Tema på sesjon: Samordnet nordisk transportforskning på vejområdet Tema på innlegg: Organisering og utvikling av transportmodeller i Norge Trafikkdagene Ålborg 23. og 24. august 2004 Oskar Kleven Tverretatlige arbeidsgruppe for transportanalyser Nasjonal transportplan, Norge Oskar.kleven@vegvesen.no 1 Abstract Dette paperet presenterer kortfattet bakgrunn for og organisering av Nasjonal transportplan arbeidet i Norge. Paperet presenterer mere omfattende bakgrunn og organisering av det tverretatlige transportmodellutviklingsarbeidet i Norge. Arbeidet med transportmodellutviklingen er organisert i en arbeidsgruppe sentralt i arbeidet med Nasjonal transportplan. Arbeidet med å etablere multi-modale transportmodeller for person- og godstransport har vært meget omfattende. De nasjonale modellene for er person- og godstransport er ferdigstilt. Arbeidet med de regionale modellene for persontransport er i sluttfasen. Det jobbes også med en modifisering av nasjonal modell for godstransport. I tillegg vurderes det ulike tilnærminger for et modellverktøy for godstransport på et mer regionalt/lokalt nivå. I oppstarten av modellutviklingsprosjektet ble det lagt en betydelig vekt på organiseringen av prosjektet og innvolveringen av de ulike regionene i arbeidet. Arbeidet ble organisatorisk delt inn i fem regioner med tverretatlige arbeidsgrupper i hver region. Hver regionale arbeidsgruppe hadde en leder fra Statens vegvesen. De regionale arbeidsgruppen har gjort en betydelig jobb på områdene: stedfesting av reisevaneundersøkelsen etablering av transportnettverkene for de ulike transportformene etablering av rutebeskrivelsen for kollektivtrafikken. Det var meget viktig for prosjektet at vi hadde lokal deltagelse knyttet opp til arbeidet med grunnlagsdataene. Dette fordi det etter vår oppfatning gir en bedre kvalitet på grunnlagsdataene, det bygger kompetanse ute i regionene og det blir når transportmodellene blir ferdige er det lettere å få modellene i bruk i konkrete prosjekter. Trafikdage på Aalborg Universitet 2004 1
Evalueringen av arbeidet ute i regionene viste at organiseringen av arbeidet ble veldig positivt mottatt og at det har hatt stor verdi som et kvalitet- og kompetansebyggende på grunnlagsdatasiden for personmodeller. 2 Bakgrunn/innledning De fire transportetatene (Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor) fikk i 1998 (NTP 2002-2011) og 2001 (NTP 2006-2015) i oppdrag av Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet å levere et felles plandokument som skulle være transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan. Plandokumentet skulle ivareta transportetatenes økonomiske planrammer og fordele planrammene på investeringer, drift og vedlikehold for en 10-årsperiode i Norge. Plandokumentet revideres hvert fjerde år. Med bakgrunn i transportetatenes plandokument skriver Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet regjeringens plandokument behandles politisk i Stortinget. Dette plandokumentet er regjeringens forslag til transportpolitikk. Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringen sin strategi for transportpolitikken. For hver planperiode utarbeider transportetatene et handlingsprogram (for hver etat), hvor hvert prosjekt gjennomgås i detalj og hvor det bl.a. skal beregnes samfunnsøkonomisk nytte av prosjektene. I arbeidet med den første Nasjonale transportplanen (for perioden 2002-2011), avdekket departementenes arbeid med å utarbeide regjeringens plandokument for politisk behandling et stort behov for bedre analyseverktøy for å kunne vurdere de ulike prosjektene i de ulike transportetatene opp mot hverandre. Dette fordi det tidligere var benyttet ulike