PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR VITÅSEN FUS BARNEHAGE AS V/SØRGÅRDSBRÅTAN I FET KOMMUNE, GNR. 17, BNR. 2 OG DEL AV GNR.17, BNR.1.

Fet kommune PLANBESKRIVELSE TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR VITÅSEN FUS BARNEHAGE AS V/SØRGÅRDSBRÅTAN I FET KOMMUNE, GNR. 17, BNR. 2 OG DEL AV GNR.17, BNR.1. PLANNUMMER: 0101 R0903 Vedlegg: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Forslag til detaljreguleringsplan, M= 1:1000, datert 29.04.11 Forslag til reguleringsbestemmelser, datert 29.04.11 ROS-analyse, datert 29.04.11 Situasjonsplan for Vitåsen FUS Barnehage AS, forslag datert 10.09.10, revidert 26.04.11 Fasader, datert 27.04.11, foreløpig tegning revidert 28.04.11 Brev fra Ole Martin Fallan, Fallko AS ang. overvannbehandling mm, datert 13.04.11 Snitt som viser området, datert 14.04.11 Innkomne merknader i forbindelse med varsel om oppstart (fra 4 offentlige og 6 lag/foreninger og private) Arkeologisk rapport (ligger sammen med merknad fra Akershus fylkeskommune) 9. NBI-blad 520-706 om radon 1. BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Reguleringsplanforslaget fremmes av Sjåtil og Fornæss AS avdeling Romerike på vegne av Trygge Barnehager AS. 1.2 Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for etablering av en ny barnehage i Fet, med inntil 6 avdelinger. Dette tilsvarer ca 100 135 barn avhengig av alderssammensetning. 1.3 Bakgrunnen for initiativet er at Trygge Barnehager AS vil bygge barnehage. Fet kommune har tidligere hatt planer om etablering av en offentlig barnehage innenfor det aktuelle planområdet, og varslet derfor i april 2009 varsel om oppstart av planarbeid. Imidlertid har Trygge Barnehager kjøpekontrakt på arealet, og vil derfor stå for etablering av barnehagen. Reguleringsplanen vil dermed bli fremmet som en privat detaljreguleringsplan. Planområdet som ble varslet ved oppstart av planarbeid var i underkant ca 35 dekar, men dette er nå redusert. Planområdet er nå ca 11,3 dekar, hvorav areal regulert til barnehageformål er ca 9,2 dekar. 1.4 Etter avklaring med Fet kommune har vi kommet fra til at tiltaket ikke kommer inn under forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009. Imidlertid vil aktuelle temaer bli vurdert i planbeskrivelsen. 2. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 2.1 Kunngjøring 1

Som nevnt varslet Fet kommune oppstart av reguleringsplanarbeid i april 2009. I forbindelse med varsel om oppstart mottok de merknader fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen, Romerike Avfallsforedling IKS, Garderåsen Vel, Samarbeidsutvalget ved Sommerly Andelsbarnehage, Helge Bergersen på vegne av flere beboere i Sørgårdsbråten og Sørgårdslia, Kristian Støvind (hjemmelshaver til gnr/bnr 17/2) Johan Chr. Lothe (hjemmelshaver til gnr/bnr 18/266). Disse merknadene vil bli vurdert i reguleringssaken (se under punkt 6 nedenfor i planbeskrivelsen). I forbindelse med at Trygge Barnehager skulle fremme reguleringsplanen i stedet for Fet kommune, samt at det var vedtatt ny plan- og bygningslov ble varsel om oppstart av planarbeidet kunngjort på nytt i Romerikes Blad og Indre Akershus Blad 04.12.09. Berørte grunneiere, naboer og rettighetshavere, samt offentlige myndigheter opplyst fra planavdelingen i Fet kommune, ble også varslet direkte i brev av 02.12.09. Frist for å komme med opplysninger og informasjon som kunne ha betydning for saken ble satt til 11.01.10. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune, Romerike Avfallsforedling IKS og Sverre Brøtmet kom med merknader til fornyet varsel om oppstart. Sammendrag av innkomne merknader som er kommet i forbindelse med begge varslingene, samt våre kommentarer til disse følger under punkt 6 i planbeskrivelsen. I etterkant har det blitt utarbeidet flere aktuelle plasseringsforslag og ikke minst vegløsninger inn til barnehagen. Det har blitt sett på forskjellige avkjørselspunkt både fra Garderåsvegen og fra Sørgårdsbråtan. Etter vurderinger av de forskjellige alternativene sammen med Fet kommune samt hjemmelshavere på eiendommen gnr. 17 bnr. 1, har vi kommet fra til at den mest gjennomførbare løsningen trolig er å ha avkjørsel fra Sørgårdsbråtan. Det legges da opp til at avkjøring kan skje så langs øst som mulig for å unngå å trekke trafikken innover i området. Samtidig må avkjørselen ikke ligge for nær de eksisterende kryssene. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET EKSISTERENDE SITUASJON 3.1 Beliggenhet Planområdet ligger ved Sørgårdsbråtan i nedre del av Garderåsen i Fet. Det grenser i nordøst mot Sørgårdsbråtan og eksisterende boligbebyggelse langs denne. I øst grenser planen mot gnr. 17 bnr. 1 som ligger som en smal stripe mot Garderåsvegen. I sør og vest er eksisterende skogsområder på gnr. 17 bnr 2. Planområdet er 11,3 dekar. Området er i gjeldende kommuneplan for Fet avsatt til LNF-område og vegformål. Sørgårdsbråtan 3. Planområdet Garderåsvegen Planområdet ligger sør for Sørgårdsbråtan og Vitåsen i nedre del av Garderåsen 2

3.2 3.3 3.4 Topografi og grunnforhold Tomta skråner mot vest/sørvest og har flotte sol- og utsiktsforhold både sommer og vinterstid. Området består i hht. markslagskart av barskog med høy bonitet. Området er befart flere ganger og det er registrer at det er stedvis er fjell i dagen og at noe vegetasjon er hogd. Ihht kartdata fra Norges geologiske undersøkelser (NGU) består berggrunnen i planområdet av diorittisk til granittisk gneis/migmatitt. Det er delvis bart fjell dekket men mesteparten av området har et tynt løsmassedekke med hav- og fjord- og strandavsetninger. Massene anses ihht. NGUs kart å ha mindre infiltrasjonsevne uten grunnvannspotensial. De geotekniske forholdene på stedet anses å være uproblematiske med hensyn til gjennomføring av det planlagte tiltaket. Forhold til eksisterende bebyggelse Arealet i planforslaget er i dag ikke bebygd, og ingen bebyggelse vil bli direkte berører av planen. Området ligger imidlertid i direkte tilknytning til et etablert boligområde. Planområdet Planområdet består av skog, og ligger nær etablerte boligfelt Trafikkforhold Både Sørgårdsbråtan og Garderåsvegen er kommunale veger. Sørgårdsbråtan har en fartsgrense på 30 km/t og Garderåsvegen en fartsgrense på 40 km/t. Årsdøgnstrafikk på disse vegene er ikke oppgitt i Nasjonal vegdatabank. Fet kommune har heller ikke trafikktall for vegene, men trafikkmengden anses å være relativt moderat. Det går en skogsbilveg/driftsveg og noen stier gjennom skogsområdet sør og vest for planområdet. Skogsbilen er også forbundet med en trasé som går rett sør for østre del av Sørgårdsbråtan. 3.5 Annen teknisk infrastruktur Det ligger kommunale vann- og avløpsledninger langs Sørgårdsbråtan og Garderåsvegen. Det er flere brannkummer i nærheten av planområdet, bl.a. både i Sårgårdsbråtan og i krysset mellom Sårgårdsbråtan og Garderåsvegen. Det er ingen høyspentkabler innenfor planområdet. 3.6 Sosial infrastruktur Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til eksisterende boligområder. Området ligger ca 2-3 km fra Fetsund med private og offentlige servicefunksjoner, mens det er ca 5-600 meter til barneskolen. 3

