Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 9-12 Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 10.03.2016 Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31024023, v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune 03.03.16, Unni Wetlesen politisk sekretær
Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 9/16 Sluttbehandling av reguleringsplan ID 2015002 Uvdal Panorama PS 10/16 Godkjenning av utbyggingsavtale - reguleringsplan ID 2015002 Uvdal Panorama PS 11/16 Søknad om deling av landbrukseiendom, Gnr/Bnr. 200/3 og 86/2, behandling etter jordloven 12 PS 12/16 Søknad om deling av driftsenhet, Kallebekkstykket Gnr. 124, Bnr. 22, behandling etter jordloven 12 Lukket/åpent
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 01.03.2016 Arkiv : L12 Saksmappe : 2015/225 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Sluttbehandling av reguleringsplan ID 2015002 Uvdal Panorama MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 10.03.2016 9/16 Kommunestyret 14.03.2016 12/16 Saken gjelder: Sluttbehandling av reguleringsplan ID 2015002 Uvdal Panorama del av eiendommene gnr/bnr/fnr 12/2/1 og gnr/bnr 12/28 i Uvdal Alpinsenter. Fakta: Forslag til reguleringsplan Uvdal Panorama ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn ved fagsjefens delegerte vedtak av 16.10.15. Planforslaget er utarbeidet av Vidda Ressurs AS på vegne av Lisa Kristiansen og Miljøringen Feste AS. Planområdet ligger ca 725 moh, øst for lavvoen i Uvdal alpinsenter. Ved planoppstart besto området av skog, bekker og en dam. Planområdet omfattes av reguleringsplan Uvdal Alpinsenter ID 1989602 der området er regulert til 10 leiligheter med krav om detaljert bebyggelsesplan. En mindre del av planområdet omfattes av Uvdal Alpinsenter servicebygget ID 2005608 der området er regulert til alpinbakke. I kommuneplanens arealdel er området i helhet avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse. Siden formålet med planen i hovedsak samsvarer med gjeldende kommuneplan og reguleringsplaner vurderes planen ikke å omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. Formålet med planen er å tilrettelegge for 9 leiligheter fordelt på to bygg, samt etablering av adkomstvei til området. Området er delt i to byggeområder med tillat maksimalt bebygget
areal (BYA) på 250 m2 pr felt. Parkering er planlagt på eget areal og inngår ikke i BYA for byggeområdene. Planen krever 1,5 parkeringsplasser pr leilighet. Maksimal mønehøyde er satt til 9 meter, og bygningene kan være maksimalt to etasjer med sokkel. Fyllingshøyde på ferdig planert tomt skal ikke overstige 1,5 meter over eksisterende terreng. Det åpnes for å oppføre 1 bod på inntil 10 m2 BYA samt 1 carport/garasje pr leilighet. Planen dokumenterer landskapstilpasning. Området ble kulturminneregistrert i 2004, og det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. Området er vurdert med hensyn på risiko og sårbarhet. Skred AS har vurdert skredfare i området i rapport datert 19.02.16. Rapporten konkluderer: «Det er ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000 inn i planområdet. Hele planområdet ligger dermed utenfor rød sone, og tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklassene S1 og S2». De to bekkene i området forventes å ha stor flomvassføring. Dette er vurdert av Skred AS i rapport datert 19.02.16. Rapporten konkluderer: «De to bekkene i planområdet har forholdsvis stor flomvannføring. Kapasitet på begge stikkrennene under etablert grusveg vest i planområdet er ifølge beregninger for liten. Diameter på stikkrennene bør økes og det bør etableres flomløp. Grøfter gjennom planområdet ser ut til å ha tilstrekkelig kapasitet, men bør erosjonssikres. Det gjelder spesielt ved utløpet fra de to stikkrennene. Grøftene kan også legges om for å redusere antall sving. Flomvannvegene gjennom planområdet og langs grusvegen vest i planområdet bør vurderes etter endelige terrenginngrep. Disse flomvannvegene bør erosjonssikres». Det er ikke vurdert nødvendig å gå videre med vurdering av andre ROS-tema. Området knyttes til kommunalt vann- og avløp. Eksisterende vann- og avløpsledning