ET ANTROPOLOGISK STUDIE AV KJØNNSFORESTILLINGER BLANT FILIPPINSKE AU PAIRER I AARHUS

ET ANTROPOLOGISK STUDIE AV KJØNNSFORESTILLINGER BLANT FILIPPINSKE AU PAIRER I AARHUS Henriette Lund Skyberg Veileder: Karina Märcher Dalgas Institut for Antropologi Københavns Universitet

Forord Lite viste jeg, da jeg startet på min kandidat, at det var filippinske au pairer i Aarhus som skulle interessere meg. Det å skrive denne oppgaven har vært en faglig og personlig reise. I løpet av mitt feltarbeid, og arbeidet med denne oppgaven, har jeg fått mulighet til å sette meg inn i emner og et sosialt miljø som for to år siden var ukjent for meg. Jeg føler meg privilegert som har fått mulighet til å bruke så mye tid på noe som interesserer meg. Spesielt vil jeg rette en stor takk til alle mine informanter, særlig de filippinske au pairene i Aarhus som tok meg i mot, og lot meg tilbringe tid sammen med dem. Takk for at dere viste interesse for mitt prosjekt, at dere holdt meg med selskap, og hjalp til med å vise meg veien i et ellers ensomt og forvirrende feltarbeid. Uten dere ville ikke denne oppgaven vært mulig. Jeg vil også takke min veileder Karina Märcher Dalgas, for din tid og ditt engasjement. Du har vært en stor inspirasjon og faglig støttespiller gjennom hele mitt prosjekt. Lena, Mari, Din, Mathias, Stine og Tina, takk for innspill i skriveprosessen. Dette spesialet er til min mor som takk for din støtte, tålmodighet og korrekturlesning.

Om sitater og anonymisering: Alle informanter er anonymisert. Av etiske hensyn fremstår de med andre navn, men deres alder og bakgrunn er uendret. Alle lengre sitater, over tre linjer, er skrevet med innrykket marg og enkel linjeavstand. Sitater inne i teksten er markert med kursiv. Alle sitater og utdrag fra intervjuer er gjengitt på originalspråket, enten engelsk eller dansk. I referanser til andre akademikere, presenteres forfatteren første gang med tittel og fullt navn, f.eks. antropolog Henrietta Moore. Deretter refereres det kun til etternavn. Tekst i firkantet parantes [au pair] indikerer mine tilføyelser, for bedre forståelse av sitatet. Tre prikker i et sitat... indikerer en pause i samtalen Tre prikker i parentes (...) indikerer at noe av sitatet er utelatt. Antall anslag i oppgaven: 219.936

MØTE MED EN AU PAIR OG HENNES VERTSFAMILIE. 3 KAPITEL 1: INTRODUKSJON 4 AU PAIR SOM FEMINISERT ARBEIDSMIGRASJON. 5 AU PAIR-ORDNINGEN I DANMARK 7 DE ANALYTISKE PERSPEKTIVER; KJØNN SOM PERFORMATIVT OG INTERSEKSJONALITET. 9 KJØNN SOM PERFORMATIVT 10 KJØNN SOM INTERSEKSJONALT 13 OPPGAVENS STRUKTUR 16 KAPITTEL 2: FELTARBEID I AARHUS 18 AARHUS; DEN JYSKE HOVEDSTAD 18 DET KJØNNSLIKESTILTE DANMARK 22 FELTETS METODER OG ETIKK 24 DELTAGENDE OBSERVASJON 25 INTERVJU 26 POSISJONERING I FELTEN 28 KAPITTEL 3: FRA FILLIPINENE TIL DANMARK 30 ET ANTROPOLOGISK PERSPEKTIV PÅ MIGRASJON 30 MIGRASJON FRA FILIPPINENE 31 MANNEN SOM FAMILIENS VEGGER, KVINNEN SOM HJEMMETS LYS. 35 ETT NARRATIV, FLERE NIVÅER: PLIKTOPPFYLLENDE DØTRE OG SELVSTENDIGE KVINNER 39 KAPITTEL 4: AU PAIR ER EN HUN OG IKKE EN HAN 45 NATURLIGE KJØNNSROLLER: HUSARBEID SOM KVINNEARBEID 47 DEN RIKTIGE AU PAIR ER EN KVINNE 50 REPRODUKSJON AV DET FEMININE, UTFORDRING TIL DET MASKULINE 55 1

KAPITTEL 5: AU PAIR; PÅ LIKE VILKÅR ELLER FORSKJELLER? 59 DE FILIPPINSKE AU PAIRER 60 NÆRHET OG HIERARKI: RELASJONER MELLOM KVINNER 63 CHLOE: LIKE CINDERELLA 66 MICHELLE: NÆRHET OG DISTANSE 68 SAMSPILL MELLOM ETNISITET, KLASSE OG KJØNN 72 KAPITTEL 6: AU PAIR - LIVET FØR OG FREMTIDEN ETTER 74 AU PAIRENES FORTELLINGER 75 LUZEE: FRA HUSMOR TIL SELVSTENDIG KVINNE 75 ALLAN: WHEN I M IN ANOTHER COUNTRY I CAN BECOME MORE MATURE 78 MIGRASJON OG ENDREDE KJØNNSIDENTITETER 80 FRIHET OG BEGRENSINGER 84 KAPITTEL 7: KONKLUSJON OG PERSPEKTIVERING 86 KONKLUSJON: AU PAIR SOM KJØNNET PRAKSIS 86 PERSPEKTIVERING: AU PAIR I DET KJØNNSLIKESTILLTE DANMARK 89 LITTERATURLISTE 93 INTERNETTKILDER 99 ENGLISH ABSTRACT 101 2

