KL- SAK / S T Y R E S A K

KL- SAK / S T Y R E S A K Styresak XX/10 Tittel/heading: Prisstrategi for sentralnettet 2013-2017 Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 5 Forsyningssikkerhet: 3 Miljø: 5 Ansvarlig/Adm. Enhet Bente Hagem, K Møtedato; 17.-18. juni 2010. Saksbehandler/Adm. enhet Tore Granli, KD Steinar Drejer Aksnes, KM Ole Jacob Høyland, KM Vedlagt styresak Prisstrategi for sentralnettet 2013-2017 Intern kvalitetssikring herunder: Saken har vært forelagt Ø-stab og Juridisk avdeling, kommentarer er innarbeidet i dokumentet. Saken er utarbeidet i prosjektgruppen med medlemmer fra Kommersiell ved Tore Granli, Arne Utne og Steinar Drejer Aksnes, Nettutvikling ved Lars Svindal, Juridisk ved Erik Bruun, Konsernstab ved Rolf Jørgensen og Ø-stab ved Runar Moseby. Arbeidet er kvalitetssikret av referansegruppen bestående av Bente Hagem, Gunnar Løvås, Øivind Rue og Marie Jore Ritterberg. Styresak xx/10 Side 1 av 8

Sak xx/10 Styremøte 17. juni 2010 Prisstrategi for sentralnettet 2013-2017 Ingress: Økt innslag av fornybar kraft og flere kabler til kontinentet skal bidra til at Statnett skal nå målene knyttet til økt verdiskaping, at Norge skal nå sine klimaforpliktelser og at forsyningssikkerheten skal være god. Mer fornybar kraft og flere kabler vil medføre et taktskifte når det gjelder investeringer i sentralnettet; Statnett bygger neste generasjon sentralnett. Sentralnettet bør fortsatt være et spleiselag der alle kundene betaler for kostnadsøkninger og alle kundene får nytte av de gevinstene vi får fra handel med utlandet. De økte kostnadene i sentralnettet nødvendiggjør en gjennomgang av tariffen. Dette dokumentet sammen med underliggende dokumentasjon danner grunnlag for drøftinger med organisasjonene utover høsten. Endelig vedtak om ny prisstrategi er planlagt i desember 2010. Ansvarlig divisjon: K Tidligere behandling i styret: 27. August 2009 og 25. Mars 2010 Forankring i strategi, planer, eller begrunnelse for at saken fremmes: Statnett skal vedta en ny prisstrategi som skal gjelde fra 2013. For å sikre at Statnett oppnår sine mål om verdiskapning, forsyningssikkerhet og at Norge skal oppfylle klimamålene er det viktig å ha en prisstrategi som bidrar til dette. Forslaget vil gi Statnett en frihet til å gjennomføre de planlagte investeringer og sikre at alle aktører bidrar til å betale. Forslag til vedtak: Styret ga sin tilslutning til hovedelementene i den foreslåtte prisstrategi og sakens videre prosess. Oslo, den xx. måned. år Auke Lont Styresak xx/10 Side 2 av 8

Sak xx/10 Styremøte 17. juni 2010 1 Innledning Statnett sitt overordnete mål er å sikre en god forsyningssikkerhet for overføring av kraft i hele Norge. Forsyningssikkerheten ivaretas gjennom planlegging, utygging og drift av nettet. Det er også et viktig mål å legge til rette for økt verdiskaping og bidra til å sikre at Norge når klimamålene. Nye kabler til kontinentet og økt utbygging av fornybar kraft vil bidra til å nå disse målene. For å nå målene må det investeres betydelig i ny overføringskapasitet; både internt i Norge og til utlandet. Planlagte investeringer er så omfattende at det i realiteten kan omtales som om Statnett bygger neste generasjon sentralnett. Endringene er så omfattende at det krever neste generasjons prisstrategi. Ved utformingen av ny tariff legges det stor vekt på enkelhet og at alle brukerne skal bidra. Brukerne skal også motta nytten som sentralnettet gir. Kostnadene blir reflektert gjennom sentralnettariffen, mens nytten blir synlig gjennom aktørenes verdiskapning og gjennom flaskehalsinntektene. I nettutviklingsplanen 2009 er det anslått et investeringsnivå i underkant av 40 mrd. NOK frem til 2020. Dette medfører at forventete kostnader i sentralnettet vil øke betydelig i samme tidsperiode. De ambisiøse planene om nye utenlandskabler medfører at kablene får en større andel av kapitalbasen i tiden fremover. Kostnadsøkningen reiser en rekke utfordringer knyttet til utforming av tariffen og finansiering av sentralnettet. 