går tvers gjennom planområdet. Kommunen har ikke kontrollert innmåling av vann- og avløpsledningene i området. Utbygger må selv ta risikoen for at vann- og avløpsledning ligger som anvist i planen. Grønnstrukturen/friområdene i planen danner en grønn buffer mellom bygningene. Barn- og unges rettigheter ivaretas ved at friområdene kan brukes som lekeområder i naturlige omgivelser, i tillegg til de mange mulighetene for vinteraktiviteter som ligger utenfor planområdet, med direkte adkomst fra leilighetsområdet. Planområdet er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase og Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert arter eller naturtyper som kan komme i konflikt med planforslaget. Det er framforhandlet utbyggingsavtale i forbindelse med planarbeidet. Utbyggingsavtalen omfatter opparbeiding av infrastruktur i forbindelse med stier og løyper. Innen høringsfristen 10.12.15 ble det mottatt 5 uttalelser: Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet (02.12.15) Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet har ut ifra villreinhensyn ingen innvendinger til reguleringsplan «Uvdal Panorama», men ønsker at sti- og løypeplan for Nore og Uvdal blir vedtatt før utbyggingsplanene innenfor planområdet blir realisert. Buskerud Fylkeskommune (04.12.15)
Det er tatt hensyn til fylkeskommunens merknader ved varsel om oppstart, og fylkeskommunen har ingen flere merknader til kulturminnehensyn. Mattilsynet (09.12.15) Mattilsynet har ingen innvendinger til at området kobles til eksisterende VA-ledninger ved Uvdal alpinsenter, men minner om at vannverket må gjøre en beregning av leveringskapasitet. Produksjonen skal være tilstrekkelig til å dekke de planlagte nye leilighetene sammen med eksisterende bebodde hytter og leiligheter i høysesongen, eksempelvis påsken. Fylkesmannen i Buskerud (09.12.15) - Det er i planforslaget avsatt 4 meter byggegrense for bekkeløpene som går langs ytterkantene av planavgrensningen. Dette er svært lite og bør utvides. - Fylkesmannen forutsetter at kommunen utarbeider konkrete planbestemmelser som sikrer at flomtiltakene blir gjennomført på en forsvarlig måte. Videre må flomsikringstiltakene fastsettes i rekkefølgebestemmelsene for å sikre at dette blir opparbeidet før bygging blir igangsatt. - I flomvurderingen fremkommer det at stikkrennene langs veien vest for planområdet har for liten diameter. Den bør sikres oppgradert gjennom planbestemmelser og rekkefølgekrav. - Fylkesmannen ber kommunen ut fra lokal kjennskap til området vurdere om plassering eller høyde på bebyggelsen i A1 bør endres. Videre bør kommunen vurdere å flytte byggegrensen til A1 bort fra bekkeløpene for å sikre en bedre avstand og en bedre blågrønn struktur. - Fylkesmannen forutsetter at de 4 meterne som er avsatt mellom byggegrensen og vassdrag blir definert som friområde og ikke konsentrert fritidsbebyggelse slik det framkommer av plankartet. NVE (10.12.15) Følgende faglige råd: - Gjøre en ny vurdering av om tiltaket kommer i tiltaksklasse S2 eller S3. - Det må kartlegges restrisiko for flomfare/oversvømmelse dersom grøfter og bekkeinntak ikke fungerer. Forutsetninger om at grøfter og bekkeinntak fungerer og oppfyller sin funksjon kan ikke legges inn. - Det bør settes av en større sone langs med bekken. 5 meter er lite areal for opparbeidelse av ny bekkestruktur i slikt bratt terreng. Planforslaget er etter høring bearbeidet i tråd med uttalelser til planarbeidet. - Det er påført sikringssone for flom langs bekkeløpene. - Det er utarbeidet rekkefølgebestemmelse med krav om etablering av flomvern i henhold til flom- og skredvurdering før utbygging tillates. - Restrisiko for flomfare/oversvømmelse er utredet i revidert flom- og skredvurdering vedlagt reguleringsplanen. - Det er gjennomført en ny vurdering av at tiltaket faller innenfor tiltaksklasse S2 i reivdert flom- og skredvurdering vedlagt reguleringsplanen. Planbeskrivelse, plankart og reguleringsbestemmelser er datert 19.02.16 Rådmannens vurdering: Forslag til reguleringsplan ID 2015002 Uvdal Panorama legges frem for vedtak i kommunestyret, jfr. plan- og bygningsloven 12-12.