Planområdet FV279 RV2 Fetsund sentrum Planområdet ligger ca 2-3 km fra Fetsund med offentlig og privat tjenestetilbud 3.7 Kulturminner Som nevnt er arkeologiske registreringer gjennomført, og det ble ikke gjort funn i området. Det er heller ingen nytere tids kulturminner innenfor planområdet jfr. arkeologisk rapport datert 11.01.11. 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET NY SITUASJON Planforslaget er utarbeidet i henhold til Miljøverndepartementets Forskrift om kart og stedfestet informasjon i plan- og byggesaksbehandlingen, samt veilederen Plan og kart etter plan- og bygningsloven. Barnehageloven med normer for bebyggelse og utearealer skal gjelde for barnehage. 4.1 - Arealbruk Hele reguleringsplanen har et areal på drøyt 11,3 dekar og er fordelt på følgende formål: Boligformål (del av eksisterende boligtomt) ca 0,1 dekar Offentlig og privat tjenesteyting; barnehage ca 9,2 dekar Parkeringsplasser til barnehagen ca 0,9 dekar Resterende areal er kjøreveger, fortau/gangareal og annen veggrunn 4

4.2 Arealregnskap for barnehagen, inne- og utearealer Reguleringsplanen legger til rette for at det skal tilpasses en bygningsmasse for en 6-avdelings barnehage med 100-135 barn. Kunnskapsdepartementet har fastsatt norm om krav til netto innvendig lekeareal (NLA) og utvendig lekeareal for barnehager. Normen tilsier at små barn (barn under 3 år) har innvendig lekearealkrav på 5,3 m² per barn, mens store barn har innvendig lekearealkrav på 4,0 m² per barn. Hvis det regnes med at det kun er barn over 3 år, og et maks antall på 135 barn, tilsier det at krav til innvendig NLA på 540 m². Bygget som er vist på vedlagte situasjonsplan tilfredsstiller kravet med god margin. Ved en kombinasjon av små og store barn, eller kun barn under 3 år vil kravet være mindre. Veiledende norm for utvendig lekeareal, er at dette skal være om lag 6 ganger større enn godkjent netto innvendig lekeareal (NLA) i barnehagebygget. Veilederen til Kunnskapsdepartementet tilsier at utearealet per barn bør være 24 m² for barn over tre år og 33 m² for barn under tre år. Det vil ut fra dette være et krav om at utvendig lekeareal for 135 store barn skal være minimum 3.240 m². Regulert areal, som også er egnet som utelekeareal innenfor formålsgrensen barnehage, overstiger Kunnskapsdepartementets veileder. Tomten og barnehagebygget vil derfor holde seg innenfor gjeldende retningslinjer og krav til størrelse for lekearealer jamfør Kunnskapsdepartementets arealnormer for barnehager. 4.3 Ny bebyggelse Det planlegges etablert en barnehage på inntil 6 avdelinger. I situasjonsplan datert 10.09.10, revidert 26.04.11 (vedlegges) er det vist et bygg med en grunnflate på ca 500 m2 og en BYA på ca 600 m2. Bygget er tenkt bygd i 2 etasjer, men lagt i terrenget med 1. etasje i bakkenivå mot sørvest og med 2. etasje i bakke-nivå mot nordøst. Dette kan bli noe endret ved detaljprosjektering. I tillegg skal det kunne oppføres uteboder. Disse vil ha en BRA på inntil 30 m2 og en BYA på inntil 80 m2. Utnyttelsesgraden er satt til maks %BYA=15%. Miljøverndepartementets veileder T-1459: Grad av utnytting, legges til grunn for utregning av utnyttelsesgraden, men da parkeringsplasser er regulert på eget areal vil ikke parkering inngå i utnyttelsesgraden. Totalt for barnehagearealet og parkeringsarealet vil være maks %BYA=25 %. 4.4 Utforming av bebyggelse 4.4.1 Bygningskroppen Bygget fundamenteres på ringmurer med støpt dekke. Ellers er bygningen oppført i bindingsverk. Bygget leveres ferdig med utlektet stående og liggende panel utendørs. Takverk er som selvbærende takstoler/takromstakstoler og sperretak. Tak er som undertak/ betongtakstein evt. grønne tak. 4.4.2 Barnehagebygget i forhold til miljøet Barnehagen blir prosjektert, byggeanmeldt og utført iht. byggeforskriftenes krav (TEK 10). Det planlagte barnehagebygget og byggeprosessen skal i tillegg ivareta miljø og klima ut fra intensjoner fastsatt i Energi- og klimaplan for Fet kommune 2011 2021 og samhandling med Fet kommune for å nå mål som er fastsatt i planen. Det skal legges vekt på materialbruk og energibehov ved prosjektering av den nye barnehagen. Bygget skal i tillegg sikre et godt indre miljø for barn og ansatte. Dette sikres gjennom krav til: inngående materialer som benyttes god ventilasjon byggprosessen material- og kvalitetskontroll 5

