Ergoterapi og demensutredning

Like dokumenter
Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon

Psykisk helse og kognisjon

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Nedsatt kognitiv funksjon

Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K.

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Brøset. Ansatte i ergoterapien. POST A- 5 sengeplasser POST B- 5 sengeplasser POST C- 6 sengeplasser

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det?

Geriatri. Jurek 2016

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

Rehabilitering av voksne med CP

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Hva er demens - kjennetegn

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens

Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

IVARETAKING AV PASIENTERS VERDIGHET UNDER KOGNITIV TESTING

Demens i andre kulturer. Peter Bekkhus-Wetterberg Overlege, Hukommelsesklinikken Geriatrisk avdeling OUS Ullevål

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Innhold. Forord Forord til andre utgave Innledning Bokens intensjon, målgrupper og layout Bokens oppbygging...

MESTRING AV AKTIVITETER I

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Utredning av kognisjon og kommunikasjon hos barn og unge med alvorlig utviklingshemming - en pedagogisk tilnærming

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Hverdagsaktivitet når livet røyner på.

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri

3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Nasjonal faglig retningslinje om demens

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Perceive, Recall, Plan and Perform PRPP Intervensjon

Tidlig oppfølging etter demens

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME)

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

Velocardiofacialt syndrom

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Mestring og muligheter i motbakker. Kan helsearbeidere fremme helse? Ahus- symposium 19. og 20.april 2012

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Forslag til interkommunal samarbeidsmodell

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Praksis med eldre ved Institutt for psykologi (IPS)

Frihet til å velge selv

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Konstruktivistisk Veiledning

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker.

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Helsefremmende arbeid, danning og demokrati, barnehagen som kulturarena LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I LEVANGER KOMMUNE

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus

Undervisning og praksis med eldre PSY-2542 PSY-2543

Transkript:

Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1

ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring ICF: aktivitet og deltakelse - omgivelser Kartlegging av ressurser / problemområder Mulighet for å fremme aktivitet 2

Hva bør kartlegges Tverrfaglighet felles fokus på: Personen som individ Konsekvenser/problem ved sykdommen Gjenværende ressurser Boligforhold & nettverk Mestringsstrategier og vaner Ønsker og frykter for fremtiden 3

KOGNISJON Kognisjon ligger i prosessene som skjer fra sanseinntrykk (input) til handling (output) Sansing til handling innebærer: Registrere sanseinntrykk Legge mening til det sansene oppfatter Tolke og bearbeide sanseinntrykket Gjøre tanke om til handling Utføre handling 4

KOGNITIVE VANSKER Kognitive vansker er problem med å bearbeide informasjon og inntrykk og/eller vansker med å utføre handlinger og regulere adferd Ofte skjulte vansker som ikke kan sees med det blotte øyet, men kommer gjerne frem under handling i aktiviteter som personen tidligere utførte uanstrengt 5

KOGNITIVE FUNKSJONER Hukommelse Oppmerksomhet (fokusert, delt) Konsentrasjon Orientering (tid, sted, situasjon, samfunn, romlig) Problemløsing Språk Instruksjonsforståelse Evne til nylæring 6

OBSERVASJON Hva vi kan se ved å observere: Motoriske ferdigheter kroppsholdning, mobilitet, koordinasjon, tilpasset kraft, energi / utholdenhet Prosessferdigheter Oppmerksomhet, søk og anvendelse av kunnskap, organisering av tid, organisering av rom og gjenstander, tilpassing / justering av adferd Kommunikasjonsferdigheter bruk av kroppen, informasjonsutveksling, relasjoner 7

FORDELER MED OBSERVASJON Kartlegger mestring / utfordring i aktivitetsutførelse (hva personen klarer) Gir rom for tilpasninger & utfordringer (hvilke tilrettelegginger det kan være behov for) Forståelig (ref. planlegging utreise) Bidrar til et bilde av konsekvens som følge av kognitiv svikt og kan indikere hvor problemet ligger i mestring av hverdagen 8

BEGRENSNINGER MED OBSERVASJON Subjektiv, men finnes validerte og standardiserte ergoterapiverktøy Ubehagelig / kunstig Ikke alltid gjennomførbart (fysiske rammer) Vanskelig å måle endring kvantitativt 9

OM KOGNITIVE TESTER MMSE-NR: Kun screening, men mye brukt Validerte og standardiserte Konkrete resultat og normverdier Kan måle endringer Fare for læring og upålitelige resultat Ikke knyttet til faktiske situasjoner/praksis Språk- og kulturbetinget Stiller krav til syn/hørsel 10

KOGNITIVE TESTER MMSE-NR (Mini Mental Status) Klokketest-NR2 Trail Making, Del A og Del B MoCA (Montreal Cognitive Assessment) 10-ordstest COWA (Controlled Oral Word Association) RBMT (Rivermead Behavioral Memory Test) RUDAS (Rowland Universal Dementia Assessment Scale) RBANS (Repeatable Battery for the Assessment of Neuropsychological Status) m.fl. 11

HVA OG HVOR Både tester og observasjoner kan i teori gjøres de fleste steder: Sykehus: Sengepost (screening, observasjon av aktivitet) Poliklinikk (utvidet utredning, tester med mulighet for observasjon Hjemme: tester og/eller observasjoner Sykehjem/Helsehus: som sykehus 12

FORDELER OG ULEMPER Sykehus: Sengepost ikke alltid egnet lokale for testing, sykdomspåvirkning, adl-observasjon ofte mer naturlig Poliklinikk testomgivelser og personen møter forberedt, begrenset mulighet for observasjon Hjemme krever forberedelse, kjente omgivelser og relevans for aktivitet tydeligere, andre tilstede Sykehjem / Helsehus: som sykehus 13

TAKE HOME MESSAGE Utredning være definert ut fra: hva skal gjøres og når bør hvilke utredningsmetoder brukes hvor Tro på egen evne til å observere og vurdere det du ser Gi personen tid og mulighet til å mestre selv, opprettholde opplevelse av verdighet Husk: Trygghet og ro stimulerer til mestring 14

Takk for oppmerksomheten ellen.clark@diakonsyk.no 15