analyseverktøy med ulike data og ulik modelloppbygging i de ulike transportetatene. Vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av de ulike prosjektene ble også vanskelig da det ikke var etablert noen felles metodikk for beregninger med felles forutsetninger. Med bakgrunn i transportetatenes erfaring med å utarbeide forslag til NTP 2002-2011 og departementenes arbeid med dokumentet, ble det avdekket et stort behov for å forbedre beslutningsgrunnlaget for transportetatene i form av et bedre datagrunnlag og bedre analyseverktøy. Det ble derfor besluttet at transportetatene sammen med Samferdsel- og Fiskeridepartementet skulle initiere et felles transportmodellutviklingsprosjekt for person- og godstransport. Dette beskrives nærmere i kapittel 4 Trafikdage på Aalborg Universitet 2004 2
3 Nasjonal transportplan 2006 2015 3.1 Mål med arbeidet Arbeidet med NTP 2006-2015 startet høsten 2001. Sammen med retningslinjer fra Samferdsels- og Fiskeridepartementet, (Retningslinje 1 og Retningslinje 2) og transportetatenes egne mål for fremtidig utvikling, ble hovedpunktene for den neste tverretatlige transportplanen lagt. Hovedpunktene ved oppstarten av arbeidet med NTP 2006-2015 var bl.a. å gjennomføre: Korridoranalyser, inkl konkurranseflater mellom ulike transportmidler for person- og godstransport. Ulike utviklingsscenarier av transportpolitikken frem mot 2030 Ulike strategiske analyser med fokus på intermodalitet, klimaendringer og transport av fiskeri- og havbruksprodukter Gjennomføre storbyanalyser i de seks største byene i Norge. 3.2 Organisering For å kunne ivareta koordineringen av transportetatenes arbeid med transportplanen ble det etablert en omfattende organisering for de ulike aktivitetene i planarbeidet. Prosjektkartet nedenfor gir en oversikt over de totale aktivitetene i arbeidet med transportetatenes forslag til NTP for perioden 2006-2015. Tverretatlig prosjektgruppe Transportscenarier 2030 Transportanalyser Metodikkgruppe for samf.øk. analyser Jernbaneverket Transportnett for intermodal utenriks godstransport Forbedring av metodikk og verktøy for NKA Transportulykker og risikoanalyser Kystverket Virkninger av klimaendringer for transporktoren Tverretalige arbeidsgrupper fra trinn 1 hvor arbeidet fortsatt pågår Transport av fiskeri- og havbruksprodukter Korridorutredninger Storbyomtaler (6 grupper) Luftfartsverket Statens vegvesen Transportulykker og risikoanalyser Alternative vurderinger Etatsinterne arbeidsoppgaver i trinn 2 Miljøkostnader Havnestruktur Trafikdage på Aalborg Universitet 2004 Veg- og banetilknytning til trafikkhavner Miljøvisjon 3
Kort forklaring til figuren( på forrige side): Figuren er to-delt, med de forskjellige arbeidsgruppene for ulike deler/trinn av prosessen med å skrive plandokumentet til NTP 2006-2015. Prosjektgruppen består av to personer fra hver transportetat. Leder og sekretær for prosjektgruppen er fra Statens vegvesen. Prosjektgruppen rapporterer til styringsgruppen. Det er totalt syv arbeidsgrupper for Retningslinje 1-arbeidet og syv arbeidsgrupper for Retningslinje 2-arbeidet. I tillegg er arbeidsgruppen for transportanalyser og arbeidsgruppen for metodikk for samfunnsøkonomiske beregninger opprettet med en lenger tidshorisont. De ulike arbeidsgruppene har en leder fra en av transportetatene. I tillegg er hver transportetat representert i hver arbeidsgruppe. Transportanalysegruppen har en tverretatlig ansatt prosjektleder. Hver transportetat har en fast person som representerer sin etat i arbeidet. En nærmere beskrivelse av arbeidet i den tverretatlige arbeidsgruppen for transportanalyser er gitt i kapittel 4. 