Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff

Like dokumenter
Markedsbalansering NMBU studenter 28. oktober 2015 Jakob Simonhjell

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

Nortura som markedsregulator Hilde-Kari Skarstein, 20. januar 2016

Markedsbalansering og litt til NMBU studenter 1. november 2016 Jakob Simonhjell

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

Høringsuttalelse Evaluering av markedsbalanseringstiltak i jordbruket

Konkurransetilsynets merknader

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Samvirke som forretningsstrategi

Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer

Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, Ole-Jakob Ingeborgrud

Høring - regelverk under Omsetningsrådet

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen

Høringsuttalelse Markedsbalanseringsutvalget

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Høring av forslag til endringer i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer m.m.

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

Deres ref Vår ref Dato /HGR

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

Innst. 154 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S ( )

Departementsforeleggelse vurdering av forslag om markedsbalansering fra KLF og Nortura

Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995.

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Markedsordningen for korn

Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Samvirke, trenger vi det? 1

NOUNorges offentlige utredninger 2011: 4

Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat?

Fastsettelse av forskriftsendringer som følge av omlegging til volumbasert markedsregulering av egg og kjøtt av sau/lam

HØRINGSUTTALELSE TIL RAPPORT FRA MARKEDSBALANSERINGSUTVALGET

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jordbruksforhandlinger

Unge bønder II 13.februar 2001

Høringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk

Jordbruksmelding innspill

Innst. 327 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:66 S ( )

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Eierskap i matindustrien

Utfordringer og muligheter

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

P R O T O K O L L. fra. hastemøte i Omsetningsrådet. onsdag 1. februar 2017 kl. 14:00

PRESENTASJON TRØNDELAG

Samvirke og ny regjering. Chr. Anton Smedshaug

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Meld. St. 11 ( ) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon

Evaluering av markedsbalansering

Svar på høring - To utredningsrapporter om dagligvaresektoren

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Matkjedeutvalget og konkurransen i norsk matsektor et konkurranseøkonomisk perspektiv

Nytt politisk landskap

Dokument nr. 8:53. ( ) Privat forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norske grøntprodusenter annerledesbarnet i norsk landbruk?

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. mandag 8. september kl (Møte nr )

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. fredag 5. mars kl. 09:00. (Møte nr )

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Presentasjon ved Jørn Rolfsen

NMBU Johnny Ødegård

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Norge Bondelag, Norsk bonde og småbrukarlag Oslo Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet

4.2.3 Utvikling i sektoren med betydning for mottaksplikten Oppsummering Melkesektoren Spesifikt regelverk for

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( )

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Ot.prp. nr. 22 ( )

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. torsdag 13. mai kl. 13:30. (Møte nr )

Høringsuttalelse - Etableringshindringer i dagligvaresektoren

Innledning. Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep Oslo

Telefon. Sak 14/01274 Som medlemmer møtte: Lars Morten Rosmo, Kari Åker, Arnt Tilset jr. Signe Lillian Nordmeland (1. vara)

Råvare-/slakterimøtet

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato HKL

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato

Markedssituasjon for sau og lam Trine Vaag

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Deres ref Vår ref Dato 12/

Norsk konkurransepolitikk

Transkript:

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff

Hva er vi bedt om å utrede Utvalgsmedlemmer Markedsreguleringen i dag Hvor langt har utvalget kommet Videre prosess

Hva er vi bedt om å utrede Evaluere dagens ordninger Hvorfor markedsregulering avvikle? Foreslå alternativer til dagens Vurdere endringer av dagens systemer Utvalget skal evaluere og vurdere opp mot mål om styrket konkurranse i verdikjeden, en kostnadseffektiv, lønnsom og bærekraftig matproduksjon og landbruk over hele landet Utvalget skal vurdere effektene av forslagene for produsenter, industri og forbrukerne, herunder behovet for å redusere bondens risiko Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil derfor ha en gjennomgang av markedsregulatorordningen som i størst mulig grad skal sikre dette, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. 22.01.2014

Fra LMDs pressemelding: Hindrer effektiv konkurranse Det eksisterende systemet har fått kritikk for å være omfattende og detaljert og hindre effektiv konkurranse fordi samvirkekonsernene både er dominerende markedsaktør og markedsregulator. Systemet er også kritisert for å være konkurransevridende og samvirkene er kritisert for manglende nøytralitet i håndteringen av regulatorrollen. Sundvolden-erklæringen Utvalget skal følge opp Sundvolden-erklæringen, der det står: Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil derfor gjøre markedsregulatorordningen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. 22.01.2014

Utvalgsmedlemmer Erling Hjelmeng, leder. Professor ved Universitetet i Oslo, Institutt for privatrett Eli Reistad, bonde - Norges Bondelag. Kjersti Hoff, bonde - NBS Johnny Ødegård, direktør - Tine SA Kari Redse Håskjold, bonde, Nortura SA Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm dir, KLF Erik Volden, konsernsjef, Kavli Tommy Staahl Gabrielsen, professor ved Universitetet i Bergen, Inst. for økonomi Ivar Gåsland, postdoktor ved Universitetet i Bergen, Inst. for økonomi Elin Vestrum, rådgiver, Forbrukerrådet Hege Berg-Knutsen, Coop Norge Sekreteriat fra LMD, NILF og Landbr.dir