Planens utnyttelsesgrad vurderes å være i tråd med tilsvarende bebyggelse i Uvdal Alpinsenter. Området er sentralt plassert i alpinsenteret, og det vurderes riktig å utnytte et slikt areal relativt intensivt. Bebyggelse og friområder er planlagt på en slik måte at man både kan skli ut i alpintraseen og skli hjem fra alpinanlegget (ski in, ski out). Planforslaget vurderes å ivareta både krav til trafikksikkerhet og barn- og unges interesser. Planbeskrivelse og bestemmelser dokumenterer god landskapstilpasning og fokus på estetikk. Allmenne natur- og friluftsinteresser vurderes ikke å bli negativt berørt av planforslaget. Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase og Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert naturtyper eller arter i planområdet som er viktige for å opprettholde naturmangfold innenfor eller i tilknytning til planområdet. Det er ikke påvist potensielle effekter på naturmangfold ved planforslaget. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 vurderes oppfylt, og føre-var-prinsippet i 9 tillegges mindre vekt. I henhold til 10 skal den samlede belastningen økosystemet blir eller er utsatt for vurderes. Planforslaget er i tråd med kommuneplanen, og den samlede belastningen vurderes akseptabel. Det vurderes ikke nødvendig å foreta vurdering etter naturmangfoldloven 11-12. Planforslaget vurderes å være tilstrekkelig utredet. Det ligger til rette for å sluttbehandle reguleringsplan ID 2015002 Uvdal Panorama. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12 godkjenner kommunestyret reguleringsplan ID 2015002 Uvdal Panorama. Planbeskrivelse, plankart og reguleringsbestemmelser er datert 19.02.16. Kommunen har ikke kontrollert innmåling av vann- og avløpsledningene i området. Utbygger må selv ta risikoen for at vann- og avløpsledning ligger som anvist i reguleringsplanen. Vedlegg 1 Skred- og flomvurdering Uvdal Panorama, 19.02.2016 2 Planbeskrivelse 19.02.2016 3 Planbestemmelser 19.02.2016 4 Plankart 19.02.2016
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Oppdragsgiver: Tømmerhytta Lisa Kristiansen Kontaktperson: Joar-André Halling, Vidda Ressurs AS Rapport nr.: 15051-03-1 Dato: 2016-02-19 Utført av: Kalle Kronholm (Skred AS), Petter Reinemo (Asplan Viak AS) Skred AS Baklivegen 27 3570 Ål Foretaksregisteret: NO 914 596 890 MVA Konto nr.: 2320 17 26158 T: 473 48 221 E: post@skred.as W: www.skred.as
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 Sammendrag Det er utført flom- og skredfarevurdering for et planområde i Uvdal alpinsenter, Nore og Uvdal kommune. Innenfor planområdet ønskes det to bygninger med henholdsvis 3 og 6 leiligheter i hver. Størsteparten av arealet i planområdet ligger innenfor aktsomhetssoner for jord- og løsmasseskred. Det må derfor gjøres nærmere vurdering av skredfaren i forhold til kravene i TEK10. Det ønskes også en vurdering av flomfare i planområdet. Plan- og bygningsloven og TEK10 stiller krav til sikkerhet mot skred og flom for nybygg og tilhørende uteareal. De to planlagte bygningene skal tilfredsstille kravene til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2, der årlig sannsynlighet for skred ikke må overskride 1/1000. Sikkerhetskravet til utearealet kan reduseres fra S2 til S1. For flom gjelder kravene til sikkerhetsklasse F2 for de to planlagte byggene. Løsmasseskred med bevegelse som flomskred, kan under helt spesielle forhold nå den sørvestlige delen av planområdet. Samlet årlig sannsynlighet for skred på dette området er i størrelsesordenen 1/1000. Skredmassene vil ikke ha stort skadepotensial. Det er derfor ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000 i planområdet. Hele planområdet ligger dermed utenfor rød sone, og tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklassene S1 og S2. Dimensjonerende løsmasseskred med årlig sannsynlighet på 1/5000 vil ha skadepotensial i planområdet