SFF III - Informasjon til inviterte søkere mai 2012

SFF III - Informasjon til inviterte søkere mai 2012 Dette dokumentet er i alle hovedtrekk identisk med den informasjon som ble lagt ut på Forskningsrådets nettsider ved utlysningen av prekvalifiseringsrunden («Informasjon til søkere», datert 28.02.2011). For å tilpasse informasjonen til andre søknadsrunde, er det foretatt enkelte endringer i forhold til det opprinnelige dokumentet. De viktigste er at det nå er innført nye krav til utforming av CVer, tydeliggjøring av budsjettet og melding om at det ved eventuell kontraktsinngåelse vil bli stilt krav om etablering av en internasjonalt sammensatt rådgivende komite for senteret. 1. Innledning Dette dokumentet skal sammen med Utlysningen og dokumentet: Sentre for fremragende forskning. Krav og retningslinjer (Norges forskningsråd 28.02.11) gi utfyllende informasjon om SFF-ordningen og hva som kreves av søkerne. 2. Bakgrunn Flere fagevalueringer sent på 1990-tallet påpekte mangel på langsiktig, stabil finansiering og strategisk tenkning i norsk forskning. Disse funn ble vektlagt i arbeidet med å fremme kvalitet i norsk forskning. En ordning med sentre for fremragende forskning ble lansert i forskningsmeldingen Forskning ved et veiskille (1998-1999), og Forskningsrådet ble bedt om å utrede rammebetingelser for en slik ordning 1. Etter dialog med Kunnskapsdepartementet ble ordningen kunngjort første gang i 2001 med finansiering fra Fondet for forskning og nyskaping (etablert i 1999). Tretten SFFer ble etablert ved årsskiftet 2002/2003. Ny utlysning fant sted i 2005 og åtte nye sentre ble etablert i 2007. I forskningsmeldingen Klima for forskning (2008-2009) gis SFF-ordningen positiv omtale og det gis signaler om en videre satsing. Som en oppfølgning av forskningsmeldingen har Forskningsrådet i 2010 gjennomført en virkemiddelevaluering av ordningen 2. Basert på denne og forskningsmeldingens signaler besluttet Norges forskningsråd å gjennomføre en ny utlysningsrunde for SFF i 2011. 3. Hovedinnholdet i SFF- ordningen 3.1 Mål og hovedkriterier SFF-ordningen er Forskningsrådets ypperste virkemiddel for å fremme kvalitet i norsk forskning. Gjennom etablering av sentre med langsiktig og romslig finansiering gis institusjonene mulighet til å omstrukturere sine forskningsmiljøer og utvikle nye samarbeidsforhold slik at de kan hevde seg bedre i den internasjonale forskningsfronten. Styrket forskerrekruttering og internasjonalt samarbeid er viktige delmål. 1 Sentre for fremragende forskning. Utredning av en norsk ordning, (Norges forskningsråd, 2000) 2 Evaluation of Added Value and Financial Aspects, (Norges forskningsråd, 2010) 1

Vitenskapelig kvalitet på høyt nivå i forhold til internasjonal standard er hovedkriteriet for bedømmelse og prioritering av søknadene. Dette kravet gjelder både for den planlagte forskningen og for sentrets vitenskapelige nøkkelpersonell. SFF-ordningen har et særlig fokus på langsiktighet. Mens ordinære bevilgninger vanligvis gis for en treårsperiode, gis SFFene mulighet for støtte i inntil ti år. I Krav og retningslinjer som beskriver ordningen, er det eksplisitt gitt uttrykk for at det er en tidsbegrenset ordning for maksimalt to påfølgende femårsperioder. En midtveisevaluering etter omtrent 3 ½ år danner utgangspunkt for Forskningsrådets beslutning om videreføring av bevilgningen til det enkelte senter til en samlet tiårsperiode, eventuelt avvikling etter fem år. Det er også sagt eksplisitt (både i beskrivelse av ordningen og gjennom gjentatte dialogmøter med sentrene og institusjonsledelsen) at fra avviklingstidspunktet etter fem eller ti år opphører finansieringen fra Forskningsrådet, og at senteret da ikke lenger er en del av SFF-ordningen. Dagens rammebetingelser for ordningen fremgår av dokumentet Sentre for fremragende forskning - Krav og retningslinjer (Norges forskningsråd 28.02.11). 