3.3 Fremdriftsplan Figuren nedenfor viser en overordnet fremdriftsplan for arbeidet med Nasjonal transportplan 2006-2015. Retningsinje 1 fra SD/FID 11.06.01 "Strategiske utredninger" fra transportetatene 29.04.02 Strategiske analyser fra fylker og byer 01.05.02 Oppsummering av strategiske analyser fra fylker og byer Retningslinje 2 31.05.02 fra SD/FID 24.06.02 Transportetatenes planforslag mai 2003 Fylkeskommunal behandling innen 01.10.03 St.meld. (NTP) legges fram januar 2004 St.meld. (NTP) behandles i Stortinget 2002 2003 2004 Jun 01 Jun 04 Fra transportetatene får oppdraget med å utarbeide et nytt tverretatlig plandokument til plandokumentet ferdigstilles tar det knappe tre år. Dette er intensive tre år hvor transportetatene kjører en bred prosess på gjennomføring av utredningsprosjekter, Trafikdage på Aalborg Universitet 2004 4
koordinering mot kommuner og fylkeskommuner og møter med departementene. Samferdselsdepartementet bruker åtte måneder på å skrive plandokumentet for politisk behandling som presenterer regjeringens transportpolitikk. 4 Tverretatlig arbeidsgruppe for transportanalyser 4.1 Modellutviklingsprosjektet Som beskrevet i kapittel 2 ble det i forbindelse med utarbeidelsen av plandokumentet til NTP 2002-2011 avdekket et stort behov for et bedre analyseverktøy enn det man har i dag. Dette fordi det bl.a. var benyttet ulike transportmodeller med ulike data og ulik modelloppbygging for gjennomføring av transportanalyser for de ulike etatene. Bruk av resultatene fra de forskjellige transportanalysene inn i de samfunnsøkonomiske analysene gjorde at det ble vanskelig å sammenligne de ulike utbyggingsprosjektene. Transportmodellutviklingen ble lagt inn under organiseringen av arbeidet med neste nasjonale transportplan for perioden 2006-2015. 4.2 Mandat Som beskrevet i kapittel 2 ble den tverretatlige arbeidsgruppen etablert 1. januar 2001. Arbeidsgruppens mandat var å etablere: Nasjonale og regionale modeller for persontransport Nasjonale og regionale modeller for godstransport Brukervennlig og lettfattelig brukergrensesnitt Konsistent dataflyt mellom transportmodell og virkningsberegninger Trafikdage på Aalborg Universitet 2004 5
4.3 Organisering av det tverretatlige modellutviklingsprosjektet Arbeidsgruppen for transportanalyser har organisert prosjektet som beskrevet nedenfor Styringsgruppe Prosjektgruppe NTP Transportanalyser Referansegruppe Person Konsulentgruppe modellutgruppe Referansegruppe Gods Regionskontakter Region Øst Region Sør Region Vest Region Midt Region Nord Figuren viser organisasjonskartet for det tverretatlige modellutviklingsarbeidet. NTP-Styringsgruppen er leder av det tverretatlige arbeidet. Deltagere i styringsgrupppen er etatsdirektørene i hver transportetat. I tillegg deltar medlemmene fra prosjektgruppen på møtene i styringsgruppen. NTP-Prosjektgruppen er motoren i det tverretatlige NTP-arbeidet. Prosjektgruppen består av to personer fra hver transportetat. De ulike arbeidsgruppene rapporterer til prosjektgruppen. Det ble ved oppstart av prosjektet etablert en referansegruppe for modellutviklingen for persontransport og en referansegruppe for modellutviklingen for godstransport. Referansegruppene har til hensikt å følge arbeidet nøye og å være en sentral diskusjonspartner og rådgiver til arbeidsgruppen i arbeidet. Referansegruppen er sammensatt av personer fra det nordiske fagmiljøet på modellutvikling og har deltatt i lignende prosesser tidligere både på person- og godssiden. Valget av konsulentgruppen er basert på en idé-utviklingskonkurranse hvor oppdragsgiver utfordret forsknings- og konsulentmiljøene i Norden til å komme med de beste prosjektene for at vi i Norge skulle få best mulige regionale modeller for persontransport Trafikdage på Aalborg Universitet 2004 6
