Strategier for forebygging av kriminalitet: En helhetlig modell Foredrag av Tore Bjørgo Professor i politivitenskap ved Politihøgskolen
Hva er kriminalitetforebygging? Kriminalitetsbekjempelse og kriminalitetsforebygging er to sider av samme sak: Det handler om å redusere fremtidig kriminalitet Kriminalitetsforebygging er en hovedoppgave for forebyggerne i politiet, men også for hele politiet Men kriminalitetsforebygging er en oppgave for langt flere enn politiet vi er alle kriminalitetsforebyggere!
Målsetning for min bok: Utvikle en helhetlig modell for forebygging av kriminalitet Bruke forebyggende mekanisme som basisprinsipp: hvordan et virkemiddel reduserer kriminalitet Vise hvordan ulike delstrategier kan og bør samspille og utfylle hverandre Vise hvordan ulike forebyggingsaktører har komplementære roller, og klargjøre politiets roller Modellen skal kunne tilpasses og anvendes på de fleste former for kriminalitet Modellen skal egne seg for strategiske analyser Modellen skal være intuitiv og lett forståelig Modellen skal gjøre det lettere å se nye muligheter for å forebygge kriminalitet
Utgangspunkt: Det finnes flere konkurrerende forebyggingsmodeller som (tilsynelatende) ikke lar seg teoretisk og praktisk integrere med hverandre Den strafferettslige forebyggingsmodellen (almenprevensjon og individualprevensjon) Den sosiale forebyggingsmodellen Den situasjonelle forebyggingsmodellen De ulike modellene er for snevre og har ikke noen naturlig plass for de andre perspektivene. Resultat: En ideologisert debatt om hvilken strategi som er best, mest effektiv eller evidensbasert. Alternativt: En mer helhetlig modell basert på kriminalitetsforebyggende mekanismer.
En generell modell for kriminalitetsforebygging: Ni forebyggende mekanismer Bygge normative (moralske) barrierer mot kriminelle handlinger Redusere rekruttering til kriminelle miljøer og aktiviteter gjennom å fjerne eller redusere samfunnsmessige og individuelle årsaker og prosesser som fører til kriminalitet Avskrekking ved å få potensielle gjerningspersoner til å avstå fra kriminelle handlinger gjennom trussel om straff Avverging av kriminelle handlinger ved å oppdage og stanse dem før de gjennomføres Inkapasitering (uskadeliggjøring) ved å frata gjerningspersoner evnen til å gjennomføre nye kriminelle handlinger Beskytte sårbare mål mot kriminelle handlinger, fjerne anledninger Redusere skadevirkninger fra kriminelle handlinger Redusere gevinster fra kriminelle handlinger Exit og reintegrering: Hjelpe personer som har vært involvert i eller straffet for kriminalitet tilbake til et normalt liv Denne generelle modellen må spesifiseres for konkrete kriminalitetstyper for å bli en forebyggingsstrategi!
Analytisk design i gjennomgang av forebyggingsstrategier: Hvilke forebyggende mekanismer er de ulike strategiene basert på? Hvilke virkemidler gjør strategiene bruk av for å aktivere de tilhørende mekanismene? Hvem er hovedaktørene som besitter de relevante virkemidlene? Hvem er målgruppene for virkemidlene? Hva er styrkene og de positive bivirkningene ved virkemidlene? Hva er begrensingene, kostnadene og de negative bivirkningene ved virkemidlene?
Noen hovedbegreper: Mekanisme hvordan handlinger eller virkemidler forårsaker en virkning, som for eksempel reduksjon i en bestemt form for kriminalitet. Virkemiddel de konkrete tiltak eller metoder som iverksettes for å aktivere en mekanisme som skal gi en bestemt virkning. Strategi å sette tilgjengelige virkemidler og ressurser inn i en handlingsplan for å oppnå et bestemt resultat.
Mer om forebyggende mekanismer En forebyggende mekanisme er en teoretisk forklaring på hvordan et bestemt virkemiddel fører til en reduksjon i kriminalitet. Noen mekanismer er mentale prosesser (f.eks. avskrekking), andre er fysiske (f.eks. inkapasitering) Et virkemiddel kan aktivere flere mekanismer samtidig Noen virker i samme retning, og gir en forsterket effekt Andre er virker i motsatt retning enn tilsiktet, og gir altså negative bivirkninger Noen virkemidler aktiverer den ønskede mekanismen i noen bestemte kontekster og ikke i andre Noen mekanismer er ren ønsketenkning tiltaket virker ikke i det hele tatt, eller virker mot sin hensikt!
