Prosjektplan for Vassområde Vest

Prosjektplan for Vassområde Vest

Bakgrunn Arbeidet med regionale forvaltningsplaner for vann er hjemlet i Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som er en verifisering av EUs rammedirektiv for vann. Norge plikter via EØS-avtalen å følge direktivet. Vannforskriften (VF), som trådte i kraft 1.1.2007, har som mål å opprettholde, eventuelt bedre, økologisk og kjemisk tilstand til tilstandsklasse god for alt ferskvann, grunnvann og kystvann til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Dette skal gjennomføres ved å utforme regionale forvaltningsplaner med tiltaksprogram. Vannregion Hordaland Vannregion Hordaland er en av ni vannregioner i Norge og Hordaland fylkeskommune er vannregionmyndighet (VRM) for denne vannregionen. VRM og vannregionutvalget (VRU) har kommet fram til at vannregion Hordaland deles i fem Vassområder, hvor Vassområde Vest (VV) er et av områdene (Figur 1). VV omfatter de ni kommunene; Fusa, Samnanger, Os, Austevoll, Bergen, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Deler av Bergen kommune inngår i Vassområde Voss-Osterfjorden. Alle kommuner i vannregion Hordaland er representert i vannregionutvalget. Vannregionutvalget har valgt et arbeidsutvalg bestående av en representant fra hvert Vassområde, statlige sektormyndigheter og to representanter fra Hordaland fylkeskommune (VRM). Byråd Lisbeth Iversen fra Bergen kommune er pr. d.d. VVs representant i arbeidsutvalget. Figur 1. Overordnet organisering av vannregion Hordaland. Vassområde Vest er en av fem Vassområder i vår vannregion. Planprogram for arbeidet med vannforskriften i vannregion Hordaland ble lagt ut på høring i desember 2010 og høringsfristen var 30.6.2011 (Tabell 1). Planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av forvaltningsplan for vannregion Hordaland 2015-2021. Formålet med planprogrammet er å informere om planarbeidet, samtidig sikre en kjent og helhetlig planprosess med tidlig medvirkning fra alle interessenter. Målgruppe er alle som har interesse i regionens vassdrag, kystvann og grunnvann, (kommuner, statlige, private og allmenne interesseorganisasjoner, rettshaverer, grunneierer og den enkelte innbygger).

Fremdrift og organisering av Vassområde Vest (VV) VV hadde oppstartsmøte 15. desember 2010. Det viktigste arbeidet for VV i tiden fremover er å fastlegge en egnet organisering av arbeidet, samt klargjøre hvordan arbeidet skal finansieres. På oppstartsmøtet ble det fremmet forslag om at Bergen kommune i først omgang skulle ha sekretariatsfunksjonen for VV. I tillegg ble det foreslått at en fremtidig prosjektleder burde lokaliseres til Grønn etat i Bergen kommune siden etaten allerede har fagkompetanse innenfor vassdragsfeltet. Bergen kommune har også en sentral geografisk plassering i VV. VV har en styringsgruppe som består av politiske representanter fra hver kommune, men det er også anledning for administrativ deltakelse. Det er da viktig at den personen som representerer kommunen har myndighet til å gjøre bindende beslutninger på vegne av kommunen I tillegg inviteres statlige sektormyndigheter til møter i VV og det er møte- og talerett for administrativt ansatte fra kommunene i alle møter. VVs styringsgruppe ledes per d.d. av Lisbeth Iversen, Byråd for Klima, miljø og byutvikling i Bergen kommune. For å kunne gjennomføre arbeidet med vannforskriften i VV på en tilfredsstillende måte, er det nødvendig å engasjere en prosjektleder i 100 % stilling. Dette fordi arbeidet involverer ni kommuner med en vid geografisk utstrekning, samtidig som VV omfatter områder hvor det foreligger til dels store utfordringer for å oppnå målene etter vannforskriften. Prosjektlederen skal være administrativ og faglig leder av det interkommunale arbeidet med vannforskriften og være sekretær for arbeidet. I tillegg vil prosjektlederen være et svært viktig bindeledd mellom kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen og sektormyndigheter i VV. Som nevnt ovenfor vil VV ha en styringsgruppe med politisk forankring, men med mulighet for delegering av myndighet til administrativt personale. Mellom den politiske styringsgruppen og det faglige arbeidet til prosjektlederen vil det være fornuftig å ha et bindeledd for å koordinere og tilrettelegge arbeidsflyten mellom de to leddene. I tillegg vil det lages en eller flere administrative faggrupper med representanter fra kommunene, Fylkesmannen og statlige sektormyndigheter. Disse gruppene vil sammen med Fylkesmannen drive det aktive arbeidet med klassifisering og karakterisering av vannforekomstene i VV. Det blir svært viktig med tverrfaglig samarbeid mellom ulike etater i kommunene og sektormyndigheter for å kunne oppnå et best mulig resultat. Figur 2 viser en skjematisk skisse over den planlagte organiseringen av arbeidet i VV. Figur 2. Skisse som viser forslag til organisering av Vassområde Vest. Prosjektleder for Vassområdet vil trolig være representert i flere av disse gruppene og vil bidra til informasjonsflyt mellom gruppene og videre fra Vassområde Vest til Hordaland fylkeskommune som er vannregionmyndighet for vannregion Hordaland.

