Saksframlegg Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr.: 08/46049 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter ikke forslaget om å samle bestemmelsene om vurdering i grunnskolen og videregående opplæring i ett kapittel. 2. Formannskapet støtter kravet til dokumentasjon slik det foreslås i 3-16. 3. Formannskapet støtter forslaget om føring av fravær på vitnemålet i grunnskolen. Det presiseres imidlertid at alle typer fravær må føres. 4. Formannskapet støtter ikke forslaget om å bruke skriftlige vurderingsuttrykk som alternativ til tallkarakter i halvårsvurderingen fra 8. årstrinn. 5. Formannskapet støtter innføringen av halvårsvurdering på 1.-7. årstrinn og innføring av samtaler med elevene som en del av underveisvurderingen. Saksfremlegg - arkivsak 08/46049 1
Utdanningsdirektoratet har ved brev av 19.12.08 sendt ut forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven. Høringsfristen er satt til 19.03.09. Utdanningsdirektoratet ber særlig om høringsinstansens syn på følgende spørsmål: A) Hensiktsmessigheten av å samle bestemmelsene om vurdering i grunnskolen og videregående opplæring i ett kapittel B) Krav til dokumentering C) Føring av fravær på vitnemålet i grunnskolen D) Grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving E) Adgang til å bruke skriftlige vurderingsuttrykk som alternativ til tallkarakter i halvårsvurderingen fra 8. årstrinn F) Økonomiske og administrative konsekvenser Siden det ikke foreslås noen endring i vurdering i faget kroppsøving i grunnskolen, kommenteres ikke pkt. D. Endringene i privatskoleloven vil stort sett følge de foreslåtte endringene i opplæringsloven og behandles ikke særskilt. Pkt. A Hensiktsmessigheten av å samle bestemmelsene om vurdering i grunnskolen og videregående opplæring i ett kapittel Kunnskapsdepartementet ba i oppdragsbrev nr. 06-07 Utdanningsdirektoratet om å vurdere og eventuelt foreslå felles bestemmelser, det vil si et felles kapittel om individvurdering for grunnskolen og videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet mener at det er flere gode grunner som taler for et felles kapittel om individopplæring for hele grunnopplæringen. De viktigste grunnene som nevnes, er at det er flere likheter enn ulikheter mellom skoleslagene, det sikrer forutsigbarhet for elever og foresatte, og helheten i et gjennomgående opplæringsløp kommer bedre frem. Umiddelbart synes forslaget om ett felles kapittel å være fornuftig. Det kapitlet elever og foresatte forholder seg til i grunnskolen, vil også være det kapitlet de møter i videregående opplæring. I valget mellom å finne ulikhetene i samme kapittel fremfor å finne dem i adskilte kapitler som i dag, finner rådmannen det likevel mest hensiktsmessig og oversiktlig at dagens ordning med adskilte kapitler opprettholdes. Å blande vurderingsbestemmelsene i samme kapittel vil for mange oppleves som rotete og mer utilgjengelig, mens adskilte kapitler gir helt entydig og klar informasjon om det skoleslaget man ønsker innsikt i. Saksfremlegg - arkivsak 08/46049 2
Pkt. B Krav til dokumentering Forslag til ny 3-16 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga: Frå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår få halvårsvurdering med karakter i fag og i orden og i åtferd dokumentert skriftleg. Fråvær skal også dokumenterast kvart halvår. Det skal dokumenterast skriftleg at undervegsvurdering er gitt, jf. 3-11 til 3-15. Det er skoleeigaren som avgjer krava til form, omfang og innhald i dokumentasjonen utover det som går fram av føresegnene her. Kravet om dokumentasjon øker på alle områder i samfunnet, også i skolen. Dokumentasjon av fravær har vært der i alle år, mens dokumentasjon av at underveisvurdering er gitt, er en presisering av gjeldende rett. Det er skoleeier som bestemmer omfanget av denne dokumentasjonen, og det er viktig at denne internkontrollen blir så effektiv og tjenlig for partene som mulig. Alle må føle at den har en hensikt. Dokumentasjon har ikke hatt en like fremtredende plass hos alle lærere, slik at om dette kravet skjerpes, vil det av flere lærere bli oppfattet som en tidstyv, noe som tar tid bort fra lærerens hovedoppgave: å legge til rette for et best mulig læringsmiljø for elevene. Dokumentasjonen må oppleves som nyttig og som et viktig grunnlag for læring og utvikling hos den enkelte elev. Dette forutsetter gode rutiner for planlegging og valg av metoder. Rådmannen støtter likevel presiseringen av kravet om dokumentasjon på at underveisvurdering er gitt, under forutsetning av at skoleeier utarbeider et hensiktsmessig internkontrollsystem. Pkt. C Føring av fravær på vitnemålet i grunnskolen For å sikre bedre oppfølging av elever med høyt fravær fra grunnskolen slik at de fullfører den videregående opplæringen, er det i Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen foreslått å innføre føring av fravær på vitnemålet for grunnskolen. Kunnskapsdepartementet har også åpnet for at skoler fra høsten 2008 kan begynne å føre fravær fra 8. årstrinn. Mange skoler har valgt å gjøre dette. Forslag til ny 3-40 Føring av fråvær i grunnskolen: Alt fråvær for elevar skal frå 8. årstrinnet førast på vitnemålet. Fråværet skal førast i dagar og enkelttimar. Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på vitnemålet. Dette gjeld berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand. For inntil 14 dagar i eit opplæringsår kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert ført på vitnemålet: - dokumentert fråvær som skuldast helsegrunnar - innvilga permisjon etter opplæringslova 2-11 Mange av dagens voksne har et vitnemål fra grunnskolen der fraværet er påført. At denne ordningen foreslås gjeninnført, oppleves derfor som naturlig. Frafallet i videregående skole er en stor utfordring for samfunnet. Det er to hovedindikatorer til frafallet: Saksfremlegg - arkivsak 08/46049 3
lave karakterer og stort fravær i grunnskolen. Med Utdanningsdirektoratets forslag vil mottakende videregående skole få informasjon om begge risikofaktorene, noe som kan gjøre det lettere for dem å iverksette virkningsfulle tiltak. Den mulige gevinsten at flere elever gjennomfører videregående opplæring er så viktig at rådmannen støtter forslaget om føring av fravær på vitnemålet fra grunnskolen. Når det gjelder hvordan fraværet skal føres, synes rådmannen forslaget til lovtekst er noe underlig. Det bør ikke være fritak for å føre noe av fraværet. I stedet kan det utformes en kategorisering av fraværet, slik at de ulike typene fravær fremkommer. Forslag til inndeling - fravær som skyldes sykdom - fravær knyttet til permisjoner - ulegitimert fravær Pkt. E Adgang til å bruke skriftlige vurderingsuttrykk som alternativ til tallkarakter i halvårsvurderingen fra 8. årstrinn Internasjonale studier fra klasserommet viser at elever som får faglig relevante tilbakemeldinger uten at denne suppleres med karakter, oppnår et bedre læringsutbytte enn når disse gis samtidig med karakteren. Årsaken er at karakteren kan overskygge den faglige informasjonen. For lavt presterende elever kan en dårlig karakter i seg selv virke demotiverende og hindre videre læring. Det er i dag slik at elever fra 8. årstrinn skal ha terminkarakterer. I Utdanningsdirektoratets forslag videreføres dette ved at eleven skal ha halvårsvurdering med karakter hvert halvår. Det er ikke anledning til bare å gi halvårsvurdering uten karakter. Utdanningsdirektoratet ønsker høringsinstansenes syn på muligheten for å åpne opp for unntak fra regelen om halvårsvurdering med karakter. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen er en milepæl i en ungdoms liv. En av endringene overgangen medfører, er å få karakterer på skolearbeidet. Rådmannen kan ikke se at en eventuell fjerning av karakterer midtveis i 8. årstrinn vil gjøre overgangen mykere eller bedre. Før eller senere vil eleven møte karakterer uansett, og det mest naturlige skillet er når eleven har begynt på ungdomsskolen. Å åpne for valgfrihet vil ikke ha noen åpenbar positiv effekt. Det er viktig å være tydelig på gode tilbakemeldinger som forteller eleven hva han/hun må gjøre for å bli bedre i faget. Gjennom en utdyping av balgrunnen for karakteren vil eleven lettere kunne vite hvor han/hun står nå og se hva som kreves for å greie en høyere måloppnåelse. Pkt. F Økonomiske og administrative konsekvenser Vurdering tilhører kjerneområdet i all opplæring og skal derfor prioriteres, selv om det kan være både en faglig og tidsmessig krevende del av arbeidet. De foreslåtte endringene er i det vesentlige en tydeliggjøring/presisering/forsterking av gjeldende rett. To endringsforslag kan likevel oppfattes å ha økonomiske og/eller administrative konsekvenser, men kun på enhetsnivå: - innføringen av halvårsvurdering på 1.-7. årstrinn Saksfremlegg - arkivsak 08/46049 4
- innføringen av samtale med elevene i grunnskolen som en del av underveisevalueringen Det foreslås innføring av halvårsvurdering fra 1. årstrinn. Fra 8. årstrinn skal denne suppleres med karakter i alle fag og i orden og oppførsel. I og med dagens ordning med halvårlige samtaler med foresatte, der læreren også i dag skal vurdere elevens kompetanse, vil en halvårsvurdering ikke påføre læreren betydelig merarbeid. Det nye er imidlertid at denne halvårsvurderingen også skal formidles til elevene. Rent praktisk kan dette gjøres samtidig med de halvårlige foreldresamtalene. Vurdering er en av kjerneoppgavene og en viktig del av læringsarbeidet i skolen. Halvårsvurdering på 1.-7. årstrinn vil av mange lærere oppfattes som et merarbeid, men det er likevel ikke denne type arbeid som skal unntas. Da må man heller se på oppgaver som ikke tilhører kjerneoppgavene og heller frigjøre lærerne fra noen av disse. Elevsamtaler og vurdering handler om elevmedvirkning, oppøver evnen til egenvurdering og kan skape bevissthet for strategier for læring. All forskning viser at løpende vurdering og tilbakemeldinger til elevene har stor effekt på læringsutbyttet for elevene. Rådmannen i Trondheim, 24.02.09 Jorid Midtlyng kommunaldirektør Gunnar Wibe Rådgiver Vedlegg: Utdanningsdirektoratets høringsnotat Saksfremlegg - arkivsak 08/46049 5