2 Hovedkonklusjoner Administrasjonen sitt overordnete mål med tariffen er at disse utformes på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. God samfunnsøkonomi oppnås blant annet gjennom at aktørene betaler for de kostnadene de påfører kraftsystemet i driften. I dag sikres dette gjennom en tariff knyttet til tap i nettet. I prisstrategiperioden foreslås det at det også innføres et tariffledd som skal reflektere systemdriftskostnader. Dette er viktig siden det forventes en stor økning i disse kostnadene og at en slik systemtariff vil kunne bidra til å øke norsk samfunnsøkonomisk overskudd. Den største delen (ca 80 %) av kostnadene i sentralnettet dekkes gjennom de faste leddene. Her har det vært benyttet ulik fordeling av hvor mye produksjon og forbruk skal betale. Det har også vært benyttet ulike løsninger for hvordan samlokalisering av produksjon og forbruk skal komme forbrukerne til gode i et sentralnettpunkt. Med et nytt sentralnett under planlegging velger administrasjonen å være tidlig ute med å foreslå de nødvendige endringer for å kunne gjennomføre de planlagte investeringer. Administrasjonen vil derfor foreslå en ny og enklere modell for avregning av de faste leddene. Produksjon skal som tidligere betale etter faktisk produksjon. Nytt for produksjon er at de forventes å være med på å ta sin del av risikoen ved økt utenlandshandel. Det er derfor naturlig at også produsentene skal få en andel av flaskehalsinntektene. Det foreslås også å innføre en modell hvor industrien fortsatt betaler en lavere tariff enn annet forbruk. Dette er nettmessig begrunnet og henger sammen med deres langsiktige fleksibilitet. I dag avregnes forbruk forskjellig om de er tilknyttet sentralnett sammen med et kraftverk eller er tilknyttet alene. Dette er samlokaliseringsgevinsten. Denne foreslås fjernet. Det innebærer at forbruk betaler det samme uavhengig om det ligger samlokalisert med et kraftverk eller ikke. En viktig begrunnelse for dette forslaget er at den utbyggingen som kommer i sentralnettet vil ha nytte for alle kundene. Denne nytten er uavhengig av hvordan produksjon og forbruk er knyttet sammen i et sentralnettpunkt. Det er også viktig å understreke at sentralnettet er dimensjonert slik at det kan håndtere utfall av produksjon og forbruk i alle sentralnettpunkt. Det kan derfor ikke legges til grunn at det er mindre behov for sentralnett i noen sentralnettpunkter sammenlignet med andre. 3 Formål med sentralnettariffen I energiloven og i forskrifter heter det at sentralnettariffen skal utformes på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. Dette innebærer at vi i størst mulig grad bør henføre kostnader til kundene som forårsaker disse. Et eksempel på dette er modellen som benyttes til å beregne energileddet knyttet til de marginale tapene i nettet. Et annet eksempel kan være å sikre at de som påfører sentralnettet økte systemkostnader skal være med å betale for dette. Sentralnettet vil ikke få dekket sine kostnader fra de variable leddene. De resterende kostnadene må dekkes gjennom faste ledd for produksjon og forbruk. Statnett skal utforme de faste leddene slik at de Styresak xx/10 Side 3 av 8

samfunnsøkonomiske tap blir minst mulig. Det er et ønske fra kundene, og et mål for Statnett å sikre bedre forutsigbarhet i tarifferingen. Tariffen bør utformes slik at norsk verdiskaping blir størst mulig. 4 Fordeling av faste kostnader - spleiselag De faste leddene dekker ca 80 % av kostnaden i sentralnettet. Det er tidligere benyttet ulike modeller for fordeling av disse mellom produksjon og forbruk. I gjeldende prisstrategi har produksjon betalt en fast sats. Nivået på forbruk sin tariff sikrer kostnadsdekning for sentralnettet. Flaskehalsinntekten er blitt saldert mot forbrukstariffen. Det siste har bidratt til stor volatilitet i denne tariffen I neste generasjons prisstrategi foreslår vi at både forbruk og produksjon skal ta sin del av kostnadsøkningen. Det vil også kunne innebære at produksjon skal bidra med å dekke kostnadene for økte systemdriftskostnader. På den annen side vil produksjon også få en del av flaskehalsinntektene. Forslaget til løsning sikrer at alle er med å betale for økte kostnader i sentralnettet, og at alle får fordeler av de inntektene sentralnettet mottar fra flaskehalser. Vi utvider dermed prinsippet om at sentralnettet er et spleiselag for alle kundene. 