Møte med en au pair og hennes vertsfamilie. Det er en vindfull, men solrik søndag ettermiddag tidlig i mai, og jeg er på vei hjem til en av mine filippinske informanter, Valerie, som har invitert meg til middag sammen med sin vertsfamilie. Valerie er den som første som møter meg i inngangsdøren. Hun tar i mot meg og viser meg rundt i huset, før hun lar meg hilse på resten av familien. Selv går hun ned i kjelleren for å gjøre ferdig en tøyvask. Valeries vertsfamilie, familien Holt, består av en familie på fem, mor Maria, far Jens og de tre sønnene på syv, fire og snart to år. Familien bor i en nyoppført bolig på tre etasjer og hage, i landlige områder like utenfor Aarhus. Denne ettermiddagen er far utenfor og klipper gresset, mens mor er i kjøkkenet og gjør i stand middagen. Førsteinntrykket av familien er at den er en typisk dansk småbarnsfamilie med en travel hverdag. Begge foreldrene er i full jobb, mens de tre barna går i skole og barnehage. Det er meget der skal til, for at få hverdagen til at gå op sier Maria til meg, og viser til den tidsklemma mange småbarnsfamilier opplever. Det er jobb som skal passes, barn som skal hentes og bringes, og hus som skal vaskes. For å få hverdagen til å gå opp, har familien derfor nylig valgt å få en au pair boende. Vi mærkede først behovet, da barn nummer tre kom, og jeg skulle tilbage i arbejde sier Maria, som arbeider som lege. Hun [Valerie] er til stor hjælp for os fortsetter hun. Valerie, kommer inn i kjøkkenet bærende på den yngste sønnen. Selv om det er søndag og hennes fridag, spør hun om hun ikke skal hjelpe Maria med middagen. Valerie er 27 år, og har kun bodd i vertsfamilien et par uker. Til tross for at hun fortsatt føler seg litt fremmed i familien, sier Valerie at hun har blitt veldig godt mottatt: Even though I m a stranger I feel like I m a part of them, because we eat together and we talk about everything together. Valerie er egentlig utdannet lærer, men har aldri hatt en lærerjobb fordi hun like etter utdannelsen reiste til Singapore for å arbeide som husarbeider. Nå er hun i Danmark, hvor hun i den neste fremtid skal dele bolig og hverdagsliv på like vilkår med familien Holt. 3

KAPITEL 1: INTRODUKSJON Begrepet au pair er fransk og betyr på like vilkår. Formelt er ordningen definert som et kulturelt utvekslingsprogram, hvor hensikten er at en au pair, i bytte mot lettere husarbeid og barnepass i en vertsfamilie, skal kunne lære et fremmed språk og kultur å kjenne. Etter at Danmark på slutten 1990-tallet åpnet dørene for au pairer fra ikke-vestlige land, har det de siste fem årene vært en dobling i antallet au pair-søknader. I 2011 ble det innvilget 2.409 au pair-oppholdstillatelser, hvorav 1.950 ble gitt til personer fra Filippinene (Nyidanmark.dk 2012a). Totalt er det anslått at det er en gruppe på omkring 4.400 filippinske au pairer i Danmark, noe som gjør filippinere til den største gruppen av au pairer 1. I Danmark har au pair-ordningen de siste årene vært utsatt for en politisk og offentlig debatt. Fra politisk konservativt hold blir au pair-ordningen presentert som en løsning på kjønnslikestilling i danske småbarnsfamilier, hvor både mor og far er i arbeid, og som en mulighet til å øke mødres deltagelse i arbeidslivet. Motstandere av ordningen hevder derimot at slik ordningen fungerer i dag, så handler det om en utnyttelse av unge fattige fra Sør, og sosial dumping. Blant annet argumenterer sosiolog Lise Isaksen for, at når au pair-ordningen brukes til å frigjøre danske mødre fra deres reproduktive ansvar i hjemmet, blir kjønnslikestilling i den private sfæren satt på anbud i det globale markedet (Isaksen 2010:11). Med andre ord; mens de danske kvinner tar seg av kjønnslikestilling på arbeidsmarkedet, legger den filippinske au pairen til rette for kjønnslikestilling i kjernefamilien. Nyere undersøkelser om au pair-ordningen i Danmark, konkluderer med at ordningen har mistet mye av sitt opprinnelige formål som kulturell utveksling, og i større grad handler om arbeidsinnvandring (se f.eks. Stenum 2011, Korsby 2010). Selv om au pair-ordningen er åpen for både kvinner og menn, blir både au pair-ordningens utforming og au pairens reproduktive arbeidsoppgaver i vertsfamilien, slik som tøyvask, matlagning og barnepass, forbundet med noe feminint 2. Mot denne bakgrunnen, bygger dette spesialet på et feltarbeid gjort blant filippinske au pairer, både mannlige og kvinnelige, i Aarhus fra februar til mai 1 Antallet er basert på tall fra 2009 (Korsby 2010:19). 2 I England var au pair-ordningen kun tillat for kvinner helt fram til 1993 (Griffith & Legg 1997:11). Selv om jeg ikke har funnet tilsvarende informasjon i forhold til Danmark, illustrerer dette likevel at mannlige au pairer er relativt nytt. 4