3.2 Andre hovedtrekk ved ordningen Vertsinstitusjoner for SFF kan være universiteter (inklusive universitetssykehus), høgskoler og forskningsinstitutter som har forutsetninger for å realisere SFF-ordningen. Det er klare forventninger om fornyelse i forskningen og ikke en forlengelse av et etablert senter, selv om ingen utelukkes fra å søke ved en ny utlysning. Fordi konkurransen vil bli stor, og utformingen og evalueringen av søknadene legger beslag på betydelige ressurser både i forskningsmiljøene og i Forskningsrådet, blir vertsinstitusjonene spesielt bedt om å bidra til at antall søknader begrenses. Dersom institusjonen sender flere søknader, skal institusjonen ikke foreta noen rangering av søknadene. Søkerne bør synliggjøre hvilken merverdi som ligger i en senter-organisering av forskningen, samtidig som det ved bedømmelsen av senterets planer legges større vekt på potensial for nyskapende, vitenskapelig innsats, enn på den vitenskapelige produksjon til det vitenskapelige nøkkelpersonell i tidligere karriere. Hovedmodellen for sentrene er at de skal bestå av forskergrupper som er samlokalisert så langt dette er mulig, og hvor sentrene er knyttet opp i sterke, faglige nettverk. Det kan også åpnes for virtuelle sentre. Med samlokalisering forstås samarbeid mellom forskergrupper eller enkeltforskere som fortrinnsvis arbeider i samme bygningskompleks. Et viktig utgangspunkt for ordningen er at det etableres en tydelig ledelse for sentrene som har en høy grad av selvstendighet faglig og organisatorisk. Ved evt. kontraktsinngåelse vil det bli stilt krav om at senteret har etablert en internasjonalt sammensatt rådgivende komité (CoE Advisory Committee). Denne behøver ikke å være på plass ved innsending av søknaden. SFF-ordningen bygger på prinsippet om at Forskningsrådet dekker en grunnfinansiering av senteret knyttet til utgifter til personale, drift, nødvendig utstyr og administrative tjenester. Vertsinstitusjonen forutsettes å bidra med en egenandel. Det skal imidlertid være fleksibilitet når det gjelder å fastsette egenandelens størrelse og art. Egenandelen kan ha karakter av infrastruktur som stilles til disposisjon, egne budsjettmidler eller andre ressurser som vertsinstitusjonen mobiliserer fra egne eller eksterne kilder. 2

Det er viktig at planlegging av hvordan SFF-investeringene skal ivaretas på lang sikt starter på et så tidlig tidspunkt som mulig. Vertsinstitusjonen bes derfor om å beskrive i søknaden sine betraktninger om hvordan dette kan gjøres. Denne beskrivelsen vil bli tatt med i vurderingen av søknaden. Tentativ ramme for den enkelte sentersøknad er 8-20 millioner kroner per år i gjennomsnitt. Søkerne må ta høyde for lønns- og prisvekst i sin finansieringsplan. Det vil ikke bli noen inflasjonsjustering av Forskningsrådets rammebevilgning underveis. Det planlegges utlysning av SFF-ordningen hvert femte år. 3.3 Spesielle føringer knyttet til likestilling For å styrke den kjønnsmessige likestilling i forhold til SFF-ordningen, skal søknadene spesifikt inneholde ambisjoner knyttet til likestillingsperspektiver, særlig i relasjon til rekruttering. Det bes om at likestillingshensynet integreres i arbeidet med å planlegge og utarbeide nye SFF-søknader. Institusjonene blir særlig bedt om å stimulere miljøene til å foreslå kvinner som senterledere og ledende forskere. Ved søknadsvurderingen vil Forskningsrådet under ellers like vilkår med hensyn til vitenskapelig kvalitet prioritere søknader med kvinnelige senterledere og sentre med sterk kvinnerepresentasjon i ledende posisjoner. Forskningsrådet ber om at institusjonene i sine SFF-søknader beskriver hvilket ambisjonsnivå de har for likestilling og angir måltall for kjønnsfordelingen blant ansatte forskere og doktorgrads- og postdoktorstipendiater ved sentrene. Dette, og de resultater sentrene senere kan vise til, vil