Hva er vi bedt om å utrede Utvalgsmedlemmer Markedsreguleringen i dag Hvor langt har utvalget kommet Videre prosess

Den Norske modellen og samvirkets landbrukspolitiske rolle Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler med Staten. Prisuttak i markedet (målpriser) Tilskudd Regelverk Samvirkeorganisasjonene har ansvar for å ta ut pris i markedet innenfor rammen av jordbruksavtalen (+PGE) Omsetningsloven av 1936 Smart OPS 7

Fire sentrale dimensjoner som påvirker økonomien for norske bønder Forretningsdrift I bedriftene 0,50-1,00 kroner Importvernet 10-20 kroner Markedsbalansering 0,50-6 kroner Samvirkets råvarestyrke overfor kjedene 12.04.2012

Primærnæringsunntaket fra Konkurranseloven Unntak fra 10 og 11 for samarbeid mellom primær-produsenter (enkeltforetak) eller deres organisasjoner (PO/samvirke) Gjelder bl.a: Omsetningsloven og markedsreguleringsforskriften Jordbruksavtalen GPS (Grøntprodusentenes samarbeidsråd)

Markedsbalansering MÅL: Gjennom markedsstyrke sette høyest mulig og stabil pris innen gitte rammer Markedsregulator har tre plikter og fire virkemidler Virkemidlene er en forutsetning for pliktene Tiltak og prissetting bygger på gode prognoser Pris Mottaksplikten Forsyningsplikten Informasjonsplikten Avsetningstiltak Produksjonsregulering Faglige tiltak - Animalia Opplysning - OEK Prognoser

Mottaksplikten Pris Mottaksplikten Avsetningstiltak Forsyningsplikten Produksjonsregulering Informasjonsplikten Faglige tiltak - Animalia Opplysning - OEK Prognoser Sikrer landbruk over hele landet Gir bonden sikkerhet for levering Trygghet for etablering. Reduserer risiko i hele investeringsperioden og dermed bedre finansiering Den frie bonde: Slipper å være underleverandør i en lukket verdikjede Trygghet for å få solgt dyrene / eggene, mjølka, kornet uavhengig av bosted Mister ikke avsetningen om et anlegg i nærheten blir lagt ned Avtaletiden går ut eller blir uenig med slakteriet Frihet å levere til hvem en vil Mottaksplikten gir alltid sikkerhet for avsetning Mindre risiko ved levering til nyetablerte slakteri, meierier Mindre risiko ved å bygge opp egen nisjeproduksjon Mottaksplikten forsterker konkurransen Mottaksplikten er et sikkerhetsnettverk for alle produsenter Mottaksplikten forutsetter markedsregulering

Forsyningsplikten Sikrer et mangfold av skjære- og foredlingsbedrifter Sikrere tilnærmet lik råvarepris Sikrer råvaretilgang i hele investeringsperioden Gjør KLFs mottaksgaranti mulig Forsyningsplikten er krevende for Nortura Konkurranseulempe å måtte forsyne konkurrenter i markeder med underdekning Pris Mottaksplikten Avsetningstiltak Forsyningsplikten Produksjonsregulering Informasjonsplikten Faglige tiltak - Animalia Opplysning - OEK Prognoser

Forsyningsplikt Felleskjøpet Underskudd av korn i forhold til behov Forsyningsplikt kun for reguleringsvare Regulering skjer gjennom anbud. Alle aktører kan delta Tine Konsummelk: 15 mill l pr anlegg ( uten egne prod) Egne leverandører, Tine det dobbelte av dette Andre anvendelser (ost og tørrmelk): På lik linje som Tines meierier

Informasjonsplikten Prognoser 6 ganger pr år Tiltak gjennomført som markedsregulator Markedssituasjon: Tilførsler Salg Lager Markedsbalanse Priser: Løpende prisuttak Prisløyper Prisendringer Vurdering av prisrom «grunnlagsdokumentet» (PGE) Mottaksplikten Forsyningsplikten Informasjonsplikten Det er som stor aktør Nortura og Tine har informasjonsovertak ikke som regulator Informasjonsplikten gir bransjen informasjon som største aktør ellers ville holdt for seg selv Pris Prognoser Avsetningstiltak Produksjonsregulering Faglige tiltak - Animalia Opplysning - OEK