2011. Gruppen av informanter består av 21 filippinske au pairer, 16 kvinner og 5 menn, samt fire danske vertsfamilier. Med et hovedfokus på forholdet mellom au pair og de voksne medlemmene av vertsfamilien, er formålet med oppgaven å undersøke hvordan kjønn gjøres og skapes i de sosiale relasjoner de filippinske au pairene inngår i, samt forstå hvordan erfaringer fra migrasjon påvirker au pairenes forståelse av femininitet og maskulinitet. Min problemformulering er som følger: Med et særlig fokus på filippinske au pairers forestillinger om kjønn og kjønnsidentitet, vil jeg undersøke hvordan filippinske au pairer gjør og skaper kjønn i sine sosiale relasjoner. Au pair som feminisert arbeidsmigrasjon. Dagens utvikling av au pair-ordningen i Danmark, kan ses i relasjon til et større globalt fenomen med feminisering av arbeidsmigrasjon, hvor kvinner fra utviklingsland migrerer for å arbeide som private hus- og omsorgsarbeidere hos familier andre steder i verden. Forfatteren Barbara Ehrenreich og sosiolog Arlie Hochschild forklarer denne formen for migrasjon med å henvise til en global push-pull-effekt, hvor økonomiske problemer i hjemlandet skyver kvinner ut i migrasjon, samtidig som de trekkes av et omsorgsunderskudd i rikere deler av verden, hvor kvinner i økende grad forlater sine tradisjonelle omsorgsoppgaver i hjemmet til fordel for arbeidsmarkedet (Ehrenreich & Hochschild 2002:7-8). Sett i lys av min problemformulering tvinger denne globaliseringen av betalt hus- og omsorgsarbeid, hvor det i mange tilfeller er fargede migrantkvinner som utfører det reproduktive arbeidet vestlige i (hvite) familier, oss til å stille spørsmål ved konstruksjonene av kjønn i forhold til et perspektiv på samspillet mellom kjønn, klasse og etnisitet 3 (Glenn 1992). Min interesse for hvordan filippinske au pairer gjør og skaper kjønn i sine sosiale relasjoner, er basert på et ønske om å forstå hvordan migrasjon påvirker kvinner og menns erfaringer om femininitet og maskulinitet. Oppgaven bygger på en forestilling om at sosiale representasjoner av kjønn varierer krysskulturelt, og at transnasjonal migrasjon derfor 3 Reproduktivt arbeid refererer til lønnet og ulønnet arbeid i private hjem; slik som husvask, matlaging, barnepass, tøyvask, samt pleie og omsorg av barn, syke og eldre. Dette er ansvarsoppgaver som stort sett har tilhørt kvinner. Kjønnsforsker Evelyn Nakano Glenn påpeker hvordan betalte hus- og omsorgsarbeid, er arbeid ofte utført av minoritetskvinner, noe som ikke bare produserer en feminisering av det reproduktive arbeidet, men også en rasialisering. Glenn definerer betalt husarbeid som a racial division of reproductive laboure (Glenn 1992). 5

innebærer bevegelser mellom forskjellige, men også lignende, sosiale og kulturelle kjønnssystemer 4 (Parreñas 2001, Pessar & Mahler 2003, Zlotnik 1990). Med bakgrunn i mine informanters uttaleser, hvor både vertsfamilier og au pairer sammenligner au pair-ordningen med andre former for betalt hus- og omsorgsarbeid, forstår jeg au pair-ordningen som en form for arbeid, hvor au pairen er arbeidstageren som bor og deler en hverdag med arbeidsgiver/vertsfamilien. Med et slikt perspektiv ønsker jeg ikke å utelukke at det eksisterer nære relasjoner mellom au pair og vertsfamilie, heller ikke at det er en kulturell utveksling til stede, men at dette ikke lenger er ordningens primære funksjon, verken fra au pairenes eller vertsfamilienes side. Sosiolog og kjønnsforsker Helma Lutz argumenterer for at betalt hus- og omsorgsarbeid ikke kan sammenlignes med annen form for arbeid, fordi det er konstruert som et feminint, intimt og følelsesmessig involverende arbeid: ( ) domestic work is not just another labor marked, it is marked by the following aspects: the intimate character of the social sphere where the work is performed; the social construction of this work as a female gendered area; the special relationship between employer and employee which is highly emotional, personalized and characterized by mutual dependency; and the logic of care work which is clearly different from that of other employment areas (Lutz 2008:1). Sitat hentet fra Lutz forteller om noe særskilt i de sosiale relasjoner mellom husarbeider og arbeidsgiverfamilie. Lignende bemerker sosiolog Helle Stenum, som selv har forsket på au pair-ordningen i Danmark, at forholdet mellom au pair og vertsfamilie, samt skillet mellom privat og arbeidsliv, er vanskelig da au pairens arbeidsplass er deres hjem, samtidig som deres hjem er deres arbeidsplass (Stenum 2011:149). Inspirert av Lutz og Stenum, sammen med Glenns argument om at betalt husarbeid inneholder relasjoner av forskjeller i etnisitet og klasse mellom husarbeider og arbeidsgiverfamilie, forstår jeg au pair-ordningen som en nær og intim deltagelse i dansk familieliv, hvor de filippinske au pairene, både de mannlige og de kvinnelige, inntar bestemte kjønnede roller og posisjoner i relasjon til sine vertsfamilier. Oppgaven skriver seg inn i et feministisk antropologisk perspektiv på migrasjon, som ønsker å undersøke hvordan transnasjonale relasjoner og prosesser, strukturerer og former kvinners (og menns) erfaringer med det å være kjønnede subjekter (se f.eks. Pessar 1995, Constable 1999, Keough 2006). En god del av den litteraturen som diskuterer temaet kjønn, migrasjon og husarbeid fokuserer nesten utelukkende på kvinner (se f.eks. Parreñas 2001, 4 Kjønnssystemer forstått som sammensetninger av de kulturelle forventninger og forpliktelser knyttet opp til kvinners og menns roller og posisjoner i et samfunn. 6