For å få sikre lokal medvirkning i prosessen vil en søke å opprette en lokal referansegruppe som består av lag, foreninger, grunneier osv. som har interesser og engasjement knyttet til vann, vassdrag og kystnære farvann. Dette vil sikre lokal medvirkning og at lokal informasjon blir gjort tilgjengelig i arbeidet med vannforskriften. Fylkesmannen i Hordaland (FMHO), sammen med involverte kommuner i VV, skal karakterisere vannforekomstene i forhold til økologisk status i løpet av 2011 (Tabell 1). Fylkesmannen vil styre det overordnede arbeidet. Kommunene i VV skal bidra med sin lokalkunnskap og fremskaffe informasjon som allerede foreligger i rapporter og tidligere arbeid. Arbeidet skal resultere i en klassifisering av vannforekomstene og et overvåkingsprogram som skal avdekke avvik i forhold til den ønskelig økologiske status. Behovet for nye undersøkelser vil synliggjøres. Regionalt overvåkingsprogram med problemkartlegging skal være ferdig gjennomført av FMHO og kommunene innen utgangen av, men FMHO skal også ha et overvåkingsprogram som strekker seg ut over denne perioden (Tabell 1). Tabell 1. Fremdriftsplan for arbeidet med vannforskriften i vannregion Hordaland 2010-2015. Arbeidet til kommunene og FMHO skal resultere i en lokal tiltaksanalyse som skal søke å forbedre tilstanden til de vannforekomstene som ikke tilfredsstiller god økologisk status. Dette arbeidet skal være avsluttet ved utgangen av. Tiltaksanalysene for alle Vassområdene skal avslutningsvis munne ut i en forvaltningsplan med tiltaksprogram skal vedtas i 2015 og målene om god økologisk og

kjemisk tilstand skal være nådd innen 2021. Den samlede forvaltningsplanen med tiltaksplan for vannregion Hordaland vil utarbeides av Hordaland fylkeskommune og vannregionutvalget. Informasjon om arbeidet med vannforskriften i Vassregion Hordaland legges fortløpende ut på internett på adressen http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36322 Kostnader og finansiering I første omgang er den største utfordringen til VV å finansiere og komme i gang med arbeidet med vannforskriften. Kostnadene vil knytte seg til følgende forhold: 1. Engasjement av prosjektleder. Det er foreslått at prosjektleder lokaliseres til Bergen kommune v/grønn etat og at kommunen dermed tar arbeidsgiveransvar for VVs prosjektleder. Kostnadene vil bestå av lønn og de økonomiske forpliktelsene et arbeidsgiveransvar medfører. 2. Utgifter til rapporter og analyser. Det foreligger trolig mange rapporter og mye data rundt om i kommunene, hos fylkesmannen og statlige sektormyndigheter. Karakteriseringsarbeidet vil nok uansett avdekke områder hvor det trengs nye undersøkelser av økologisk status og vannanalyser. Det må derfor påregnes utgifter til konsulentarbeid og rapportering. Det endelige omfanget av dette kan først bli klarlagt når prosjektet er kommet godt i gang. 3. Egeninnsats fra kommuner, fylkesmannen og sektormyndigheter. Egeninnsatsen fra berørte aktører vil i første rekke bestå i å delta på aktuelle møter og fremskaffe dokumentasjon fra egen virksomhet eller sektor. I tillegg kan det bli behov for undersøkelser utført i regi av kommuner og sektormyndigheter. I Tabell 2 er det gitt et estimat for de samlede utgiftene for VVs arbeid med vannforskriften. Kostnadene som ligger i egeninnsats fra hver aktør er ikke tatt med her, da det ikke kan regnes som en ekstra utgift fordi egeninnsatsen blir dekket gjennom den daglige driften. Tabell 2. Kostnader knyttet til arbeidet med vannforskriften i Vassområde Vest for perioden -. Utgiftene er indeksregulert med 5 % for hvert år. Kostnader Sum Prosjektleder 100 % stilling 577 500 606 500 1 184 000 Møter, reiser, kurs 52 500 55 000 107 500 Vannanalyser og overvåking inkl. rapport 250 000 262 500 512 500 Sum 880 000 924 000 1 804 000 Fylkeskommunen har gitt tilsagn på å bidra med til sammen 700 000 kr til VVs arbeid som skal gjennomføres i perioden -. Prosjektplanen vil danne grunnlag for en søknad om skjønnsmidler til Fylkesmannen i Hordaland. Erfaringstall for 2011 fra tre andre vannområder i Hordaland tilsier at VV kan regne med å få ca. 500 000 kr dersom det søkes om skjønnsmidler i. Dette vil sammen med Fylkeskommunens bidrag gi et tilskudd på 1,2 millioner til VVs arbeid. Bidragene fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen er ikke tilstrekkelig for å dekke alle utgiftene til en prosjektleder. Resten av kostnadene knyttet til arbeidet med vannforskriften vil fordeles mellom de ni kommunene. Siden det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder antall innbyggere vil kostnadene fordeles etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til dette. I tillegg tar fordelingsnøkkelen hensyn til land-, ferskvanns- og sjøareal i beregningen av kostnadsfordelingen (se vedlegg). Siden Bergen kommune er med i både Vassområde Vest og Vassområde Voss-Osterfjorden fordeles folketall, land-, ferskvanns- og sjøareal med hhv. 75 og 25 % mellom de to vassområdene. I Tabell 3 er kostnadsfordelingen skissert for og.