En generell modell for kriminalitetsforebygging Mekanismer som skal forebygge at en kriminell handling skjer Bygge normative barrierer Redusere rekruttering Avskrekking Avverging Inkapasitering (proaktivt) Beskytte sårbare mål, fjerne anledninger Mekanismer når en kriminell handling har skjedd Redusere konsekvenser / skadevirkninger Mekanismer for å hindre at en kriminell handling skjer igjen Redusere gevinster Rehabilitering Inkapasitering (reaktivt)
Anvendelser Denne generelle modellen blir i boken tilpasset og anvendes på et bredt spekter av kriminelle problemer: Innbrudd i bolig Kriminelle ungdomsgjenger Bilkjøring i rus Organisert kriminalitet med utspring i 1% MC-klubber Terrorisme Senere (i neste bok?) vil jeg ta for meg Hatkriminalitet Sjørøveri i Somalia Seksuelt misbruk av barn på internett Familievold
Relativ risiko (edru = 1) Bygge normative barrierer mot bilkjøring i rus 500 450 400 350 300 250 200 Innblanding i personskadeulykker Drept 150 100 50 0 Edru 0,5-1,0 promille 1,0-1,5 promille over 1,5 promille Ulykkesrisiko ved ulike promillenivåer sammenliknet med edru fører.
Bygge normative barrierer mot bilkjøring i rus Prosentandel av bilførere i ulike europeiske land som hadde alkoholinnhold i blodet høyere eller lik 0,5 promille.
Bygge normative barrierer mot bilkjøring i rus Mekanisme: Å få bilførere til å avstå fra kjøre under ruspåvirkning fordi det er galt og uansvarlig. Virkemidler: Lovgivning, håndheving, kjøreopplæring, holdningskampanjer, sosial påvirkning. Aktører: Lovgivere, politi, kjøreskoler, Trygg Trafikk, MA, skole, familie, venner, kolleger Målgruppe: Alle bilførere, men også passasjerer. Fordeler: Holdningsendring fører til atferdsendring, sparer mange menneskeliv i trafikken. Billig tiltak. Begrensninger: Mange kroniske ruskjørere har generelt svake moralske normer, og ofte kriminelle eller rusavhengige. De er lite påvirkbare.
Redusere etablering av og rekruttering til kriminelle og voldelige ungdomsgjenger Forebyggende mekanisme: Redusere årsaker og prosesser som gjør at kriminelle gjenger oppstår og at ungdom går inn i gjengene. Redusere risikofaktorer, forsterke beskyttelsesfaktorer Virkemiddel: Bredt spekter av sosiale forebyggingstiltak. Tilby alternative kilder til trygghet og tilhørighet. Støtte til unge ofre for mobbing, ran og vold. Trygghetsguider. Konfliktløsning. Unngå å skape eller bekrefte gjengidentitet. «Demontere» gjenger. Aktører: Skole, ungdomsarbeidere, foreldre, politi, barnevernet, trygghetsleverandører. Nyhetsmedier. Målgruppe: Potensielle deltakere i gjeng, spesielt ungdom med utpregede risiko- og sårbarhetsfaktorer, volds- og mobbeofre. Fordeler: Kan avbryte en kriminell karriere tidlig, før den unge har fått et kriminelt rulleblad og ødelagt sin fremtid. Reduserer risikoen for å skade andre og selv bli skadet. Begrensninger og negative bivirkninger: Gjengintervensjoner kan bekrefte gjengidentitet. Fare for stigmatisering. Noen tiltak er ressurskrevende.
Avverging av planlagte terroranslag Mekanisme: Hindre terrorister i å gjennomføre anslag gjennom å avsløre aksjoner i forkant. To faser: Oppdage og stanse Aktør: Etterretning, (sikkerhets)politi, publikum, media Målgrupper: Aktive og potensielle terrorister Virkemiddel: Overvåkning, avlytting, infiltrasjon og andre skjulte metoder Arrestasjoner i forkant Tidlig intervensjon med dialog og advarsel Bekymringssamtaler med radikaliserte personer (og foreldre) Sikkerhetskontroller Informasjonsdeling mellom ulike etater og informasjon til publikum Fordeler: Målrettet og konkret, redder liv, reduserer lidelser Høy legitimitet, styrker tilliten til politi og myndigheter Kan bryte en potensiell voldsspiral og opptrapping Begrensninger og bivirkninger: Oppdager ikke alt; noen planlagte aksjoner slipper gjennom Overvåkning og arrestasjoner kan ramme uskyldige, stigmatisering Kan avverge for tidlig (til domfellelse) eller for sent Har vi personell og kompetanse til å forstå hva som er under oppseiling?
