Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura

Like dokumenter
Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

Framtidsretta slaktegrishus. Rolf Gunnar Husveg - Fatland

Purkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet

Reproduksjon Judit Kristensen Nortura

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon

Kalven vår viktigste ressurs

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, Strategi og økonomi i svineproduksjon

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

Gris. Atferd og velferd hos gris. Naturlig atferd

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Management, purkeegenskaper og fysisk miljø

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar.

Purkefôring for best mulig resultater. Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

Fiberrikt fôr til purker

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2008/120/EF. av 18. desember 2008

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt,

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

Hva er det motsatte av: - hjem - mett. - høst - ingen. - både og - grålysning skumring - høy - dyp - venstre. - ofte - bedre.

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Fôring med halm til sau og lam

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Avlsplan. Revidert 15.februar

Registreringsskjema for slaktekylling i mobile hus

Tilberedning og injeksjon

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

BIOCHECK.UGENT SVIN 2.1 NORSK. Faculty of Veterinary Medicine Department of Reproduction, Obstetrics and Herd Health Epidemiology Unit

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Verpehøns. Juni Verpehøns

Inaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *.

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Presentasjon Aloe Vera & Dyr

Kravstandard for FarmSert

Bruksanvisning for Yoghurtmaskin CB-1004

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett

Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos SVEIN VIDAR REPSHUS.

Lagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Foringstabeller Orijen Fòr

Hvor kommer maten vår fra?

Sosialt og fysisk miljø for geit, ; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent

Grov flistalle til sau og storfe

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk!

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Naturfag for ungdomstrinnet

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Utprøving av et nytt tilleggsfôr til spedgris

Bygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

GRØNNPOSTEN OKTOBER-NOVEMBER 2018

DisoLyt TM ReVital MælkeSyrner med elektrolytte BioLyt

GRAM PLUS/TWIN/EURO /02

September Fôring av verpehøns. Dekalb White

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

veien til bedre dyrehelse

Transkript:

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura

Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme Avvenning Rutiner i smågrisavdeling Finere og jevnere gris til salg

BEIN OG KLAUVER Bein og klauv- stilling er uhyre viktig i utvelgelse av avlsdyr Ungpurker med større yterklauver og understilte bein slaktes HOLD STYRING unngå yo-yo purker, purker der går opp og ned i vekt Hold vurdering: viktig rutine 1 gang i uken MAGEHELSE Tildel fibre i tillegg til vanlig fôr. Roe-pellets, høy, halm og silo Unngå stress: rolig atferd og sosialisering 3

Purkens hold har stor betydning for råmelks ytelsen Danske forsøk viser: Tynne mindre råmelk 100 g tilvekst/gris Normale mere råmelk 130 g tilvekst/gris Feite mindre råmelk 60 g tilvekst/gris

Velkommen i en klargjort fødeavdeling

Øk smakeligheten og minimer sjansen for toksiner Toksiner = trøbbel 6

Sett klyper på ALLE vann nipler

Ha alt klar: da kan du konsentrere deg om grising Verktøykasse varmelampe avløyser halm temperatur golv varme 8

Gode ruiner i fødeavdelingen Overvåking hele døgnet Gjør grundig rent etter grising Gi jern i rette tid Slip tenner, når siste gris er tørr Sorter grisene etter 1. døgn, senest før 2. døgn Splittamming Lag minsteamme Følg med. Merk grise, som må observeres

Viktig for å unngå grisingsfeber Unngå forstoppelse Mosjon Fôr Vann Smertestillende? Sjekk temperatur på alle: 38,5 er normal over 39.2 er feber Er purken syk bytt til store grise

Unngå dårlige kull etter grisingsfeber Rask innsatts redder grisene

Vær oppmerksom på konkurransen på spenene

De minste grise kan reddes

RÅMELK: Sikrer antistoffer og energi Vær sikker på, at grisen har fått råmelk, før du gir den yoghurt, melk eller pasta jern. En gris trenger: 200-250 gram råmelk Hjelp grisen til spenen Råmelk i kjøleskapet

Råmelks mengden faller time for time Fødsel av første gris Tid etter fødsel av første gris (Le Dividich et al 2006) 15