være et moment ved midtveisevalueringen av de sentrene som får bevilgning og status som SFF. 4. Utforming av søknader Dersom søknaden springer ut fra eller har tilknytning til en eksisterende SFF må det i prosjektbeskrivelsen bli gjort tydelig rede for denne tilknytningen og hvordan en ny senterdannelse vil lede til fornyelse i forskningen, til forskjell fra bare å være en forlengelse av et etablert senter. Søknadene skal utformes som elektronisk søknad (esøknad) i henhold til søknadstypen annen institusjonsstøtte. Det henvises til det som er angitt under søknadsinformasjon i søknadsportalen esøknad. Søknaden er bare tilgjengelig for personer som undertegner en taushetserklæring. Det stilles følgende krav til søknaden: Søknaden skal skrives på engelsk (inklusive vedlegg). Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimalt 15 sider inklusive referanseliste (se pkt. 4.2) Finansieringsplan: i den endelige søknad forutsettes budsjettet å være basert på konkrete og realistiske forutsetninger. Samarbeidspartnere: i den endelige søknad skal det vedlegges bekreftelse om deltakelse faglig og økonomisk fra samarbeidspartnere. Stipend/stillinger: det forutsettes at det gis en oversikt over bemanningen i senteret med angivelse av stillingskategori og antall. Det skal ikke gis personopplysninger om andre enn senterleder og andre ledende forskere. 3

4.1 Søknadsskjemaet Informasjon om utfylling av søknadsskjema og krav til søknaden ut over det som finnes beskrevet i hjelpetekstene i esøknad, finnes i vedlegg 1 til dette dokumentet. 4.2 Prosjektbeskrivelsen Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimum 15 sider inklusive referanseliste. Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger og 12 pkt. skrift i font Times New Roman. Prosjektbeskrivelsen skal adressere følgende punkter: Status nasjonalt og internasjonalt, state-of-the-art, for de relevante teknologier og forskningstemaer for senteret. Forskningsmetode: Beskriv hvilke metoder og teorier som tenkes brukt, og redegjør for hvordan de vil være egnet for å bringe fram relevant kunnskap for faget og framtidig verdiskaping. Beskriv også planer for publisering i vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning, konferanser og evt. planer for patentering. Forskningsoppgaver: Beskriv og avgrens problemstillingene som skal inngå. Trekk fram hva som er de mest sentrale forskningsoppgavene og forskningsmessige ambisjoner og begrunn hvorfor de er viktige. Forskerutdanning og rekruttering. Beskriv planer for forskerutdanning. Der vertsinstitusjonen er et forskningsinstitutt, må det framgå at universitet eller høgskole med doktorutdanning er partner. Navn på utdanningsinstitusjon(er) oppgis. Angi hvor mange doktorgrader som er planlagt og innenfor hvilke deltema. Merverdi ved senterdannelse: Beskriv merverdien ved å danne et senter for fremragende forskning på området. Beskriv forskningen på fagområdet, forskningsgruppene som deltar, forskerutdannelsen og vertsinstitusjonen (eventuelt de andre partnerne). Adresser også eventuelle ambisjoner om senterets rolle i det nasjonale forskningssystemet (se vedlegg 2 Kriterier for vurdering av søknader). Organisering: Beskriv og begrunn samarbeidskonstellasjonen i senteret. Hvilken rolle har hver av samarbeidspartnerne i gjennomføringen og hvilken kunnskap/kompetanse bidrar de med? Beskriv styringen av senteret, og hvordan medvirkning fra partnerne ivaretas. Desentraliserte løsninger er mulig, men der det velges en slik modell, stilles krav om at det redegjøres for samspillet i senteret og planer for utveksling av forskere mellom vertsinstitusjon og partnere. Det stilles ikke krav om at CoE Advisory Committee er på plass før ved kontraktsinngåelse. Internasjonalt samarbeid: Beskriv planer for internasjonalt samarbeid i senteret. Beskriv internasjonalt forskningssamarbeid som senteret