øst for brua. Det er tegnet en faresone for skred basert på terrenget, slik det fremkommer av tilgjengelig kotegrunnlag. Terrenget vest for planområdet, med «vollen» nord og sør for brua, er av stor betydning for vurderingen av skredfare. Denne vollen vil effektivt lede og stoppe skredmasser før de når inn i planområdet. Endringer i terrenget vest for planområdet, kan få stor betydning for skredfare i planområdet. Slike inngrep må derfor vurderes i forhold til skredfare. De to bekkene i planområdet har forholdsvis stor flomvannføring. Kapasitet på begge stikkrennene under etablert grusveg vest i planområdet, er ifølge beregninger for liten. Diameter på stikkrennene bør økes og det bør etableres flomløp. Grøfter gjennom planområdet ser ut til å ha tilstrekkelig kapasitet, men bør erosjonssikres. Det gjelder spesielt ved utløpet fra de to stikkrennene. Flomvannvegene gjennom planområdet og langs grusvegen vest i planområdet bør vurderes etter endelige terrenginngrep. Disse flomvannvegene bør erosjonssikres. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 2/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 Innhold 1 Innledning...6 1.1 Bakgrunn...6 1.2 Tidligere versjoner av rapporten...6 1.3 Mål...6 1.4 Forbehold...7 1.5 Grunnlag...7 1.5.1 Tidligere rapporter...7 1.5.2 Terrengmodell...7 1.5.3 Befaring...7 2 Krav til sikkerhet...8 2.1 Generelt...8 2.2 Krav til sikkerhet mot skred...8 2.2.1 Krav til bebyggelse...8 2.2.2 Krav til veg...10 2.2.3 Vurderte skredtyper...10 2.3 Krav til sikkerhet mot flom...10 3 Beskrivelse av området...12 3.1 Topografi, vegetasjon og geologi...12 3.2 Klima...14 3.3 Registrerte skredhendelser...14 3.4 Tidligere vurderinger...14 3.5 Observasjoner i terrenget...14 4 Vurdering av skredfare...15 4.1 Skred i fast fjell...15 4.2 Løsmasseskred...15 4.2.1 Beregninger...15 4.3 Snøskred...17 4.4 Faresoner for skred...18 4.5 Mulige sikringstiltak...18 5 Flomvurdering...20 5.1 Nedslagsfelt...20 5.2 Flomvannføring...23 5.2.1 Den rasjonelle formelen...23 5.2.2 Nasjonalt formelverk for små nedbørfelt...25 5.2.3 Effekt av grøft G1 i alpinanlegget...26 5.2.4 Effekt av planlagt utbygging i toppen av Uvdal Alpinsenter...26 5.2.5 Anbefalt dimensjonerende flomvannføring...28 5.3 Vannveier...29 5.3.1 Etablering av nye bekkeløp...29 5.3.2 Bekk B1...30 5.3.3 Bekk B2...33 5.3.4 Erosjonssikring av utløpet til kulvertene...35 5.3.5 Bekkenes plassbehov...35 5.4 Forslag til tiltak...35 Tømmerhytta Lisa Kristiansen 3/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 5.4.1 Restrisiko...36 6 Konklusjon...38 7 Referanseliste...39 Figurer Figur 1: Beliggenhet av planområdet og Uvdal alpinsenter indikert med lilla sirkel. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no....12 Figur 2: Terrenghelning i fjellsiden ovenfor planområdet. Aktsomhetssoner for jord- og flomskred er vist med delvis gjennomsiktig brun skravur. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no....13 Figur 3: Eksempel på beregninger med RAMMS. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no....17 Figur 4: Faresone for skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/5000 (sikkerhetsklasse S3). Det er ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000 (S2) og 1/100 (S1) i planområdet. Faresonen er tegnet på bakgrunn av tilgjengelig kotegrunnlag. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no....19 Figur 5: Bekkeløp i tilknytning til planområdet. Allerede utførte endringer i bekkeløp er vist med grønne streker for bekkene B1 og B2. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no....21 Figur 6: Nedslagsfelt for de to vurderte bekkene. Den øvre delen av nedslagsfeltet ledes av grøft G2 mot nord ut i Bjørnebekken. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no....22 Figur 7: IVF kurve for met.no stasjon 24880 Nesbyen - Skoglund. Data og figur fra eklima.met.no...24 Figur 8: Utsnitt av plankart fra områdereguleringsplan, datert 2014-01-14. Det planlegges fritidsbebyggelse i nedslagsfeltene til de to vurderte bekkene....28 Figur 9: Reguleringsområdet med aktuelle bekker og delstrekninger....30 Figur 10: Lengdeprofil for Bekk 1....31 Figur 11: Lengdeprofil for Bekk 2....33 Figur 12: Flomvannveger F1 og F2. Se beskrivelse i teksten. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no....37 Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016)....8 Tabell 2: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomutsatt område. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016)....10 Tabell 3: Feltparametre for nedslagsfeltene for bekkene i planområdet....22 Tømmerhytta Lisa Kristiansen 4/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 Tabell 4: Dimensjonerende vannmengder i de to bekkene i planområdet, beregnet med den rasjonelle formelen. Nedslagsfelt er detaljvurdert....25 Tabell 5: Dimensjonerende vannmengder i de to bekkene i planområdet, beregnet med et nytt nasjonalt formelverk for små nedbørfelt. Areal av nedslagsfelt er detaljvurdert..25 Tabell 6: Feltparametre for nedslagsfeltene for bekkene i planområdet. Under antakelse om at grøft G1 i alpinanlegget ikke leder vann ut i Bjørnebekk....26 Tabell 7: Dimensjonerende vannmengder i de to bekkene i planområdet, beregnet med den rasjonelle formelen. Nedslagsfelt er vurdert under antakelse om at grøft G1 i alpinanlegget ikke leder vann ut i Bjørnebekken....26 Tabell 8: Dimensjonerende vannmengder i de to bekkene i planområdet, beregnet med et nytt nasjonalt formelverk for små nedbørfelt. Nedslagsfelt er vurdert under antakelse om at grøft G1 i alpinanlegget ikke leder vann ut i Bjørnebekken....26 Tabell 9: Dimensjonerende vannmengder for bekk B2, dersom det bygges hytter i område 87 F, som det åpnes for i områdereguleringsplanen...27 Tabell 10: Resultater fra beregning av bekketverrsnitt for delstrekning 1 av Bekk 1 der helningen er 1:8....32 Tabell 11: Resultater fra beregning av bekketverrsnitt for delstrekning 2 av Bekk 1 der helningen er 1:3....32 Tabell 12: Anbefalte bekketverrsnitt for Bekk 1 som tilfredsstiller en 200-årsflom på 2,0 m3/s....32 Tabell 13: Beregning av steinstørrelse i erosjonssikringen for Bekk 1....32 Tabell 14: Kornfordeling og anbefalt tykkelse av erosjonssikringen. Verdiene er rundet av til nærmeste 5 cm....33 Tabell 15: Resultater fra beregning av bekketverrsnitt for Bekk 2 der helningen er 1:8....34 Tabell 16: Anbefalte bekketverrsnitt for Bekk 2 som tilfredsstiller en 200-årsflom på 2,5 m 3 /s....34 Tabell 17: Beregning av steinstørrelse i erosjonssikringen for Bekk 2....35 Tabell 18: Kornfordeling og anbefalt tykkelse av erosjonssikringen. Verdiene er rundet av til nærmeste 5 cm....35 Tømmerhytta Lisa Kristiansen 5/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Planområdet i Uvdal alpinsenter, omfatter deler av eiendommene 12/2/1 og 12/28. Innenfor planområdet ønskes det to bygninger med henholdsvis 3 og 6 leiligheter i hver. Størsteparten av arealet i planområdet ligger innenfor aktsomhetssoner for jord- og løsmasseskred (NVE, 2016). Det må derfor gjøres nærmere vurdering av skredfaren i forhold til kravene i TEK10. Kommunen har også bedt om en flomvurdering av planområdet. 1.2 Tidligere versjoner av rapporten Etter at rapport 15051-01-1 ble levert av Skred AS, er vi bedt om å utføre en flomvurdering for planområdet. Det ønskes at skred- og flomvurderingene beskrives i en enkelt rapport. I rapport 15051-02-1 ble vurderingene utvidet til også å omfatte flom, mens skredfarevurderingene var uendret. Etter rapport 15051-02-1 ble ferdigstilt av Skred AS, er oppdragsgiver bedt om at rapporten oppdateres på følgende punkt (e-post fra Målfrid Toeneiet til Joar-André Halling datert 2016-01-05): 1. Gjøre en ny vurdering om tiltaket havner inn under S2 eller S3. Skredrapporten må synligjøre grensen for skred med sannsynlighet 1/5000. 