Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Like dokumenter
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6 «Arbeidsrettet rehabilitering» og Raskere tilbake prosjekt (RTJ og RTR)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F1.3 og F1.5 Hjerneslag og traumatiske hjerneskader

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Registreringsskjema. 1. Konsultasjonsdato (innleggelsesdato ved innleggelser) (dd.mm.yy):

Fjernundervisning i Alderspsykiatri. 27. August 2013 Siv Grav

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Tusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse

Fagpersoner som kan involveres:

Raskere Tilbake. Gjør deg fri fra andres misbruk LIVSMESTRINGSKURS. Avdeling for Rus og avhengighest behandling

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

FRA SYKMELDT TIL LANGTIDSFRISK

Informasjon om rehabiliteringstilbudet for personer med hjerte- og karsykdommer finner du på vår hjemmeside.

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Forberedelse til første samtale

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten

For informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.

FRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Det nytter. Wivi Andersen, PhD.

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Fra klinikken: Fysioterapeut i Raskere tilbake poliklinikk. Inger Tollefsrud Fysioterapeut/Fagleder Raskere tilbake

Senter for jobbmestring

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Fremstilling av resultatene

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Forekomst, varighet og intensitet.

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Skogli Helse og Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse R

FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Pasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: Over 80

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Arbeid. det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni Jobbfokusert terapi

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Transkript:

RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 205 R RT R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93 59 95 77 47 Median oppholdsdøgn 2 2 2 2 2 2 2 2 Andel med oppfølgingsuke 2 % 27 % Fordeling kjønn og alder 2009 200 20 202 203 204 205 tendens Prosent kvinner 8 62 80 78 67 76 79 + Gj.snitt alder 49 45,2 50,6 47,7 50 46,4 48,2 Helsestatus ved Referanse verdier 202 203 204 205 NORGE VERDEN Generell helse 4,4 4,4 4,5 4,3 - - "Ganske god" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" - - Fysisk helse 2 44,6 4,2 42,3 39 8,2 76,2 Psykisk helse 2 57,2 54,5 55 53, 73, 68,7 Sosiale relasjoner 2 64,3 59,2 60,5 6, 6,9 64,4 Miljø faktorer 2 70,2 64,5 65,5 63,7 6,2 59,4 Angst 3 44,2 % 60,2 % 55,6 % 47, % 5 % - 6,8 9 8,4 8,3 Depresjon 3 26,2 % 45,8 % 43,3 % 35,7 % 0 % - 5,5 7,4 7 7 Gj.score og median svar på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket, 2.Meget god, 3.God, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig 2 Gj.score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Referanseverdier hentet fra: Skevington, SM. Lofty M., O Connel KA The World Health Organization s WOQOL Bref quality of life assessment: Psychometric properties and results of the international field trail. A report from the WHOQOL Group. Quality of Life Research, 3, 299 30 3 Andel med symptomer på henholdsvis angst og depresjon (> 8 score (0-2 skala) på HAD skjema (Hospital Anxiety Depression Scale) og gjennomsnittsverdi Referanseverdier hentet fra: Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT2 995-97)