5 Faste ledd forbruk En forbruker som er tilknyttet i samme sentralnettpunkt som en produsent, får i dag en lavere regning fra sentralnettet enn annet forbruk. Dette har vært referert til som fordelen eller gevinsten ved samlokalisering. Begrunnelsen har vært at forbrukere som er samlokalisert med produksjon har mindre behov for sentralnettet enn andre forbrukere. Samlokaliseringsgevinsten blir beregnet gjennom den såkalte K-faktormodellen. Jo mer produksjon det er i punktet jo lavere blir k-faktoren, og desto større blir rabatten sammenlignet med punkter uten produksjon. Kraftintensiv industri (KII) gis en rabatt i tillegg. Dimensjoneringen i sentralnettet tar hensyn til at både produksjon og forbruk kan få utfall og at produksjon har betydelig lavere brukstid enn forbruk. Sentralnettet må kunne overføre like stor effekt uavhengig av hvordan effektbalansen er i sentralnettpunktet. Det er derfor vanskelig å finne en god og konsistent begrunnelse for å gi en rabatt til forbruk som er lokalisert sammen med produksjon. Vi har de senere årene observert at det laveste produksjonsvolumet på sommeren er blitt lavere. Sommeren 2009 var produksjonen i underkant av 5000 MW. Dette er ca 19000 MW lavere enn det høyeste produksjonsnivået vinteren 2010. Dette er en indikasjon på at alle bruker sentralnettet i løpet av året, og at forbruk og produksjon i samme punkt i større grad foregår uavhengig av hverandre. Dette gir utfordringer i nettplanleggingen. Når nye investeringer skal gjennomføres kan ikke Statnett legge til grunn at det skal være lokal oppdekning av kraft. Disse forholdene medfører at det er nødvendig å vurdere om gevinsten ved samlokalisering skal videreføres. En videre svakhet med K-faktoren er at alminnelig forbruk i samme punkt som KII oppnår samme tilleggsrabatt som industrien. KII har en nettmessig begrunnet rabatt på tariffen. Industriens evne til å være fleksible på kort og lang sikt er nettmessig gunstig for kraftsystemet. At alminnelig forsyning i samme punktet får den samme rabatten er en tilfeldig og utilsiktet effekt. Denne ønsker vi å fjerne. Statnett har vurdert to ulike modeller for enten å fjerne samlokaliseringseffekten, eller å redusere den. Begge modellene som har vært vurdert innebærer en separat ordning for KII. Forslag til avregningsmodell Modellen innebærer å tariffere alt forbruk etter faktisk (brutto) effektuttak. Effektuttaket vil som i dag, bestemmes ut ifra et gjennomsnitt av siste fem års uttak i topplasttimen. Dagens sentralnett er dimensjonert for å kunne levere effekt til hver kunde. Sentralnettet planlegges i økende grad for at man skal kunne sikre forsyning til alle områder uten at lokal produksjon ligger inne. Den historisk betingede gevinsten av samlokalisering er derfor i lengre perioder av året ikke gjeldende; alle har behov for å trekke fra sentralnettet. Sentralnettet er i denne forstand et kollektivt gode som kommer alle kraftforbrukere til nytte. Modellen vil resultere i at alle uttakskunder som ikke er definert som KII vil betale det samme for bruken av sentralnettet. KII under denne modellen KII vil få en fast sats gjennom prisstrategiperioden som best mulig reflekterer den kostnad og nytte som KII som gruppe representerer i forhold til sentralnettet. Administrasjonen foreslår at dagens nivå for rabatten bør videreføres. En fast sats for KII vil sikre forutsigbare rammevilkår for industrien og gir en styringsmulighet for å sikre at belastningen holdes på et riktig nivå. Fordeler og ulemper Styresak xx/10 Side 4 av 8