Splittamming: sikrer at de små får råmelk Første gang; rett etter purken er ferdig 10 minste griser legges ut til purken Der åpnes opp til smågrishjørnet med en gang purken er ferdig med legge ned melk Minst to ganger i første 12 timer Høyst 1 time magen er helt tom etter bare 2 timer Lundgård Jensen Amdi,Lundgård 16

Magen tømmes like fort på store og små griser (små griser) 17

Tildeling av melk til små og svake griser 15-20 ml. per gris NB! maks mengde grisens mage kan inneholde Minimum annen hver time Oppvarm melken 18

Kull-utjevning FLYTT I RETTE TID! Viktig å ha grising over få dager Første steg: MINSTEAMME Unngå helst å flytte griser, som er over 2 dager gamle Purken får ikke nye griser etter 2 døgn etter grising Fyll opp med gris hos purkene, som griste først Denne gris har ikke sjans her Ha overblikket, flytt i tide

Minste-amme UTVELGELSE: 1. Velg en 1. eller 2. kulls purke 2. Hun skal ha grist uten problemer 3. Hun skal ha et godt jur og små spener 4. Hun må et godt lynne 5. Hun skal helst ha grist innen for det siste døgn 6. Hennes egne griser deles ut, hvor der er ledige spener og der de passer i størrelse 20

Varme: Forskjellige behov VEKT Spedgris 1 kg Purken 250 kg TEMP. 34-36º C 15-20º C Lundgård og Williams 21

Spedgrisen trenger varme med en gang 22

Kuvøse til svakfødte

Varmere smågrishjørner til de minste

God ide å fôre spedgrisene i fødeavdelingen Øker avvenningsvekten Blir vante med fôr har større opptak av fôr etter avvenning = høgere tilvekst De minste og tapere kvitterer for melk i tillegg Gi alltid jerntorv, ellers er grisen i underskudd fra den er ca. 5 kg. De minste og tapere kvitterer for å få melk i tillegg Babypellets: Mye større begynner pellets: 12 mm kontra 2 mm

Tørt og rent miljø klipp navlestrengene om de er lange Vi forebygger navlebrokk

Vi forebygger navlebrokk Navleklemmer: Settes på rett etter fødsel Må kun brukes til navler (desinfiseres i sprit) Lange Navlestrenger: Klippes: 5-6 cm lange Arvelig: Arveligheten er veldig liten, men unngå å avle på purker, der har griser med navlebrokk Hygiene: Tørre og rene binger

Konklusjon: Fødeavdeling Purken er viktigste brikke Råmelks forsyning til alle griser Varme til grisen: Mange griser dør av kulde Alle griser må ha en bra spene Med god hygiene unngås mange problemer 28

Velkommen i smågrisavdelingen

Bland grisene så lite som mulig, men de må være jevne i bingene Avvenn de største griser først.(kull vis) Minste og største griser sorteres fra Lik store griser på hver side av automaten Tapere sorteres ut senest 14 dager etter avvenning. store griser Store griser Minste griser Minste griser tapere Syke griser Sykebingen brukes, når der er bruk for den

Nærmiljøet kan forbedres i smågrisavdelingen 31

EKSEMPLER PÅ FÔRING Restriktiv foring i starten Anbefales til de minste: tørrfôr i tillegg til våt fôr

Vann er avgjørende for et godt fôropptak og hjelper til problemfri avvenning Vannkapasiteten er redusert med 2/3 Grisene har behov for lett adgang til vann

Stress = halebitt Finn feilen: Gjennomgå sjekk-listen Ventilasjon Trekk Temperatur Vann og fôr Rotemateriale Ujevne grise Konkurranse Finn halebiteren

Hvorfor vaksinere mot cirko virus Cirko virus svekker immunforsvaret Fordel for både smågrisprodusent og slaktegrisprodusent Øker tilveksten mellom 30-50 gram Halverer dødeligheten Minimerer antibiotika forbruket Gir jevnere grise Fornøyde produsenter

Konklusjon: Smågrisavdelingen Helt lik store griser i hver binge ved innsett Sorter ut de små etter 14 dager Ha alltid plass til syke griser Grisene er ofte under forsynte med vann Varme ligge-plasser gir vekst og trivsel HUSK å se på grisene. Det er de, som bestemmer, hvordan du skal reagere Fokus på jevne og sunde griser: da blir alle fornøyd 36