Deres ref Deres dato Vår ref Dato 2000/ / En norsk ordning med sentre for fremragende forskning

Transkript

1 Norges forskningsråd Deres ref Deres dato Vår ref Dato 2000/ / En norsk ordning med sentre for fremragende forskning Vi viser til Norges forskningsråds brev 30. juni I St. meld. nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille ble det foreslått å innføre en systematisk ordning for fremragende forskning, som ledd i en samlet strategi for å fremme forskning av internasjonal kvalitet i Norge. I meldingens kap ble forslaget konkretisert slik: Forskningsrådet gis i oppdrag å utrede og foreslå hvordan en norsk ordning for fremragende forskning bør utformes. Det gjelder blant annet spørsmål om finansiering, utvelgelse, evaluering mv. Arbeidet bør trekke veksler på de erfaringer som er gjort internasjonalt. Ordningen skal kunne anvendes på alle fagområder, men bør i noen grad tilpasses prioriterte satsingsfelt for eksempel ved at det bør opprettes minst ett senter innenfor hvert av de brede satsingsområdene. Det forutsettes at ordningen skal bygge på eksisterende forskningsinstitusjoner. Flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget sluttet seg til dette i Innst. S. nr. 110 ( ). Komiteen uttalte blant annet: Komiteen legger vekt på at sentre for fremragende forskning bygges opp rundt forskere som allerede har vist at de kan hevde seg internasjonalt på et faglig høyt nivå. Det må være en forutsetning at alle fagmiljøer som ønsker å komme i betraktning som senter for fremragende forskning, får anledning til å fremstille seg for vurdering. Oppdraget er for øvrig konkretisert i foreløpig og endelig tildelingsbrev for 2000 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Norges forskningsråd, datert og Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse Akersg. 44 Telefon postmottak@kuf.dep.no Internett-adr. kuf.dep.no Org. nr Forskningsavdelingen Telefon Telefaks Saksbehandler Wenche Tollefsen / wt@kuf.dep.no

2 Som koordinerende departement for forskningssaker har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ønsket å høre øvrige departementers syn på Forskningsrådets utredning. Utredningen ble derfor drøftet i Departementenes forskningsutvalg (DFU) 29. september 2000, der også Forskningsrådet var til stede, og utkast til dette brevet har senere vært forelagt samtlige departementer. 1. Generelle kommentarer Vi vil takke Norges forskningsråd for et grundig forarbeid og en god og balansert utredning om sentre for fremragende forskning (SFF). I hovedsak kan departementet slutte seg til forslaget. I dette brevet vil vi trekke fram noen prinsipper som vi anser som særlig viktige og dessuten gi enkelte retningslinjer for Forskningsrådets videre arbeid med saken. På de punkter der departementet ikke har hatt merknader, legges Forskningsrådets forslag til grunn. Vi forutsetter at Forskningsrådet ut fra forslaget og disse retningslinjene skal iverksette og administrere ordningen. Forskningsrådets forslag til hovedmodell er i samsvar med de føringer som ble lagt i forskningsmeldingen og ved Stortingets behandling av saken. Vi legger vekt på at forslaget bygger på eksisterende ordninger i andre land, og at en har sett på de erfaringer som er høstet internasjonalt, blant annet i Danmark og Finland. 2. Mål og virkemidler Forskningsrådet legger til grunn at en norsk modell for sentre for fremragende forskning skal representere en konsentrert, fokusert og langsiktig satsing med kvalitet i forskning som sitt sentrale mål. Dette innebærer at ordningen ikke skal tjene som en generell, ressursmessig overrisling av allerede eksisterende FoU-miljøer. Departementet sier seg enig i dette. Vi vil understreke at SFF-ordningen skal være et nytt virkemiddel for å fremme kvalitet i norsk forskning, men likevel bare ett av flere aktuelle virkemidler for kvalitet. Det vises i denne forbindelse til St. meld. nr. 39 ( ) kap og Kvalitetskriterier Forskningsrådet har foreslått at vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå skal være et ufravikelig krav ved etablering av et senter for fremragende forskning. Kvalitet vil i denne sammenheng si originalitet, i betydningen faglig nyhetsverdi, soliditet, dvs. grundig underbygging av påstander/konklusjoner og relevans, forstått som faglig relevans. Departementet slutter seg til dette. Det vil være svært viktig at sentre for fremragende forskning har tett kontakt med andre ledende miljøer både i Norge og andre land ved at de knytter seg til faglige nettverk. Nettverkssamarbeid mellom sentre for fremragende forskning i ulike land blir stadig viktigere både i et europeisk og internasjonalt perspektiv, og bidrar til kvalitetssikring og oppdatert fagkunnskap i fagmiljøene. Forskningsrådet bør sette strenge krav til samvirke med andre på feltet, både nasjonalt og internasjonalt, for eksempel ved gjesteforskerordninger oa. Slikt samvirke bør kunne dokumenteres i søknaden. Det vises også til Stortingets forutsetning om at sentre for fremragende forskning bør bygges opp rundt forskere som allerede har vist at de kan hevde seg internasjonalt. Forskningsrådet mener at det kan være grunn til å vurdere en ordning med forprosjekter som et kvalifiseringsopplegg for miljøer med potensial til å bli ledende. Departementet vil presisere Side 2

