BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2013 2016 Rullering 2013
INNHOLD side 1. INNLEDNING Hovedmål for dagens boligpolitikk 3 Kommunens verdimanifest Samarbeid og utgiftsfordeling 3 Hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet 3 Boligtildeling 4 Hensikten for en boligsosial handlingsplan i Øvre Eiker kommune 4 Forankring 4 Organisering av rulleringsarbeidet 5 Oppfølging av planen 5 2. SAMMENDRAG 6 3. SAMARBEID OG ORGANISERING AV BOLIG- OG OMSORGSTILBUD 6 Samhandlingsreformens forhold til boligsosial handlingsplan 7 Tverrfaglig samarbeid 7 Omsorgstrappa 7 Bostedsløse 7 Brukermedvirkning 7 Individuell plan 8 Pårørende 8 4. ALDERSFORDELING I ØVRE EIKER KOMMUNE BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING 8 5. BOLIGTILGANG I KOMMUNEN 9 Tilgang på utleieboliger i markedet for øvrig 9 Tilgang på boliger for førstegangsetablerere 10 6. KARTLEGGING 10 Hva er boligbehovet for de enkelte målgruppene A. Bostedsløse 11 B. Førstegangsetablerende flyktninger 12 C. Personer med utviklingshemming 12 D. Rusavhengige og psykisk syke (Rus og psykiatri pasienter ROP) 12 E. Eldre og aldersdemente 13 F. Ungdom med særskilte behov 13 7. BESKRIVELSE AV OFFENTLIGE VIRKEMIDLER 13 Personrettede virkemidler Startlån 14 Tilskudd til etablering av bolig 14 Husbankens bostøtteordning 15 Kommunens botilskuddsordning 15 8. MÅL OG TILTAK 16 9. Tiltaksplan 17 2
1. INNLEDNING Hovedmålet for dagens boligpolitikk: Alle skal kunne bo godt og trygt (St.melding 23 Om boligpolitikken) Øvre Eiker kommune vil fokusere på følgende hovedutfordringer: Skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet Flest mulig skal mestre et boforhold og beholde boligen Retten til og bo er knyttet til menneskerettighetene, FNs menneskerettighets-erklæring og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter slår fast at bolig er et grunnleggende gode på linje med mat og klær. Kommunens verdimanifest Kommunen har i samarbeid med lag, foreninger, organisasjoner og institusjoner utarbeidet et verdimanifest. Målsettingen er at kommunen sammen med befolkningen skal arbeide sammen for å vise respekt for hverandre, fremme medmenneskelighet og utvikle toleranse i møte med det som er fremmed. Dette forplikter alle til å fremme arbeidet for det gode liv i kommunen. Boligsosial handlingsplan er et godt grunnlag for dette arbeidet. Det er enhver borgers ansvar å skaffe seg bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å klare å skaffe seg bolig eller beholde bolig i et godt bomiljø. Den enkeltes rett til bolig er hjemlet i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Denne loven pålegger kommunene å medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet (Helse og omsorgstjenesteloven 3-7 og Lov om sosialtjenester i NAV 15 ). Videre er kommunen forpliktet til å finne midlertidig husvære til de som ikke klarer det selv Jfr. Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen 27 midlertidig botilbud. Samarbeid og utgiftsfordeling Det er Eiker Eiendomsutvikling AS som eier, drifter og vedlikeholder boligene, mens Øvre Eiker Kommune har tildelingsrett og oppfølging av personene i boligene. Det er utarbeidet egne retningslinjer mellom Øvre Eiker kommune og Eiker Eiendomsutvikling AS som sikrer bedre samarbeid og har klare regler for utgiftsfordeling ved mislighold av leiekontrakt og bolig. Hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? Kommunene har hovedansvaret for å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det finnes grupper som har et dårligere utgangspunkt enn andre på boligmarkedet. Disse vil ha behov for bistand til å komme seg inn i eller opprettholde en egnet bolig. Det kan være økonomiske, sosiale og helsemessige årsaker til at det blir vanskelig å etablere seg eller beholde en bolig. Egenskaper ved/i boligmarkedet som pris, diskriminering, tilgjengelighet osv. bidrar også til å stenge enkelte grupper ute fra likeverdig deltakelse på boligmarkedet. Regjeringen foreslår at følgende utfordringer prioriteres: 3