2008, Briones 2009). I min undersøkelse er jeg interessert i både kvinners og menns erfaringer fra au pair-livet. At jeg også inkluderer mennenes perspektiver, og ikke bare kvinnenes, gjøre det mulig å se hvordan både kvinner og menn forholder seg til kjønn, migrasjon, hus- og omsorgsarbeid. Selv om antallet mannlige au pairer i mitt studie er for lite til å si noe generelt om menns erfaringer, vil et fokus på menn bidra til å gi et annerledes bilde på noen av de kjønnede prosessene som inngår i au pair-ordningens utforming og praksis 5. Min undersøkelse bygger på andre studier gjort av ordningen i Skandinavia (se f.eks., Bikova 2008, Korsby 2010, Sollund 2010a, 2010b, Stenum 2011, Øien 2009). Når det er sagt, er dette studier som i stor grad ønsker å avdekke økonomiske og undertykkende strukturer i au pair-ordningen. Med et fokus på kjønn, er jeg interessert i å undersøke tilstedeværelsen av kjønnede roller og posisjoner i au pair-ordningen, og hvordan dette påvirker de involverte. Au pair-ordningen i Danmark Au pair-ordningen i Danmark blir regulert av en bekjentgjørelse fra 1972, basert på Europarådets felles avtale om au pair-ansettelse 6. Med bakgrunn i denne avtalen blir en au pair-ansettelse beskrevet som en midlertidig oppholdstillatelse, begrenset til totalt 24 måneder 7. Før en au pair-søknad innvilges skal au pair og vertsfamilie inngå en skriftlig kontrakt som knytter au pairens oppholdstillatelse til vertsfamilien. Denne kontrakten kan avsluttes av begge parter med 14 dagers varsel. Dette betyr at au pairen blir nødt til å finne en ny vertsfamilie, eller forlate landet innen to uker, hvis kontrakten avbrytes (Nyidanmark.dk 2012b). Både au pairens arbeidsoppgaver og det faktum at det skal undertegnes en kontrakt, en kontrakt som ligner en arbeidskontrakt, gjør at au pair-ordningen har likhetstrekk med andre former for profesjonelt husarbeid. Det som imidlertid gjør at au pair-ordningen skiller seg ut, er en formell vektlegging på begreper som en del av familien, kulturell utveksling og på like vilkår. 5 Da brorparten av mine informanter er kvinner, er likevel mye av fokuset på kvinnenes erfaringer fra migrasjon om med au pair-ordningen. 6 Council of Europe: European Agreement on Au Pair Placement, Strasbourg 24 th October 1969 (Retsinformation.dk 2012) 7 Mens jeg gjorde mitt feltarbeid var et au pair-opphold begrenset til 18 måneder. Videre i oppgaven vil jeg derfor forholde meg til 18 måneder som au pair-oppholdets begrensing. 7

I det danske au pair-regelverket heter det at en au pair skal innta en familiær stilling i vertsfamilien, og delta i familiens hverdagsliv på like vilkår med resten av familien. Som motytelse skal au pairen bistå familien i deres huslige plikter, som for eksempel rengjøring, tøyvask, matlaging og barnepass. Dette arbeidet skal tilsvare minimum 3 og maksimum 5 timer om dagen, 6 dager i uken. Arbeidet belønnes med fri kost og logi, samt månedlige lommepenger á 3150 kr 8. En au pair-oppholdstillatelse er ingen arbeidstillatelse, og alt arbeid utover de fastsatte 30 timene, eller utenfor vertsfamilien, er ulovlig (ibid). Tiltross for begrensinger i antallet arbeidstimer, fortalte allikevel flere av mine informanter, at de arbeidet mer enn de fastsatte 5 timer om dagen, 30 timer i uken. Videre gis en au pair-oppholdstillatelse i utgangspunktet kun til søkere i alderen 17 29 år, og som ikke er gift/har vært gift eller har barn. Tiltross for reglen om at en au pair ikke skal ha barn eller være/ha vært gift, hadde fem av mine kvinnelige informanter barn igjen på Filippinene. En av mine informanter hadde også tidligere vært gift. Videre skal en au pair oppfylle krav om minimum ni års skolegang, og ha godt kjennskap til engelsk, svensk, dansk, norsk eller tysk. Personer med to eller flere tidligere opphold som au pair i andre vesteuropeiske land, vil normalt ikke få innvilget et au pair-opphold i Danmark. Vertsfamilien skal på sin side bestå av minimum en forelder og et hjemmeboende barn under 18 år. Minst en av foreldrene skal ha dansk statsborgerskap eller en tilknytning til det danske samfunnet, noe som understreker ordningens opprinnelige formål som kulturell utveksling (ibid). Det regelverket som setter betingelser for hvem som innvilges en au pairoppholdstillatelse, sier noe veldig eksplisitt om hvem en au pair skal være. En au pair skal være ung og velutdannet nok til å passe inn, og kunne yte service i de dansker familier, samtidig som forbudet mot at au pairen er gift eller har barn, skal sikre at au pairen selv ikke har et omsorgs- eller forsørgeransvar. Selv om au pair er tillatt for begge kjønn, heter det i den formelle beskrivelsen av au pair-ordningen, at ordningen tar hensyn til at; ( ) flere og flere unge mennesker i Europa, især unge piger 9, rejser til udlandet med henblik på au pair - ansættelse 10. Det interessante spørsmålet er da hvordan au pair, forstått som en feminin 8 Beløpet justeres hvert år i forhold til den årlige konsumprisindeksen. I det danske regelverket om au pairordningen benyttes begrepet lommepenger og ikke lønn, noe som understreker at au pairens arbeid ikke er lønnsarbeid. 9 Min understrekning. 10 Hentet fra den danske oversettelsen av den europeiske overenskomst av 24. november 1969 om au pair - ansettelse (retsinformation.dk 2012). 8