Avsetningstiltak - Nortura har høyest andel i tilførselsmarkedet: - 65-70 prosent av tilførsel og 40-50 prosent i sluttmarkedet - Mindre forskjell på egg (men der er det også dobbel mottaksplikt) Ved overskudd i markedet avbestilles helt slakt Overskudd i markedet oppstår hos Nortura Mottaksplikten Forsyningsplikten Informasjonsplikten Tiltak: - Reguleringslagring - Reguleringseksport - Ekstra salgsstimulering fra reguleringslager - Ribbetiltak - Prisnedskriving skilleprodukter egg - Prisnedskriving mathvete til forhvete - Prisnedskriving tørrmjølk Pris Prognoser Avsetningstiltak Produksjonsregulering Faglige tiltak - Animalia Opplysning - OEK

Pris Produksjonsregulering Mottaksplikten Avsetningstiltak Forsyningsplikten Produksjonsregulering Informasjonsplikten Faglige tiltak - Animalia Opplysning - OEK Prognoser Jo tidligere i verdikjeden jo bedre (kan bidra til å opprettholde overkapasitet) Førtidsslakting verpehøner Vektreduksjon gris Mulighetene begrenset

Særlig om egg dobbel mottaksplikt Ordningen er ikke ment som et sikkerhetsnett for eggpakkeriene, men for eggprodusentene. Dobbel mottaksplikt skal være en ventil ved større overskudd i markedet Når de uavhengige eggpakkeriene har for mye egg, kan de kansellere sine bestillinger fra Nortura og kjøpe/selge seg imellom. KLF eggprodusenter kan uansett levere til Nortura på den vanlige mottaksplikten. 19.03.2015

Markedsregulering i melkepolitikken Importvernet Prisutjevning melk Markedsregulering Kvoteordning en Tilskudd over jordbruksavtalen

Hvorfor naturlig at samvirke balanserer markedet? 1. Bonden har ansvar for markedsbalansen 2. Bonden finanserier ordningene 3. Bonden gjennomfører selv mest mulig kostnadseffektiv regulering gjennom sine selskaper som har målsetting om best mulig økonomi for bonden 4. Samvirke har som markedsleder objektiv kunnskap om situasjonen i de ulike markedene

Hva er vi bedt om å utrede Utvalgsmedlemmer Markedsreguleringen i dag Hvor langt har utvalget kommet Videre prosess

Hvordan jobbes det i utvalget 9 møter gjennomført, 2 igjen Skrivende sekreteriat og utvalgsleder Diskusjoner utfra sekreteriatets utkast, nytt utkast hvor vi har felles portal for å komme med innspill Enkeltmedlemmer utfordres på sine fagområder

Hvor langt er vi kommet Gjennomgang enkeltvirkemidler, rettigheter og plikter Samlet evaluering Milepæl Enighet om at markedsreguleringen virker etter formålet Stabiliserer og holder prisnivå oppe

MEN utfordring når det gjelder Innovasjon og mangfold Konkurranse Forbrukervelferd Samfunnsøkonomi Bondens penger Omsetningsloven og forskrifter

Alternative løsninger Avvikling av markedsreguleringen Kontraktsproduksjon, søyledannelse Forsikringsordninger i stedet for mottaksplikt Mer forsyningsplikt på fraksjoner Ubalanse mellom plikter og rettigheter (eks motaksplikt men ikke avsetningstiltak) Vekk m/opplysningskontor og faglige tiltak Anbud på reguleringslagre Konkurranseloven, kontraheringsplikt

Alternative modeller Avvikling Bransjeråd Landbruksdirektoratet Fornying av dagens ordning. Mål: klare helhetlige modeller

Hva er vi bedt om å utrede Utvalgsmedlemmer Markedsreguleringen i dag Hvor langt har utvalget kommet Videre prosess

Viktig framover Den politiske prosessen i etterkant veldig viktig Faglagene og den enkelte bonde må ta jobben med å forsvare grunnpilarer i jordbrukspolitikken Dvs både bonden som eier egen foredlingsindustri (samvirke) og de som leverer til KLF bedriftene Stikkord på veien: Sikre markedsmakt for å sikre samvirkes mulighet til å sette pris. (Primærnæringsunntaket i konkurranseloven) Sikre markedsadgang uavhengig av geografi og markedssituasjon Balansere virkemidler og plikter. (Må ha reguleringsmuligheter for å kunne ha mottaksplikt)

Landbrukets vurdering Det er et grunnleggende premiss om at næringen selv skal ha kontroll på bruken av omsetningsavgiften og derigjennom styringen av reguleringsvirkemidlene et premiss at legitimiteten til ordningene må styrkes, og at det bør legges til rette for mer kontroll samt synliggjøring av i dag allerede tilgjengelig informasjon. En fornying og forbedringsmodell!

Hva vil skje? Rapport leveres Sylvi Listhaug 1 juni Viktig klare alternativ slik at politikerne ser konsekvensene Landbruk i hele landet, styrket konkurranse i verdikjeden, lønnsom og bærekraftig matproduksjon, risiko for bonden Gjennomgang av omsetningsloven og forskrifter 22.01.2014 Prognose 2014 jan 14

Takk for oppmerksomheten!