Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Har man fått til det som ble lovet? Johan Håkon Bjørngaard, SINTEF Helse Helse 1
Tema Mål i opptrappingsplanen kvantitative mål Det psykiske helsevernet for voksne for barn og unge Sammenlikning med somatikk Psykisk helsearbeid i kommunene Utfordringer videre Helse 2
Mål psykisk helsevern for barn og unge Måltall: Antall døgnplasser økes fra ca. 300 til ca. 500. Behovet er senere nedjustert til 400. Resultat: Så langt er netto tilvekst 41 plasser siden 1998, 66 plasser færre enn måltallet. 2/3 av ressursøkningen skulle gå til døgn- og dagavdelinger Resultat: 37 prosent av personelløkningen har gått dit Måltall: 400 flere fagårsverk i poliklinisk virksomhet. Resultat: Antall fagårsverk har økt med 773, nær en dobling av kapasiteten, og nær det dobbelte av måltallet. Helse 3
Dekningsgrad i det psykiske helsevernet for barn og unge. Etter region. 1998-2007. 7,0 6,0 6,0 6,3 Dekningsg grad BUP 5,0 4,0 3,0 2,0 3,0 2,1 2,0 1,6 4,1 2,8 2,7 2,4 2,1 4,4 4,3 3,9 3,5 4,7 4,5 4,1 3,5 Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Landet 1,0 1,4 0,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Datakilde: NPR og SSB Helse 4
Mål produktivitet i poliklinikkene Økning på 50 prosent Tiltak per behandler i poliklinikkene for barn og unge Konsultasjoner per behandler i poliklinikkene for voksne Ingen spesifikke krav til økning i antall behandlede pasienter per behandler Men planens intensjon Helse 5
Prosent endring i produktivitet fra 1998 Tiltak per fagårsverk, PHV-BU Tiltak per pasient, PHV-BU Pasienter per fagårsverk, PHV-BU Konsultasjoner per fagårsverk, PHV-V 90 80 80 Prosent endring fr ra 1998 70 60 50 40 30 20 10 0-10 0 47 20 3-20 1998 2000 2002 2004 2006 2007 Helse 6
Mål psykisk helsevern for voksne MÅL: 2300 flere årsverk, Resultat: Om lag 3000 nye årsverk MÅL: 50 prosent flere konsultasjoner, dvs totalt 660 000 konsultasjoner Resultat: I 2007 var det i alt 988 000 konsultasjoner en vekst på 108 prosent Helse 7
Mål psykisk helsevern for voksne Totalt 2040 døgnplasser ved DPS Totalt 3100 døgnplasser ved sykehus Redusert antall sykehjemsplasser Men lavere reduksjon enn veksten i DPS-plasser Personellfaktoren ved DPS (årsverk per plass) skulle økes Innslaget av fagutdannet personell ved DPS skulle øke Helse 8
DPS versus sykehus Utgangspunkt i institusjonenes funksjon og spesialiseringsgrad Sykehus: omfatter i hovedsak virksomhet med ett helseforetak eller en region som opptaksområde og som yter spesialisert behandling DPS: gjelder institusjoner som har et avgrenset opptaksområde hvor de skal yte allmennpsykiatrisk hjelp på ulike omsorgsnivå Helse 9
Døgnplasser etter institusjonstype. Psykisk helsevern for voksne 1998-2007 Sykehus DPS Sykehjem oa 3500 3000 2500 3070 2712 2000 1500 1000 500 0 1492 1865 1418 192 1998 2000 2002 2004 2006 2007 Helse 10
Beleggsprosent etter institusjonstype. Psykisk helsevern for voksne 1998-2007 Sykehus DPS Beleggspro osent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 92 88 81 81 1998 2000 2002 2004 2006 2007 Helse 11
Ressursinnsats etter institusjonstype. Psykisk helsevern for voksne 1998-2007 Årsverk døgn/dag PHV-Voksne Årsverk poliklinikk PHV-Voksne Døgnplasser PHV-Voksne fra 1998 Prosent endring 90 70 50 30 10-10 -30 89 14 0-20 1998 2000 2002 2004 2006 2007 Helse 12
Personellfaktor og behandlerfaktor(universitet/høyskole). Psykisk helsevern for voksne 1998-2007 Personellfaktor, sykehus Behandlerfaktor, sykehus Personellfaktor, DPS Behandlerfaktor, DPS fra 1998 Prosent endring 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 3,7 2,7 2,8 2,1 1,7 1,4 1,5 0,7 1998 2000 2002 2004 2006 2007 Helse 13
Tvangsinnleggelser MÅL: Mest mulig frivillighet Ikke særlig konkret Forventning om nedgang Helse 14
Utvikling vedtak om tvangsinnleggelser 2001-2007:rater per 10 000 voksne innb (ekskl institusjonsoverføringer) Tvungent psykisk helsevern og tvungen undersøkelse for voksne 24,0 22,0 20,0 20,6 18,0 18,7 19,4 18,6 Antall per 10 000 voksn ne innb 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 16,5 16,6 6,0 4,0 2,0 0,0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Helse 15