For at påvirkningen av det ytre miljøet skal bli så lavt er det krav til materialer (dokumentasjon for at helse- og miljøfarlige stoffer i materialer ikke benyttes) at bygget skal drives med lavt energiforbruk og benytte alternativ energiløsning gjennom energibrønner med varmepumpe, og vannbåren golvvarme. at byggeavfall skal tas hånd om på et miljøriktig vis Fokuset er å legge vekt på barns inneklima, men samtidig se på måter å senke driftskostnader gjennom energibruk. 4.4.3 Energibruk Det viktigste tiltaket er å redusere varmetap fra bygget, og holde varmen inne. Tetting av bygget er en hovedfaktor og krever ikke bare de riktige materialer, men også fagfolk som er oppmerksom og målbevisst under utførelse av deres arbeid. Gjennom 20 års etablering av barnehager har Trygge Barnehager tilegnet svært god kompetanse på dette området: Valg av riktige vinduer, glasspartier og dører med ekstra lave U-verdier, nøyaktig innsetting, justering og fuging. Tettheten skal kontrolleres både i prosjekterings- og utførelsesfasen. Isolasjon er også et nøkkelord. Yttervegger skal ha 250 mm isolasjon; tak 400 mm mineralull eller 475 mm innblåst mineralull; i gulv mot grunn 250 mm EPS. Lekkasjetall skal ikke overstige Teknisk forskrift. 4.4.4 Varmepumpe, energibrønner og vannbåren varme Det er ikke fremført fjernvarmeanlegg eller stilt konsesjonsvilkår for tilknytning til slikt anlegg for planområdet. Det planlagte barnehagebygget skal derfor anvende vannbåren varme i golv, installasjon av varmepumpe tilknyttet energibrønner i fjell. Dette er et av de viktigste miljøtiltak som samtidig reduserer barnehagens driftskostnader ved reduksjon av strømregningen. 4.4.5 Inneklima Balansert ventilasjon sørger for et meget godt inneklima, samtidig som valg av riktig aggregat sørger for gjenvinning av varme som i tidligere år ville ha blitt kastet ut av bygget. Virkningsgrad på gjenvinning av varme fra et balansert ventilasjonssystem vil følge TEK 10. 4.4.6 Ventilasjonsarbeider Det benyttes balansert ventilasjon basert på moderne ventilasjonsaggregater. Innregulering og støymålinger dokumenteres. Det vises for øvrig til punkt i planbeskrivelsen for radontiltak. 4.4.7 Oppvarming Barnehagen prosjekteres med gulvvarme basert på vannbåren varme med innstøpte rør i betonggulvet. Golvvarmeanlegget blir tilkoblet varmepumpeanlegg. Golvvarmeanlegget styres individuelt ved hjelp av romtermostater. 4.4.8 Dagslys Krav til dagslys i oppholdsrom i barnehagen ivaretas blant annet gjennom kombinasjon med større vindusflater i rom. Samtidig skal man begrense varme som genereres fra solen, for å unngå at rom blir for varme eller utløser behov for mekanisk avkjøling. Man må balansere også kunstig belysning med bruk av strøm ved å sørge for tilstrekkelig belysning, men reduserer sløsing av elektrisitet. Lyssystemer som måler lysstyrken som kommer utenfra og justerer styrken inne deretter, og systemer hvor bevegelse i rommet gjør at lys slås på (og av ved mangel på bevegelse) brukes for å redusere strømbruk. 4.4.9 Utomhusarbeider Overvannsbehandling prosjekteres og utføres slik det ikke skal oppstå problemer med vannansamlinger eller bløte partier. Utomhusarealene (lekearealene) sikres med flettverksgjerder. 6

Lekeplasser utformes og bygges slik at disse er sikre mht barns lek. Det benyttes forskriftsmessig støtsand og støtmatter der dette er nødvendig. Om nødvendig blir farlige områder innenfor lekearealet som skrenter, steiner etc. sikret med gjerde, påfylling eller utgraving av jord. Lekeapparater leveres av godkjente produsenter. 4.4.10 Overvann/takvann Barnehagen vil bli planlagt med overvannsystem/sluk som vil ta vare på bekkesig på tomta og overvann fra bygg, plasser og veier, og behandles lokalt via fordrøynings-/infiltrasjonsanlegg på egen tomt. Overløp forutsettes ført til terreng mot syd. Takvannsnedløp føres vanligvis til infiltrasjonsanlegg via overvannsledninger i bygget slik at utkast ikke føres ut på flater. Alternative løsninger som henvist i Energi- og klimaplan for Fet kommune så som grønne tak skal vurderes i ved prosjekteringen og byggesaksbehandlingen. Spillvann forutsettes pumpet opp til eksisterende kommunal 200 mm PVC spillvannsledning mot nord. Slukkevannsdekning forutsettes ivaretatt i forbindelse med eksisterende kommunal 160 mm PVC vannledning nord for tomta. Beliggenhet av brannkum (eventuelle krav til hydrant) og tilstrekkelig slukkevannstilgang må avklares med Fet kommune i byggesaksbehandlingen etter krav og retningslinjer stilt fra brannvesen. 4.5 Adkomst og parkering Gjennom planprosessen har det vært vurdert flere alternative vegløsninger inn til barnehagen. Bl.a. har det blitt sett på flere adkomstløsninger, både fra Sørgårdsbråtan og fra Garderåsvegen. De vurderte adkomstløsningene fra Garderåsvegen ville imidlertid berøre gnr. 17 bnr. 1. Dette har blitt drøftet med hjemmelshaver av denne eiendommen, men han ønsker ikke å avstå grunn i forbindelse med barnehagen. I samråd med Fet kommune har vi derfor kommet fram til at adkomst til barnehagen må gå fra Sørgårdsbråtan, da dette vil være det mest gjennomførbare løsningen. Der er regulert et fortau fra krysset Sørgårdsbråtan/Garderåsvegen langs adkomstvegen til barnehagen. Utforming av veger skal bygges ihht. Felles kommunal vegnorm. Det legges til rette for minst 5 parkeringsplasser pr. avdeling, hvorav totalt 2 av disse plassene skal opparbeides og reserveres for bevegelseshemmede. Det har vært vurdert å samle all parkering på en parkeringsplass, men det er nå regulert to separate plasser. Det legges da til rette for at ansatte kan benytte P-plass 2 (nordøst for barnehagebygget). Hente- og bringesituasjonen med gangareal inn mot barnehagen langs P-plass 1, anses å være sikker og tilfredsstillende ved klare inn- og utkjøringsmuligheter fra parkeringsplassen. Ved byggesøknad vil det bli sett på mulighet for å kunne legge til rette for adkomst for utrykningskjøretøy etc. fra enden av P-plass 1 og til gårdsplassen foran barnehagebygget. Skogsbilvegen og de etablerte stiene sør og vest for planområdet vil ikke bli berørt av reguleringsplanen, mens skogsbilvegen/driftsvegen som går rett sør for Sørgårdsbråtan vil bli krysset av adkomsten inn til barnehagen. I bestemmelsene står det at det skal tilrettelegges for at denne driftsvegen kan opprettholdes ved kryssing av adkomstvegen, evt. at det må finnes en alternativ tilfredsstillende løsning for driftsvegen sør for barnehagen 4.6 Leke-/utearealer Barnehagetomta er stedvis relativt bratt, og det må påregnes en del terrenginngrep både ved etablering av veg, parkeringsareal, plassering av bygget samt ved opparbeidelse av uteområdene. Gjennom detaljplanleggingen av uteområdene vil det både legges på universell utforming, sikkerhet og terrengtilpasning. Det opparbeides lekearealer for barnehage fortrinnsvis mot sør og vest, noe som sikrer rikelige med sørvestvendte utearealer som vil ha gode sol- og utsiktsforhold. Utearealene vil opparbeides i henhold til krav for barnehager, og følge veiledende normer fastsatt av departementet. 7