inngår i eller er en del av. Hva vil det internasjonale samarbeidet tilføre senteret? Redegjør for hvordan senteret vil framstå som en attraktiv partner for internasjonale forskningsmiljøer. Likestilling: Beskriv hvordan likestillingshensyn skal integreres i senterets arbeid og planer for å styrke rekrutteringen av kvinner til forskning og kjønnsbalanse i senteret. Angi måltall for kjønnsfordeling av stipendiater. Utfasingsstrategi: Beskriv hvordan institusjonen ser for seg at SFF-investeringen ivaretas på lang sikt, også etter at Forskningsrådets SFF-finansiering opphører. 4

Framdriftsplan med milepæler: Planen skal tidfeste og beskrive hovedaktiviteter og milepæler inkludert prosjektleveranser ved de angitte milepælene. Finansieringskilder: Spesifiser også andre finansieringskilder enn SFF-bevilgningen fra Forskningsrådet. Budsjett: Oppgi detaljert budsjett for senteret, som tydeliggjør senterets samlede inntekter og hvordan disse planlegges brukt. Etikk: Redegjør for eventuelle etiske problemstillinger relatert til forskningen eller utnyttelse av resultatene fra senteret. Det vises til forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komitéene og Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. Kjønnsperspektiv: Dersom et kjønnsperspektiv er relevant for innholdet i forskningen, skal det beskrives hvordan dette er ivaretatt. Miljøkonsekvenser: Redegjør for om forskningen eller utnyttelse av resultatene fra senteret vil ha miljøkonsekvenser av betydning (positive eller negative). 5. Søknadsbehandlingen 5.1 Vurderingskriterier Hovedkriteriet ved bedømmelsen av søknadene både ved prekvalifiseringen og i den endelige søknadsrunden er vitenskapelig kvalitet. Vurderingen vil bli gitt i form av en verbal beskrivelse, og som poeng på en skala fra 1 til 7, hvor poengverdiene er knyttet til følgende bedømmelse: 1: Dårlig 2: Svak 3: Mindre god 4: God 5: Meget god 6: Fremragende 7: Eksepsjonelt god Bedømmelsen av vitenskapelig kvalitet vil ta utgangspunkt i følgende enkeltkriterier som inngår som del av opplegget for esøknad: Vitenskapelig kvalitet Prosjektleder og prosjektgruppen (senterleder og ledergruppen) Gjennomførbarhet Internasjonalt samarbeid Nasjonalt samarbeid Merverdi ved senterdannelse Formidling og kommunikasjon I tillegg til bedømmelsen av vitenskapelig kvalitet vil det også tas hensyn til punktene nedenfor i behandlingen av søknaden: 5

Relevans i forhold til utlysningen Etikk Miljøkonsekvenser (hvis relevant) Rekruttering av kvinner Kjønnsbalanse i prosjektet Kjønnsperspektiv i forskningen Internasjonalisering Det vises til vedlegg 2 når det gjelder den detaljerte beskrivelse av enkeltkriteriene. 5.2 Prosess for søknadsvurderingen Prekvalifisering: Søknadene om prekvalifisering, i likhet med søknadene i den endelige søknadsrunden, vil bli bedømt av et virtuelt panel bestående av tre utenlandske fageksperter som sammen utarbeider en felles uttalelse. Søkerne har anledning til å foreslå navn på eksperter som anses egnet for bedømmelsen (se søknadsskjemaet). Uttalelsen sendes søker som eventuelt kan kommentere denne og gi mulighet for revidert uttalelse fra det virtuelle panelet. Det etableres tre internasjonale fagkomiteer (naturvitenskap/teknologi biovitenskap humaniora/samfunnsvitenskap) som hver har 4-5 medlemmer. Hver fagkomite har som hovedoppgave å plukke ut 5-10 søknader som de mener bør gå videre til trinn 2. Fagkomiteene skal basere seg på søknaden, paneluttalelsen og eventuelle kommentarer fra søker. Forskningsrådets Hovedstyre tar den endelig avgjørelsen om hvilke søknader som skal gå videre til neste trinn. 