Boligetablering av personer med svak økonomi. Forebygge og bekjempe bostedløshet. Sikre boliger til flyktninger med oppholdstillatelse. Tilrettelegge for tilgang til boligmarkedet for personer med nedsatt funksjonsevne. Styrke de kommunale boligtjenestene. Boligtildeling. Det er i hovedsak den enkelte innbyggers ansvar å skaffe egnet bolig, men Øvre Eiker kommune kan tilby kommunal utleiebolig til prioriterte grupper, noe kommunen har plikt til etter loven. Boligmøtet tildeler bolig til søkere som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet (ihht. Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-7 og Lov om sosialtjenester i NAV 15). Boligtildelingen foregår etter søknad fra bruker og tildeles etter fastsatte kriterier. Tjenesten skal være et virkemiddel i et helhetlig tjenestetilbud. Øvre Eiker kommune kan stille vilkår om oppfølging i boligen. Hensikten for en boligsosial handlingsplan i Øvre Eiker kommune Planen har til formål å synliggjøre et differensiert behov for boliger til ulike målgrupper. Planen skal omhandle vanskeligstilte på boligmarkedet som har problemer med å etablere seg og bli boende i bolig. Disse problemstillingene må sees i sammenheng med kommunens generelle boligpolitikk i kommuneplanen, samt i kommunens øvrige planprosesser og plandokumenter. Planen skal omhandle boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Fellesnevneren for disse gruppene er lav eller ingen inntekt, mangel på egenkapital og dårlig boevne og/eller helsemessige utfordringer. En plan alene vil ikke løse de utfordringer kommunen står over. Planene må følges opp på en systematisk måte, blant annet ved å innarbeide tiltak i kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Planen vil være et grunnlagsdokument for Eiker Eiendomsutvikling sin handlingsplan. Forankring Kommuneplan er styrende for all planlegging i kommunen, og formålet er å skape langsiktighet i politikken. Ved utarbeidelse av kommuneplan er det er viktig at alle handlingsplaner implementeres i denne for å gi kommunen et godt styringsredskap. Følgende planer er vedtatt i kommunestyret: Plan for habilitering og rehabilitering 2008-2012 Framtidens omsorgstjeneste 2007-2018 Handlingsplan 2010 2014, Psykisk helse, rus og Vold i nære relasjoner Boligsosial handlingsplan 2008-2012 4
Det bør i disse del-planene være en rød tråd mht. boligsosialt arbeid. Organisering av rulleringsarbeidet Eier: Øvre Eiker kommune Administrasjonsgruppe: Lisbeth Nymo, Omsorgssjef, Øvre Eiker Kommune Sveinlaug Barstad, Helse- og sosialsjef, Øvre Eiker Kommune Arbeidsgruppe: Torunn Ruud Olsen, Helse- og sosialseksjonen, boligtjenesten, tjenesteleder for psykisk helsetjeneste Eli Julton, ruskonsulent May Britt Sandbraaten, fagansvarlig for sosialtjenester i NAV Karin Dagestad, Eiker eiendomsutvikling Torgeir Finnerud, Tjenesteleder for funksjonshemmede Wenche Onsus Simensen Oppfølging av planen. Arbeidsgruppa/boligtjenesten gjennomfører møter med administrasjonsgruppa for oppfølging av planen. Retningsgivende prioritering kan bli vanskelig, da behovene endrer seg. Aktuelle områder vil bli prioritert i disse møtene, og tiltak som krever midler utenfor budsjettet, fremmes som egen K-sak. 5