Barnehagens utearealer skal være sikret med gjerde og port mot parkeringsarealet og veger. Skogsarealene rundt barnehagen benyttes i dag som friluftsområde og lek, og kan også i framtiden benyttes av både allmennheten og barnehagen, som et supplement til barnehagens lekeareal. Det vises for øvrig til punkt 4.4.9 over. Skogsarealene ved barnehagen benyttes i dag til lek. Dette gjelder særlig områder nordvest for planområdet 4.7 Renovasjon og intern infrastruktur Adkomstvegen inn til barnehagen skal opparbeides med bæreevne og fremkommelighet for nødtrafikk (brannbil) og renovasjonsbil. Kjøreveger skal opparbeides i henhold til Kommunal vegnorm. Som nevnt vil det også i forbindelse med byggesøknad bli vurdert å legge adkomst for utrykningskjøretøy etc. fra enden av P-plass 1 og til gårdsplassen foran barnehagebygget. Før barnehagen tas i bruk forutsettes at godkjent avkjøring er ferdigstilt, samt at parkeringsplass, inngjerding av tomt og barnehagens areal for utelek er ferdig opparbeidet. Det forutsettes også at løsning for renovasjon er avklart og opparbeidet, samt at tiltak iht. kap. 8 i Kommunedelplan energi- og klima, Fet kommune 2011-2021, skal være retningsgivende og at slukkevann må være tilfredsstillende. Dette er også sikret i bestemmelsene. Se også til pkt. 4.4 ovenfor. 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1 Konsekvenser i forhold til overordnede planer og retningslinjer 5.1.1 Kommuneplan for Fet kommune/gjeldende reguleringsplaner Planområdet er i Kommuneplan for Fet kommune 2007-2019 avsatt til: Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). Planforslaget vil dermed være i strid med kommuneplanen for Fet. Å regulere dette området til barnehage, vil imidlertid være i et ledd i å få tilstrekkelig antall barnehageplasser i Fet kommune, samt være i tråd med vedtak i Stortinget om full barnehagedekning. Mindre deler av planområdet (i hovedsak Kjøreveg 1 inklusive frisiktsoner) ligger innenfor gjeldende reguleringsplan for Garderåsen III, og Tomtedelingsplan for felt I1 og felt H1-2 Garderåsen. Reguleringsplanen vil bli en endring av deler av disse. 5.1.2 Konsekvensutredning Vi har vurdert om planen kommer inn under Forskrift om konsekvensutredning av 26. juni 2009, men har i samråd med Fet kommune kommet fram til at det ikke er behov for å behandle planen etter forskriften. Imidlertid vil aktuelle temaer bli vurdert i planbeskrivelsen. 8

5.1.3 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) RPR-ATP skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan og bygningsloven. Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk og effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkutvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen og det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. I hht retningslinjene bør planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet samordnes slik at det legges til rette for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses, samt at ulike transportmåter kan samordnes. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Kommentar: Å anlegge en barnehage i nær tilknytning til eksisterende boligbebyggelse og overordnet vegnett anses å være i samsvar med RPR-ATP. En slik plassering er med på å redusere transportbehovet. Reguleringsplanen legger også opp til trafikksikre løsninger. Det søkes også å unngå unødige naturinngrep, men særlig med tanke på å tilrettelegge for universell utforming må det påregnes en del terrenginngrep. Ved å legge området for barnehage lengst nordøst på gnr. 17 bnr. 2 vil det bli klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. Dette bidrar også til å samle naturinngrepene. 5.1.4 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge interesser i planleggingen (RPR-BU) Formålet med RPR-BU er å: - synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. - gi kommunen bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. - gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. Videre heter det under Krav til fysisk utforming at følgende skal vies spesiell oppmerksomhet: A: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. B: I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og åpner for samhandling mellom barn, unge og voksne C: Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehage. D: Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes til veie fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt B ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. Kommentar: Både med bakgrunn i kommunens behov for barnehageplasser, områdets lokalisering, deriblant nærhet til etablerte boligområder og nærfriluftsområder, samt ut fra trafikksikkerhetshensyn anses etablering av en barnehage på det aktuelle området å være i samsvar med RPR-BU. Selv om deler av et eksisterende friluftsområde benyttes til utbygging, kan lekearealene innenfor barnehagen benyttes til lek utenfor barnehagens åpningstid. I tillegg vil det kun være en mindre del av friluftsområdet som blir omdisponert. 9

5.1.5 Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001): Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet I denne stortingsmeldingen har to av de fire nasjonale resultatmålene særskilt fokus på barn. Det er bl.a. et mål å styrke barn og unges mulighet til å utvikle seg fysisk, mentalt og sosialt gjennom å leke i, ferdes i og oppleve natur. Kommentar: Barnehagen i seg selv er et leke- og aktivitetsområdet for barn som kan benyttes både i og utenom barnehagens åpningstid. I tillegg er den plassert i et nærfriluftsområde som vil fungere som 100-metersskog for barnehagen. Denne er igjen knyttet sammen med et større sammenhengende friluftsområde. Regulering og senere etablering av en barnehage, med tilhørende gode lekeog uteoppholdsarealer vil være i samsvar med stortingsmeldingen. Målene om å styrke barn og unges mulighet til å utvikle seg fysisk, mentalt og sosialt gjennom å leke i, ferdes i og oppleve natur, synes dermed godt ivaretatt. Planområdet Barnehagen vil ha 100-metersskog like utenfor gjerdet, som igjen ligger i tilknytning til større nærfriluftsområdene 5.1.6 Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand Meldingen legges frem annet hvert år og er regjeringens viktigste dokument for en samlet fremstilling av miljøpolitikken. Regjeringen har som mål å holde miljøvern øverst på dagsorden, ved å gjøre Norge til et foregangsland i miljøvernpolitikken og et eksempel for andre land. Utbygging av areal skal bygge på kunnskap om konsekvenser for miljø og samfunn, og det er viktig å sikre fellesskapets interesser i form av blant annet friluftsliv og rekreasjon, jordressurser og kulturlandskap, kollektivtransport og boliger. Regjeringen vil arbeide for større bevissthet om kvalitet og miljøhensyn i arkitektur og omgivelser. Miljøkvalitet og energibruk henger nært sammen med lokalisering og utbyggingsform. Regjeringen ønsker bl.a. å gi klare bestemmelser for lokalisering av offentlige og private publikumsrettede virksomheter. I meldingen fremkommer det også at det er et nasjonalt mål å bevare jordressurser, da dyrket og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyning på kort og lang sikt, og en viktig del av kulturlandskapet. Kommentar: Å tilrettelegge for etablering av en barnehage nært til eksisterende boligområder og nærfriluftsområder, vil være i tråd med Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand. En slik lokalisering kan bidra til mindre bilbruk, samt mulighet for barn å kunne nå friluftsområder. Området er ikke avsatt til byggeområdet i kommuneplanen, men vil ikke medføre omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark. 5.1.7 Universell utforming Barnehagetomta er stedvis relativt bratt, og det forutsettes en del terrengbehandling, bl.a. for å sikre universell utforming. Bestemmelsene sikrer at både bebyggelsen og barnehagens uteområder skal planlegges og utarbeides etter prinsippet om universell utforming. Det skal også avsettes egne parkeringsplasser til funksjonshemmede i tilknytning til barnehagen. 10