Arbeidsstatus ved I lønnet arbeid Hvorav sykemeldt I AAP tiltak % andel mean % størrelse % andel mean % størrelse % andel mean % størrelse Med permanent uføretrygd % andel mean % størrelse 205 72 83 52 83 36 86 5 4 204 74 88 76 67 22 70 8 50 203 74 82 44 88 3 88 5 49 202 70 95 63 85 32 89 2 50 20 6 79 6 60 29 86 7 50 Størrelsesratio for mulig jobbretur 202 203 204 205 Tendens % ratio arb.timer/uke % ratio arb.timer/uke % ratio arb.timer/uke % ratio arb.timer/uke 64,6 24,2 63, 23,7 67,2 25,2 67,3 25,6 I stillings-% ratio og (estimert) arbeidstimer/uke, angitt mulig gjennomsnittlig størrelse på retur potensiale (eks: 00 % stilling, 50 % sykemeldt = mulig jobbretur på motsvarende 50 %. 60 % stilling, 30 % syk.m, 40% AAP = 58 %) Se faktaboks sist i rapporten Retur til arbeid tanker v/ Gj.snitt score på spørsmålet Hvor stor tro har du på at du vil komme tilbake til/ bli i din nåværende jobb? -5 skala «svært dårlig» til «svært god» 2 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor stor tro har du på at du vil komme tilbake til/ bli i arbeidslivet? -5 skala «svært dårlig» til «svært god» 3 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? 0-0 skala «helt uten evne til å arbeide» til «arbeidsevne på sitt beste» 4 Gj.snitt score på spørsmålet I hvor stor grad hindrer dine fysiske plager deg i jobben? 0-0 skala «i liten grad» til «i stor grad» 5 Gj.snitt score på påstanden Jeg er bekymret over min arbeidssituasjon! -7 skala «ikke i det hele tatt» til «svært mye» Faktorer kring helsevaner v/ 57 % mente at det var viktig å ta fatt på sine helsevaner for å bedre arbeidsevnen 26 % mente at det kanskje var det 7 % mente at det ikke var det (N=60-64) 33 % var røykere ved

Demografi-kommentar for 205 Mengden pasienter både via Raskere Tilbake prosjekt og ytelsesgruppe-r er den største vi har hatt i løpet av et år i tillegg til at mulighet for oppfølgingsuke også har vært mulig i 205 (noe som var aktuelt for ca. ¼). Karakteristika for 205-populasjonen skiller seg dog ikke særlig mot tidligere år. I forhold til befolkningen generelt er psykisk og fysisk helse langt lavere på våre pasienter inkl. at ca. halvdelen har symptomtrykk på angst og/eller depresjon av en nivå som indikerer behov for utredning/tiltak, samtidig som man kan konstatere at sosiale relasjoner og miljøfaktorer er på nivå, eller ligger høyere enn i normal befolkningen. Mulig jobbretur-ratio ligger liksom i 204 på over 67 stillings-prosent, eller over 25 timer i uken per pasient (eller 4200 timer i uken, eller 97400 timer per år totalt for de som deltok i programmet i 205) Også i 205 angir deltakerne en ganske stor tro på å kunne komme tilbake til arbeidslivet, samtidig som de angir lav arbeidsevne, stor grad av hinder grunnet fysiske plager og ganske stor grad av bekymring over sin arbeidssituasjon. Som fremgår i grafen oven så er det noe forskjell til det bedre for Raskere Tilbake deltakere enn for ytelsesgruppe R. (Foruten merkelig nok... returtro til nåværende jobb(?)) Majoriteten var ikke fornøyd med sine helsevaner og sin vekt ved og de fleste mente at fokus på akkurat helse-vaner kunne være en viktig faktor for å bedre arbeidsevnen sin.

RESULTATER ANKOMST TIL AVREISE >4 i gj.snitt N=68-72 Forandring fra til avreise avreise % Generell helse 4,3 3,9 0,4 0 % bedring 0,5 middels JA Jobbretur tro 2 3,4 3,6 0,2 7 % bedring 0,2 liten JA Arbeidsliv-returtro 3 3,7 3,8 0, 3 % bedring - NEI Arbeidsevne 4 3,4 4,2 0,8 25 % bedring 0,3 liten JA HAD Angst 5 8,3 6,9,6 7 % bedring 0,3 liten JA HAD Depresjon 5 6,8 5,3,5 23 % bedring 0,4 liten JA HAD score totalt 5 5,6 2,6 3 9 % bedring 0,4 liten JA Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket, 2.Meget god, 3.God, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig 2/3 Gj.snitt score på spørsmålene Hvor stor tro har du på at du vil komme tilbake til/bli i din nåværende jobb?» alternativt arbeidslivet?».svært dårlig, 2.Dårlig, 3.Verken god eller dårlig, 4.God, 5.Svært god 4 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? 0-0 skala «helt uten evne til å arbeide» til «arbeidsevne på sitt beste» 5 Gj.snitt score fra HAD skjema (Angst - 0-2, Depresjon 0-2, Totalscore 0-42) N=67-68 >5 % bedring på alle faktorer

Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse til opplevd god helse: 48% 8 (av 62 = 50%) angav ved at helsen var dårlig eller meget dårlig 39 av disse opplevde at helsen ved avreise var ganske god, eller bedre = 48% >50 % Forhold til helsevaner ved avreise Andel som ved avreise angir at de har konkret plan for å nå de helsevaner de ønsker (svar 4 eller 5 på -5 skala (liten til stor grad)) Aktivitetsnivå: 73 % Kosthold: 64 % Søvnmønster: 60 % Ankomst til avreise resultat - kommentar for 205 Godt fornøyde pasienter som opplevde signifikant bedring av egenvurdert arbeidskapasitet og helse i løpet av oppholdet spesielt i forhold til angst og depresjon, men også generelt så angav halvdelen av de som ankom med dårlig/meget dårlig helse en bedring til å beskrive sin helse som ganske god, eller bedre i løpet av tre ukers oppholdstid. Også langsiktig strategi og målsetting har blitt tydeligere både hva gjelder arbeidsretur og helsevaner. Dog var det kun liten økning av tiltro til retur tilbake til samme jobb og/eller arbeidslivet generelt, i løpet av oppholdet. Flere av røykerne benyttet anledningen til røykekutt/minskning og majoriteten føler de har en konkret plan på å få til de helsevaner de ønsker Teamets resultatmålsetting er delvis innfridd

RESULTATER TRE MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt 3 måneder etter avreise fra mai 202 til oktober 205 Compliance: 25 av 379 = 33 % >75 % fornøyde Forandring fra til 3mnd etter hjemkomst Jobbretur ratio Alle, N=04 Jobbretur ratio for de med mye fysiske plager Minst 7 av 0 på NRS-skala, N=6 Arbeidsevne 2 N=0 3mnd % N=23 67,3 52,5 4,8 22 % bedring 0,4 liten JA 78, 62,3 5,8 20 % bedring 0,4 liten JA 4,4 6,2,8 4 % bedring 0,6 middels JA Potensiell retur-til-jobb mulighet angitt i stillings-%. Se faktaboks sist i rapporten 2 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? 0-0 skala «helt uten evne til å arbeide» til «arbeidsevne på sitt beste» Jobbreturtro og forhold til jobbretur Det er signifikant omvendt korrelasjon mellom grad av jobbreturtro og størrelse på jobbreturratio v/3mnd Jo større tro på retur desto mindre fravær fra jobb v/3mnd! (moderat korrelasjonsstørrelse i forhold til jobbreturtro v/ (0,43) og stor v/avreise (0,64)) Minking med /3 fra ratio >60 % fortsetter i/ kommer tilbake til arbeid innen 3mnd N=25

78 % ga Skogli æren for livsstilsendringer de gjennomført etter hjemkomst (Noe Svært mye, N=22) 76 % angav oppstart av en eller flere nye regelmessige mosjonsaktiviteter etter hjemkomst (N=22) Forandring fra til 3mnd etter opphold LIVSKVALITET 3mnd % Fysisk helse 42,9 5,7 8,8 2 % bedring 0,5 middels JA Psykisk helse 56,2 60,8 4,6 8 % bedring 0,3 liten JA Sosiale relasjoner 63,9 64,8 0,9 % bedring - NEI Miljø faktorer 66,8 68,2 2 % bedring - NEI N=09-3 Gj.snitt score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Bedre status 3mnd etter avreise enn v/ Forandring fra til 3mnd etter opphold Frekvens fysisk aktivitet (Likert skala) 3mnd % Trening 2,0 2,6 0,6 3 % økning 0,6 middels JA Hverdagstrim 2 2,6 2,8 0,2 8 % økning 0,2 liten NEI N=3-6 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?:. Sjeldnere enn hver uke, 2.En gang per uke, 3. 2-3 ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke 2 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 30 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking):.sjeldnere enn hver uke, 2.En gang per uke, 3. 2-3 ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke >3 i gj.snitt (= minst 2-3ggr/uke) Forandring fra til 3mnd etter opphold 3mnd % Generell helse 4,4 3,9 0,5 % bedring 0,5 middels JA HAD Angst 3 8,6 7,,5 7 % bedring 0,3 liten JA HAD Depresjon 3 6,8 5,7, 6 % bedring 0,2 liten JA HAD score totalt 3 5,2 2,8 2,4 6 % bedring 0,3 liten JA N=09-22 Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket, 2.Meget god, 3.God, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig 3 Gj.snitt score fra HAD skjema (Angst - 0-2, Depresjon 0-2, Totalscore 0-42) >0 % bedring

Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ til opplevd god helse 3mnd etter avreise: 48 % 62 (av 2 = 5 %) angav ved at helsen var dårlig eller meget dårlig 30 av disse opplevde at helsen 3mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 48 % >25 % Faktorer kring helsevaner 3mnd etter avreise NB! Lav N grunnet kun aktuelt fra medio 204 Røyking: Ingen data fra noen som røyket v/ank, enda. Forandring fra til 3mnd etter opphold Frekvens ønsket nivå (Likert skala) 3mnd % N= Aktivitetsnivå 2,4 2,8 0,4 8 % bedring 0,4 liten NEI Kosthold 3,0 3,3 0,3 7 % bedring 0,3 liten NEI Søvnmønster 2,4 2,5 0, 6 % bedring - NEI Vekt 2, 2,8 0,7 33 % bedring 0,5 middels JA N=7 Gj.snitt score på spørsmålene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå/ kosthold/ søvnmønster/ min vekt» -5 skala I liten grad til i stor grad Resultat 3 måneder etter avreise - kommentar Også 3 måneder etter avreise er pasientene godt fornøyde med sitt Skogli opphold. Over halvdelen var i arbeid 3mnd etter oppholdet 40 % gikk direkte fra opphold tilbake i arbeid. 22 % reduksjon i ubenyttet retur-til-arbeid mulighet er bra (men mindre enn målsettingen). Ekstra anmerkingsverdt er at også de med mest fysiske plager (minst 7 av 0 på NRS skala ved ) hadde cirka samme bedring. De er tross alt i gjennomsnitt 5,5 timer i uken reelt mer i arbeid 3 måneder etter Skoglioppholdet, enn før per person! Det er også hyggelig å konstatere en signifikant økning i trimnivå og signifikant bedring i opplevd fysisk og psykisk livskvalitet, generell helse og grad av angst og depresjon. At nesten halvdelen av de som ved angav helsen som dårlig eller meget dårlig, 3mnd etter avreise angir den som ganske god eller bedre, er anmerkingsverdt. Forhold til helsevaner og til sin vekt har bedret seg i tiden etter oppholdet (for medio-204 populasjonen). Faktisk trim/aktivitets nivå er dog ikke oppe på målsettingen om minst 2-3 ganger/uke. Uansett er teamets resultatmålsetting stort sett innfridd.

RESULTATER 2 MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt 2 måneder etter avreise i perioden fra 202 til og med 204 Compliance: 74 av 246 = 30 % Forandring fra til 2mnd etter hjemkomst Jobbretur ratio Alle, N=60 Jobbretur ratio for de med mye fysiske plager Minst 7 av 0 på NRS-skala, N=37 Arbeidsevne 2 N=7 2mnd % 59,4 37,6 2,8 37 % bedring 0,5 middels JA 72,9 39, 33,8 46 % bedring 0,8 stor JA 4,3 6,0,7 40 % bedring 0,9 stor NEI Potensiell retur-til-jobb mulighet angitt i stillings-%. Se faktaboks sist i rapporten 2 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? 0-0 skala «helt uten evne til å arbeide» til «arbeidsevne på sitt beste» En halvering fra ratio Jobbreturtro og forhold til jobbretur Det er signifikant omvendt korrelasjon mellom grad av jobbreturtro og størrelse på jobbreturratio v/2mnd Jo større tro på retur desto mindre fravær fra jobb v/2mnd! (middels korrelasjonsstørrelse i forhold til jobbreturtro ved både (0,42) og avreise (0,46)) >75 % i arbeid N=69 Forandring fra til 2mnd etter opphold LIVSKVALITET 2mnd % Fysisk helse 45,0 55,0 0 22 % bedring 0,6 middels JA Psykisk helse 57, 62,0 4,9 8 % bedring 0,3 liten JA Sosiale relasjoner 63,8 65,0,2 2 % bedring - NEI Miljø faktorer 68,5 69,4 0,9 % bedring - NEI N=66-67 Gj.snitt score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Bedre status 2mnd etter avreise enn v/