29 søkere er nå invitert til andre søknadsrunde, med søknadsfrist 22. august 2012. Endelig utvelgelse: Tre internasjonale fageksperter vurderer hver søknad som virtuelt panel (fortrinnsvis den samme som i prekvalifiseringen). Det etableres en felles internasjonal vitenskapelig komite bestående av 7-10 medlemmer utvalgt fra de tre fagkomiteene benyttet i prekvalifiseringen. Internasjonal vitenskapelig komite rangerer alle de inviterte søknadene på basis av ny søknad, paneluttalelse, intervjuer med senterlederkandidatene og sin egen vurdering. Samlet rangeringsliste oversendes Forskningsrådet for endelig beslutning om tildeling av SFF-bevilgning og status. Endelig beslutningsmyndighet ligger hos Hovedstyret. 6. Fremdriftsplan for utvidelsen av SFF-ordningen Det er satt opp følgende fremdriftsplan for utvidelsen av SFF-ordningen: Utlysning 1. mars 2011 Søknadsfrist prekvalifisering 8. juni 2011 Resultat av prekvalifiseringen 16. mai 2012 Søknadsfrist for endelig søknad 22. august 2012 kl.13.00 Beslutning om tildeling November 2012 Oppstart av sentrene Fra januar 2013 6

Vedlegg 1. Veiledning for utfylling av esøknadsskjema for SFF SFF-søknaden sendes som esøknad til Forskningsrådet. esøknadsskjemaet åpnes ved å klikke på Opprett ny søknad (eventuelt Åpne eksisterende søknad dersom det allerede er opprettet en søknad ) på utlysningssiden på http://www.forskningsradet.no. Søknadstypen som brukes for SFF kalles Annen institusjonsstøtte. Denne søknadstypen er forholdsvis generell, og noen av hjelpetekstene i søknadsskjemaet trenger derfor presiseringer. Den etterfølgende veiledningen er ment som en utdyping og klargjøring av de søknadselementer som ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset SFF-ordningen i hjelpetekstene i søknadsskjemaet. Se Guidelines i søknadsskjemaet. De hjelpetekster som ikke er nevnt nedenfor, er gyldige som de står i søknadsskjemaet. Overskriftene nedenfor viser til hvilket bilde i søknadsskjemaet som forklaringene knytter seg til. APPLICANT Project owner SFF-søknaden fremmes av den institusjon som skal være vertsinstitusjon (prosjektansvarlig) for senteret for fremragende forskning, og som er juridisk ansvarlig for prosjektet. Project administrator Under administrativt ansvarlig person oppføres navnet på den person som har fullmakt til å undertegne på vegne av institusjonen. Merk at for SFF skal dette være øverste leder ved institusjonen (rektor for universiteter og høgskoler, administrerende direktør for universitetssykehus og forskningsinstitutter). Project manager Her oppføres navnet på lederen for senteret, som skal være en av de fremragende forskere som bidrar til å gi senteret dets status som SFF. Det vises til Krav og retningslinjer når det gjelder bestemmelser om skifte av senterleder. PROJECT INFO Project title Her oppføres navnet på senteret for fremragende forskning. Primary and secondary objectives of the project Her beskrives hovedmål og delmål i overensstemmelse med prosjektbeskrivelsen for senteret. Project summary Her gis et kort sammendrag av prosjektbeskrivelsen for senteret. FUNDING SCHEME Supplementary info from applicant Other relevant programmes/activities Dersom det anses som relevant, kan det under denne rubrikken opplyses om SFF-søknaden har tilknytning til andre søknader om støtte fra Forskningsrådet, eller til aktivitet som allerede finansieres av Forskningsrådet. 7

PROGRESS PLAN Main activities and milestones in the project period Her angis kun hovedaktiviteter og milepæler ut fra prosjektbeskrivelsen. Fremdriftsplanen skal omfatte hele 10-års-perioden, men skal ha fokus på virksomheten de første 5 årene. En mer utfyllende plan forventes inkludert i prosjektbeskrivelsen. Dissemination of project results Redegjørelsen for formidlingen fra prosjektet kan være kortfattet både i søknaden om prekvalifisering og i den endelige søknad. BUDGET Cost plan Kostnadsplanen skal være tilpasset den faglige fremdriftsplan, slik denne fremgår av fremdriftsplanen og prosjektbeskrivelsen, og gi totalkostnadene for gjennomføring av SFFprosjektet, og ikke bare de kostnader som søkes dekket av