5.2 Konsekvenser for natur, kulturmiljø/-minner, miljø, og trafikk 5.2.1 Landbrukshensyn Området består som nevnt av barskog med høy bonitet, og berører dermed skogbruksområder. Drøyt 10 dekar skogsareal vil bli omdisponert pga. reguleringsplanen, men den medfører som nevnt ikke omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark. 5.2.2 Kulturmiljø/-minner I brev av 16.12.09 ble det bestilt arkeologiske registreringer av planområdet. Registreringene er gjennomført, og det ble ikke gjort funn i området, jfr. arkeologisk rapport datert 11.01.11. Det er ingen nyere tids kulturminner innenfor planområdet. 5.2.3 Naturmiljø Det er ikke registrert viktige naturtyper eller spesielle sårbare eller truede arter innenfor planområdet. 5.2.4 Grønne lekeområder Barnehagens arealer for utelek vil fremstå som attraktive lekeområder både for barnehagen og for nærmiljøet utenom barnehagens åpningstider. Lekeplassen utformes og bygges slik at disse er sikre med henhold til barns lek. Skogområdet utenfor barnehagen vil bestå og være en ressurs/ 100-metersskog for både barnehagen og de tilliggende boligene. Dette skogsområdet er også direkte tilknyttet større sammenhengende nærfriluftsområder videre nordover. 5.2.5 Energiforbruk Det legges opp til en barnehage med gode varmetekniske løsninger og energiforbruk. Planlagt barnehage tilrettelegges med gulvvarmeanlegg (vannbåren varme) som tilkoples egen energibrønn. Dette er også sikret i bestemmelsene. Se for øvrig pkt. 4.4. 5.2.6 Støy Med bakgrunn i barnehagens plassering, samt fartsgrense og trafikkmengden på Sørgårdsbråtan og Garderåsvegen antas det at vegstøy ikke vil være noe problem for barnehage. Det er likevel tatt inn i bestemmelsene at Barnehagen skal tilfredsstille Miljøverndepartementets forskrifter om innendørs og utendørs støy. De som bor i nærheten av en barnehage kan oppfatte barns lek som en støykilde. Siden barnehagens åpningstider i hovedsak sammenfaller med normal arbeidstid anses ikke problemet så stort. Trafikk til og fra barnehagen vil også i hovedsak begrenses til, og fordeles over et par timer hver morgen og ettermiddag på hverdager (mandag til fredag), og adkomst til barnehagen er foreslått så langt øst som mulig i Sørgårdsbråtan for å unngå trafikk innover i vegen. 5.2.7 Trafikk Barnehagen vil på hverdager kunne generere en maksimal ÅDT på 530 (totalt antall kjøreturer tur/retur ved henting og levering, samt kjøring tur/retur for ansatte). Garderåsvegen er en samleveg som skal være dimensjonert for en slik økning. Fra krysset Garderåsvegen/ Sørgårdsbråtan og inn til adkomsten til barnehagen er Sørgårdsbråtan regulert med en større bredde enn i dag for å dimensjoneres for den økte trafikken. Krysset Garderåsvegen/ Sørgårdsbråtan er også lagt noe om i reguleringsplanen av trafikksikkerhetshensyn. For å bedre trafikksikkerheten er det regulert fortau fra krysset Garderåsvegen/ Sørgårdsbråtan og inn til barnehagen. Administrasjonen i Fet kommune har opplyst at det tidligere har vært kommentarer fra folk i nærområdet om at T-krysset mellom Garderåsvegen og Garderåsvegen (ved Garderåsen terrasse) ikke har tilstrekkelig kapasitet/dimensjonering. Kommunen har ikke trafikktall for Garderåsvegen, men dette krysset ble regulert og dimensjonert for å kunne tåle en stor utbygging, og benyttes som samleveg for mange hundre boliger, skole med mer. Det forutsettes 11

derfor at Garderåsvegen og det nevnte krysset er dimensjonert også for å tåle trafikkøkningen fra en ny barnehage. En eventuell oppdimensjonering av dette krysset måtte vært en kanalisering. En slik løsning vil medføre beslag av areal fra naboeiendommene. I tillegg synes det ikke rimelig at det er den nye barnehagen som utløser et eventuelt krav til oppdimensjonering av et kryss på en samleveg hvis denne i dag er for dårlig dimensjonert. Planforslaget legger til rette for ryddige atkomst- og parkeringsforhold. Parkering for henting /levering av barn foreslås lagt nordvest med direkte atkomst fra parkeringsplassen til barnehagen via gangport. Det er vist gangareal langs parkeringsplassen inn mot barnehagen. Ansatteparkering er plassert nordøst for barnehagen. Bestemmelsene sikrer at det skal være minimum 5 P-plasser pr. avdeling. Dette vil være tilstrekkelig ved vanlig bruk av barnehagen. 5.2.7 Radon I forbindelse med byggesøknad blir radonproblematikk tatt særskilt opp i forhåndskonferanse med byggesaksavdeling i den enkelte kommune: gjennomgang av eventuell radondokumentasjon i kommunen og gjennomgang av tiltak. Trygge Barnehager benytter følgende beskrivelse vedrørende tiltak mot radongass: 1. Gulv i underetasje støpes monolittisk med ringmur. Det blir fuget mellom gulv og vegger i underetasjer. 2. Det benyttes betongkvalitet med v/c = 0,40. Dette for blant annet å minimalisere sprekkdannelser. 3. Det benyttes konsekvent flytsparkling på gulv, samt tette gulvbelegg. 4. Nødvendige gjennomføringer i betonggulvet søkes tettet best mulig. 5. Diffusjonstett plast legges under betonggulvet, tettes og tapes. 6. Tiltak som lufting av undergrunnen i henhold til NBI-detaljblad nr. 520.706 benyttes konsekvent. Ventilasjonsrør under gulv føres til over tak. Hvis nødvendig, installeres avtrekksvifte. 7. Bygget leveres med et moderne, effektivt og balansert ventilasjonsanlegg som eventuelt også kan kjøres på redusert effekt om natten. 8. Tilkjørte masser skal være dokumentert radonfrie. Dokumentasjon gjennom kvittering forelegges fra entreprenør til tiltakshaver Trygge Barnehager. 9. Radon i inneluft dokumenteres med sporfilmer (fra Ife) etter overtagelse når barnehagen er i drift. Sporfilm sendes laboratorium for analyse og rapport utstedes. Rapporten oversendes byggesaksavdeling i den enkelte kommune, samt Helsevernetaten i kommune som håndhever Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. I tillegg jamfør TEK10 legges det ut en radonmembran (Sarnafil 1.2 mm) såpass dypt at gjennomføringer unngås. Trygge Barnehagers erfaring med tiltakene ovenfor er gode og tilfredsstiller også nye anbefalinger fra Statens strålevern og TEK10. Sporfilmanalysen som gjennomføres etter at barnehagebygget er i drift dokumenterer at tiltakene mot forekomster av radon i grunnen er tilstrekkelig. Vi gjør oppmerksom på at en slik undersøkelse må gjennomføres i høst/vintersesong (november februar), og resultatene ettersendes byggesaksavdeling og Helsevernetaten. Det vises også til NBI-blad 520-706 om radon som vedlegges. 5.3 Samfunnsmessige konsekvenser Fet kommune har behov for barnehageplasser, bl.a. i Garderåsområdet. Planforslagets tilrettelegger for en ny barnehage noe som vil være en forsterkning av barnehagetilbudet i Fet kommune generelt, og i Garderåsområdet spesielt. Barnehagen vil være lokalisert nært etablerte boligområder, og vil bidra til at de som bor i nærområdet kan få et utvidet barnehagetilbud i nærområdet. Lokaliseringen vil også bidra til at flere kan nå barnehagen uten bil, noe som og også er positivt for miljøet. 12

