Horisontal eller vertikal tilnærming?

Like dokumenter
Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

Fra moderne transplantasjonskirurgi til sanatorier for pasienter med multiresistente bakterier

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi?

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Etiske og andre aspekt ved isolering. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerheit Haukeland Universitetssjukehus

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens og hvordan løser vi dem? Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Antibiotika og resistens

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Håndtering av ESBL-holdige bakterier. Jørgen Vildershøj Bjørnholt 29. april 2014

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Smittebærere med ESBL bakterier. Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap

Clostridium difficile

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

C. DIFF QUIK CHEK COMPLETE. Få hele det diagnostiske bildet med bare én test. TRYKK HER FOR Å SE NESTE SIDE

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Bærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Blomster i sykehus, fint eller farlig?

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien

Den nye smittevernutfordringen Candida auris?

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning

Smittemåter og smittespredning

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen

Smittsomhet av ESBL og effekt av isolering. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Isolering hva koster det? Petter Elstrøm Avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging Folkehelseinstituttet

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Ja eller nei til antibakterielle suturer?

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Endelig utgave Februar 2017

Transkript:

ISOLASJON EN HELLIG KU? Smittevernforum Hotel Quality Edvard Grieg 19.10.2016 Horisontal eller vertikal tilnærming? Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Avd. for smittevern og Infeksjonsseksjonen Sykehuset Østfold

1.Hva er en "Hellig Ku"? 2. Hva er egentlig "horisontal og vertikal tilnærming" til isolasjon? 3. Kunnskapsgrunnlaget 4. Kommentarer til debatt om tiltak som pågår (utaskjærs) uten å overlappe senere innlegg for mye

Store Norske leksikon: "Hellig ku, noe som ikke kan ofres eller overgis; i norsk språkbruk en person eller et begrep som det ikke er tillatt å kritisere." Periodevis intens debatt i utlandet om relative fortrinn og ulemper ved vertikal og horisontal tilnærming Mindre aktuell problemstilling i land som i Norden og Nederland, med lav endemisitet for multiresistente mikroorganismer (MRDO)

Gjeldende nordiske "isolasjonsveileder" Siste norske utgave publisert i 2004 - "FHI Smittevern 9" Søk på "vertikal" i den fulle teksten = 0 treff, søk på "horisontal" ga 2 treff begge gjaldt overflater Vertikal versus horisontal tilnærming er ikke problematisert verken i norske, svenske * eller danske ** isolasjonsretningslinjer * Att förebygga vårdrelaterade infektioner. Ett kunskapsunderlag (Socialstyrelsen 2006) ** Nationale Infektionshygiejniske retningslinjer. Om behandling af patienter med smitsomme sygdomme, herunder isolation. Statens Seruminstitut 4. udgave 2011

VERTIKAL TILNÆRMING (VT) Såkalt "Active culture surveillance" tillegges stor vekt Store ressurser settes inn for "search and destroy" rettet mot multiresistente bakterier VT ble drevet frem av sterk økning av MDRO spesielt MRSA på 80- og 90-tallet Kontaktsmitteregimer for bærere og infiserte pasienter Dekolonisering av bærere - men som regel, i tillegg:

RASJONALET FOR EN VERTIKAL TILNÆRMING Pasienter som har infeksjoner, kun utgjør en liten del (5-10% av alle som er smittet / bærere. Bærerskap av f.eks. MRSA, VRE, ESBL, ESBL CARBA utgjør et reservoar for smitte som HT ikke fanger opp Ved å aktivt identifisere de asymptomatiske bærerne, isolere dem og/eller sanere dem for sitt bærerskap, vil man unngå smittespredning "Active surveillance testing" (AST) ble et begrep på 80- tallet

HORISONTAL TILNÆRMING (HT) Bruk av generelle smitteverntiltak som kan gjennomføres med ulik vektlegging men som utføres til enhver tid. Ved HT tar man sikte på å redusere forekomst og overføring av ALLE helsetjenesterelaterte infeksjoner. Tiltak i mindre grad enn VT mindre avhengig av mikrobe / etiologi. Man har få kategorier for isolasjon, basert på smittemåte.

TILTAK BENYTTET VED HORISONTAL TILNÆRMING Håndhygiene og andre standard smitteverntiltak innprentes ovenfor alt helsepersonell med pasientkontakt Kontakt-, dråpe- og luftsmitteisolasjon: dvs. få isolasjonsregimer, lettere å implementere Klorheksidin helkroppsvask for å redusere patogen hudflora Universell bruk av frakker og hansker (spes. intensiv) Eksterne miljø; overflate rengjøring og desinfeksjon Antibiotika styringsprogram

Selv om norsk isoleringsveileder gir dels detaljert og agensspesifikk angivelse av isolasjonsmåter, er dette IKKE en vertikal tilnærming

HT OG VT hva gjelder spesifikt for isolering? Begge tilnærminger (VT og HT) vil ofte benyttes, men vektes ulikt Regimene for å isolere pasienten vil stort sett være de samme Det er indikasjonen for i det hele tatt å isolere pasienten som er ulik: - vertikal betyr en målrettet isolering rettet mot spesifikke typer multiresistente mikrober eller spesielle pasientgrupper. - horisontal gir generelle regler for isolering basert på (antatt) smittemåte og gjelder for alle

Hva er kunnskapsgrunnlaget når det isolering av pasienter med multiresistente bakterier? Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation (GRADE) Working Group www.gradeworkinggroup.org Systemet appliseres på et økende antall retningslinjer og anbefalinger over hele verden