2. SAMMENDRAG Alle skal kunne bo godt og trygt (St.melding 23 Om boligpolitikken) Øvre Eiker kommune vil fokusere på følgende hovedutfordringer: Skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet Flest mulig skal mestre et boforhold og beholde boligen Retten til og bo er knyttet til menneskerettighetene, FNs menneskerettighets-erklæring og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter slår fast at bolig er et grunnleggende gode på linje med mat og klær. I planen pekes det på at det er behov for intensivert oppfølging og bistand knyttet til bosituasjonen for flere av målgruppene. Det er også viktig å ha fokus på tiltak som kan forebygge at personer blir uten bolig. St.meld. nr 47 (2008-2009) Samhandlingsplanen, legger stor vekt på at kommunene skal kunne forebygge utvikling av sykdom og innleggelser i institusjon/sykehus. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. I dette er utvikling av et variert boligtilbud viktig. Stortinget peker i sin behandling av St.meld. nr 47 (2008-2009) på at det må være forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunen for mennesker med rusmisbruk og psykiske lidelser. Kartlagte målgrupper: Bostedsløse, førstegangs etablerende flyktninger, personer med utviklingshemming, psykisk syke, rusavhengige /psykisk syke (dobbeltdiagnose) Eldre og aldersdemente (viser til framtidens omsorgsplan), ungdom med særskilt hjelpebehov Det er til enhver tid få ledige boliger på det private markedet og vanskelig for enkelte målgrupper å få leid, da prisene på leiligheter er høye. Slik tabell 5. viser er det størst behov i målgruppen utviklingshemmede. Tabellen er ikke satt i prioritert rekkefølge. For å hindre utkastelse fra bolig, benyttes ulike tiltak: disponeringsavtaler frivillig eller tvungen disponering. 3. SAMARBEID OG ORGANISERING AV BOLIG- OG OMSORGSTILBUD Vi ser store forskjeller i bolig- og omsorgsbehov innenfor de vanskeligstilte gruppene. Individuell utforming av tilbud til de enkelte brukere er derfor nødvendig. Det er bred enighet om at den enkelte har ansvar for eget liv og egen helse. I praksis betyr det at hver enkelt ut fra egne ressurser og muligheter innretter seg slik at sosialt liv, helse og boforhold ivaretas best mulig. Det satses på at den enkelte kan opprettholde og utvikle helse, trivsels- og egenfunksjon og at enhver kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Det vil imidlertid være situasjoner der den enkelte pga. høy alder, fysisk og /eller psykisk sykdom, sosiale problemer eller funksjonshemming har behov for hjelp. Da er det viktig at kommunen har et balansert spekter av hjelpetilbud og sammen med den enkelte og pårørende utarbeider egnede tiltak. Samhandlingsreformens forhold til boligsosial handlingsplan 6
St.meld. nr 47 (2008-2009) Samhandlingsplanen, legger stor vekt på at kommunene skal kunne forebygge utvikling av sykdom og innleggelser i institusjon/sykehus. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. I dette er utvikling av et variert boligtilbud viktig. Stortinget peker i sin behandling av St.meld. nr 47 (2008-2009) på at det må være forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunen for mennesker med rusmisbruk og psykiske lidelser. Helse og sosialkomiteen: vil understreke viktigheten av at tilbudet av sykehjemsplasser, heldøgns bemannede omsorgsboliger og døgnplasser må være tilstrekkelig dimensjonert for å møte den demografiske utviklingen i åra fremover og nå målene i samhandlingsreformen, blant annet om å redusere omfanget av sykehusopphold. Samhandlingsreformen peker også på viktigheten av at kommuner samarbeider om de tyngste utfordringene rundt å bosette innbyggere med spesielt tunge funksjonsnedsettelser uavhengig av om det er rus, skade, lyte eller sykdom som er årsaken. Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid internt og eksternt er viktig fordi arbeidet med de vanskeligstilte er krevende. Tiltak som foreslås gjennomført bør bygge på en samlet kompetanse. Organiseringen av tjenestetilbudet bør være minst mulig fragmentert. Dette sikrer at alle virkemidler tas i bruk som en helhet for å yte best mulig bistand til de som trenger det mest. Det er viktig at kommunens ulike tjenester samarbeider for å sikre at innbyggerne får et helhetlig tilbud. Omsorgstrappa Fysisk funksjonshemmede/psykisk funksjonshemmede: Kommunen vil satse på forebygging som et viktig middel til å redusere brukeres behov for bolig- og omsorgstilbud eller utsette disse i tid. Men når bolig- og omsorgsbehovene er til stede, vil en søke å gi tilbudene på et så lavt trinn i Bolig- og omsorgstrappa som mulig. Omsorgstrappa tar utgangspunkt i det naturlige livsløp og beskriver bolig- og omsorgstilbud på fire nivåer: Egen bolig med hjemmetjenester Omsorgsbolig med tjenester Bofellesskap med heldøgns bemanning Institusjon/sykehjem med heldøgns bemanning og tverrfaglig tjenestetilbud Bostedsløse Normaliseringsmodellen bygger på at også de som har rus- og psykiske problemer, har det samme behovet for bolig og sosial støtte som alle andre. Det er ikke personen som skal normaliseres, men man setter inn tiltak som normaliserer relasjonen mellom personen og samfunnet. Grunntanken er at bostedsløse skal flytte inn i ordinær bolig og at hjelp og støtte skal gis i boligen. Noen kan ikke bo uten støtte og oppfølging, flere vil ha behov for tjenester i boligen. Brukermedvirkning. Brukermedvirkning har utgangspunkt i menneskerettighetene til FN fra 1948. Sentralt i menneskerettighetene står retten til å leve et verdig liv uansett samfunn, tilstand og situasjon. 7
Deltakelse og medbestemmelse er viktig for menneskeverdet. Gjeldende lovverk og sentrale føringer gir brukerne klare rettigheter. I kommunen er målet god brukermedvirkning på individnivå, systemnivå og politisk nivå. Brukermedvirkning spiller en sentral rolle for å styrke brukerens selvbilde og livskvalitet. Det handler også om å gi brukeren rettigheter og forpliktelser. Brukermedvirkning bør skape læringsarenaer for deltakerne, og derav følger økt mestringsevne og ansvar for eget liv. Tverrfaglighet og individuell plan er viktige redskaper i dette arbeidet. Tjenestemottakeren skal ut fra sine forutsetninger aktivt gis mulighet til å bidra til å uforme tjenesten, brukermedvirkning gir bedre tjenester, samtidig som den enkelte ansvarlig gjøres i samhandling med tjenestegiver Individuell plan Individuell plan er et verktøy som skal sikre tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester dokumentasjon og kvalitet i tjenestetilbudet. Pårørende. Dersom pasienten/brukeren samtykker til eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens/brukers helsetilstand. Pårørende er en viktig ressurs, og de kan trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottaker selv ønsker det. De pårørende innehar kompetanse om brukeren og kan styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Det er viktig med god informasjonsflyt og samarbeid. De pårørende bør trekkes tidlig inn. 4. ALDERFORDELING I ØVRE EIKER KOMMUNE BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Tabell 1. Fordeling av husholdningstyper Aleneboende Par uten Par med barn Mor/far med barn Flerfamilie- Total hjemmeboende barn (eneforsørger) husholdninger ØVRE EIKER 2634 2441 1608 481 279 7 443 Prosent 35,4 32,8 21,6 6,5 3,7 100,0 Tabellen over viser fordeling av husholdningstyper pr 2012. Som det fremgår av tabellen består i overkant 68 % av husholdningene familier uten hjemmeboende barn. Tabell 2. Dagens boligmasse ØVRE EIKER Prosent Enebolig 5 655 75 Småhus 1 013 13 Leilighet 905 12 Total 7 573 100 Tabellen viser sammensetningen av dagens boligmasse. Denne viser at kun 25 % av dagens boligmasse er småhus og leiligheter. Framskrivning av boligbehov. 8