Inkapasitering av innbruddstyver Mekanisme: Frata eller redusere innbruddstyvers evne til å gjennomføre nye kriminelle handlinger. Virkemiddel: Etterretning, etterforskning, DNA-spor, fengsling, VIC-prosjekter. Aktører: Politietterforskere, påtalemyndigheten, rettsapparat, fengselsvesen. Målgruppe: Personer som gjentatte ganger begår innbrudd og tilsvarende vinningskriminalitet. Fordeler: Kan gi en betydelig reduksjon i innbrudd i et område når de mest aktive innbruddstyvene blir satt ut av spill for en tid. Begrensninger og kostnader: Høy økonomiske og sosiale pris å holde mange personer i fengsel over lang tid. Avtagende gevinst. VIC-prosjekter har noen rettssikkerhetsproblemer.
Beskytte sårbare mål mot terrorangrep Mekanismer: Gjøre det vanskeligere å kunne gjennomføre en spesifikk aksjon, slik at det krever større anstrengelser og mer ressurser Øke risikoen for å bli oppdaget og stanset Identifisere og fjerne muligheter for spesifikke typer terroraksjoner Virkemidler: Stort spekter av beskyttelssestiltak (adgangskontroll, bagasjesjekk, vakthold, livvakter, etc.) Aktører: Mange! Plasseiere, kontrollmyndigheter, politi, sikkerhetsvakter, private sikkerhetsfirmaer, m.fl. Målgrupper: Primært aktive and potensielle terrorister, men virkemidlene berører i praksis alle. Fordeler: Målbar reduksjon på noen typer terrorangrep (f.eks. flykapringer). Kan også redusere annen kriminalitet. Begrensninger, kostnader og bivirkninger: Svært kostnadskrevende; ingen ende på mulige terrormål Symptombehandling; fjerner ikke årsaker til problemet Kan forskyve problemet ( displacement )
Redusere skade ved bilkjøring i rus Mekanisme: Redusere mest mulig av skadevirkningene for fører, passasjerer og andre selv om noen likevel kjører i rus. Virkemidler: Bruk av bilbelte for alle i bilen, bilbeltekontroller, gode veier med midtdeler. Aktører: Lovgiver, politi, kjøreskoler, bilfabrikanter, sjåfører og passasjerer. Målgruppe: Alle bilister, men særlig de som kjører bil i rus, og deres passasjerer. Unge bilførere. Fordeler: Bilbelte og andre sikkerhetstiltak redder mange liv. Generelle tiltak virker også overfor berusede bilførere. Kostnader og begrensninger: De mest notoriske og farlige russjåførene er mindre lovlydige, og dermed mindre tilbøyelige til å følge pålegg om bilbelte.
Redusere gevinster fra boliginnbrudd Mekanisme: Gjøre innbrudd mindre profitabelt, slik at potensielle tyver velger å avstå. Virkemidler: Gjemme eller låse inn attraktivt tyvegods. Vanskeliggjøre omsetning av tyvegods. Regulering (bevilling) og kontroll. Gjøre eiendeler og produkter sporbare. Aktører: Boligeiere, politiet, tollvesenet, Posten, pantelånere, bruktforhandlere, Finn.no Målgruppe: Potensielle innbruddstyver og helere. Fordeler: Når det blir vanskeligere å tjene raske penger på innbrudd, blir det mindre attraktivt. Kostnader og begrensninger: Det er ikke godt dokumentert at dette faktisk bidrar til å redusere forekomsten av innbrudd.
Få deltakere i kriminelle MC-gjenger til å trekke seg ut Bakgrunn: HA/Bandidos/Outlaws har etablerte prosedyrer for å slutte in good standing eller in bad standing. Mange slutter. Mekanismer: Få aktive gjengmedlemmer og støttespillere til å avslutte sin involvering, individuelt eller kollektivt Virkemidler: Vitnebeskyttelse for de som slutter i bad standing, hjelp til avhoppere (Exit-program), jobbtilbud, påvirkning fra kjærester, redusere «kritisk masse» Aktører: Politi/rettsapparat, ex-medlemmer, frivillige (bl.a. religiøse) organisasjoner, lokale myndigheter, kjæreste/familie Målgruppe: De som er aktivt involvert i MC-gjenger som medlemmer eller støttespillere (tertiær-forebygging) Fordeler: Kan redusere gjengenes størrelse og motvirke rekruttering, redusere individets kriminalitet og få et bedre liv Begrensninger og bivirkninger: De som slutter in bad standing er utsatt for alvorlige represalier. Noen avhoppere går over i annen kriminell virksomhet. Exit-program koster mye.
You have seen the movie now read the book!