praksis, påvirker de filippinske au pairene, både kvinners og menns, forståelse av og erfaringer med kjønn og egen kjønnsidentitet. De analytiske perspektiver; kjønn som performativt og interseksjonalitet. Begrepene kjønn og kjønnsidentitet, representerer en analytisk og metodisk utfordring, da kjønn ikke er en gitt, eller på forhånd avgrenset kategori. En antagelse innenfor antropologien synes å være at kjønn er en nøkkeldimensjon ved kultur og samfunn, og en av de mest grunnleggende måter mennesker kategoriserer hverandre på. Antropologiske studier av kjønn har derfor ofte handlet om hvordan vi som individer, utvikles til kulturelt bestemte kjønnsvesener, og hvilken betydning kjønn har i menneskelig samhandling og samfunnsliv. Kjønn forstår jeg ikke som noe biologisk, noe man er, men snarere noe vi gjør og skaper i relasjon til andre. Når jeg stiller spørsmål til hvordan de filippinske au pairene gjør og skaper kjønn i sine sosiale relasjoner, har jeg et særlig fokus på de ulike kjønnede roller og posisjoner som er tilgjengelige i deres relasjoner. Begrepene posisjon og rolle definerer jeg ganske kort som to sammenhengende størrelser, hvor en posisjon kan beskrives både som en lokasjon innenfor et sosialt system, og som gjenkjennelige sosiale trekk ved en person som gir han/henne bestemte rettigheter og plikter. Roller er igjen summen av de handlinger og forventninger knyttet opp til en posisjon (Allen & van de Vliert 1983:4-5). En person kan oppta flere ulike posisjoner, med et fokus på kjønnede roller og posisjoner, er ikke kjønn stabile kategorier, men noe vi skaper i ulike sosiale relasjoner og kontekster. Det kjønnede subjektet og dets identitet, blir sånn sett, konstruert utifra handlinger og forventninger, plikter og rettigheter, knyttet opp til kvinners og menns ulike kjønnede roller og posisjoner i et samfunn. Hvordan kjønn tolkes, er en ufravikelig del av hvordan vi forstår oss selv, og hvordan blir oppfattet av andre. I undersøkelsens analytiske tilnærming til kjønn, benytter jeg meg av et performativt og interseksjonalt perspektiv på kjønn, hvor kjønn er sosiale konstruksjoner og symboler, basert på menneskelig interaksjon. Betydningen av dette vil jeg diskutere mer inngående i de neste to avsnitt. 9

Kjønn som performativt Ideen om kjønn som en performativ kategori, er en kritikk mot strukturalistiske perspektiver på kjønn. En kritikk som går ut på at strukturalistiske tilnærminger til kjønn, i for stor grad, ser kjønn som strukturert av fiksede relasjoner og stabile kategorier, og i for liten grad, tilkjennegir muligheter for handling og endring. Det som mangler i en strukturalistisk tilnærming til kjønn er de sosiale aktørene. Istedenfor en strukturalistisk tilnærming til kjønn, retter et preformativt perspektiv, fokuset mot kjønn som samhandling og språklige representasjoner (Morris 1995:569). Gjennom et fokus på handlinger og språk blir kjønn flytende kategorier, og noe som først og fremst gjøres virkelig gjennom sosial samhandling og praksis. Kjønnsidentitet forstår jeg som hvilke typer av femininiteter/maskuliniteter man velger å identifisere seg med, eller å ta avstand fra (Nielsen 2009:155). I artikkelen Doing Gender (1987) presenterer de to sosiologene Candace West og Don Zimmerman en teori om kjønn forstått som sett av handlinger, og de argumenterer for at sosiokulturelle kjønnsidentiteter er noe som skapes, presenteres og gjøres i hverdagslivets mellommenneskelige relasjoner. For eksempel så gjør mannen maskulinitet, ved å ta kvinnens arm og guide henne over gaten. Hun derimot gjør femininitet ved å la seg bli guidet, og ikke protestere mot mannens handlinger. (West og Zimmerman 1987:135). Wests og Zimmermans interesse for kjønn er dermed ikke basert på en ide om kjønn som iboende aspekter ved den enkelte, noe en har, men noe en gjør i sosiale sitasjoner og samhandling. Kjønn blir med andre ord roller vi opptar i alle dagligdagse situasjoner. Her mener West og Zimmerman riktignok ikke at den enkelte står fritt til å presentere seg selv på den måte de selv ønsker. Selv om det er personer som gjør kjønn, så er kjønn alltid aspekter av sosiale relasjoner, og dets uttrykk er hentet fra de sosiale og kulturelle arenaer hvor disse sosiale relasjonene finner sted. Å gjøre kjønn involverer med andre ord en sosial læringsprosess hvor den enkelte lærer å handle og presentere seg som et kjønnet subjekt (ibid:141). I forhold til mitt spørsmål om hvordan de filippinske au pairene gjør og uttrykker kjønn i sine sosiale relasjoner og ulike sosiale settinger, er Wests og Zimmermans begrep om kjønn som en sosial læringsprosess, spesielt interessant. Deres perspektiv på kjønn som handling belyser det faktum at kjønn produseres og endres i sammenheng med det samfunnet og de relasjonene vi som subjekter, inngår i. I en forlengelse av West og Zimmerman, finner vi den feministiske filosofen Judith Butlers teori om kjønn som performativt. Inspirert av blant annet Michel Foucalts tenking om 10