Forskningsrådet. Kostnadsplanen skal knyttes til personalkostnader og indirekte kostnader, innkjøp av FoU-tjenester, utstyr og andre driftskostnader. Kostnadene i andre 5-års-periode summeres og føres samlet opp i kolonnene som følger etter første 5-års-periode. Cost codes I denne rubrikken angis i hvilken sektor pengene skal brukes. Funding plan I den endelige søknad forutsettes finansieringsplanen å bygge på konkrete og realistiske forutsetninger. Finansieringsplanen skal beskrive hvorledes kostnadene for SFF-prosjektet skal finansieres, i form av egne midler (egenandel), internasjonale midler, andre offentlige midler, andre private midler samt beløpet som søkes fra Norges forskningsråd. Bidrag fra samarbeidspartnere bør spesifiseres. Beløpene for andre 5-års-periode summeres og føres samlet opp i kolonnene som følger etter første 5-års-periode. Person for whom a fellowship/position is being sought For både prekvalifiseringssøknaden og endelig søknaden gjelder at det ikke er nødvendig å oppgi navn på planlagte stipendiater som skal ansettes. Det føres kun opp antall stipendiater, type stipend og stipendperiode. Når det gjelder refleksjoner og ambisjoner knyttet til likestillingsperspektiver, herunder måltall for kvinneandelen, skal søker omtale dette under Project description. PARTNERS Samarbeidspartnere er institusjoner eller bedrifter som i følge prosjektbeskrivelsen bidrar til SFF-prosjektet ved å utføre FoU-aktiviteter og/eller medvirker til finansiering. En sammenslutning av en vertsinstitusjon og aktive samarbeidspartnere betegnes som et SFF-konsortium og deltakerne betegnes som konsortiedeltakere. Søknaden om prekvalifisering skal gi et realistisk bilde av aktuelle konsortiedeltakere og deres finansielle bidrag, men uten at det er krav om bindende bekreftelse fra samarbeidspartnerne. I endelig søknad kreves skriftlig bekreftelse om deltakelse fra samarbeidspartnere. Bekreftelsen kan vedlegges som eget attachment. ATTACHMENTS Project Description Prosjektbeskrivelsen skal gi grunnlag for en faglig vurdering av prosjektforslaget opp mot de fastlagte vurderingskriterier for prosjektet. Prosjektbeskrivelsen skal synliggjøre visjonen for 8

senteret, beskrive de faglige planer for forskningen i senteret, redegjøre for hvilke vitenskapelige bidrag senteret kan yte, omtale hvorledes senteret vil bli organisert og ledet, beskrive hvilken merverdi som ligger i organiseringen som SFF. Prosjektbeskrivelsen skal både i prekvalifiserings- og endelig søknad være på maksimalt 15 sider (inklusiv eventuell liste over referanser) med sideformat A4, 2 cm marger og 12 pkt skrift. (Se pkt. 4.2.) CV with list of publications For prosjektleder: en kortfattet CV med relevant publikasjonsliste for de 5 siste år på til sammen maksimalt 8 sider. For andre, sentrale forskere som søker mener bidrar til å gi senteret dets status som SFF: CV på maks én side. Totalt maks 8 sider samlet for disse CVene. For det øvrige personell, herunder forskere og stipendiater, skal det ikke vedlegges CVer. Karakterutskrifter, eller eventuelle anbefalinger og invitasjoner i forbindelse med utenlandsstipend skal ikke legges ved. Experts Vurdering av søknadene i andre runde vil bli utført av virtuelle paneler med tre medlemmer, og de panelene som ble brukt i prekvalifiseringen vil i stor utstrekning bli benyttet også i andre runde. Imidlertid vil sammensetning av panelene være gjenstand for ny vurdering, og det kan bli foretatt enkelte utskiftninger av eksperter. Forslag om eksperter er derfor velkomne også i denne runden. Partners En signert bekreftelse kreves i den endelige søknaden. 9

