Fjern hard hud Forebygg sår med trykkavlastende fottøy Ref: Cheer BMJ 2010, Boulton Diabetes Care 2008, Sing JAMA 2005, Cavanagh Lancet 2005, Arad DiabCare 2011

Risikostratifisering Nasjonale kliniske retningslinjer: Diabetes Lav risiko minst en puls pr fot, og normal monofilament u.s., og ingen fotdeformitet Moderat risiko ikke målbar pulser på en fot, eller nedsatt monofilament 6/8 eller færre, eller fotdeformitet, eller manglende evne til å se eller undersøke egen fot Høy risiko tidligere sår eller amputasjon, eller fraværende pulser og nedsatt monofilament 6/8 eller færre, eller en av de tidligere nevnte og hard hud (kallus) eller deformitet Pasienter med moderat eller høy risiko får opplæring I daglig stell av føtter, individuelt tilpassede fotsenger - eller sko i tilfeller der terapeutiske fotsenger ikke er tilstrekkelig

Publikasjoner Infoark til pasienter etter risikogradering www.helsedirektoratet.no Produced by the Scottish Diabetes Group Foot Action Group

Henvisning til multidisiplinære team i spesialisthelsetjenesten Nasjonale kliniske retningslinjer: Diabetes Raskt dersom: sår med infeksjon, samt sår kombinert med iskemi eller nevropati de har hatt fotsår tidligere og har fått sår på ny Time innen 3 uker dersom: de har hatt sår nedenfor ankelleddet med varighet mer enn 3 uker.

Hvem gjør hva Primærhelsetjenesten Sjekk føtter årlig Sår, hard hud, feilstilling, nevropati, nedsatt perif. Temp. puls i ADP og ATP Råd om fotstell hos risikoindivider Fotterapeut v hard hud Henvis v. sår, nedsatt fotpuls, behov for trykkavlastende fottøy Diabetespoliklinikk Vurderer og behandler fotsår Rekv. til ortop hjelpemidler Vurderer helhet; behov for MR fot, ortoped, MR angio

Resultater 5 års oppfølging en diabetes fotsårpoliklinikk Age (2009) 65,6 15,9 Mortality 26,8% Age (deceased patients) 76,3 11,5 Years with diabetes diagnosis (2009) 19,3 12,4 HbA1c 8,42 1,9

Number of patients 30 Results: Time to ulcer healing 25 20 Median 119 50-283 days for patients still alive at study end, and 155 71-339 days for the deceased patients, p<0.05. 15 10 5 0 Weeks to healing

Få beina opp på bordet en gang årlig

Type 2 diabetes 10 års risikoreduksjon ved fall i HbA1c fra 10%-7% Mostafa SA, TECOS study Diabetolo A, 2016 Vaskulær senkomplikasjon Risikoreduksjon % Hjerteinfarkt 13 Ishemisk hjerneslag 15 Blindhet 43 Amputasjon 62

If it weren t for the great variability among humans medicine might be just a science and not an art William Osler

Førerkort ved polynevropati