Modellen er enkel og gjennomsiktig. Den tar utgangspunkt i at sentralnettet er et spleiselag som alle har nytte av og derfor bør bidra til å betale for. Den oppfyller kravene om nøytralitet og bidrar til god samfunnsøkonomi og ansees å være innenfor dagens forskrift. Denne modellen vil fungere godt også under en felles tariffering av sentral- og regionalnett. Modellen vil medføre en omfordeling fra de som betaler minst til de som betaler mest i dag. Dersom vi legger til grunn dagens tariffmodell og at alminnelig forbruk betaler 2 mrd. NOK, vil modellen innebære at punkter som har samlokalisering må betale ca 200 mill. NOK mer enn i dag. For enkeltkunder kan økningen bli opp til ca 2 øre/kwh eller 400 kr/år når det legges til grunn et årlig forbruk på 20000 kwh. Kundene som sparer mest på omleggingen får en tilsvarende reduksjon i regningen på opptil 1 øre/kwh. Konklusjon Ut ifra en samlet vurdering vil administrasjonen foreslå at dagens k-faktormodell avvikles og at det innføres en modell som avregner forbruk etter faktisk uttak. 6 Faste ledd produksjon Utviklingen til tariffen for produksjon bør også følge kostnadsutviklingen i sentralnettet. Statnett legger opp til at tariffen vil kunne øke i tråd med rammene som ligger i EUs regulering. Dette regelverket tillater i 2010 en maksimal produksjonstariff på ca. 1 øre/kwh. EU vil etablere nytt regelverk i løpet av de neste tre årene. 7 Forbedring av prissignaler Statnett sine tariffer skal være med på å sikre at kraft overføres til riktig leveringskvalitet og pris og at nettet utbygges på en sikker og samfunnsmessig rasjonell måte. Bedre prissignaler og mer riktig henføring av kostnader er viktig for å bidra til måloppnåelse med tariffen. 7.1 Systemkostnader og tariffer Det norske kraftsystemet fungerer som en svingprodusent for utlandet. Vi eksporterer om dagen og importerer om natten. Denne svingfunksjonen påfører det norske kraftsystemet økte systemkostnader. Utvekslingen medfører at vi må kjøpe mer av de eksisterende systemtjenestene og innføre nye tjenester for å beholde en god forsyningssikkerhet. Den største kostnadsdriveren de kommende årene vil trolig være sekundærreserver som innføres for å bedre forsyningssikkerheten og å gjøre oss i stand til å øke utvekslingen ved bygging av nye kabler til kontinentet. Markedsaktørene ser imidlertid ingen kostnader knyttet til de raske endringene som følger av svingfunksjonen. Kostnadene blir derfor ikke synlig i kraftprisene. Resultatet er at vi subsidierer eksport av batteritjenester. Norge kommer dårlig ut av handelen og vi eksporterer mer enn hva som er samfunnsøkonomisk gunstig. For å få en riktigere handel og øke det samfunnsøkonomiske overskuddet foreslås det å innføre en tariff som reflekterer kostnadene som påføres kraftsystemet ved de raske endringene. Tariffgrunnlaget bør være planlagte endringer i produksjon, og eventuelt forbruk fra time til time. Innføring av systemtariff medfører at Statnett kan redusere de faste leddene i tariffen. På samme måte som termiske produsenter priser sine kostnader knyttet til å endre produksjonsvolum inn i budene sine, vil også norske produsenter kunne overvelte denne kostnaden i sine priser. Dette vil medføre at vi får større prisforskjeller mellom dag og natt i Norge. Prisstrukturen blir dermed mer lik den vi ser i termiske systemer og flaskehalsinntektene vil reduseres. Denne reduksjonen kan bli like stor som Statnetts inntekter fra systemtariffen. Fordi flaskehalsinntektene deles med en annen TSO vil imidlertid Statnetts reduksjon i flaskehalsinntekt bli mindre enn inntekten fra systemtariffen. Samlet virkning ved å innføre en systemtariff er at det norske samfunnsøkonomiske overskuddet øker. Det skyldes at de utenlandske TSOene betaler deler av de økte systemdriftskostnadene gjennom lavere flaskehalsinntekter. Den økte prisstrukturen i Norge medfører også at vi får riktigere handel siden de reelle kostnadene ved å være batteri fremkommer i markedet. Det er flere detaljer som må vurderes i forbindelse med innføring av en systemtariff, blant annet hvorvidt forbrukere skal betale og om alle timeskift skal telle like mye i avregningsgrunnlaget. Konklusjon Administrasjonen anbefaler at det arbeides videre med å utforme en systemtariff med tanke på å innføre den fra 2013. Styresak xx/10 Side 5 av 8