3 at slike opplegg for å fremme kvalitet må finansieres gjennom andre virkemidler enn den regulære SFF-ordningen. 4. Faglige prioriteringer Forskningsrådet foreslår en blanding av fri og bundet utlysning, d.v.s. at det åpnes for å søke fritt, uavhengig av faglige prioriteringer, samtidig som det bør spesifiseres områder hvor en senterdannelse vil bli prioritert ut fra nærings- og samfunnsmessige hensyn. De fire tematiske satsingene i forskningsmeldingen vil stå sentralt. Det vil i tillegg være viktig å integrere tverrfaglige perspektiver i satsingsområdene. Departementet slutter seg til disse prinsippene og viser til det som er sagt i St. meld. nr. 39 ( ), jf. foran. Samtidig vil vi presisere at begrepet fri og bundet utlysning må tolkes slik at det åpnes både for langsiktig, grunnleggende forskning uten umiddelbar samfunnsrelevans og for forskning med slik relevans. De tematiske satsingene i forskningsmeldingen er utpekt på grunn av sin samfunns- og næringslivsrelevans og bør prioriteres, blant annet ved at det opprettes minst ett senter innenfor hvert av disse områdene. En bør samtidig ha for øye at grunnforskning innenfor mange fagområder kan vise seg å ha samfunns- og næringsmessig betydning på lengre sikt. Det vises også til Stortingets forutsetning om at alle fagmiljøer får anledning til å delta ved å framstille seg for vurdering. Dette betyr at det må åpnes for sentre som driver langsiktig, grunnleggende forskning innenfor hele spekteret av fag og disipliner. Det betyr også at ulike fagmiljøer i ulike deler av landet kan være aktuelle kandidater. I alle tilfeller må kvalitetskriteriet være grunnleggende ved utvelgelse. Forskningsrådet foreslår videre at valg av tematisk område og utpeking av sentrene bør skje på basis av fri konkurranse i en to-trinns prosess hvor utenlandsk fagekspertise trekkes inn i evalueringen av temaer og forskergrupper. Forskningsrådet vil foreta utlysning av ordningen, og vil med bistand fra utenlandsk ekspertise vurdere de søknader som kommer inn. Beslutning om tildeling av status og budsjettrammen for det enkelte senter fattes av hovedstyret i Forskningsrådet etter innstilling fra områdestyrene. Den videre oppfølging av det enkelte senter foretas av de relevante områder i Forskningsrådet. Departementet er enig i en slik framgangsmåte. I beslutningsprosessen må det, som nevnt foran, tas nødvendig hensyn både til kvalitetskriterier og til samfunns- og næringslivsrelevans. Vi vil ellers understreke at Forskningsrådets hovedstyre skal ha ansvar for å foreta den endelige utvelgelse. Opprettelsen av Fondet for forskning og nyskaping var blant annet ment å skulle gi Forskningsrådet økt handlefrihet. På denne bakgrunn er hovedstyret stilt fritt til å disponere fondsavkastningen i samsvar med overordnede prinsipper fastlagt av regjering og storting. 5. Bruk av Fondet for forskning og nyskaping som finansieringskilde Forskningsrådet har hatt som utgangspunkt at en ordning med sentre for fremragende forskning skal finansieres ved hjelp av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping. Departementet slutter seg til dette og vil vise til de prinsipper som er fastsatt av Stortinget for bruken av fondet i Innst. S. nr. 110 ( ), jf. også St. meld. nr. 39 ( ) og St. prp. nr. 67 ( ). I tråd med dette skal fondsavkastningen brukes til å støtte langsiktig, grunnleggende forskning generelt og langsiktig forskning innenfor de fire tematiske Side 3