Det er viktig å merke seg at disse tallene for Øvre Eiker kommune er basert på nasjonale gjennomsnittstall (middels vekst)og derfor ikke er tilstrekkelig sikre til å danne utgangspunkt for konkret planlegging i kommunen. Til orientering. I 2008 ga SSB`S anslag for vekst et folketall i Øvre Eiker på 17.335 i 2020. Dette tallet ble nådd allerede i 2012 (dvs i løpet av fire år og ikke i løpet av 12 år slik prognosen var). Tabell 3. Tabellen under viser framskrivning av boligbehov og ikke antall personer. < 25 år 25-29 år 30-39 år 40-54 år 55-64 år 65-74 år 75 år + Total 2011-2016 4 15 22 46 11 53 7 158 2016-2021 4 6 29 35 17 35 23 149 Tendensene som fremskrivingen viser, burde derimot kunne tilføre kommunens planarbeid viktige føringer med økt fokus på bosetting for aldersgruppene 18-50 år. På lang sikt vil vi få flere eldre enn i dag, noe som må føre til beredskap innen eldreomsorgen. 5. BOLIGTILGANG I KOMMUNEN Tilgang på utleieboliger hvor kommunen har tildelingsrett Kommunen disponerer i dag 31.12.12 Tabell 4. Tilgang på boliger som tildeles av kommunen Type bolig 1 roms 2 roms 3 roms 4 roms 5 roms Totalt Leiligheter 9 107 21 1 1 139 Enebolig/rekkehus - 8 2 14 3 27 Leiligheter i 50 111 - - - 161 bofellesskap m/kontor/base Totalt 59 226 23 17 15 327 Av disse boligene er 80 % til å ha god standard, 15 % akseptabel standard og 5 % dårlig standard. Av disse eier Eiker Eiendomsutvikling AS 298 boliger, Hobbelstad & Rønning 18 boliger og Nøsteelva Borettslag 6 boliger og Sven Berger 5 boliger. Tilgang på utleieboliger i markedet for øvrig. Det er til en hver tid få private utleieboliger. Annonser viser at prisen på leie av leiligheter i Øvre Eiker kommune i hovedsak ligger på nivået mellom kr 6.500 og kr 10.000 pr. mnd avhengig av størrelse og antall soverom. Leiepriser under dette nivået må kunne sies å være unntaksvis. Store og sentrumsnære leiligheter ligger i det øverste sjiktet. Eneboliger til leie må man betale fra ca. kr 10.000 15.000 avhengig av beliggenhet. Av tettstedene er Hokksund dyrest, mens Skotselv er billigst. 9
NAV i Øvre Eiker kommune kan stille garanti for 3 måneders husleie. Det stilles ikke garanti for eventuelle ødeleggelser av leilighet, og dette kan medføre at enkelte huseiere ikke ønsker å leie ut til tross for kommunal garanti. Tilgang på boliger for førstegangsetablerere Med den kraftige prisutvikling på boliger er mange boliger utenfor økonomisk rekkevidde for bl.a. førstegangsetablerere, aleneforsørger og økonomisk vanskeligstilte. Gruppen en-inntekts husholdninger øker. SIFO s (Statens Institutt for forbruksforskning) utregning viser at boutgiftene blir hele 50 % høyere for den aleneboende, sammenlignet med hver av partene i to-inntekts husholdningen. Når boligprisene stiger kraftig begrenser dette tilgangen til det ordinære boligmarkedet for mange. Kommunen anser det derfor som viktig at det bygges leiligheter med moderat størrelse og standard. En del av boligene bør tilrettelegges for Husbankfinansiering i kombinasjon med startlån slik at flere får mulighet for en inngang i boligmarkedet og kan dra nytte av den generelle verdiøkningen. 6. KARTLEGGING Kartleggingen er foretatt i de ulike tjenestene i kommunen Kartlagte målgrupper: Tabell 5. Gruppe A. Bostedsløse B. Førstegangs etablerende flyktninger C. Personer med utviklingshemming D. Psykisk syke, rusavhengige /psykisk syke (dobbeltdiagnose) E. Eldre og aldersdemente (viser til framtidens omsorgsplan) F. Ungdom med særskilt hjelpebehov Akkumulert 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020- Sum Merknader Ant. 2030 Adr. 12 5 3 3 2 0 2 4 7 38 5 Utviklingshemmede Psykiatri 0 10 10 Erstatningsbolig for Chr. IV s vei 27 Psykiatri 3 3 Bemanning (sammen med boligen over) UFB Ungdom 4 4 Bemanning rus/psykiatri UFB 5 5 Tilsyn rus/psykiatri UFB 17 17 Kan deles i 3 bofellesskap Rus/psykiatri 8 8 Erstatning for Stigergt. Deles i 2 enheter Akuttplasser 4 4 1 Asperger 4 4 Boliger med 1 tilsyn Flyktninger? 93 15 1 1 1 3 2 10
