Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar
Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon
Pensjonsprogrammet Hva betyr det nye regelverket for deg?
Innhold Hva betyr det nye regelverket for deg? Hva er pensjon? Hvorfor trenger vi pensjonsreformen? Slik berøres du av det nye regelverket
Hva er pensjon? Egen sparing Tjenestepensjon og AFP Alderspensjon fra folketrygden Folketrygden skal fortsatt være hovedpilaren i den norske velferdsstaten Ot. prop. 37 Om lov om endringer i Folketrygdloven (ny alderspensjon) (2008-2009)
Innhold Hva betyr det nye regelverket for deg? Hva er pensjon? Hvorfor trenger vi pensjonsreformen? Slik berøres du av det nye regelverket
Hvorfor gjennomfører vi pensjonsreformen? Stadig færre å fordele økte kostnader på 1 5 4 3 2 1 0 Vi får langt flere pensjonister i fremtiden 3,9 2,6 1,6 1967 2003 2050 Antall yrkesaktive pr pensjonist Kostnadene til pensjon øker ettersom vi får langt flere pensjonister å forsørge i tiden fremover 2 Den arbeidende delen av befolkningen blir mindre 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 18 år 44 år 1967 2001 26 år Forventet levealder Gjennomsnittlig avgangsalder 35 år pensjoneringsalder Inntreden i yrkeslivet Gjennomsnittlig levealder øker Gjennomsnittlig avgangssalder fra arbeidslivet har gått ned På grunn av lengre utdanning kommer vi senere inn i yrkeslivet
Hvorfor gjennomfører vi pensjonsreformen? Skape et mer økonomisk bærekraftig og rettferdig system 3 Det fødes for få barn Skatteyterne sørger i praksis for inntekter til pensjonsutbetalinger Lav fødselsrate (1,8 barn pr kvinne) fører til en redusert arbeidsstyrke på sikt 4 Rette opp skjevheter i dagens system Skape klarere sammenheng mellom livsinntekt og pensjon 3,9 2,6 1,6 Fjerne minstepensjonsfella Hindre at personer med pensjonsopptjening ender opp som minstepensjonister
Innhold Hva betyr det nye regelverket for deg? Hva er pensjon Hvorfor trenger vi pensjonsreformen? Slik berøres du av det nye regelverket
Det nye regelverket for alderspensjon innebærer tre betydelige endringer i forhold til dagens modell 1 Fleksibelt uttak 2 Nye reguleringsbestemmelser 3 Ny opptjeningsmodell
Innhold Nye muligheter med fleksibel alderspensjon Det norske pensjonssystemet Hvorfor trenger vi pensjonsreformen? Slik berøres du av det nye regelverket - Fleksibelt uttak - Reguleringsbestemmelser - Ny opptjeningsmodell
Fleksibelt uttak Når og hvordan kan man ta ut pensjon? Når? Hvordan? Mulighet til å ta ut pensjon fra 62 år dersom opptjeningen er høy nok Ubetinget rett til pensjon fra 67 år Fri kombinasjon av arbeid og pensjon Mulig å ta ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent pensjon 12
Konsekvenser av å starte uttak av alderspensjon i 2010 vs 2011 eller senere Uttak i 2010 Personer født før 1943 kan ikke senere gå over på fleksibel alderspensjon Aldersgrensen for uttak av pensjon er 67 år og pensjonen vil ikke bli levealdersjustert Kan tjene ubegrenset uten at pensjonen reduseres Uttak i 2011 eller senere Kan velge mellom ulike pensjonsgrader på 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent Pensjonen levealdersjusteres og ved høy nok opptjening kan den tas ut fra fylte 62 år Kan kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen reduseres
AFP For ansatte i offentlig eller statlig virksomhet videreføres dagens ordning for AFP Offentlig ansatte kan: Motta AFP frem til 67 år Ikke jobbe ubegrenset ved siden av AFP (ved inntekt over 15000 kroner pr år reduseres AFP) Ta ut fleksibel alderspensjon før 67 år, men ikke samtidig ha AFP Fleksibel alderspensjon blir høyere jo senere du starter å ta den ut, og du mister retten til AFP du ikke tar ut. Det vil derfor vanligvis lønne seg å ta ut AFP fremfor alderspensjon.
AFP Avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon i privat sektor AFP-ordningene for ansatte i privat virksomhet blir endret fra 2011: AFP blir et livsvarig tillegg til alderspensjonen. Kan tas ut fra 62 år Du må ta ut eller ha tatt ut fleksibel alderspensjon for å kunne søke om AFP Du kan arbeide så mye du vil uten at din AFP blir redusert
Konsekvenser av AFP-uttak i privat sektor i 2010 vs 2011 eller senere Kan ikke senere gå over på ny AFP eller ta ut ny fleksibel alderspensjon Kan ta ut gradert AFP Uttak i 2010 Får utbetalt AFP til 67 år. Kan da søke om alderspensjon fra folketrygden Uttak i 2011 eller senere Kan kombinere arbeid og AFP-pensjon uten at pensjonsytelsene reduseres Kan ikke ta ut gradert AFP. Ny AFP er ikke en gradert ytelse Får AFP som en livsvarig ytelse. Utbetalingene blir større dersom du venter med å ta ut AFP
Sant eller usant? For offentlig ansatte vil det vanligvis lønne seg å ta ut AFP fremfor alderspensjon frem til 67 år SANT Fleksibel alderspensjon blir større jo lenger du venter med å ta den ut, og offentlig ansatte mister retten til AFP som ikke tas ut.