Den geografiske inndelingen av regionen var med bakgrunn i forvaltningsregionene til Statens vegvesen. Det ble i hver region etablert en tverretatlig arbeidsgruppe. Representanter fra Statens vegvesen leder arbeidet i de regionale arbeidsgruppene. Fylker og kommuner var også invitert til å delta i arbeidet. Lederne av de tverretatlige regionale skal jobbe tett opp mot prosjektledelsen og delta på sentrale møter i prosjektet. Møtene der regionene er representert er viktige for å holde fokuset i prosjektet, ivareta informasjonsflyt og markedsføre prosjektet. Lederne av de regionale arbeidsgruppene har følgende oppgaver: Informere om modellutviklingsarbeidet Diskutere ulike problemstillinger Diskutere mulighetene for at den enkelte region kan utføre ulike arbeidsoppgaver Gi tilbakemelding på synspunkter fra regionen til sentral prosjektledelse Lede arbeidet i regionen Organisasjonsformen ble etablert samtidig som forberedelsene til de regionale modellene begynte. Det var viktig i oppstartsfasen av dette arbeidet å etablere kontakt med de ulike regionene slik at de fra begynnelsen i prosjektet ble involvert i arbeidet. Målet med å regionalisere arbeid var å: Få en bredere prosess sentralt/lokalt Kartlegge de konkrete behovene for de utviklede modellene Bygge kompetanse ute hos regionene Gjøre implementeringen av modellene enklere og lettere Få lokal kunnskap i koding av nettverk og rutebeskrivelser Få bistand til å gjennomføre koding og kvalitetssikring Gjennomføre lokal kvalitetssikring av etterspørselsmodellene Gjennomføre lokal testing og verifisering av etterspørselsmodellene Det ble arrangert kick-off-møter i hver region hvor den sentrale arbeidsgruppen deltok sammen med regionskontaktene, representanter fra samtlige transportetater og representanter fra kommuner og fylker. Møtene var lagt opp med en presentasjon av prosjektet og en diskusjon med innspill om behov fra den enkelte region. Innspillene fra regionene var med på å danne grunnlaget for hvilke krav som ble satt til de regionale modellene. Kapittel 4.4 gir en oppsummering av de viktigste behovene for en regional modell for persontransport. Trafikdage på Aalborg Universitet 2004 7
4.4 Behovsanalyse I forkant av etableringen av den tverretatlige arbeidsgruppen ble det gjennomført en behovsanalyse for hvilke typer av analyser det man ønsket gjennomført med modeller for person- og godstransport. Behovsanalysen avdekket følgende behov for persontransportmodellene: Konkurranseflater mellom bil- og kollektivtrafikk Konkurranseflater mellom ulike kollektive transportmidler Fergeavløsningsprosjekter Endret transporttilbud Vegprising, bompengetakster (tidsdynamiskmodell) Prognoser Endring i arealbruk Detaljert soneinndeling Kort beregningstid Pre-definerte resultatuttak For godstransportmodellene avdekket behovsanalysen følgende behov: Konkurranseflater mellom de ulike transportmidlene Endret transporttilbud Beregning av antall enheter for de ulike transportmidlene Prognoser Næringstransport Modeller på regionalt/lokalt nivå Med bakgrunn i behovsanalysen ble modellutviklingen startet opp. Den sentrale arbeidsgruppen vurderte det som viktig å få et basis modellverktøy til å fungere for deretter utvikle mer sofistikerte rutiner i en fase 2. Dette grepet var spesielt viktig med hensyn på de regionale persontransportmodellene. For etablering av godstransportmodeller på regionalt nivå ble det sett på som en stor utfordring å få etablert et modellsystem som ville gi gode resultater og som vil bli benyttet i ulike prosjekter. Trafikdage på Aalborg Universitet 2004 8