Definisjon: Bemanning: Tilsyn: 24 timers bemanning med personal Bemanning kun på dagtid Hva er boligbehovet for de enkelte målgruppene? A.Bostedsløse Definisjon: En person defineres som bostedsløs UFB - dersom vedkommende ikke disponerer egen eid eller leid bolig, mangler tak over hodet / har ordnet oppholdssted for kommende natt er henvist til akutt eller midlertidig botilbud er i institusjon eller fengsel og ikke har bosted ved utskrivelse skal løslates/utskrives innen to måneder Bor midlertidig hos venner og kjente. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 har kommunen en plikt til å skaffe midlertidig botilbud for de som ikke klarer det selv. Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner. Det er NAV som formidler midlertidig botilbud i kommunen Kartlegging av akutt- boligbehov er vanskelig, da det er lite forutsigbart, og akuttbehov må løses i hvert enkelt tilfelle. Har i dag: Behov: 4 akutt hybler på Darbu Det er behov for varige boliger med oppfølging. Etterverns boliger. Kommunen har pr i dag 4 overgangsboliger i regi av kirkens sosialtjeneste. Boligmøtet i kommunen har tildelingsansvaret i samarbeid med Kirkens sosialtjeneste. Kriminalomsorgen arbeider med å få i stand samarbeidsavtaler med alle kommuner. Denne innebærer at ingen skal måtte tilbringe tid på midlertidig overnattingssted ved løslatelse fra fengsel. Kommunen vil da få ansvar for å fremskaffe egnet bolig når kriminalomsorgen tar kontakt før løslatelse. Ettervern er det svakeste ledd i behandlingskjeden, men samtidig helt avgjørende for å kunne bringe mennesker tilbake til et verdig liv. De som kommer ut fra soning eller rusbehandling går inn i en sårbar fase. Det er i den fasen grunnlaget for den nye tilværelsen skal legges. For å komme videre må ettervernet virke på en slik måte at motivasjonen vokser og at det ikke kommer for mange hindringer i veien. Det blir viktig å avdekke den enkeltes sterke sider og ressurser, slik at disse kan danne utgangspunktet for vedkommendes integrering til et vanlig samfunnsliv. 11
I utgangspunktet er bolig i et rusfritt miljø, nytt sosialt nettverk, arbeid eller utdanning grunnleggende faktorer i ettervernet. Dersom ettervern og oppfølging uteblir, kan situasjonen etter behandling eller løslatelse fra fengsel, lett bli overveldende og veien tilbake til rusmiljø og kriminalitet bli kort og brutal. Kommunen har: 4 etterverns leiligheter i samarbeid med Kirkens sosialtjeneste B. Førstegangs etablerende flyktninger Vi har behov for alle typer boliger. I noen tilfeller har vi behov for familieboliger med minst 3 soverom. De som har behov for store boliger kommer ofte fra fremmede kulturer. De fleste vil derfor trenge tett oppfølging for å lære å bo og bruke boligen riktig. Det er en utfordring å skaffe til veie store boliger da prisnivået i leiemarkedet for tiden er høyt. Kommunen har i dag: 40 leiligheter. Ytterligere behov: Ved god rullering av boligene, bør behovet kunne dekkes. Det forutsettes god veiledning og bruk av startlån i kombinasjon med annen finansiering. (Husbanken) C. Personer med utviklingshemming. Ifølge denne kartleggingen har gruppen behov for boliger i bofellesskap med døgnbemanning. Boligene bør også inneholde rom til personalbase, kontor, nattevakts rom etc. Det kan også være behov for skjermede leiligheter i tilknytning til bofellesskap. Kommunen har i dag: 4 bofellesskap, totalt 26 leiligheter/boenheter Ytterligere behov: Viser til tabell D. Rusavhengige og psykisk