Innhold Nye muligheter med fleksibel alderspensjon Det norske pensjonssystemet Hvorfor trenger vi pensjonsreformen? Slik berøres du av det nye regelverket - Fleksibelt uttak - Reguleringsbestemmelser - Ny opptjeningsmodell
Levealdersjustering Pensjonen justeres etter forventet levealder Pensjonen justeres etter forventet levealder i befolkningen når du tar den ut Du kan motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å arbeide lenger
Illustrasjon Hvordan slår levealdersjusteringen ut for Knut (61) og Kari Mette (51)? Vurderer å starte uttak av pensjon når de fyller 62 år eller vente til de fyller 67. Knut og Karis oppsparte pensjon antar vi tilsvarer 3 millioner kroner ved 62 år og 3.3 mill ved 67 år. Vi antar at forventet levealder for personer født i 1945 og 1965 er henholdsvis 79 år og 83 år. Alternativ 1: Uttak fra 62 år 3 mill/17 år = 176 471 kroner pr år Alternativ 2: Uttak fra 67 år 3,3 mill/12 = 275 000 kroner pr år Alternativ 1: Uttak fra 62 år 3 mill/21 år = 142 857 kroner pr år Alternativ 2: Uttak fra 67 år 3,3 mill/16 = 206 250 kroner pr år
Sant eller usant? Levealdersjustering betyr at du kan justere pensjonsutbetalingene dine etter hvor gammel du tror du blir USANT Levealdersjustering betyr at pensjonen din ved uttak blir justert etter forventet levealder for befolkningen.
Andre reguleringsbestemmelser Hvordan skal pensjonen reguleres? Pensjonsbeholdningen vil reguleres i takt med lønnsveksten Pensjon under utbetaling vil reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent Satser for minste pensjonsnivå og garantipensjon reguleres med lønnsvekst De nye reguleringsprinsippene vil gjelde for alle pensjonister, også de som har gått av med alderspensjon før 2011
Sant eller usant? Karis pensjonsbeholdning vil reguleres i takt med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent USANT Dette gjelder pensjon under utbetaling. Pensjonsbeholdningen reguleres i takt med lønnsveksten.
Sant eller usant? For offentlig ansatte vil det vanligvis lønne seg å ta ut AFP fremfor alderspensjon frem til 67 år SANT Fleksibel alderspensjon blir større jo lenger du venter med å ta den ut, og offentlig ansatte mister retten til AFP som ikke tas ut.
Sant eller usant? Levealdersjustering betyr at du kan justere pensjonsutbetalingene dine etter hvor gammel du tror du blir USANT Levealdersjustering betyr at pensjonen din ved uttak blir justert etter forventet levealder for befolkningen.
Innhold Nye muligheter med fleksibel alderspensjon Det norske pensjonssystemet Hvorfor trenger vi pensjonsreformen? Slik berøres du av det nye regelverket - Fleksibelt uttak av pensjon og AFP - Reguleringsbestemmelser - Ny opptjeningsmodell
Ny opptjeningsmodell Pensjonsbeholdning Hvordan tjener du opp alderspensjon? Hvert år settes 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 G inn i en pensjonsbeholdning Pensjonsbeholdningen danner grunnlaget for beregning av inntektspensjon Inntektspensjon Tjenes opp på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt. I tillegg gis det opptjening for: Avtjent verneplikt Dagpenger ved arbeidsledighet Omsorgsarbeid Enkelte andre ytelser fra folketrygden Alle år teller i opptjening av inntektspensjon (fom 13 tom 75 år) Garantipensjon En minstesikring som skal sikre et akseptabelt pensjonsnivå for personer med liten eller ingen inntektspensjon Tilsvarer minstepensjon Uavhengig av inntekt Avkortes med 80% av inntektspensjonen
Virkningen av nye opptjeningsregler avhenger av når du er født Født mellom 1943-1953 Beholder opptjening etter gammelt regelverk - 20 beste år med inntekt avgjør størrelsen på pensjonen Født mellom 1954-1962 Kombinasjon av gammelt og nytt regelverk - Født 1954: 9/10 etter gamle regler og 1/10 etter nye - Født 1962: 1/10 etter gamle regler og 9/10 etter nye Født i 1963 eller senere Kun nye opptjeningsregler - Opptjening for alle år i arbeid fra 13 til 75 år - Opparbeider pensjonsbeholdning for alle år med pensjonsgivende inntekt
Sant eller usant? Knut er født i 1945 og får opptjening etter gamle regler SANT Alle som er født før 1954 får opptjening etter gamle regler. Det betyr at de 20 beste årene danner grunnlag for beregning av pensjonen.
Når iverksettes de nye reglene for alderspensjon? Fleksibelt uttak Ny opptjeningsmodell Levealdersjustering Reguleringsbestemmelser 2010 2011
Oppsummering av ny fleksibel alderspensjon Nye opptjeningsregler gjelder bare for personer født fom 1954 Fri kombinasjon av arbeid og pensjon (unntak for off. AFP) Offentlig AFP videreføres som i dag Privat AFP tilpasses ny alderspensjon og blir et livsvarig tillegg Pensjonen blir levealdersjustert
Hva påvirker ditt valg av pensjoneringstidspunkt? Andres forventninger? Økonomi? Sosiale forhold? Helse?
Refleksjonsoppgave Hva gir jobben du har i dag deg? Noter det som er viktig for deg Senter for Seniorpolitikk Hva skal du erstatte dette med når du går ut av arbeidslivet?