Noen av de nærmeste boligeiendommene vil selvfølgelig berøres ved at de får en barnehage i nærområdet. Det er i dag skog på området hvor barnehagen er tenkt plassert, samt sør og vest for tomten. Vegetasjonen er i dag relativt høy, og det planlagte barnehagebygget vil bli lavere enn dette. Sol- og utsiktsforhold vil derfor ikke bli redusert pga. barnehagen. Trafikken vil som nevnt øke som følge av barnehagen, og det kan i barnehagens åpningstider bli støy fra barna. De samfunnsmessige fordelene anses imidlertid som langt større enn ulempene. Planområdet Adkomst 18/258 Sørgårdsbråtan Garderåsvegen Vegetasjonen i området er høyere en den planlagte barnehagen, så sol- og utsiktsforhold vil ikke bli redusert i forhold til i dag 5.4 Økonomiske konsekvenser Det er vurdert at en utbygging av barnehagen vil gi normale utbyggingskostnader for barnehage. Utbyggingskostnader vedrørende atkomst, tilkobling til vann og spillvann er normale. I tillegg vil det bli noen kostnader i forbindelse med opparbeidelse av fortau inn til barnehagen, samt utbedring av deler av Sørgårdsbråtan og krysset Garderåsvegen/ Sørgårdsbråtan. Det er ingen kjente økonomiske konsekvenser utover dette. 5.5 Eiendomsrettslige konsekvenser Planområdet ligger i all hovedsak på gnr. 17 bnr. 2, som eies av Kristian Støvind. Trygge Barnehager har vært i kontakt med ham om erverv av grunn til barnehagen. Mindre deler av Sørgårdsbråtan og gnr. 18 bnr. 85 som ligger innenfor planområdet er kommunens eiendom. Arealene som reguleres til barnehage med tilhørende parkering og vegareal vil overdras til de som skal eie og drive barnehagen, enten det er Trygge Barnehager AS, Fet kommune eller evt. andre barnehageaktører. På eiendommen gnr. 18 bnr. 258 er det regulert inn frisiktsone for krysset Garderåsvegen og Sørgårdsbråtan både i planforslaget til Vitåsen barnehage og i gjeldende reguleringsplan/ tomtedelingsplan for Garderåsen III. Innenfor frisiktsonen er det i dag en skråning, en hekk og ei lekestue som kommer i konflikt med sikten. Denne konflikten vil være den samme i nytt planforslag som i gjeldende plan. 13

Skråningen, hekken og lekestua på gnr. 18 bnr. 258 hindrer sikt i krysset mellom Garderåsvegen og Sørgårdsbråtan (Bilde nr. 1 er tatt fra Sørgårdsbråtan østover mot Garderåsvegen. Bilde nr. 2 er tatt sørover på Garderåsvegen) 5.6 Juridiske konsekvenser Når reguleringsplanen er vedtatt vil den hjemle mulighet for utbygging av barnehage med tilhørende veger og anlegg. Ut over dette er det ingen kjente konsekvenser. 5.7 Konsekvenser for tekniske løsninger Barnehagen kan tilkoples eksisterende stømnett og kommunale vann- og avløpsledninger ved planområdet. I henhold til kommunens kartportal er vannledningen som går langs Garderåsvegen i nærheten av planområdet 160 mm, spillvannsledningen er 200 mm og overvannsledningen har en dimensjon på 250 mm. Fallko As v/ole Martin Fallan har i brev datert 13.04.11 gjort en vurdering av hvordan overvann, spillvann og slukkevann er tenkt løst. Overvann er planlagt løst lokalt, spillvann forutsettes pumpet til kommunal spillvannsledning, og slukkevannsdekning forutsettes å være i varetatt i forbindelse med kommunal brannkum. Det er for øvrig tatt inn i bestemmelsene at slukkevann må være tilfredsstillende, samt at tiltak iht. kap. 8 i Kommunedelplan energi- og klima, Fet kommune 2011-2021, skal være retningsgivende. Detaljerte vurderinger av elektrisitets-, vann- og avløpsløsninger samt overvann vil utredes i tekniske planer. Se også punkt 4.4 ovenfor. 5.8 Konsekvenser for barn og unge Planforslaget imøtekommer behov for nye barnehageplasser ved at det tilrettelegges for etablering av en barnehage med inntil 6 avdelinger. Barnehagen ligger inntil nærfriluftsområder. I tillegg er det i eksisterende gangvegløsninger mellom nærliggende boligområder og skolen til planområdet. Videre langs adkomsten til barnehagen reguleres det fortau. Det er krav om at dette skal opparbeides før barnehagen tas i bruk. For øvrig vil utearealene tilknyttet barnehagen være tilgjengelig for allmennheten utenom barnehagens åpningstid. Etablering av barnehagen vil dermed få positive konsekvenser for barn og unge. 5.9 Konsekvenser for funksjonshemmede Barnehagen må tilfredsstille kravet til universell utforming, noe som også er sikret i bestemmelsene. Det skal også avsettes egne parkeringsplasser på barnehagens areal til funksjonshemmede. 5.11 Risiko og sårbarhetsanalyse Når det gjennomføres planprosesser knyttet til plan- og bygningsloven skal det innarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det heter bl.a. at De forhold som analysen avdekker, som kan være av interesse i en arealplanprosess, skal være med som en premiss når vedtak om arealbruken fattes. Analysen skal rette fokus mot risikoegenskaper ved arealet og eventuelt fremheve om endringer som planen medfører av arealet endrer risiko for mennesker, miljø og materielle verdier, ev for andre objekter i og rundt det planlagte tiltaket. 14

Det er utarbeidet en egen risiko- og sårbarhetsanalyse som vedlegges planbeskrivelsen. Konklusjonen er at endringene som planen medfører av arealet, ikke endrer risiko for mennesker, miljø og materielle verdier i negativ retning. 6 SAMMENDRAG AV INNKOMNE MERKNADER MED VÅRE KOMMENTARER 6.1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev datert 10.12.09 og 18.05.09 Fylkesmannen påpeker at det er uheldig å omdisponere LNF-områder gjennom reguleringsplan. Slike omdisponeringer bør eventuelt vurderes i en helhetlig sammenheng i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Miljøvernavdelingen vil trolig likevel akseptere at det angitte området omreguleres for etablering av barnehage, fordi tiltaket vil fylle et samfunnsmessig viktig behov og ligger sentralt plassert i forhold til boligbebyggelse. Det er heller ikke kjente viktige naturverdier på området. Faglige hensyn må vurderes og ivaretas i henhold til gjeldende nasjonale og regionale føringer og retningslinjer: Fylkesmannen gir en generell uttalelse og ber om at følgende nasjonale og regionale føringer vurderes og ivaretas dersom de berører planforslaget: - grønnstruktur, biologisk mangfold/viktige naturtyper, landskap, jordvern, vassdrag (fisk), vilt, friluftsliv, vann- og luftforurensning - barn- og unges interesser - samordnet areal- og transportplanlegging - klima- og energihensyn - overvannshåndtering - støy iht. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442 - universell utforming/universell tilgjengelighet De minner også om at det må utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse til reguleringsplanen. Landbruksavdelingen viser til at markslagskart viser at vestre del av det foreslåtte reguleringsområdet grenser mot lettbrukt fulldyrka jord. De forutsetter at planforslaget ikke berører jordressurser, og anbefaler at kantsoner mot jordbruksareal bevares. Kommentar Med bakgrunn i behov for barnehageplasser i det aktuelle området har Fet kommune vedtak på at de ønsker å regulere deler av gnr. 17 bnr. 2 til barnehage. Selv om deler av et friluftsområde blir regulert til barnehage, vil størstedelen av området opprettholdes som skogsområde. Eksisterende stier/turveger er hensyntatt og ligger utenfor området som reguleres til barnehage. Reguleringsplanen innenfor planen sikrer barn og unges interesser og er i samsvar med samordnet areal- og transportplanlegging (se under punkt 5). Om Trygge Barnehager skal etablere barnehagen innenfor området vil de legge opp til løsninger med energibrønn og vannbåren varme i bygget. Dette er også tatt inn i bestemmelsene. I brev datert 13.04.11 fra Ole Martin Fallan, Fallko AS (vedlegges) er det gjort en vurdering av hvordan bl.a. overvannet er tenkt håndtert. Det legges vekt på å løse dette lokalt og at kommunens energi- og klimaplan skal legges til grunn for løsninger. Barnehagens plassering i forhold til bl.a. veger, samt fartsgrense og ÅDT på disse tilsier at den ikke vil bli utsatt for støy. Det er likevel tatt inn i reguleringsbestemmelser at barnehagen skal tilfredsstille gjeldende forskrifter om innendørs og utendørs støy. Planområdet er stedvis kupert og bratt, og det må påregnes terrengbearbeidelse. Bestemmelsene sikrer at bebyggelsen og utearealene skal planlegges og opparbeides etter prinsippet om universell utforming. Planen medfører ikke omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark, og det er utarbeidet egen ROS-analyse i tilknytning til reguleringsplanen. 6.2 Akershus fylkeskommune, brev datert 06.01.10, 20.05.09 og 12.01.11 15