diskurser, hvor diskurser er språklige strukturer og kunnskapsregimer, og noe som skaper vår viten om verden, ble Butlers teori om kjønnsperformativitet først og fremst presentert i boken Gender Trouble (1999 [1990]), senere utviklet i boken Bodies That Matter (2011[1993]). Butlers syn på kjønn innebærer et forhold mellom diskurs og makt, hvor den diskursive makten er produktiv, dvs. at diskurser produserer sannheter. For eksempel som at måter å snakke om biologisk kjønnede kropper produserer sannheter om kjønn, slik at egenskaper ved kvinner/menn virker naturlige (Butler 2011:xi-xii) 11. Med bakgrunn i dette er Butler kritisk til en oppfattning av kjønn, hvor kjønn og kjønnsidentiteter blir sosiale konstruksjoner skapt med utgangspunkt i biologisk kjønnede kropper 12. Hennes argument er at både våre forestillinger om det biologiske og det sosiale kjønn, er diskursivt konstruert (Butler 1999:34). Med begrepet performativitet viser Butler til talehandlingsteori, og argumenterer for hvordan kjønn, både det biologiske og det sosiale, oppstår gjennom handlinger, institusjonelle praksiser og ikke minst gjennom ulike måter å snakke på (Butler 1999:xv). I talehandlingsteori er et performativt utsagn handlingsbestemmende, dvs. at utsagn er betydningsgivende og utgjør handlinger (Jegerstedt 2008:76). Litt enkelt forklart betyr dette at da Anders, en av vertsforeldrene jeg intervjuet, fortalte at de helst ønsker en kvinnelig au pair fordi kvinner er best til å ta seg av hus og små barn, så snakket han utifra en diskurs som definerer au pair og husarbeid, som noe feminint. Samtidig skaper hans utsagn sannheter om både hva en kvinne er, og hva en au pairen er. At utsagn lignende Anders stadig repeteres, vil i følge Butler bety at både begrepet kvinne og au pair, får en sosial betydning som påviker de subjekter det omtaler. Med dette argumenterer Butler for at det ikke finnes et pre-eksisterende kjønnet subjekt, men at kategorier som kvinne/mann, maskulinitet/ femininitet, først og fremst får et innhold når vi uttrykker det gjennom språklige ytringer. Når det er sagt, åpner Butlers perspektiv på repetisjoner også for mulighet til forandring, og for at kjønn kan produseres annerledes. Med dette mener hun at kjønn, som en del av vår identitet, ikke er et passivt resultat av språket, eller at språket skaper den virkeligheten vi lever i. Språk som kjønnede prosesser tar utgangspunkt i kjønnede kropper, og er alltid en repetisjon av kjønnede normer; normer som er historisk, sosialt og kulturelt fundamentert. Da selve gjentagelsen av de kjønnede normene aldri er identiske med det som repeteres, inkluderer Butler også en ide om kjønn i endring (Butler 2011:xxi-xii). 11 Når jeg videre i oppgaven bruker begrepet diskurs, refererer jeg i likhet med Butler, til en forståelse av diskurs som språklige representasjoner av virkeligheten, representasjoner som ikke bare er speilinger av en allerede eksisterende virkelighet, men noe som skaper den virkeligheten vi lever i (Phillips 2010:265). 12 Også kjent som skillet mellom det biologiske kjønn og det sosiale kjønn. 11

Både West, Zimmerman og Butler er opptatt av kjønn som sosiale konstruksjoner, noe som gjøres og uttales, ikke noe en er. Mens West og Zimmerman legger vekt på hvordan handlinger er kjønnet, er Butler først og fremst opptatt av hvordan vårt språk er kjønnet. Sammen kan deres perspektiver anvendes som analytiske verktøy til å undersøke hvordan kjønn produseres i hverdagslivets praksiser. Dette verktøyet vil jeg bruke til å undersøke hvordan de filippinske au pairene virkeliggjør femininitet og maskulinitet gjennom språk og handling, samt hvordan mine informanter, både vertsforeldre og au pairer, italesetter og definerer au pair-ordningen som noe kjønnet. Her vil jeg imidlertid påpeke at i forhold til mitt eget datamateriale, bruker jeg Wests og Zimmermans forståelse av kjønn som handling, ikke bare som observasjoner av handlinger, men også om hvordan de filippinske au pairer snakker om handlinger som feminine/maskuline. Når for eksempel Grace, en av de filippinske au pairene, definerer sin posisjon og rolle som kvinne og datter, ved å si at hennes oppgaver, i større grad en brødrenes, var å ta seg av yngre søsken og å hjelpe foreldrene økonomisk, konstaterer hun en kjønnet praksis både gjennom språk og handling. Gjennom språket definerer hun hva en datter er. Denne definisjonen bekrefter hun gjennom å fortelle om kjønnede handlinger, i dette tilfellet å bidra økonomisk til familien på Filippinene. Når det er sagt, selv om Butler (samt West og Zimmerman) teoretiserer kjønn som flytende og ustabile identiteter, så menes det ikke at det oppleves slik for de enkelte. Identitetsbegrepet refererer til de enkeltes opplevelse av selvet som en stabil kontinuitet, til tross for at situasjoner forandrer seg (Horsdal 1999:74). Hvorvidt Wests, Zimmermans og Butlers perspektiv på kjønn er antropologisk interessant, er det delte oppfattninger om. Antropologene Anneline Eriksen, Anette Fagertun og Cecilie Ødegaard, hevder at humanistiske og lingvistiske perspektiver på kjønn ikke egner seg for antropologiske studier. Deres argument er blant annet at Butlers fokus på kjønn i forhold til identitet og subjektivitet, går på bekostning av antropologers tradisjonelle interesse for sosiale felleskaper og strukturer (Eriksen et al. 2007:77,78). En lignende kritikk er også rettet av sosiolog Elin Kvande, som skriver at et fokus på hvordan kjønn opptrer i språk og handling overser institusjonelle og økonomiske maktstrukturers innvirkning på kjønn (Kvande 2003). Som et svar til denne kritikken vil jeg argumentere for at et fokus på identitet og subjektivitet, ikke utelukker struktur. Et fokus på kjønn som handling peker både på individ og på fellesskap. Som antropolog Kirsten Hastup skriver: Vi er aldrig alene i historien, og vores handlinger påvirkes dybt af andres tilstedeværelse i det historiske rum. Helt uansett målestokken formes vores egen rolle delvist af andres (...) (Hastrup 2004:212). 12

