Marte Meo-veiledningsmetode Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt
Marte Meo veiledningsmetode Bygger på grunnleggende prinsipper for mellommenneskelig samhandling; behovet for hvert enkelt individ til å bli sett og bekreftet er det sentrale Det teoretiske grunnlaget skiller seg ikke nevneverdig fra personsentrert omsorg, men er dog ikke forankret i samme teori Opprinnelig benyttet som metode for å observere samspill mellom barn/foreldre.
Marte Meo Utledet fra det latinske Mars Martis «ved egen kraft» Benyttet innenfor demensomsorgen og institusjon siden ca 2000 Lite forskningsbasert kunnskap fra veiledningsmetoden benyttet innenfor demensomsorgen Praksisnær metode
Marte Meo Kommunikasjons- og relasjonsorientert veiledningsmetode Funksjonsstøttende kommunikasjon Funksjonsstøttende elementer (FSE) Bruker video som verktøy Metoden skal styrke dialogferdighetene, stimulere positive endringsprosesser og forbedre kvaliteten på relasjonen
Funksjonsstøttende elementer Behov for å være i rytme Bli møtt på en trygghetsskapende og tillitvekkende måte Følge personens oppmerksomhet og initiativ Vite hva som skal skje, trinn for trinn Anerkjennelse steg for steg i et handlingsforløp Støtte til start og avslutning av en handling Støtte til å tåle ubehag Fysisk berøring Støtte til å reagere på andre og til å presentere seg Positiv ledelse
Marte Meo Tar utgangspunkt i reelle samspill Konkrete problemstillinger defineres Videoopptak benyttes, korte opptak I etterkant analyseres videoen I veiledningen vises filmklipp til hjelper, reflekterer sammen over situasjonene opp mot FSE Konkluderer; hvilke elementer bør vektlegges
Kasuistikk Dame, 65 år, demensdiagnose (blandingsdemens), frontalt preg, eksekutiv dysfunksjon, aleneboende. Stor svikt i egenomsorgsevne. Sosiale forhold som kompliserte hennes situasjon. Liten innsikt i egen helsetilstand og funksjonsnivå. Problemstilling: Behov for hjelp til personlig stell og hygiene. FSE: Ta ledelsen, anerkjennelse steg for steg. Ikke stille spørsmål: Har du? Skal vi? Startet MM i jan -15, flyttet i bokollektiv for personer med demens i jan -16.
Erfaringer Setter fokus på prosesser Synliggjør samhandling Ikke alle ønsker å la seg filme Tilbakemeldinger fra hjelperne: Morsomt, lærerikt, ikke så skummelt likevel, gir anerkjennelse Metoden kan ikke stå alene
Forskning, MMV i skjerma avd. sykehjem Hensikten med studien: Å vurdere om, og eventuelt i hvilken grad, Marte Meo-veiledning kunne bidra til positiv endring i det daglige samspillet mellom personer med demens og personalet 1. Er det endringer i samspillet etter MMV? 2. Hva er personalets erfaringer og hva har de event lært etter å ha deltatt i MMV? 3. Hvilke faktorer påvirker nytten av MMV i en sykehjemsavdeling?
Forskning 1) Gruppen med MMV anvendte FSE i større grad enn kontrollgruppe 2) Ny bevissthet om beboers intensjon og kompetanse. Større forståelse for hvor betydningsfull ens egen rolle som hjelper er. Oppdaget beboernes ofte noe skjulte personlighet. Stillbilde og sakte film understreket små elementer som er viktige i kommunikasjon, f.eks. øyekontakt. 3) Læringsklima avgjørende for nytten av MMV. Sikre at personalet har mulighet til å delta Konklusjon: Studien tyder på at MMV kan påvirke daglig samhandling mellom personer med demens og personalet i skjermede enheter på en positiv måte. Alnes, 2015
Litteraturliste Alnes, RE (2015). Demens og samspill: Marte Meoveiledning i demensomsorg. Demens & Alderspsykiatri, 19(3), 25-30. Munch, M og Skram, M (2012). Marte Meo en konkret personsentrert kommunikasjonsmetode. I: Demensomsorgens ABC Miljøbhehandling, (Hefte 4). Tønsberg: Forlaget Aldring og Helse. Røen, I og Storlien, MS (2012). Marte Meo praktikerutdanning i omsorgen for personer med demens I: AMM Rokstad (red.). Bedre Hverdag for personer med demens. Utviklingsprogram for miljøbehandling Demensplan 2015. (s.109-133)tønsberg: Forlaget Aldring og Helse.
www.utviklingssenter.no www.porsgrunn.kommune.no/utviklingssenter www.aldringoghelse.no