Det er ingen registrerte fornminner innenfor planområdet. Områdets topografiske forhold tilsier imidlertid at det kan være potensial for fornminner, og det kreves derfor arkeologiske registrering. I etterkant av er det gjennomført arkeologiske undersøkelser, og i brev datert 12.01.11 vedlegges rapport fra arkeologiske registreringer som viser at det ikke ble gjort funn i området. Fylkeskommunen har ingen merknader til nyere tids kulturminner. Fylkesrådmannen minner også om Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, universell utforming og andre regionale interesser. Kommentar I brev av 16.12.09 ble det bestilt arkeologiske registreringer av planområdet, og registreringene ble gjennomført våren 2010 Det ble ikke gjort funn i området. Når det gjelder Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, universell utforming og andre regionale interesser vises det til vår kommentar til merknad fra fylkesmannen. 6.3 Romerike Avfallsforedling (ROAF), brev datert 08.01.10 og 20.05.09 Det foreligger krav om kommunal renovasjon på områder regulert til næringsvirksomhet, inklusive skoler og barnehager. Selv om en står fritt til å velge renovatør anbefaler ROAF at det legges opp til at renovasjon kan utføres på en rasjonell måte iht. gjeldende regler og forskrifter. Kommentar Det er i bestemmelsene sikret at renovasjonsløsninger skal vises i situasjonsplanen som skal følge søknad om rammetillatelse. Det er også krav om at renovasjonsarealet/løsningen skal være ferdig opparbeidet før barnehagen tas i bruk. 6.4 Statens vegvesen Region Øst, brev datert 14.05.09 Statens vegvesen har ingen merknader til varsel om oppstart av planarbeid, men anbefaler at det i forbindelser med planarbeidet blir sett på om forholdene for gående og syklende kan forbedres. Kommentar Det er i reguleringsplanen regulert fortau langs adkomsten til barnehagen. Dette forbindes med eksisterende gang- og sykkevegnett. 6.5 Kristian Støvind, E-post sendt til Fet kommune den 20.05.09 Kristian Støvind er hjemmelshaver til gnr. 17 bnr. 2, fremhever at han ønsker å selge barnehagetomten til markedspris. I den forbindelse vurderer han markedspris i henhold til tomter/ barnehagetomt /næringseiendom. Kommentar Trygge barnehager har avtale med Kristian Støvind ang. kjøp av tomtegrunn til barnehagen. 6.6 Sverre Brøtmet, brev datert 11.12.09 Sverre Brøtmet er hjemmelshaver til gnr. 17 bnr. 1 og er i utgangspunktet i mot grunnavståelse til barnehageprosjektet. Siden prosjektet har utviklet seg til en sak mellom Trygge Barnehager AS og Fet kommune ser han ingen grunn til at hans eiendom trekkes inn i planarbeidet, og han forutsetter at hans eiendom ikke blir berørt. Han presiserer videre at driftsveger innenfor området må ivaretas. Kommentar Gjennom planprosessen har det som nevnt vært vurdert flere alternative vegløsninger inn til barnehagen, både fra Sørgårdsbråtan og fra Garderåsvegen. De vurderte adkomstløsningene fra Garderåsvegen ville imidlertid berøre gnr. 17 bnr. 1. Dette har 16

blitt drøftet med Brøtmet, men han ønsker ikke å avstå grunn i forbindelse med barnehagen. I samråd med Fet kommune har vi derfor kommet fram til at adkomst til barnehagen må gå fra Sørgårdsbråtan. Uansett om adkomsten til barnehagen legges fra Garderåsvegen eller fra Sørgårdsbråtan må den krysse deler av det eksisterende driftsvegnettet. Slik adkomsten til barnehagen nå er planlagt krysser den driftsvegen over kommunens grunn. Det er tatt inn i bestemmelsene at driftsvegen sør for Sørgårdsbråtan enten skal opprettholdes ved kryssing av adkomsten til barnehagen, eller ved andre tilfredsstillende løsninger sør for barnehagen. 17