5 Transportmodellutviklingen 5.1 Pågående modellutvikling Under følger et kort resymé av gjennomført og pågående tverretatlig arbeid for utvikling av transportmodeller: I perioden 2001 og 2002 ble det utviklet og ferdigstilt nasjonale modeller for person- og godstransport. Modellene ble oppdatert på nye grunnlagsdata og ny modellteori. Modellene ble mer detaljert enn tidligere og de fikk et bredere anvendelsesområde. Modellen ble benyttet i enkelte analyser i forbindelse med arbeidet med NTP 2006-2015. Parralelt med avslutningen av etableringen av de nasjonale modellene for person- og godstransport ble arbeidet med de regionale modellene for persontransport startet opp. Dette har vært et meget omfattende prosjekt både i omfang og i tid. Transportetatene vil i løpet av høsten 2004 få de regionale modellene til uttesting. I uttestingen av de regionale modellene vil både den sentrale arbeidsgruppen og de tverretatlige regionale arbeidsgruppene være viktige utførere. Det vil bli etablert et omfattende plan for hvordan dette arbeidet skal gjennomføres og hvordan det skal rapporteres. Erfaringen fra uttestingen av modellene vil være meget viktig for videre forbedring av de regionale modellene for persontransport. 5.2 Fordeling mellom konsulent og oppdragsgiver Modellutviklingsarbeidet har vært et samspill mellom oppdragsgiver og ulike konsulenter. Hovedoppdraget for modellutviklingsarbeidet ble tildelt med bakgrunn i en idéutviklingskonkurranse hvor ulike konsulentfirmaer/forskningsinstitutter skulle beskrive de beste prosjektene/deloppgavene for å få etablert best mulige regionale modeller for persontransport. Oppdragsgiversiden har hatt stor innflytelse på etableringen av alle grunnlagsdataene for modellutviklingsarbeidet. Den regionale organiseringen som er beskrevet tidligere var et viktig utgangspunkt. I selve modellutviklingsarbeidet har det vært holdt jevnlige møter hvor ulike problemstillinger knyttet opp til modellestimeringsarbeidet har vært diskutert. I faser av arbeidet har det vært mangel på ressurser hos oppdragsgiver, da er konsulenter benyttet. Hele tiden har det imidlertid vært fokus på å overføre den kunnskapen som konsulentene har skaffet seg i prosjektene over til oppdragsgiver. Trafikdage på Aalborg Universitet 2004 9
6 Konkret arbeid utført i regionene 6.1 RVU stedfesting Stedfestingen i reisevaneundersøkelsen ble gjort maskinelt. Dette gav en for lav stedfestingsprosent i forhold til antall delreiser som var i datamaterialet. Vår vurdering var at potensialet for stedfesting var betydelig større. På bakgrunn av dette engasjerte den sentrale arbeidsgruppen regionale personer i hvert fylke. Retningslinjer for arbeidet ble skrevet og de delreisene som ikke var stedfestet ble sendt ut. Et betydelig antall delreiser ble stedfestet og stedfestingsandelen ble betydelig større. 6.2 Koding av transportnettverk Basert på elektroniske transportnettverk for vegnettet skulle det etableres nettverk som skulle benytte som grunnlag for de regionale modellene for persontransport. For de andre transportformene forelå det ikke et elektronisk grunnlag for, slik at transportnettverkene ble derfor kodet manuelt. Det ble etablert applikasjoner (extensions) til ArcView 3.2 og det ble avholdt kurs, og det ble skrevet retningslinjer for hvordan arbeidet skulle gjennomføres. Arbeidet var meget omfattende og forenklingen av transportnettverkene tok lang tid. I etterkant ser vi at arbeidet med forenklingen av grunnlaget fra de elektroniske kildene var gjort veldig ulikt i de ulike fylkene. Dette vil bli fulgt opp i et kartleggingsarbeidet som gjennomføres i etterkant for få dokumentert hva som er kodet i det enkelte fylke og dermed legge en plan for videre arbeid med kvalitetssikringen av transportnettverkene. 