7.2 Bruk av områdepris til energileddet Sentralnettariffens energiledd er en betaling for det tapet aktørene påfører nettet ved produksjon eller forbruk av kraft, og skal gi et signal om at kraften har ulik verdi forskjellige steder i nettet. I hvert sentralnettpunkt beregnes det for hver uke en marginaltapssats. Ved å multiplisere denne satsen med kraftprisen fremkommer energileddet som en tariff i øre/kwh. Denne verdien kan også være negativ. Systemprisen har vært benyttet for å beregne verdien av energileddet siden 1993. Ulempen med å benytte denne prisen er at den ikke tar hensyn til flaskehalser i nettet. Dette betyr at prisen som benyttes til å beregne verdien av aktørene sitt tap er den samme i hele landet for en gitt time, selv om det er store prisforskjeller i spotmarkedet. I et tilfelle der vi har to områder med priser på henholdsvis 30 øre/kwh og 70 øre/kwh og systempris på 45 øre/kwh, vil alle aktørene dermed få beregnet energileddet basert på 45 øre/kwh. Aktørene får dermed et feil signal om hvordan de skal tilpasse produksjon i forhold til marginale kostnader de påfører kraftsystemet. Prissignalene blir feil. Med feil prissignal kan det forventes at produsert volum enten blir for høyt eller for lavt. Konklusjon Samlet sett vurderer administrasjonen det slik at vi bør benytte områdepris for beregning av energiledd fra og med 2013. Dette vil sikre at energileddet i større grad reflekterer den lokale verdien på tapet. 7.3 Anleggsbidrag Statnett ønsker at muligheten for å kreve anleggsbidrag skal utvides til å inkludere masket nett. For Statnett er det fire hovedargumenter for anleggsbidrag også i masket nett: Skal sikre at de samfunnsøkonomisk rimeligste fornybarprosjektene bygges først Ved innføring av svensk/norsk sertifikatmarked må også anleggsbidrag innføres i Norge ellers vil vi subsidiere svensk måloppnåelse Skal hindre subsidiering av elektrifiseringen av petroleumssektoren Skal hindre subsidiering av utenlandskabler bygd av andre enn Statnett Det forventes at OED avklarer forskriftene på området i løpet av 2010. 8 Håndtering av flaskehalsinntekter og finansiering av utenlandskabler I dag er alle utenlandskabler inkludert i sentralnettsordningens spleiselag. Investeringene foretas av Statnett og inntektene fra kablene går tilbake til reduksjon av tariffen. Det er stilt spørsmål ved om nye kabler skal være en del av sentralnettsordningen. Dette drøftes nærmere nedenfor. Tariffering av mulige fremtidige merchant forbindelser er ikke vurdert i dette notatet. 8.1 Avsetting av flaskehalsinntekter til fremtidige investeringer I den tredje elmarkedspakken slår EU fast at flaskehalsinntektene fortrinnsvis skal benyttes til mothandel eller investeringer i overføringsanlegg som øker utvekslingskapasiteten. Et begrenset beløp kan også benyttes til å redusere tariffene. Inntekter som skal benyttes til investeringer skal føres på en separat intern regnskapskonto. Administrasjonen vurderer at eksisterende praksis er i overensstemmelse forordningen, selv om flaskehalsinntekter ikke øremerkes for gjennomføring av investeringer. Dette begrunnes med at planlagte investeringer overstiger forventede flaskehalsinntekter med stor margin. Det er vurdert en alternativ praksis der forventede flaskehalsinntekter ikke går til fradrag ved beregning av faste ledd i tariffen, men at Statnett holder regnskap på akkumulerte flaskehalsinntekter på en separat regnskapskonto (i enkelte sammenhenger omtalt som fond). De akkumulerte flaskehalsinntektene kommer da til fradrag ved beregning av inntektsrammegrunnlaget for nye investeringer i utenlandskabler og bidrar således til finansieringen av disse. En slik praksis vil ha flere ulemper; faste ledd i tariffen vil øke på kort sikt og at Statnett vil rapportere et regnskapsmessig resultat som er vesentlig høyere enn reel verdiskapning. Noen vil hevde at et slikt fond kan stimulere til overinvestering i utvekslingskapasitet. Det forventes at særlig industrien vil være skeptisk til en slik løsning. Fordelen ved praksisen vil være en betydelig økning i Statnetts kontantstrøm og derfor redusert finansieringsbehov. Videre vil faste ledd være mer stabile da disse ikke lenger vil variere med flaskehalsinntektene. Styresak xx/10 Side 6 av 8