Utfordringer i tolkninger av studier Innen smittevern finnes generelt svært få randomiserte studier med kontrollert design - slik sett i beste Semmelweiss tradisjon. Godt gjennomførte, store OBSERVASJONSSTUDIER har ofte til felles at tiltak gjennomføres som "bundles" Det er vanskelig å avgjøre hvilken betydning de enkelte tiltak i "bundles" har for utfallet Det har vist seg at "vertikale elementer" trolig har mindre betydning enn de tiltak som hører til den horisontale tilnærmingen

Kontrollerte studier av ulike tiltak for å redusere kryss-smitte ved MRSA (inkl. isolasjon) * Fatkenheuer et al, Lancet 2015

MRSA MRSA "search and destroy": > 100 studier av "Active surveillance testing" for MRSA, de fleste av lav til moderat kvalitet Nederlandske publikasjoner (1) om sitt "program" er overbevisende positive Amerikanere mer skeptiske, debatt pågår om nytten av AST (2,3) Motargumenter er f.eks. at CA-MRSA finnes i nesen kun hos ca. 45%, og isolert MRSA halsbærerskap sees i 13-15% av koloniserte 1. Vos et al. 5 years of experience implementing a methicillin-resistant Staphylococcus aureus search and destroy policy at the largest university medical center in the Netherlands. Infect Control Hosp Epidemiol 2009;30(10): 977 984. 2. Wenzel RP, Bearman G, Edmond MB. Screening for MRSA: a flawed hospital infection control intervention. Infect Control Hosp Epidemiol 2008;29:1012 8. 3. Farr BM, Jarvis WR. Why we disagree with the analysis of Wenzel et al. Infect Control Hosp Epidemiol 2009;30:497 8.

TILTAK i en ENDEMISK SETTING for MDR K. pneumoniae og ESBL hos Enterobacteriaceae * * Tacconelli et al, CMI 2013. ESCMID Guidelines IC measures MDR GNB

TILTAK i en EPIDEMISK SETTING - MDR K. pneumoniae og ESBL hos Enterobacteriaceae * * Tacconelli et al, CMI 2013. ESCMID Guidelines IC measures MDR GNB

TILTAK: IMPLEMENTERE MÅLRETTET HÅNDHYGIENEPROGRAM FOR Å REDUSERE SPREDNING AV MDR BAKTERIER * EPIDEMISK situasjon Sterk anbefaling når foreligger ESBL-produserende Enterobacteriaceae (E. coli, Klebsiella) GRADE «Level of evidence» er MODERAT for MDR Acinetobacter baumanii Stenotropomaonas maltophilia og SVÆRT LAV for MDR Klebsiella pneumoniae MDR Pseudomonas aeruginosa Burkholderia cepacia ENDEMISK situasjon Sterk anbefaling når foreligger ESBL-produserende Enterobacteriaceae (E. coli, Klebsiella) GRADE «Level of evidence» er MODERAT for MDR Klebsiella pneumoniae MDR Pseudomonas aeruginosa MDR Acinetobacter baumanii og SVÆRT LAV for Stenotropomaonas maltophilia Burkholderia cepacia * Tacconelli et al, CMI 2013. ESCMID Guidelines IC measures MDR GNB

Viktigste tiltak mot ESBL og andre MDR Enterobacteraceae samt Cl. difficile : Antibiotika styringsprogram

DE NEGATIVE EFFEKTENE AV ISOLERINGSREGIMER - gjelder generelt, men vil være spesielt prevalente ved horisontal tilnærming (?)

Følgende negative effekter av isolering er underbygget av studier: 1. Redusert kontakt med helsepersonell i forhodl til ikke-isolerte (1,2) 2. Forsinkelser i diagnostikk og behandling av isolerte pasienter (3-5) 3. Aggravering av kliniske symptomer, og økt psykisk stress (6,7) 4. Redusert pasienttilfredshet med den medisinske omsorgen (sier seg selv!) 1. Kirkland, K.B. and J.M. Weinstein, Adverse effects of contact isolation. Lancet, 1999. 354(9185): p. 1177-8. 2. Evans, H.L., et al., Contact isolation in surgical patients: a barrier to care? Surgery, 2003. 134(2): p. 180-8. 3. Gilligan, P., et al., Impact of admission screening for methicillin-resistant Staphylococcus aureus on the length of stay in an emergency department. J Hosp Infect, 2010. 75(2): p. 99-102. 4. Johnson, D.W., et al., Delay of transfer from the intensive care unit: a prospective observational study of incidence, causes, and financial impact. Crit Care, 2013. 17(4): p. R128. 5. Stelfox, H.T., D.W. Bates, and D.A. Redelmeier, Safety of patients isolated for infection control. JAMA, 2003. 290(14): p. 1899-905. 6. Tarzi, S., et al., Methicillin-resistant Staphylococcus aureus: psychological impact of hospitalization and isolation in an older adult population. J Hosp Infect, 2001. 49(4): p. 250-4. 7. Catalano, G., et al., Anxiety and depression in hospitalized patients in resistant organism isolation. South Med J, 2003. 96(2): p. 141-5.

KONKLUSJONER Vertikal tilnærming krever aktiv identifikasjon av bærerskap med multiresistent bakterie, følgelig trengs: mer ressurser (arbeidstid, laboratoriekostnad, sykefravær) en høyere aktivitet og større krav til fagkunnskap En forutsetning for å lykkes med horisontal tilnærming er: kontinuerlig evaluering av tiltakene, støtte i et robust kvalitetssystem, kjennskap til lokal epidemiologi god og vedvarende opplæring av helsearbeidere. I lavendemiske land er HT en egnet tilnærming, og VT egnet ved utbrudd