Det å beskrive handling i forhold til et aktivt subjekt vil med andre ord alltid inkludere et perspektiv på fellesskap og strukturer. Kjønn som performativt blir antropologisk relevant da det teoretiserer hvordan kulturelle og sosiale aspekter ved kjønn og kjønnsidentitet gjøres virkningsfulle gjennom subjektets handlinger (Morris 1995). Kjønn som interseksjonalt Da jeg først startet mitt feltarbeid var ikke samspillet mellom kjønn og andre kategorier av forskjeller, slik som etnisitet og klasse, mitt hovedfokus. Det jeg var interessert i, var hvordan au pairene forholdt seg til kulturelt etablerte idealer, roller og verdier, knyttet opp til hva kvinner og menn gjør, og hvordan dette ble påvirket av en migrasjonsprosess. Det var først etter samtaler med de filippinske au pairene, jeg ble oppmerksom på hvilken betydning kategorier som klasse og etnisitet, virket inn på hvordan de opplevde seg selv, og ble opplevd av andre som kjønnede personer. Victor, en av de mannlige au pairene, mente for eksempel at det å være etnisk filippinsk mann, innebar noe annet enn det å være etnisk dansk mann. Filippinske menn, påstod Victor, hadde et stort konkurranseinstinkt. Danske menn var i motsetning mer stille og rolige. Lignende kunne kvinnelige au pairer komme med historier om hvordan de, på grunn av sitt asiatiske utseende og de assosiasjoner det ga, ble tatt for å være prostituerte hvis de gikk på gaten sent om kvelden, eller de ble stemplet som postordrekoner. Eksemplene over viser at i de filippinske au pairenes forståelse av seg selv som kvinner og menn, ikke utelukkende kan forklares med et perspektiv på kjønn som språk og handling alene. Begrepet interseksjonalitet betyr krysningspunkt, og viser til en interesse for hvordan sosiale kategorier som klasse, rase, etnisitet, kjønn, nasjonalitet osv. sammen er med på å forme hvordan en selv og andre, oppfatter en som person (Walle 2009:220). Begrepet ble først introdusert som en kritikk mot feministiske forestillinger om et globalt søsterskap basert på kvinners felles erfaringer, hvor forskjeller som rase, etnisitet og klasse, ble oversett (Lykke 2008:105). Med et særlig fokus på marginaliserte posisjoner, ønsker man med interseksjonalitetsbegrepet å fremheve de mange posisjoner som utgjør hverdagslivets erfaringer, og hvilke maktrelasjoner som er i spill (Phoenx & Pattynama 2006:187). Et perspektiv på etnisitet og/eller klasse kombineres for eksempel med et perspektiv på kjønn, i et ønske om å undersøke kompleksiteten i krysningspunktet mellom ulike sosiale bakgrunner. 13

I forhold til de filippinske au pairene er interseksjonalitetstenkning interessant fordi det kan synliggjøre hvilken betydning etnisitet og klasse har, for hvordan de filippinske au pairene opplever sin egen femininitet/maskulinitet i en migrasjonssituasjon. Interseksjonalitet er mer et analytisk verktøy, enn en teoretisk tilnærming. I følge sosiolog Nina Lykke kan vi skille mellom tre former for interseksjonalitetstenkning. I den første fremgår det en eksplisitt bruk av begrepet interseksjonalitet. I den andre forholder man seg til begrepet mer implisitt, dvs. at man bruker interseksjonalitetbegrepets innhold, uten direkte å referere til det. I den siste opptrer interseksjonalitetstenkning under andre navn (Lykke 2008:105). Uten eksplisitt å referere til begrepet, er Henrietta Moore en av de antropologer som er opptatt av kompleksiteten i de måter kjønn, rase, etnisitet og klasse, møtes og krysser hverandre på. I boken Feminism and Anthropology (1988) argumenterer Moore for, at hva som kulturelt menes med kvinner/menn ikke utelukkende kan analyseres utifra et perspektiv på sosiale relasjoner og hvordan kjønn gjøres (Moore 1988:31). I følge Moore kan ikke kvinners og menns roller og posisjoner i samfunnet forstås uavhengig av et perspektiv på meningen bak vår symbolske verdisetting og stereotypiske forståelser av femininitet og maskulinitet (ibid:35). Moore ønsker med dette å rette et fokus på samspillet mellom kjønn som sosiale relasjoner, og som ideologiske representasjoner (ibid). Et perspektiv på kjønn som ideologiske representasjoner, arbeider Moore videre med i boken A Passion for Difference (1994). Lignende Butler, argumenterer Moore for, at det å være et kjønnet subjekt, handler om at diskurser og diskursive praksiser skaper ulike kjønnede subjektposisjoner, og at personer, gjennom deltagelse i diskurser opptar/tilskrives flere kjønnede posisjoner og roller innenfor en kontekst (Moore 1994:57). Her legger imidlertid Moore til, i tråd med en interseksjonal tankegang, at kjønn må forstås som et symbolsk samspill mellom flere former for forskjeller: All the major axes of difference, race, class, ethnicity, sexuality and religion, intersect with gender in ways which proffer a multiplicity of subject position within any discourse (ibid:57). I følge Moore handler utviklingen av kjønnede subjekter om hvordan vi som personer posisjoneres i forhold til andre. Moores argument er at vi i analyse av kjønn, må drøfte hvilken betydning diskurser omkring andre former for forskjeller, spiller sammen med subjekters erfaringer fra det å være kvinner/menn, samt deres forestillinger om femininitet og maskulinitet (ibid:58). 14