Konklusjon: Administrasjonen foreslår at dagens praksis der flaskehalsinntekter går til fradrag i tariffen videreføres. 8.2 Andre finansieringsformer Måten Statnett er finansiert på i dag sikrer at finansieringen er solid. Selv om Statnett ikke fikk tilført egenkapital på sin søknad så ble det gitt klare signaler på at Statnett kan forvente å få nødvendige midler om behovet skulle oppstå i fremtiden. Dagens ordning sikrer at Statnett har en inntekt gjennom inntektsrammereguleringen og dette gir en god rating i markedet. Dermed vil dagens løsning med fortsatt låne- og egenkapitalfinansiering av nye forbindelser være den billigste måten Statnett kan finansiere sine investeringer på. Det har vært vurdert en rekke andre alternative finansieringsformer, deriblant Financial Transmission Rights (FTRer) og opprettelse av et kabelselskap og salg av B- aksjer. Ingen av disse løsningene synes aktuelle dersom Statnett kan finansiere sine investeringer på ordinært vis. Konklusjon: Administrasjonen ønsker ikke å bygge opp et fond for investeringer i utenlandskabler. Man anser dagens finansieringsform for nye forbindelser som tilstrekkelig og ønsker derfor heller ikke å innføre andre løsninger nå. Administrasjonen har derimot en god dialog med aktørene om utforming av en mulig modell for å auksjonere bort noe kapasitet som kan reserveres for salg av system- og balansetjenester. 9 Økt forutsigbarhet Både kundene og NVE har fremmet ønske om å øke forutsigbarheten i måten sentralnettet tarifferes på. Administrasjonen foreslår derfor å forlenge prisstrategiperioden fra tre til fem år. Tariffnivået vil fortsatt fastsettes årlig, men modellen som ligger til grunn for å bestemme satsene vil ligge fast i hele perioden. Utjevning over tid Volatilitet i sentralnettariffen har vært betydelig de siste årene. Dette skyldes i stor grad betydelig variasjon i flaskehalsinntektene fra år til år. Statnett ønsker å legge til rette for mindre volatile tariffer fremover ved å innføre utjevning av tariffen over en periode på tre år. Dette kan gjøres på flere måter, men hovedmålet må være at mer- og mindreinntekten skal gå mot null over en slik periode. Administrasjonen foreslår en rullerende periode på 3 år, da vi har en rimelig trygghet for hva inntektsrammen vil bli tre år frem i tid. Dette vil redusere volatiliteten betraktelig. 10 Videre prosess Dette forslaget til ny prisstrategi vil drøftes med organisasjonene etter sommeren 2010. Administrasjonen tar sikte på å komme tilbake til styret i desember 2010 med en ferdig drøftet Prisstrategi for neste generasjon sentralnett for perioden 2013-2017. 11 Forslag til vedtak Styret ga sin tilslutning til hovedelementene i den foreslåtte prisstrategi og sakens videre prosess. Underlagsdokumentasjon; ikke vedlagt Dokument 1: Nye utenlandsforbindelser og lønnsomhet ved effektutvidelser og pumpekraft Dokument 2: Energileddet områdepris eller systempris? Dokument 3: FTR notat fra KL 11.1.2010 Dokument 4: Finansiering av utenlandskabler Dokument 5: Kompensasjon for reaktiv effekt Dokument 6: Econ; Rapport 2010-016 Ny prisstrategi for sentralnettet" Dokument 7: Vurdering av ulike avregningsmodeller, S-faktor og fjerning av K-faktor Oslo, xx. måned. år Konserndirektør sign Styresak xx/10 Side 7 av 8

Agder Energi Eidsiva Skagerak Helgeland NTE Shell Energy Istad Troms Kraft Lyse Elnett Hafslund Øre/kWh Øre/kWh Økonomiske konsekvenser: Vedlegg: Fastledd pr kundegruppe - Dagens modell 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Produksjon KII Øvrig - 2013 2014 2015 2016 2017 Fastledd pr kundegruppe - Ny modell 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Produksjon KII Øvrig - 2013 2014 2015 2016 2017 Utvikling i inntekter fordelt på grupper.tariff for KII er satt til 1 øre/kwh for illustrasjon.grafene viser øre/kwh. Fjerning av K-faktoren vil øke avregnignsgrunnlaget og dermed vil summert øre/kwh være lavere under modellen uten K-faktor. 300 200 100 - -100-200 -300 Endring mill Endring øre/kwh 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 - -0,50-1,00-1,50-2,00-2,50 Endring i tariff som konsekvens av ny modell for de fem som tjener mest og de fem som taper mest på ny ordning. Eksempel: forventet tariff i 2013. Mill. NOK venstre akse, øre/kwh på høyre akse. Styresak xx/10 Side 8 av 8