Atferd vi ikke forstår Nevropsykiatriske symptomer (NPS) ved demens Kontakt: Allan Øvereng allan.overeng@sus.no
Norske sykehjem (Selbæk, Kirkevold, Engedal. IJoGer Psych, 22 2007) 81% demens 72% klinisk relevant nevropsykiatriske symptomer 75% psykotrop medikasjon Hva da?
Tiltak mot uro og aggresjon Humor Lavendelolje Lavendelspray Analgetika Antipsykotika Bevisstgjøring av personalet Personalundervisning Veiledning Massasje Fotbad Grensesetting Realitetsorientering Avledning Spesielt tilrettelagte boenheter Gå tur En-til-en kontakt Skjerming Aktivisering Kuledyne Delirbehandling Psykiatrisk behandling Validering Anxiolytika Antiepileptika Antidepressiva Hasj Kosedyr Kjæledyr Musikk Individualisert musikk Hyppige måltider Sosial korsettering Trim Simulert tilstedeværelse Atferdsterapi Sansestimulering Vandrearealer Redusere tvangsmidler Lysbehandling Melatonin Varm melk med honning Antidemensmedisiner Saccosekk Lydtett rom Forsterket skjermet enhet ECT
Gerdner; frekvens av agitasjon 20 Frkvens av agitasjon 15 10 5 Baseline Klassisk Individuell 0 10 20 30 40 50 60 Tid (minutter) Least square means of frequency of agitation for subjects in Group A and Group B (N = 39) during baseline, classical music, and individualized music.
Kort sagt: Fysiske og psykiske sykdommer og plager? Miljøbehandling først - enkle tiltak virker Nevroleptika; begrenset effekt - redusert velvære - bivirkninger Seponeringsstudier - ingen forskjell (?) Nevroleptikas hovedeffekt; sedasjon. Sekundære bivirkninger, luftveier, ødem, kognitiv svikt Individualisert musikk, strukturert samvær, aroma, fjern triggere: 2/3 har god effekt Personsentrert omsorg
Delir hos personer med demens De vanligaste somatiska orsakerna till delirium hos patienter med demens är t.ex. förstoppning, urinvägsinfektioner och olämplig medisinering. Hos dementa ä det också uppenbart att olika psykiska påfrestningar kan utlösa ett delirium. (Yngve Gustafson, i Demens )
Endring i verdier Før Overlevelse Rettferdighet Paternalisme Nå Autonomi Individ Selvbestemmelse
Endring i holdninger Før Tomt skall Levende død Regresjon Atferdsavvik Nå Et bevart selv Bevart identitet Ingresjon Meningsfull kommunikasjon
Endring i handlinger Før Oppgaver Effektivitet Rasjonalitet Nå Omsorg Tilpasning Samhandling
Underliggende antagelser; Dement atferd uten mening Normale reaksjoner Utilfredsstilte behov Atferd/læring Miljøsårbarhet - senket stress-terskel
Hva er demens? fysisk psykisk sosialt eksistensielt
Multifaktoriell forståelse av atferd hos personer med demens Demens; type, alvorlighet Somatikk; legemidler, delir, smerter, infeksjoner, Psykiatri; depresjon, angst, psykose Livssituasjon, omgivelser, stimulering Personlighet, historie, Omsorgsgivere og nettverk for øvrig Reaksjon, innsikt, kontroll
De e så raske! Særlig ho der nordlendingen. Ho e snar og e e sein: Du veit, da må det bli gale! (Kjersti Wogn Henriksen)
Aggressiv atferd hos sykehusinnlagte psykogeriatriske pasienter (Nilsson et al 1988) Antall hendelser 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1 2 3 4 5 6 Uker Totalt antall rapporterte hendelser for hver av de seks ukene i studien
V et verdigrunnlag som stadfester menneskets absolutte verdi uansett alder eller kognitiv evne I - individuell tilnærming som anerkjenner et hvert menneske som unikt P- forstår verden slik personen med demens ser den S- fremmer et positivt psykososialt miljø hvor personen med demens opplever størst mulig grad av velvære
CADRES (Lancet, Chenoweth, 2009) 15 cites, 289 residents pcc 2 d training DCM usual care CMAI lavere m pcc og DCM ; pcc og dcm reduserer agitasjon
Edvardsson, modell Miljø, situasjon, interaksjon Livshistorie Personlighet Rutiner Vanor Behov Sykdommer Legemidler
Hva er de vanligste utilfredstilte behovene? (Cohen-Mansfield) Vokal/verbal atferd - engstelse - smerte - ensomhet - depresjon Fysisk nonaggressiv atferd - behov for aktivitet og stimulering Aggressiv atferd - unngåelse av ubehag - forsøk på å kommunisere behov - personlig rom
Fysiske omgivelser enkel utforming fremmer rom og stedssans ikke effekt av skilting og fargekoder nøytral design og farger - færre kastastrofereaksjoner og lavere med. bruk særpregede rom, korte korridorer, få beslutningspunkter bedrer orienteringsevne vandring; trygg vandring
Fysiske omgivelser mye lys; noe lenger søvn, mindre atferdsavvik, bedret orientering hjemlig preg; mindre psykiske plager toalett; god tilgang gir økt bruk
Vanskelig atferd; normale reaksjoner på unormale situasjoner?