6.7 Garderåsen Vel, brev datert 18.05.09 Det er stor uro og bekymring blant beboerne i område pga. økende trafikk. De mener det er et dårlig forslag å benytte Sørgårdsbråtan som adkomstveg til barnehagen, da den er smal, har et farlig kryss med Garderåsvegen, og pga. at barn leker og sykler i denne vegen. De mener innkjøringen til barnehagen bør flyttes til Garderåsvegen sør for Sørgårdsbråtan, vis a vis blokkene. I tillegg ønsker beboerne i området å beholde skogen som i dag både skjerme for vind og trafikkstøy fra Fetvegen, samt benyttes som friluftsområde av mange i Garderåsen. De ber derfor om at det fortsatt må være fri adgang til skogen, og at mest mulig av den forblir skogsområde. De ber også om at barnehagen kun bygges i en etasje, og med en viss avstand til boligene i Sørgårdsbråtan. Kommentar Som nevnt er det vurdert flere alternative vegløsninger til barnehagen, men det er kommet fram til at adkomst fra Sørgårdsbråtan vil være den mest gjennomførbare løsningen. For å trekke trafikken kortest mulig inn i Sørgårdsbråtan er adkomsten vist så langt øst som mulig uten å komme i konflikt med eksisterende kryss. I tillegg er krysset Sørgårdsbråtan/Garderåsvegen noe justert, Sørgårdsbråtan er regulert bredere enn i dag og med fortau fram til og langs ved barnehagens avkjørsel. Det er gjennom planprosessen besluttet av Trygger barnehager og grunneier for eiendommen gnr. 17 bnr. 2 at barnehagetomten skal lokaliseres på østre del av gnr. 17 bnr. 2. Dette medfører at eksisterende grønt-/skogsområder ikke stykkes opp, og dermed berøres i mindre grad. I tillegg bevares de mest benyttede friluftsområdene som ligger lengre vest. Barnehagearealet er også lagt utenom eksisterende stier/turveger. For områdene som ligger sør og vest for barnehagearealet vil det på samme måte som tidligere være private skogseiendommer som kan benyttes til skogbruk og friluftsområde på lik linje som i dag. Det åpnes for at barnehagen kan bygges i 2 etasjer med maksimum mønehøyde på 9 meter over gjennomsnitt planert terreng med mindre takoppbygg og tekniske installasjoner på inntil 11 meter. Avstanden fra nærmeste bolighus i Sørgårdsbråtan (gnr. 18 bnr. 258) til barnehagebygget er ca 30 meter. I tillegg faller terrenget mot sørvest slik at gulv 2. etasje i det planlagte barnehagebygget vil ligge mellom ca 5 og 6 meter lavere enn gulv 1. etasje i bolighuset på gnr. 18 bnr. 258. Det nevnes også at barnehagebygget vil være en god del lavere enn dagens skogsvegetasjon i området. 6.8 Samarbeidsutvalget (SU) Sommerly Andelsbarnehage, brev datert 20.05.09 Samarbeidesutvalget ønsker informasjon vedrørende planene for ny barnehage både med hensyn på størrelse (antall plasser og areal), konsekvenser for trafikk i Garderåsen, samt konsekvensene for skogsområdet sørvest for Sørgårdsbråtan som de benytter til friluftsliv. De ønsker generelt opplysninger som kan belyse den nye barnehagens eventuelle påvirkning for Sommerly Andelsbarnehage. Kommentar Under kapitlene Beskrivelse av planforslaget ny situasjons og Konsekvenser av planforslaget er det redegjort for barnehagens størrelse (antall plasser og areal) samt antatt økning av trafikk som følge av barnehagen. Som nevnt vil mesteparten av friområdet forbli urørt, og det er da særlig lagt vekt på å bevare etablerte stier/turveger og de områdene som er mest benyttet til friluftsliv/lek. 18

6.9 Beboere i Sørgårdsbråtan og Sørgårdslia, felles brev datert 15.05.09 Beboernde i Sørgårdsbråtan og Sørgårdslia mener at adkomst til barnehagen ikke bør være via Sørgårdsbråtan. Denne vegen er smal og har ikke kapasitet til økt trafikk. I tillegg er eksisterende kryss mellom Garderåsvegen og Sørgårdsbråtan trafikkfarlig. En eventuell oppgradering av vegen og krysset vil medføre inngrep i private boligeiendommer. I tillegg vil en slik løsning gi økt trafikk og dermed redusert trafikksikkerhet og økt støy og forurensning. De mener adkomsten til barnehagen legges fra Garderåsvegen, for eksempel i svingen nedenfor innkjøringen til Sørgårdsbråtan. Videre anmoder de om at adgang til skogen/friområdet sørvest for Sørgårdsbråtan opprettholdes med stier som i dag, da de benyttes av beboere i nærområdet. De ber også om at vegetasjonen i området i størst mulig grad skal beholdes for å unngå støyplager. Beboerne anmoder også om at barnehagen plasseres i en viss avstand til eksisterende boliger, og at den kun bygges i en etasje. Avslutningsvis skriver de at de ikke har noen motforestillinger mot bygging av en barnehage i nærområdet, men håper at deres merknader blir tatt hensyn til. Det bør være et mål at en ny barnehage ikke skal berøre eksisterende boliger i for stor grad, verken når det gjelder redusert livskvalitet, verdi av eiendom eller trafikksikkerhet. Kommentar Vi har forsøkt å ivareta interessene til de som bor i Sørgårdsbråtan og Sørgårdslia ved å se på flere alternative avkjøringsmuligheter både fra Garderåsvegen og fra Sørgårdsbråtan. Men som nevnt ville adkomst fra Garderåsvegen berøre gnr. 17 bnr. 1, og hjemmelshaver ønsker ikke å avgi grunn. Da det er lite trolig at kommunen ønsker å ekspropriere grunn, har vi kommet fram til den foreslåtte løsningen. Av trafikksikkerhetshensyn er østre del av Sørgårdsvegen utvidet og krysset strammet opp. Dette vil imidlertid ikke gå ut over boligeiendommene langs vegen. Skogsområdet er i størst mulig grad bevart, og barnehagen lagt utenom etablerte stier. Det er også vektlagt å skåne de skogsområdene som i dag er mest benyttet til av barn, bl.a. der det er lavvoer og lekeområder. I tillegg til at barnehagetomten er plassert med tanke på å ivareta grøntområdene, er det lagt vekt på å trekke den unna mest mulig av bebyggelsen langs Sørgårdsbråtan og Sørgårdslia. Det vises for øvrig til vår kommentar til merknad fra Garderåsen Vel. 6.10 Johan Lothe, brev datert 22.05.09 Lothe er hjemmelshaver til gnr. 18 bnr. 266 og mener dermed han vil bli en av de mest berørte av tiltak som reguleringsplanen legger til rette for, og påpeker spesielt støy fra barnehagen og trafikk i til og fra denne. Han mener i utgangspunktet at området er velegnet til barnehageformål og ønsker generelt tiltak for barn velkomne. Det er viktig med godt naboskap, noe som han håper blir hensyntatt i reguleringsplanprosessen og etterfølgende tiltak. I forbindelse med planarbeidet påpeker han noen betenkeligheter og utfordringer: Lothe mener trafikk og plassering av adkomsten og parkeringsarealene til barnehagen er viktige punkter i som må vurderes. Han nevner videre at han har søkt om og fått byggetillatelse til oppsetting opp en mur med høyde opp til 4,5 meter mot området som tidlig var utpekt som barnehageareal. Denne muren vil redusere støy fra både barnehagen og Rv22, samt hindre gangtrafikk fra barnehagen til gnr. 18 bnr. 266. Han opplyser videre at han tidligere har fått byggetillatelse til oppføring av garasje på sin eiendom en meter fra eiendomsgrensen. Redusert avstand ble innvilget med bakgrunn i at det ikke ville komme barnehage inntil eiendommen. 19

Videre mener Lothe at endring av bruksverdien på hans eiendom kan påvirkes av utbyggingsperioden for barnehagen, støy fra barnehagen, merstøy fra Rv22, samt at skogsareal som grenser til hans eiendom kanskje ikke forblir skogsmark lenger. Kommentar Barnehagen er nå foreslått plassert lenger sørøst innenfor planområdet enn det kommunen opprinnelig hadde tanker om. Dette er fortrinnsvis med bakgrunn i at adkomst nå er foreslått lenger øst fra Sørgårdsbråtan enn kommunen opprinnelig vurderte, noe som vil være positivt for bl.a. eiendommen gnr. 18 bnr. 266. Gjeldende byggetillatelser på nevnte eiendom vil ikke påvirkes av barnehageutbyggingen. Skogsområdene vest og sør for barnehagearealet forblir skogsområde som i dag, mens en god del av eksisterende skog innenfor barnehagetomta vil måtte fjernes. Det vil likevel være en intensjon å bevare en del av den. For øvrig vises det til vår kommentar til merknad fra Garderåsen Vel. Gardermoen Park 29.04.11 Ragnhild Storstein Arealplanlegger, Sjåtil & Fornæss AS 20