4 satsingsområdene marin forskning, medisin og helse, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Tverrfaglige perspektiver skal integreres i forskning innenfor de fire tematiske satsingsområdene. I samsvar med stortingsvedtak kan midler fra fondet også brukes til nye tiltak for kvalitet, jf. Innst. S. nr. 110 ( ). Vi viser for øvrig til St. prp. nr. 1 for 2001 for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping, der det blant annet er sagt at fondsmidlene skal brukes til å etablere sentre for fremragende forskning. 6. Finansiering fra andre kilder Innenfor en modell der avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping er hovedfinansieringskilde, foreslås at også andre kan være med på å finansiere, i tillegg til den egenandel som vertsinstitusjonen bidrar med. Som eksempel nevnes blant annet midler fra EU, næringsliv m.fl. Departementet slutter seg til dette, jf. også pkt. 8 om egenandel. Vi vil imidlertid presisere at sentre for fremragende forskning som eventuelt etableres med annen hovedfinansieringskilde enn fondsmidler, må følge de retningslinjer som er fastsatt for ordningen. Dette innebærer blant annet at de må søke og konkurrere på linje med andre, de må oppfylle kravet om langsiktighet og vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå, underkaste seg evalueringer osv. 7. Finansieringsperiode Forskningsrådet foreslår en finansieringsperiode på fem år, evaluering av internasjonale eksperter etter tre og et halvt år og mulighet for forlengelse i fem år ut over den første perioden, dvs. i alt ti år. Departementet slutter seg til dette. Ordningen skal bygge på langsiktighet, og en samlet finansieringsperiode på ti år synes derfor hensiktsmessig. Samtidig vil vi understreke at midlertidighet bør stå som et kjennetegn på ordningen og være en grunnleggende forutsetning ved etableringen. Erfaringene med centers of excellence blant annet i Danmark har vist at det er viktig å planlegge allerede fra starten av hvordan avviklingen skal skje. Vilkår ved avvikling vil måtte inngå i kontrakt med vertsinstitusjonen. Det er særlig viktig å kontraktfeste hva som skal skje med personalet, herunder eventuelle stipendiater. 8. Vertsinstitusjoner og egenandel Forskningsrådet foreslår at vertsinstitusjoner kan være institusjoner i universitets- og høgskolesektoren, forskningsinstitutter eller FoU-organisasjoner i næringslivet. Av vertsinstitusjonene forventes at de bidrar med ressurser til senteret i form av en egenandel. Egenandelen skal tilkjennegi at vertsinstitusjonen gir høy prioritet til etablering av senteret som et middel til å styrke kvalitet og kompetanse. Forskningsrådet foreslår videre at det bør være betydelig fleksibilitet når det gjelder fastsetting av egenandelens form og størrelse. Egenandelen kan ha karakter av infrastruktur som stilles til disposisjon, egne budsjettmidler eller andre ressurser som vertsinstitusjonen mobiliserer fra egne eller eksterne kilder. Dette kan være midler fra f. eks. næringsliv, forvaltning eller EU. Side 4

5 Departementet slutter seg til dette og vil i likhet med Forskningsrådet legge vekt på at en finner fleksible løsninger. I høringsrunden pekte flere instanser på at ordningen synes å være best tilpasset universitets- og høgskolesektoren, og at den generelt bør legges bedre til rette for oppdragsinstituttene, særlig i forhold til egenandel. Det pekes også på en fare for faglig utarming av instituttsektoren ved at de beste forskerne trekkes ut. Forskningsrådet har imøtekommet dette ved å legge stor vekt på fleksibilitet mht. egenandel, og det er presisert at vertskapsinstitusjoner i instituttsektoren ikke forventes å gå inn med egne budsjettmidler eller stillinger. Departementet mener at instituttene til en viss grad også bør kunne bidra med egne ressurser, men innenfor en fleksibel ramme, slik Forskningsrådet foreslår. Forskningsrådet har i liten grad utredet konsekvenser for næringslivsorganisasjoner som vertsinstitusjoner. En forutsetning må selvsagt være at forskningen er langsiktig og grunnleggende og at kvalitetskriteriene er oppfylt. Ved inngåelse av kontrakt bør det vurderes om næringslivsorganisasjoners egenandel bør være større enn egenandelen fra en statlig finansiert institusjon. Det bør også vurderes om en skal stille betingelser om samarbeid med offentlige miljøer, for eksempel et universitet eller en høgskole. Jf. for øvrig pkt. 11 om forskerutdanning. 9. Senterstørrelse og antall sentre Forskningsrådet mener at et senter for fremragende forskning som hovedregel bør ha en bemanning på minst personer, men går samtidig inn for at det åpnes for en betydelig fleksibilitet. Gjennomsnittlig budsjettramme per senter per år anslås til ca mill. kroner. Det foreslås å starte med ca sentre, og å fordoble dette antallet etter en opptrappingsperiode på noen år. Departementet slutter seg til dette. Antall sentre bør eventuelt tas opp og drøftes nærmere med departementet når en har oversikt over antall kvalifiserte søkere. Når det gjelder budsjettramme per senter, bør det tas hensyn til at kostnadene kan variere mellom fagområdene. 10. Organisering/styring/lokalisering Forskningsrådet foreslår at sentrene som hovedprinsipp bør gis en sterk ledelse og ha høy grad av selvstendighet både faglig og organisatorisk i forhold til vertsinstitusjonen. Forskningsrådet mener at et senter i helt spesielle tilfelle bør kunne organiseres som eget rettssubjekt, men presiserer at senteret som hovedregel bør inngå som del av vertsinstitusjonen med eller uten eget styre. Hvis senteret består av forskergrupper fra flere institusjoner, bør det ha eget styre. For sentre innen instituttsektoren og for svært små sentre innen universitets- og høgskolesektoren mener Forskningsrådet at eget styre kan sløyfes. Hovedmodellen er at sentrene skal bestå av enkeltforskere eller forskergrupper som er samlokalisert så langt dette er mulig. Det åpnes også for virtuelle sentre på visse premisser i tilfeller hvor samarbeidende forskergrupper befinner seg i betydelig fysisk avstand fra hverandre. Departementet vil vise til St. meld. nr. 39 ( ), der det er sagt at det forutsettes at ordningen skal bygge på eksisterende forskningsinstitusjoner. Dette betyr at det ikke vil være aktuelt å opprette et senter for fremragende forskning som eget rettssubjekt. Side 5