Vanskelig atferd; normale reaksjoner på unormale situasjoner? Begrenset mental kapasitet eller for store utfordringer?
Vanskelig atferd; normale reaksjoner på unormale situasjoner? Normalt å ønske inn- flytelse på hjelp - autonomi
Vanskelig atferd; normale reaksjoner på unormale situasjoner? Det er normalt å gå hjem hvis man mistrives
Vanskelig atferd; normale reaksjoner på unormale situasjoner? Aggresjon er normalt. Forskjellen ligger i form - og i evne til kontroll
Vanskelig atferd; normale reaksjoner på unormale situasjoner? Aggresjon og angst hører sammen
Vanskelig atferd; normale reaksjoner på unormale situasjoner? Livshistorie og miljø preger vår r atferd
Vanskelig atferd; normale reaksjoner på unormale situasjoner? Det er normalt å sovne eller bli kaotisk ved for mye stress
Stressterskel
http://www.ks.no/pagefiles/1575/etikkhandboka.pdf Etikkhåndboka - for kommunenes helse- og omsorgstjenester Tom Eide Einar Aadland
Atferd, tvang og etikk Individ Jus Etisk forsvarlig praksis Penger, ressurser Fag
Instrumenter Utredningsverktøy demens aldringoghelse.no Døgnobservasjonsskjema NPI - Nevropsykiatrisk intervju Cornell Mobid 2 CAM
Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens Våre erfaringer er at systematisk og jevnlig bruk av modellen påvirker hverdagen i avdelingen. Forståelsen for atferd generelt endres hos personalet, og dette påvirker både personalets og beboernes trivsel og atferd Bjørn Lichtwarck, sykehjemslege kartlegging (atferd, person- og sykehistorie) veiledning (fakta, tolkninger, følelser) evaluering
Løs problemet! Ledelse Møtepunkter TID Utviklingsevaluering (DCM) Marte Meo videoveiledning VIPS
Kultur: Måten vi gjør tingene på her hos oss «Culture eats strategy for breakfast»
Kulturutvikling 1. Definer ønsket kultur 2. Etabler felles forståelse av dagens kultur 3. Sett endringsambisjon 4. Se på arbeidsprosesser, aktiviteter og utrykk i lys av ønsket kultur 5. Iverksett få, men gjennomgripende, tiltak
Trøst Identitet Kjærlig Inklusjhet Tilknytnin on g Beskjeftig else
Trøst Trøst handler om å gi ømhet, nærhet og lindring. Det fremmer trygghet og minsker angst. Det hjelper mennesker til å slappe av. Trøst kan gis gjennom fysisk berøring eller gjennom trøstende ord eller gester. Trøst Trøst inkluderer også fysisk kroppslig trøst
Identitet Identitet er å vite, hvem man er og å ha en følelse av kontinuitet med fortiden. Det dreier seg om å ha en livshistorie som bevares og opprettholdes enten av personen med demens eller av andre. Andre kjenner en, de vet hvem man er, og man blir verdsatt
Tilknytning Tilknytning relaterer seg til fellesskapsfølelse, samhørighet, omsorg, tillit og relasjoner. Det relaterer seg også til trygghet i relationer; å føle at man har tillit til andre som man kan komme til når man har bruk for det Når mennesker er engstelige, stiger behovet for å føle seg knyttet til noen eller til noe velkjent
Beskjeftigelse Beskjeftigelse relaterer seg til å være involvert i aktivitet på en måte som er personlig meningsfull. Det innebærer også å ha en følelse av innflytelse, som handler om å ha kontroll over verden og få ting til å skje. Det handler om en følelse av at du kan ha medvirkning og innflytelse på hva som gjøres og hvordan
Inklusjon Inklusjon handler om å være en del av eller å bli brakt inn i den sosiale verden, enten fysisk eller verbalt. Det relaterer seg til fasiliterende engasjement, å få personen til å føle seg som en del av gruppen, å føle seg velkommen og akseptert