Vedtak om tvungen undersøkelse/tvungent psykisk helsevern per 10 000 voksne innbyggere, 2007 (ekskl institusjonsoverføringer) Førde 6 Innlandet 10 Buskerud 11 Telemark 15 Nordland 15 Sykehuso område Vestfold Gjennomsnitt Ullevål og Aker Stavanger Blakstad 16 19 19 21 21 Haukeland 21 Troms og Finnmark 22 Akershus 23 Østfold 27 Sørlandet 27 0 5 10 15 20 25 30 Antall per 10 000 voksne innbyggere Helse 16
Opptrapping? Somatikk Aktivitet- og rammefinansiert Uttalt mål om å bremse kostnadsvekst Det psykiske helsevernet Rammefinansiert Øremerking Uttalt mål om vekst Krav om større vekst enn somatikk for de siste åra Hvem har hatt størst vekst? Helse 17
Utvikling driftskostnader Somatikk PHV-Totalt Prosent økning fra 1998 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1998 2000 2002 2004 2006 2007 42 35 Helse 18
Utvikling driftskostnader Somatikk PHV-Barn og unge PHV-Voksne Prosent økning fra 1998 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 82 42 29 0 1998 2000 2002 2004 2006 2007 Helse 19
Utvikling fagårsverk (høyskole-/universitetsutdanning) Fagårsverk, Somatikk Fagårsverk, PHV Prosent økning fra 1998 60 50 40 30 20 10 0 1998 2000 2002 2004 2006 2007 48 25 Helse 20
St meld nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet: Svakhetene i kommunale tilbud skyldtes hovedsaklig: Mangelfulle ressurser Mangelfulle kunnskaper om behovene Mangelfulle kunnskaper om hvilke tilbud som bør finnes i kommunene for å imøtekomme behovene Helse 21
Økning i antall årsverk fra 1998 finansiert over øremerkede midler til kommunene (psykisk helsearbeid) Voksne Barn og unge 6000 5000 4000 3000 2000 4300 4770 1000 0 514 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 - Mål Helse 22
Kommunale omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser Alle godkjent av husbanken allerede i 2004 Press i boligmarkedet Press i byggemarkedet Lang saksbehandlingstid Kartlegginger har vist et fortsatt stort udekket behov 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 3418 2314 1165 Planlagt økning Faktisk vekst til 2007 Reduksjon psykiatriske sykehjemsplasser Helse 23
Oppsummering Kraftig ressursvekst til det psykiske helsevernet Men større utgiftsvekst i somatikken Betydelig omstrukturering av tjenestene Men fortsatt stort press på sykehustjenestene 140 prosent vekst i antall barn og unge som får hjelp Fortsatt udekket behov (lang ventetid) Store geografiske forskjeller på de fleste indikatorer for både aktivitet og ressursinnsats Helse 24
Oppsummering Ressursveksten har ikke redusert antall tvangsinnleggelser Behov for andre spesifikke tiltak for pasienter med mest alvorlige lidelsene? Ambulant virksomhet Bedre samhandling Kraftig vekst i kommunene Men fortsatt udekkede behov Helse 25
Hva skjer når øremerking forsvinner? Til tross for knallhard politisk styring har somatikk vokst mest Sterk vekst i kommunene Men hva skjer når alt finansieres over ramme? Kamp om midlene med andre gode formål, (eldre, samferdsel, rus, barnehager, osv Helse 26
Hva skjer når øremerking forsvinner? Autonomi er politisk mantra både for kommuner og RHF Rusreformen Krever både oppmerksomhet og ressurser Er det fortsatt vilje til å satse på psykisk helse? Til fortsatt politisk og administrativ styring? Overvåkning og oppfølging? Helse 27
Samhandling er kanskje den største utfordringen? Alvorlighet PHV-barn og unge PHV-voksne Døgnbehandling Poliklinikk Primærhelsetjeneste NAV Etc Tid Helse 28
Målene er satt etter tjenestens organisering Alvorlighet PHV-barn og unge PHV-voksne Døgnbehandling Poliklinikk Primærhelsetjeneste NAV Etc Tid Helse 29
Målene er satt etter tjenestens organisering Alvorlighet PHV-barn og unge PHV-voksne Døgnbehandling Poliklinikk Primærhelsetjeneste NAV Etc Tid Helse 30
Men reflekterer målene individenes behov for helhetlige tilbud? Alvorlighet PHV-barn og unge PHV-voksne Døgnbehandling Poliklinikk Primærhelsetjeneste NAV Etc Tid Helse 31
Litteratur finnes på denne nettsiden www.sintef.no/opptrappingsplanen Rapporter kan lastes ned på denne nettsiden, eller bestilles fra vår bibliotekar: sidsel.thesen@sintef.no Helse 32