6 Et senter skal som hovedregel inngå som en integrert del av vertsinstitusjonen(e). Departementet er enig i at et senter som består av forskergrupper fra flere institusjoner, i noen tilfeller kan ha eget styre. Men det bør også vurderes å finne ordninger der en kan forankre senteret i en av institusjonene. For sentre innen instituttsektoren og for små sentre innen universitets- og høgskolesektoren bør eget styre være unødvendig. Uansett styringsordning er det viktig at organisering, ledelsesstruktur og ansvarsfordeling er klart og tydelig utformet allerede i søknaden, og at dette fastsettes i kontrakt. Departementet legger vekt på at et senter må ha en sterk faglig ledelse. Det må kunne forutsettes at dersom et fagmiljø får status som senter for fremragende forskning, må miljøets faglige ledelse ha blitt vurdert som god. Dette bør derfor være et grunnleggende kriterium ved utpekingen. Ved etablering av virtuelle sentre vil det være særlig viktig at senteret har en felles ledelse. Slike sentre forutsetter også sterke faglige nettverk, jf. pkt 3. Departementet forutsetter ellers at alle formelle sider ved virksomheten, som for eksempel bemanningsstruktur, personalansvar, administrativ bistand, eiendomsrett til resultater, disponering av lokaler og annen infrastruktur, vil være juridisk avklart før ordningen settes i verk. Det er også viktig at avviklingsmekanismer klarlegges i kontrakten. Vi er kjent med at det er igangsatt et arbeid med å utrede disse forholdene. For øvrig viser vi til vedlagte kopi av brev fra AAD, datert Vi går ut fra at AADs redegjørelse vil kunne komme til nytte i det videre arbeid. 11. Forskerutdanning Forskningsrådet har lagt til grunn at forskerutdanning skal inngå som en sentral del av et senter for fremragende forskning. Også andre undervisningsoppgaver forutsettes ivaretatt. Departementet er enig i dette og vil vise til det som er sagt i St. meld. nr. 39 ( ) om at et senter for fremragende forskning skal være en enhet for forskning og forskerutdanning. Grunntanken bak etableringen av sentrene har vært å sikre faglig konsentrasjon og fordypning i forskning på toppnivå. Men også forskerutdanning representerer en viktig side ved sentrenes funksjon. Som ledd i dette må sentrene åpnes både for doktorgrads- og hovedfagskandidater. Vi vil videre understreke at et fagmiljø som har fått status som senter for fremragende forskning, fortsatt som hovedregel må ha ansvar for eventuell undervisning som faller inn under dette fagmiljøet. Dette vil bidra til å styrke og berike både senterets og vertsinstitusjonens virksomhet. Vi er derfor enig med Forskningsrådet i at det bør legges praktisk til rette for dette, for eksempel ved delansettelser. Vi vil også presisere at et senters undervisningsforpliktelser må reflekteres i kontrakten. 12. Videre framdrift Ordningen bør kunne utlyses umiddelbart. Ordningen vil kunne utvides gradvis i løpet av en periode på to tre år. Jf. ellers pkt Rapportering En redegjørelse om status for ordningen bør inngå som del av ordinær årsrapport fra Norges forskningsråd. Når det gjelder økonomirapportering, viser vi til tildelingsbrev. Vi minner om Side 6

7 at vedtatt budsjett skal inneholde en særskilt redegjørelse for bruken av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping. Med hilsen Grete Ek Ulland e.f. ekspedisjonssjef 1 vedlegg kopi: departementene Kari Balke Øiseth avdelingsdirektør Side 7