6.3 Koding av kollektivrutebeskrivelser Etablering av kollektivrutebeskrivelsene var også en meget omfattende jobb. Automatiske rutiner for koding ble etablert for de kollektive transportmidlene der det fantes offisielle format. Kurs ble gjennomført og retningslinjer skrevet som skulle danne et grunnlag for det arbeidet som skulle gjennomføres. I tillegg til at det var en omfattende jobb var det også enkelte steder problematisk å få hentet ut den elektroniske rutebeskrivelse. Flere av kollektivselskapene så på dette som bedriftshemmeligheter. Dette ordnet seg etter hvert og det ble etablert kollektivrutebeskrivelser i den enkelte fylke. 6.4 Innsamling av kalibreringsdata Som grunnlag for å kunne verifisere etterspørselsmatrisene for bil- og kollektivtransport må det samles inn enhetsdata på antall biler som passerer utvalgte snitt og på hvor mange personer som passerer (fortrinnsvis) de samme snittene med de ulike kollektive transportmidlene. Trafikdage på Aalborg Universitet 2004 10
Matrisekalibreringen vil bli gjennomført på et overordnet nivå som en del 1. Som en videreføring av dette arbeidet vil transportetatene gjennomføre lenkekalibreringen av etterspørselsmatrisene for bil og kollektivtrafikk. 7 Nytte av det regionale arbeidet Modellutviklingsprosjektet har hatt stor nytte av det regionale arbeidet. De tverretatlige arbeidsgruppen ute i regionene har utført en betydelig arbeidsinnsats for å etablere og forbedre datagrunnlaget for de regionale modellene for persontransport. De regionale gruppene har gjort en betydelig arbeidsinnsats når det gjelder innsamling av grunnlagsdata, bearbeiding av grunnlagsdata og å koble dataene med andre kilder slik at hver region kunne levere et komplett datagrunnlag videre til modellestimeringen. De regionale arbeidsgruppene har bidratt med lokal kunnskap og kompetanse om den infrastruktur som skulle etableres som et datagrunnlag. Lokal kunnskapen hos de regionale arbeidsgruppene har vært til stor nytte og grunnlagsdatasettet har fått en betydelig høyere kvalitet med bruk av lokalkjente personer til kode arbeidet. Bruken av de tverretatlige regionale arbeidsgruppene har også bidratt til å benytte mer penger på den teoretiske modellutviklingen, siden etableringen av datagrunnlaget ble utført i egen regi og at vi har fått en høyere kvalitet på arbeidet. Totalt har regionene bidratt med flere årsverk når det gjelder å etablere transportnettverkene og kollektivrutebeskrivelsene for de regionale modellene for persontransport. 8 Samarbeid i Norden I modellutviklingen for person- og godstransport er det etablert referansegrupper sammensatt av kompetansepersoner i det nordiske modellmiljøet innen person- og godstransport. Dette har gitt prosjektet en god styrke ved at vi har fått tilgang til de erfaringene som de andre nordiske landene har på modellutviklingen. Den sentrale arbeidsgruppen har også fått god informasjon om de nordiske modellutviklingsprosjektene som har pågått og vi har også ved behov fått tilgang til ulike deler av datamaterialet. I tillegg til referansegruppemøtene har det vært møter spesielt mellom modellutviklingsmiljøene i Sverige og Danmark for informasjon og erfaringsutveksling. På godssiden arrangeres det to ggr pr. år et nordisk godsmøte for utveksling og informasjon mellom landene. Møtet nå i september 2004 vil bli betydelig mer konkret når det gjelder på hvilke fagområder det vil være mulig å samarbeide. Trafikdage på Aalborg Universitet 2004 11