Tabell 3. Fordeling av utgifter mellom kommunene i Vassområde Vest. Vekting av de ulike faktorene er oppgitt i parentes; folketall (0,5), landareal (0,2), ferskvannsareal (0,2) og sjøareal (0,1). I kostnadsfordelingen forutsettes det at Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen til sammen bidrar med 1,2 millioner i den 2-årige prosjektperioden. Sum Tilskudd FK og FMHO 600 000 600000 1200000 Askøy 22 000 25 000 47000 Austevoll 15 000 18 000 33000 Bergen 120 000 139 000 259000 Fjell 26 000 30 000 56000 Fusa 32 000 37 000 69000 Os 18 000 21 000 39000 Samnanger 19 000 22 000 41000 Sund 14 000 16 000 30000 Øygarden 14 000 16 000 30000 Sum 880000 924000 1804000 Prinsippet forurenseren betaler vil legges til grunn for noe av den fremtidige kostnadsfordelingen. Næringsaktører og sektormyndigheter som bidrar til at vannforekomster ikke oppfyller kravene til god kjemisk og økologisk status vil bli bedt om å dekke kostnader ved utredningsarbeid og avbøtende tiltak i gjeldende vannforekomster. Eksterne partneres bidrag vil knyttes til kostnader vedrørende utredningsarbeid i form av analyser og rapportering. I tillegg til vanlige økonomiske bidrag kan det være aktuelt å opprette samarbeid med forskningsinstitusjoner bl.a. Universitetet i Bergen. Slike institusjoner kan bidra med kartleggingsundersøkelser og problemløsning gjennom masteroppgaver og doktorgradsarbeid. Dersom finansieringen går i orden og man får engasjert en dyktig prosjektleder, har prosjektet stor sannsynlighet for å lykkes. En annen viktig faktor er at berørte kommuner og sektormyndigheter setter av nødvendig tid til deltakelse i prosjektet. Lykkes vi med dette vil prosjektet bli en suksess som involverte parter vil dra nytte av også i sammenhenger utenfor arbeidet med vannforskriften. ---------------------------- ---------------------------- ---------------------------- Fusa kommune Samnanger kommune Os kommune ---------------------------- ---------------------------- ---------------------------- Austevoll kommune Bergen kommune Sund kommune ---------------------------- ---------------------------- ---------------------------- Fjell kommune Øygarden kommune Askøy kommune

Vedlegg Beregning av kostnadsfordeling Vekting 0,5 Vekting 0,2 Vekting 0,2 Folketall Andel Landareal (km2) Andel Vannflate (km2) Askøy 25608 0,09 12709 14706 101 0,06 3365 3893 6,7 0,08 4683 5419 Austevoll 4691 0,02 2328 2694 117 0,07 3898 4510 3,0 0,04 2066 2391 Bergen 195599 0,69 97071 112325 340 0,20 11327 13106 15,4 0,19 10720 12404 Fjell 22202 0,08 11018 12750 148 0,09 4930 5705 7,0 0,09 4901 5672 Fusa 3862 0,01 1917 2218 378 0,22 12593 14571 23,5 0,29 16385 18959 Os 17175 0,06 8524 9863 140 0,08 4664 5397 6,1 0,08 4252 4920 Samnanger 2412 0,01 1197 1385 290 0,17 9661 11179 11,4 0,14 7951 9201 Sund 6253 0,02 3103 3591 100 0,06 3331 3855 4,9 0,06 3394 3928 Øygarden 4299 0,02 2133 2469 67 0,04 2232 2583 2,4 0,03 1649 1908 Sum 282101 1681 80,2 Vekting 0,1 Havflate (km2) Totalt kr Askøy 119 0,04 1013 1172 46960 Austevoll 830 0,25 7067 8177 33131 Bergen 79 0,02 670 775 258398 Fjell 621 0,19 5286 6117 56380 Fusa 129 0,04 1096 1268 69007 Os 106 0,03 899 1041 39559 Samnanger 21 0,01 178 206 40959 Sund 465 0,14 3962 4584 29748 Øygarden 919 0,28 7829 9059 29862 Sum 3288