Moores perspektiv på kjønn gjør det mulig å undersøke hvordan det innenfor en sosial settinger kan eksistere flere former for femininiteter/maskuliniteter. For eksempel som at Victor, en av de mannlige au pairene i beskrivelsen over, ikke bare omtaler seg selv som mann, men som en filippinsk mann til forskjell fra danske menn. Eksempelet viser hvordan etniske kategorier, og stereotyper tilknyttet dette, får betydning for Victors erfaringer av sin egen maskuline identitet. Som en følge av dette vil jeg undersøke konstruksjonen av kjønn og kjønnsidentiteter, i de filippinske au pairenes sosiale relasjoner, som et kryssingspunkt mellom kjønn, etnisitet og klasse. Klasse og etnisitet er kategorier av sosial differensiering knyttet til historiske, sosiale og strukturelle forskjeller. Enkelt forklart forstår jeg klasse først og fremst som økonomiske posisjoner basert på de enkeltes roller i sosioøkonomiske systemer 13. Etnisitet er en måte å klassifisere mennesker i grupper utifra en forestilling om et felles opphav, et fellesskap som refererer til felles nasjonalitet, språk, religion, historisk og/eller kulturell bakgrunn (Levine 1999:168). Moores analytiske tilnærming til kjønn er en utvidelse i forhold til Butler, West og Zimmerman. Ved å benytte meg av Moores perspektiv på kjønn som symbolske meninger, og som et samspill med etnisitet og klasse, åpner jeg ikke bare for å undersøke hvordan kjønn konstrueres i språk og handling, men også for hvordan de filippinske au pairenes etnisitet og klassebakgrunn, i relasjon til deres danske vertsfamilier, får betydning for hvordan de erfarer seg selv som kvinner/menn. En av utfordringene med interseksjonalitetstenkning er imidlertid at det ikke kan fange alle de tilhørigheter et subjekt kan ha på en og samme gang. Flere av dem som er kritiske til begrepet, hevder at man i studier av interseksjonalitet, har en tendens til å overvurdere etnisitet og klasse i forhold til andre former for tilhørigheter. En av disse er antropolog Thomas Walle, som hevder at etniske identiteter ofte blir sett på som determinerende for kjønnsidentitet. Videre påpeker Walle at når det kommer til det å forstå hvordan kjønn, etnisitet og klasse forholder seg til hverandre, så er man avhengig av et perspektiv på tid og sted, og at kombinasjonene av ulike kategorier (etnisitet, klasse, kjønn etc.) får forskjellige betydninger i ulike kontekster (Walle 2009:219). For å imøtekomme denne kritikken argumenterer antropolog Marjo Buitelaar, for bruk av livshistorier som et verktøy i studier av interseksjonalitet (Butelaar 2006). Livshistorier er historier som omfatter hvilke liv folk har 13 Sosiologen Pierre Bourdieu diskuterer imidlertid hvordan klasse ikke kan reduseres til kun å omhandle økonomiske relasjoner og individets rolle i sosioøkonomiske systemer, men at klasse også er en del av ulike virkelighetsoppfatninger, livsstiler, forbruk, holdninger og handlingsmåter (Bourdieu 1984). 15

levd, hvilken betydning folk tillegger sine liv og hvilke sosiale og kulturelle forbindelser de velger å presentere sine liv i forhold til (Olwig & Pærregaard 2004:172). Buitelaars argument er at et fokus på livshistorier vil kunne avdekke hvordan ulike kategorier av identiteter, på ulike måter og i ulike sammenhenger, opptrer i subjektets forståelse av seg selv (Buitelaar 2006). Analyse av livshistorier er en metode jeg selv benytter, i min tilnærming til de ulike aspekter ved mine informanters forestillinger om kjønn og kjønnsidentitet, samt hvordan migrasjon påvirker dette. Oppgavens struktur I neste kapittel, kapittel 2, fremlegges den sosiale og geografiske konteksten feltarbeidet foregikk i, samt undersøkelsens metoder. De filippinske au pairens sosiale og økonomiske bakgrunn, samt migrasjonsmotiv, belyses i kapittel 3. Et kapittel som også diskuterer kulturelle kjønnede forventninger og forestillinger hentet fra Filippinene, samt hvordan de filippinske au pairene gjør og omtaler femininitet og maskulinitet. Kapittelet avsluttes med en analyse av to kvinnelige au pairers erfaringer fra migrasjon i forhold til deres forpliktelser til familiemedlemmer på Filippinene. Denne analysen viser at de filippinske kvinnenes motivasjon for migrasjon består av ulike narrative nivåer, hvor både tradisjonelle og moderne forestillinger om kvinnen eksisterer parallelt. Med utgangspunkt i hvordan mine informanter, både au pairer og vertsfamilier, omtaler au pair som noe feminint, stiller jeg i kapittel 4 spørsmål til hvordan au pair presenteres som en feminin rolle og posisjon, samt hvordan au pairene selv forholder seg til dette. Kapittelet diskuterer først hvilke forventinger de danske vertsforeldrene har til deres au pair, og hvordan au pairens arbeid omtales som et kvinnearbeid, før fokuset rettes på au pairene selv, og hvordan de opplever au pair-ordningen som kjønnet. Kapitelet har et særskilt fokus på mine mannlige informanters erfaringer fra det å være au pair. I kapittelets siste del, diskuterer jeg hvordan sosiale konstruksjoner omkring au pair som noe feminint, kan virke bekreftende på feminine identiteter, men som en utfordring på maskuline. Basert på en påstand om at betalt husarbeid innebærer relasjoner mellom kvinner, undersøker jeg, i kapittel 5, hvordan forholdet mellom den kvinnelige au pairen og hennes 16

vertsmor inneholder forskjellige feminine posisjoner. Blant annet vist gjennom en analyse av to kvinnelige au pairers fortellinger om sitt forhold til vertsmoren, er kapittelets sentrale argument at forskjeller i klasse og etnisitet skaper ulike former for femininiteter (og maskuliniteter) innenfor vertsfamiliens hjem. Avslutningsvis synliggjør jeg betydningen av nærhet og distanse, når det kommer til hvordan au pairene inngår i kjønnede posisjoner og roller i relasjon til sine danske vertsfamilier. Med et utgangspunkt i et perspektiv på identitet som en narrativ fortelling; en fortelling om det livet vi har levd og den fremtiden vi drømmer om, undersøker jeg i oppgavens siste analytiske kapittel, kapittel 6, de filippinske au pairenes erfaringer fra au pairoppholdet i Danmark. Kapittelet tar utgangspunkt i to au pairer, en kvinnes og en manns, fortellinger om fortiden på Filippinene, og tanker om fremtiden. Blant annet undersøker jeg hvordan kvinner og menn skaper ulike erfaringer fra migrasjon, og hvordan migrasjon endrer deres oppfatning av egen kjønnsidentitet. Kapittelet avsluttes med et perspektiv på forholdet mellom frihet og begrensinger, i de filippinske au pairenes fortellinger om migrasjon. 17