Den tverretatlige arbeidsgruppen i Norge og SIKA i Sverige har gått sammen om et prosjekt for å etablere en teori og metodikk for implementering av logistikk i de nasjonale modellene for godstransport i Norge og Sverige. Prosjektet pågår og vil være ferdig oktober 2004. Erfaringene fra samarbeidet et meget positivt. Vi tror at når flere går sammen vil det være mulig å få mere igjen for de økonomiske midlene som hvert land bidrar med. 9 Erfaringer fra arbeidet Som beskrevet tidligere ble det etablert en stor prosjektorganisasjon for å kunne etablere datagrunnlaget for de regionale modellene for persontransport. Det ble lagt ned store ressurser fra transportetatene i regionene, fylkeskommunene, kommunene og ulike konsulentfirmaer. Som en oppsummering av arbeidet samlet vi de som har vært mest involvert i arbeidet til et evalueringsmøte for å få inn synspunkter på prosessen og arbeidet som har vært gjennomført. Arbeidet med å etablere grunnlagsdataene til de regionale modellene var preget av stort tidspress. Det ble utviklet applikasjoner for kodingen gjennomført kurs og skrevet brukemanualer i tettrekkefølge. Dette gjorde at sentral arbeidsgruppen ikke fikk god nok tid på uttesting av applikasjonene. Applikasjonene og retningslinjene for kodearbeidet ble derfor sendt ut i flere forbedrede versjoner underveis i kodearbeidet. Med mange personer involvert ute i regionene ble det mange spørsmål til sentral arbeidsgruppe. Dette medført betydelig arbeid sentralt, men var positivt for sentral arbeidsgruppe da kunne følge mere med i arbeidet som ble utført og det bidro til en stor kompetanseheving sentralt. I en slik prosess som har vært gjennomført i Norge er det viktig at alle transportetatene er synlige. Dette var ikke tilfelle i deler av arbeidet og gjorde at det ble en etat som ble hovedaktør i arbeidet. Enkelte hadde bistand fra konsulenter i å gjennomføre kodearbeidet. Det er viktig at konsulentenes kompetanse overføres til transportetatene og de personene som jobber i den aktuelle regionen. Det må også vurderes fremover hvor mange kurs som skal gjennomføres for å kunne utføre denne typen av jobb. Erfaringen er at ved flere kurs hadde det kommet flere personer og flere hadde fått god informasjon. Erfaringen fra det praktiske arbeidet visere at det er et meget lite antall personer som konkret sitter og arbeider med det i etterkant. Deltagerne har både fått en betydelig kompetanseheving og større nettverk ved å delta i dette arbeidet. Begge delene er viktig fremover og det vil være viktig å vedlikeholde kompetansen da dette er verktøy som vil bli brukt ved bruk av de ferdigutviklede modellene. Hadde transportetatene hatt en egen database med transportnettverk og kollektivrutebeskrivelser så hadde dette arbeidet vært betydelig mindre. Å etablere felles Trafikdage på Aalborg Universitet 2004 12
databaser for transportnettverk og kollektivrutebeskrivelser konkret for transportmodellarbeid vil kunne redusere ressursbruken for grunnlagsdata og ressursene kan da brukes på andre fagområder. 10 Modellutviklingen videre Fokus fremover for det tverretatlige transportmodellarbeidet vil være å ferdigstille de regionale modellene for persontransport og deretter foreta en grundig uttesting av modellsystemet. Dette vil også inkludere en grundig kvalitetssikring av transportnettverk og kollektivrutebeskrivelser. Det vil også bli startet opp et arbeid med å etablere en internasjonal modell for personreiser. Med etablering av internasjonal modell for personreiser vil vi ha modeller for tre nivåer for personreiser i Norge. Parralelt med arbeidet på persontransportsiden vil det pågå prosjekter for å forbedre dagens nasjonale godstransportmodeller og på sikt etablere etterspørselsmodeller for godstransport som kan benyttes på et mere detaljert nivå. Trafikdage på Aalborg Universitet 2004 13