Forandring fra til 2mnd etter opphold Frekvens fysisk aktivitet (Likert skala) 2mnd % Trening 2, 2,4 0,3 5 % økning 0,3 liten JA Hverdagstrim 2 2,6 2,8 0, 7 % økning 0,2 liten NEI N=67-68 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?:. Sjeldnere enn hver uke, 2.En gang per uke, 3. 2-3 ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke 2 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 30 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking):.sjeldnere enn hver uke, 2.En gang per uke, 3. 2-3 ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke >3 i gj.snitt (= minst 2-3ggr/uke) Forandring fra til 2mnd etter avreise 2mnd % Generell helse 4,3 4, 0,2 5 % bedring 0,2 liten JA HAD Angst 3 8,8 6,9,9 2 % bedring 0,4 liten JA HAD Depresjon 3 4,8 5,9, 24 % forverring 0,3 liten JA HAD score totalt 3,3 2,8,5 2 % forverring 0,2 liten JA Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket, 2.Meget god, 3.God, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig 3 Gj.snitt score fra HAD skjema (Angst - 0-2, Depresjon 0-2, Totalscore 0-42) N=48-5 Bedret status 2mnd etter avreise enn v/ank. Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ til opplevd god helse 2mnd etter avreise: 34 % 32 (av 72 = 44 %) angav ved at helsen var dårlig eller meget dårlig av disse opplevde at helsen 2mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 34 % >25 %

Resultat 2 måneder etter avreise - kommentar 87 % er i arbeid 2mnd etter oppholdet! 37 % reduksjon i ubenyttet retur-til-arbeid mulighet er anmerkingsverdt og at de i utgangspunktet med mest fysiske plager (minst 7 av 0 på NRS skala, ved ) hadde enda større fremgang i et et-års perspektiv og tangerer målsettingen om halvering, er meget hyggelig. Deltakerne er tross alt i gjennomsnitt over 8 timer i uken reelt mer i arbeid 2 måneder etter Skoglioppholdet enn før per person, og 2 timer mer i uken for de med store plager! Preliminære tall (lav-n) viser til 40 % økning av egenvurdert arbeidskapasitet i forhold til status ved. Det er også hyggelig å konstatere en signifikant økning i trimnivå og signifikant bedring i opplevd fysisk og psykisk livskvalitet, generell helse og grad av angst. Til tross for at depresjonsgraden er økt(?), har over /3 av de som angav sin helse som dårlig eller meget dårlig v/ angitt helsestatus et år senere som ganske god, eller bedre. Dog er ikke trim/aktivitets nivå oppe på målsettingen om minst 2-3 ganger/uke. Uansett er teamets resultatmålsetting stort sett innfridd. Hvordan beregne retur-til-arbeid ratio? Med stillingsprosenter blandet med sykemeldingsprosenter, arbeidsavklaringsprosenter og kanskje også delvis permanent uføretrygd, så er det ikke helt enkelt å se hvordan en i noe av dette gir utslag i reel retur til faktisk arbeid. Grunntanken er å se på hvor mye stillings% som ikke blir brukt til å være på jobb og forhåpentlig få den ratioen til å krympe. Siden målsettingen er retur så er ikke 00 % stilling normen, men stillings%+aap%. Selvfølgelig er da tid brukt til uføretrygd og/eller «frivillig ulønnet arbeidsfravær» (studier, hjemmearbeid etc.) holdt utenfor beregningen. De som har endringer på disse faktorer må ekskluderes fra beregningen. Formelen er: stillings% - (stillings%-(sykemeldings% x stillings%/00)) + AAP%