syke (Rus og psykiatri pasienter - ROP) Det er behov for boliger med døgnbemanning til psykisk syke. Dette grunnet raskere utskrivning fra sykehus jmf samhandlingsreformen. Kartleggingen viser at den største utfordringen er målgruppen rusavhengige kombinert med psykisk dårlig helse. Noen pasienter deltar i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Evnen til å skaffe seg bolig og til det å bo for seg selv, varierer sterkt. Det betyr at noen i denne gruppen har behov for hjelp til å skaffe seg bolig og noen har i tillegg behov for hjelp til å fungere i boligen. Det er behov for døgnbemannede boliger i skjermet miljø. Kommunen har i dag åtte boliger med bemanning på dag og kveld. Det er nødvendig med tett oppfølging og bo-veiledning. Når det gjelder eldre rusavhengige og psykisk syke med dårlig helse inngås et samarbeid på tvers av tjenestene. Omsorgsseksjonen fokuserer på kompetanseheving og holdningsskapende arbeid ovenfor denne gruppen. Psykisk syke: Kommunen har i dag: Behov: Ingen med døgnbemanning. 3-4 leiligheter med døgnbemanning, 12
Rus og psykisk syke: Kommunen har i dag: Ytterligere behov: 8 boliger med bemanning dag+ kveld (Haugveien) 3-4 boliger med oppfølging E. Eldre og aldersdemente. Demografiske framskrivninger tilsier behov for flere sykehjemsplasser. Raskere utskrivning fra sykehus, samtidig som det kreves høyere faglig kompetanse på grunn av mer kompliserte og sammensatte diagnoser. Kommunen har behov for flere boliger for aldersdemente. Dette er samlokaliserte enheter med døgnbemanning. Det vises til Framtidens omsorgstjeneste - handlingsplan for omsorgstjenesten i Øvre Eiker kommune 2007-2018. F. Ungdom med særskilt hjelpebehov Ungdom som har hatt hjelpetiltak i barneverntjenesten står i en svært sårbar situasjon i overgangen fra hjelpetiltak til en selvstendig tilværelse, og bostedsløshet kan lett oppstå i denne perioden. Unge personer med rusproblematikk bør få boligtilbud med oppfølging i skjermet miljø og ikke blant personer med tungt rusmisbruk. Kommunen har i dag: Behov: 4 leiligheter med tilsyn til ungdom 15-24 år (Strømshauggt.) 3-4 leiligheter/hybler med bemanning til ungdom med begynnende rusbruk. 7. BESKRIVELSE AV VIRKEMIDLER Gjeldsrådgiving. Tjenesten er organisert i NAV og skal være et tilbud til kommunens innbyggere som et ledd i å forebygge og være en støtte til de som har økonomiske problemer. Jfr. Gjeldsordningslovens 1-5 (60)har Kommunen plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer Jfr. 1-5 (60) Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. 4-1. (61) Personrettede virkemidler For å hindre utkastelser fra bolig, benyttes bl.a. følgende tiltak: Disponeringsavtaler- som tiltak, der målet er å kunne beholde sin bolig. Frivillig disponering: Personen ønsker selv hjelp til å disponere økonomien sin. Tvungen disponering: Personen selv evner ikke å disponere økonomien sin. Det offentlige har ulike virkemidler for å bidra til at den enkelte kan ivareta de økonomiske forpliktelsene knyttet til det å bo. Det er i hovedsak virkemidler for å redusere og dekke 13
boutgifter til personer som har lav inntekt, men også som bidrar til at personer i større grad settes i stand til å disponere egen økonomi. Virkemidler er tilgjengelige både fra Husbanken og kommunen. Virkemiddel Formål Bruksområde Målgruppe Startlån Boligtilskudd til etablering av bolig Skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne boliger. Gis i kombinasjon med Startlån og skal medvirke til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg egnet bolig Toppfinansiering til: Oppføring av ny bolig Kjøp av brukt bolig Utbedring av bolig Refinansiering av dyre lån Til etablering av ny eller brukt bolig. Startlån er behovsprøvd og kan omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, 2. gangs etablerende flyktninger og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Enkeltpersoner: Fys. Og psyk. funksjonshemmede Husstander med svak økonomi. Unge i etableringsfasen Sosialt vanskeligstilte 2. gangs etablerende innvandrere. Grunnlån Kan benyttes til nye boliger, utbedring og ombygging av boliger, kjøp av nye og brukte utleieboliger. Man kan også søke grunnlån til barnehager, studentboliger og andre lokale, som grendehus og felleslokale som er en naturlig del av bomiljøet. Husbanken kan gi grunnlån på 80 % av prosjektkostnadene eller salgsprisen dersom prosjektet tilfredsstiller kriteriene for universell utforming og miljø. Privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskap og stiftelser. Lån til utbedring Stimulere til fornyelse av boliger og bomiljø for å fremme bolig- og Til utbedring av boliger for vanskeligstilte Enkeltpersoner Kommuner Selskaper, stiftelser 14
miljøkvalitet. husstander. Boligtilskudd til tilpasning/utbedring av bolig Skal bidra til at eldre og mennesker med funksj.- nedsettelser kan få tilrettelagt egen bolig for å kunne bli boende Tilrettelegging av bolig. Dekker ikke normal slitasje. Funksjonshemmede Personer over 60 år Sosialt vanskeligstilte Barnefamilier Tilskudd til utredning og prosjektering Personer med funksjonsnedsettelser kan søke om støtte til arkitetsbistand til planlegging av hensiktsmessige boligløsninger Kostnader ifbm. prosjektering Enkeltpersoner hvor ett husstandsmedlem er funksjonshemmet og husstanden kvalifiserer til lån. Bostøtte Statlig støtteordning For å sikre husstander med svak økonomi et godt boforhold. Behovsprøvd reduksjon av boutgifter for å kunne anskaffe eller bli boende i en god og hensiktsmessig bolig Personer med særskilt lav inntekt Kommunalt botilskudd Sikre at leietakere i kommunale boliger har minimum livsoppholdsnorm til disposisjon etter fradrag av godkjente boutgifter. Behovsprøvd reduksjon av boutgifter for leietakere i kommunal bolig. Leietakere i kommunale boliger etter boutgiftene er et godt leieforhold for f 15
8. MÅL OG TILTAK Hovedmål 1 Det er etablert differensierte boliger til vanskeligstilt i kommunen. Tiltak: Tilpasse nødvendige kommunale boligløsninger ut fra brukernes individuelle behov, innen rammer som er fastsatt av Øvre Eiker kommune. Sikre brukermedvirkning og medvirkning fra pårørende og fagpersoner for best mulig tilrettelegging av boligtilbud. Legge til rette for flere kommunale utleieboliger Oppdatere tiltaksplan hvert andre år i forbindelse med rullering av Boligsosial handlingsplan Implementere boligsosial handlingsplan i reguleringsplan/ kommuneplan Hovedmål 2 Leietaker mestrer et boforhold og beholder boligen. Tiltak: Yte bistand til å mestre et boforhold. Som f.eks.- disponeringsavtaler, bo-oppfølging, ADL trening. Leietakere bidrar i størst mulig grad med vedlikehold og forefallende arbeid i egen bolig 16
Tiltaksplansplan prioriterte tiltak 2014-2016 MÅLGRUPPE 2014 2015 2016 PRIO Personer med utviklingshemming 13 7 11 1 Bostedsløse, 3-4 Akutt leiligheter, tak over hodet 2 Ungdom med særskilte behov Psykisk syke/ m.bemanning 3-4 3 3 4 Rus og psykisk syke/ 3-4 5 m.oppfølging. ( lik Haugveien) For å kunne få frigjort boligene til førstegangsetablerende flykninger slik at de kan skaffe seg boliger selv, har de behov for å kunne søke og få innvilget startlån. Dette medfører en økning av startlånet. Dette vil si at Øvre Eiker kommune har pr i dag tilstrekkelig med boliger til denne målgruppen om det frigjøres boliger. Valg av utbygging på Eikertun vil få konsekvenser for noen av tiltakene. Hvert tiltak med økonomiske konsekvenser vil komme opp og behandlet som egen sak i kommunestyre. 17