Vedlegg 2: Kriterier for vurdering av søknader Både i prekvalifiseringsrunden og i den endelige runden vil følgende kriterier bli lagt til grunn for vurdering av søknadene: Vurderingskriterium Beskrivelse Vitenskapelig kvalitet Vitenskapelig kvalitet er et omfattende kriterium som skal fange opp sentrale og grunnleggende aspekter ved forskningsprosjektet. Vitenskapelig kvalitet vurderes i forhold til følgende punkter: Originalitet i form av faglig fornyelse og/eller utvikling av ny kunnskap. Om problemstillinger, hypoteser og målformuleringer er konkrete og klare. Soliditet knyttet til teoretisk tilnærming, operasjonalisering og bruk av vitenskapelige metoder. Dokumentert kunnskap om forskningsfronten. Prosjektets faglige realisme. Faglig bredde med hensyn til fler- og tverrfaglig tilnærming der det er relevant. Prosjektleder og prosjektgruppen Prosjektleders og prosjektgruppens kvalifikasjoner vurderes i forhold til følgende punkter: Prosjektledelse Kompetanse og erfaring innenfor forskningsfeltet Tidligere publisering Erfaring med samarbeidsprosjekter nasjonalt/internasjonalt Erfaring i veiledning av stipendiater og yngre forskere I hvilken grad prosjektleder og prosjektgruppen er en del av et forskningsmiljø som har nødvendig kompetanse og ressurser som kan bidra til at prosjektet blir vellykket Gjennomførbarhet Det vurderes om prosjektet fremstår som gjennomførbart ut fra følgende punkter: Budsjett og ressursinnsats, inklusiv finansiering Prosjektgjennomføringsplan inklusiv milepæler og leveranser Internasjonalt samarbeid Nasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid vurderes i forhold til omfang og kvalitet av det internasjonale samarbeidet i prosjektet. Nasjonalt samarbeid vurderes i forhold til i hvilken grad prosjektet vil utnytte den nasjonale forskningskompetansen og fremme nasjonal nettverksbygging. 10

Merverdi ved senterdannelse Formidling og kommunikasjon Relevans i forhold til utlysningen Etikk Miljøkonsekvenser Rekruttering av kvinner Kjønnsbalanse i prosjektet Kjønnsperspektiv i forskningen Internasjonalisering Merverdi ved senterdannelse vurderes i forhold til hvordan sentret kan bidra til: forskningen på fagområdet forskningsgruppene som deltar forskerutdannelsen på fagområdet vertsinstitusjonen og de andre partnerne. Formidling og kommunikasjon vurderes i forhold til disse punktene: Planer for vitenskapelig publisering, formidling og kommunikasjon. Planer for populærvitenskapelig formidling og kommunikasjon både i forhold til allmennheten og brukere av prosjektets resultater, og hvilke kanaler og tiltak som planlegges brukt. Planer for hvordan sentrale brukere (i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning) skal involveres/medvirke i prosjektets formidlingsaktiviteter. Søknaden vurderes i forhold til føringene som er gitt i utlysningen. Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene holder høy forskningsetisk standard og ikke kommer i konflikt med grunnleggende forskningsetiske prinsipper. Det vises til forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komitéene og Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. Forskningsrådet legger vekt på at hensynet til konsekvenser (positive og negative) for naturmiljøet (ytre miljø) er ivaretatt i prosjektene, der det er relevant. Dette gjelder både i gjennomføringen av prosjektene og ved utnyttelse av resultatene. Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene skal bidra til å styrke rekrutteringen av kvinner til høyere stillingsnivåer og MNTfag (matematikk, naturfag og teknologi). Forskningsrådet arbeider for å fremme bedre kjønnsbalanse i norsk forskning. Hvert enkelt prosjekt kan bidra gjennom å tilstrebe en balansert kjønnssammensetning i prosjektgruppen. Dersom et kjønnsperspektiv er relevant for innholdet i forskningen, skal det beskrives hvordan dette er ivaretatt. Med internasjonalisering menes det i hvilken grad prosjektet bidrar til å fremme internasjonalisering av norsk forskning gjennom for eksempel Internasjonale nettverk Internasjonal mobilitet Tiltak for å gjøre Norge til et attraktivt vertsland for forskning 11