2. Det må kartlegges restrisiko for flomfare/oversvømmelse dersom grøfter og bekkeinntak ikke fungerer. Forutsetninger om at bekkeinntak fungerer og oppfyller sin funksjon kan ikke legges inn. 3. Vurdere bredde for etablering av nytt bekkeløp og flomveier. NVE anbefaler at det settes av en større sone langs bekken. 5 meter er et lite areal for opparbeidelse av ny bekkestruktur i slikt bratt terreng. Inneværende rapport inneholder oppdateringer med punktene ovenfor. Endringene i rapporten er gjort følgende steder: 1. Avsnitt 2.2, side 8 beskriver grunnlaget for å legge planlagte bygninger i sikkerhetsklasse S2. De etterspurte skredfarevurderinger for sikkerhetsklasse S3 er beskrevet i avsnitt 4, side 15, og spesielt i forhold til løsmasseskred i avsnitt 4.2. 2. Se avsnitt 5.3, side 29. 3. Se avsnitt 5.3, side 29. Med disse tilleggene i rapporten, mener vi at kommunen sine krav til utvidelse av rapporten tilfredsstilles. 1.3 Mål Skred AS er bedt om å utføre en flomvurdering samt en detaljert skredfarevurdering for planområdet. Krav til sikkerhet mot skred og flom, definert i TEK10, legges til grunn for vurderingene. Flomvurderingen skal inkludere vannføring, dimensjonering av kulverter og beskrivelse av flomvannveier. Eventuelle faresoner for skred i planområdet skal tegnes i kart. Om nødvendig skal mulige sikringstiltak skisseres. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 6/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 Anvendt metode for skredfarevurderingen skal følge NVE-veileder nr. 8-2014 «Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak» (NVE, 2014). 1.4 Forbehold Vi legger vekt på historiske skredobservasjoner i vurderingene av skredfare. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere skred, bør det tas med i betraktningene. Vurderingene bygger på terreng og vegetasjon slik det ble observert på befaring i august 2013, på tilgjengelige flyfoto og på tilgjengelig kotegrunnlag. Hvis terreng eller vegetasjon endres betydelig, kan det ha betydning for flom- og skredforholdene. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. 1.5 Grunnlag 1.5.1 Tidligere rapporter Vi har fått tilgang til en rapport fra Asplan Viak, datert 2013-09-13 (Asplan Viak, 2013). For beskrivelse av rapporten, se avsnitt 3.4 nedenfor. 1.5.2 Terrengmodell Vi har kjøpt kotegrunnlag gjennom Infoland. Fra planområdet opp til omtrent kote 1050 er det koter med 1 m ekvidistanse. Ovenfor kote 1050 er det koter med 5 m ekvidistanse. Basert på dette kotegrunnlaget, har vi laget en digital terrengmodell med horisontal oppløsning på 1 m x 1 m. Til dette har vi anvendt programvaren QGIS og SAGA. 1.5.3 Befaring Den 21. august 2013 utførte Kalle Kronholm befaring i området. Befaringen ble utført i forbindelse med vurderingene beskrevet i Asplan Viak rapporten fra 2013. Det var god sikt på befaringsdagen. Området ble befart til fots. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 7/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 2 Krav til sikkerhet 2.1 Generelt Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» I følge oppdragsgiver planlegges det i planområdet å plassere to bygninger med henholdsvis 3 og 6 leiligheter i hver. 2.2 Krav til sikkerhet mot skred Byggteknisk forskrift TEK10 7-3 definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2016). Sannsynligheten i Tabell 1 angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet Sone S1 Liten 1/100 Brun sone S2 Middels 1/1000 Rød sone S3 Stor 1/5000 Oransje sone 2.2.1 Krav til bebyggelse Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred er gitt i følgende avsnitt, delvis fra (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse S1 Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er - garasje, uthus og båtnaust - mindre brygger - lagerbygning med lite personopphold Tømmerhytta Lisa Kristiansen 8/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 Enkelte mindre tilbygg, påbygg, ombygginger og bruksendringer er omfattet av sikkerhetsklasse S1. Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er - enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg maksimum 25 personer. Byggverk der det er nødvendig å kreve et høyere sikkerhetsnivå ut fra hensynet til personsikkerhet inngår i sikkerhetsklasse S3, eksempelvis sykehjem, skole og barnehage. - driftsbygning i landbruket - parkeringshus og havneanlegg For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er - eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer - skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Krav til planlagt bebyggelse I planområdet planlegges det å plassere to bygninger med henholdsvis 3 og 6 leiligheter i hver. I forhold til eksemplene gitt i (DiBK, 2016), skal hver av de to planlagte bygningene tilfredsstille kravene til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2, der største tillatte årlige sannsynlighet er 1/1000. Sikkerhetskrav til uteareal kan reduseres til sikkerhetsklasse S1, der største tillatte årlige sannsynlighet er 1/100. For bygninger med mer enn 10 boenheter, Tømmerhytta Lisa Kristiansen 9/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 bør sikkerhetsklassen for bygningene økes til S3, men dette er ikke aktuelt for gjeldende planer. Basert på planlagt arealbruk, er det nødvendig å vurdere scenarioer for skred med årlig sannsynlighet på 1/100 (S1) for utearealene, og 1/1000 (S2) for de to planlagte bygg. Kommunen har i tillegg stilt krav om at scenario for skred med årlig sannsynlighet på 1/5000 skal vurderes og synliggjøres. 2.2.2 Krav til veg Det planlegges også nye veger i planområdet. Det er ikke spesifikke krav til sikkerhet mot skred for slike veger. I TEK10 7-1 (2) er det spesifisert følgende: «Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket.» Dette vil gjelde for planlagte veger. 2.2.3 Vurderte skredtyper I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i Tabell 1. 2.3 Krav til sikkerhet mot flom Byggteknisk forskrift TEK10 7-2 definerer krav til sikkerhet mot flom og stormflo (Tabell 2). I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2015). Sannsynligheten i Tabell 2 gjelder sakte voksende flommer. For typer av flommer som kan medføre fare for tap av menneskeliv gjelder kravene for skred, avsnitt 2.2. Tabell 2: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomutsatt område. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000 De to planlagte bygningene skal tilfredsstille kravene til sikkerhet mot flom i sikkerhetsklasse F2. I praksis betyr det, at tiltak i forbindelse med bekker skal dimensjoneres for 200-års flom, Tømmerhytta Lisa Kristiansen 10/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 for eksempel stikkrenner. Lovverket stiller også krav om at byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 11/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 3 Beskrivelse av området Planområdet ligger i Uvdal alpinsenter, 8 km nord for Imingfjell og 14 km sør for Dagali (Figur 1). Planområdet ligger omtrent 200 m nordvest for område 11B, beskrevet i Asplan Viak rapporten fra 2013. Figur 1: Beliggenhet av planområdet og Uvdal alpinsenter indikert med lilla sirkel. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no. 3.1 Topografi, vegetasjon og geologi Terrenget i planområde er relativt slakt, bortsett fra en naturlig skråning øst i området. Terrenget i planområdet skråner mot øst. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 12/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 Figur 2: Terrenghelning i fjellsiden ovenfor planområdet. Aktsomhetssoner for jord- og flomskred er vist med delvis gjennomsiktig brun skravur. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no. Ovenfor planområdet øker terrenghelningen gradvist. Mellom kote 780 og kote 930 er mindre deler av terrenget brattere enn 30 (Figur 2). Ovenfor kote 930 blir terrenget slakere, hovedsakelig rundt 20. Terrenget 200 m sørøst for planområdet har tydelige forsenkninger nedenfor kote 890. Disse er typiske tegn på tidligere løsmasseskred. Terrenget ovenfor planområdet er generelt slakere enn terrenget med de mest tydelige forsenkningene. Også terrenget rundt Bjørnebekken, vest for planområdet, består av flere sett med forsenkninger. Disse kan være dannet ved erosjon etter at bekken har hatt forskjellige løp. De kan også være dannet av tidligere løsmasseskred. I fjellsiden ovenfor planområdet, er det ingen tydelige naturlige Tømmerhytta Lisa Kristiansen 13/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 forsenkninger. Det kan skyldes mangel på tidligere skredaktivitet, eller at det er foretatt terrenginngrep i forbindelse med heis og nedfartstraseer. Fjellsiden ovenfor planområdet er dekket med morenemasser (NGU, 2016a). Det er enkelte steder med fjell i dagen. Bergarten er metaryolitt (NGU, 2016b). Tykkelsen på løsmassedekket varierer, og er estimert til 0,5-5 m. Skogens tetthet avtar med høyden. Opp til rundt kote 800 er skogen relativt tett og består av furu, gran og bjørk. Diameter på stammene er typisk 20-30 cm. Ovenfor kote 800 er skogen glissen og består hovedsakelig av bjørk med enkelte furuer. Diameter på stammene er typisk 10-20 cm. Det naturlige nedslagsfeltet til bekkene som renner gjennom planområdet er forholdsvis stort. Grøfter i forbindelse med skogsveger, gjør nedslagsfeltet komplisert. Mest sannsynlig er nedslagsfeltet til bekkene i planområdet redusert betydelig ved at vannet ledes mot nordvest i Bjørnebekken og mot sørøst, i en tydelig forsenkning. 3.2 Klima For en detaljert gjennomgang av klima i området, henvises til Asplan Viak (2013). Mesteparten av nedbøren i planområdet, kommer i løpet av sommeren. Normal nedbørførende vindretning er fra sørvest over vest til nordvest. Nedbør med vind fra østlig retning er ikke vanlig, men kan ikke utelukkes. 3.3 Registrerte skredhendelser I den nasjonale skreddatabasen (NVE, 2016) er det registrert flere skredhendelser i øvre del av Uvdal, men ingen skredhendelser i planområdet. Se Asplan Viak rapporten fra 2013 for oversikt. Skredhendelsene er hovedsakelig løsmasseskred. 3.4 Tidligere vurderinger I rapporten fra Asplan Viak (2013), er det utført detaljerte skredfarevurderinger for to områder (11B og 13) i Uvdal alpinsenter. Det er faresoner for skred i begge områdene. Ovenfor område 11B (200 m sørøst for planområdet), er det er anbefalt å innføre krav om skjøtsel av skogen. 3.5 Observasjoner i terrenget Under befaringen ble det observert erosjons- og stabilitetsproblemer i bratte vegskjæringer. Bortsett fra dette, ble det ikke observert tydelige skredskader eller andre tegn etter skred i terrenget ovenfor planområdet. En del av grøftene i terrenget ovenfor planområdet ble studert under befaringen. Det er store forskjeller i størrelsen på grøftene. Enkelte er med dybde og bredde på 1-1,5 m, mens andre er små forsenkninger. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 14/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 4 Vurdering av skredfare 4.1 Skred i fast fjell I fjellsiden er det enkelte lokale utfallsområder for steinblokker, men områdene ligger langt fra planområdet og sannsynligheten for utfall er lav. Erfaring tilsier at steinsprangblokker vil stoppe før de når frem til planområdet. Årlig sannsynlighet for steinsprang i planområdet er betydelig lavere enn 1/1000. 4.2 Løsmasseskred Det er ikke tydelige tegn etter tidligere løsmasseskred i fjellsiden ovenfor planområdet. Historiske skredhendelser og spor i terrenget sørøst for og vest for planområdet tyder allikevel på at løsmassedekket i området er utsatt for løsmasseskred. Fordi terrenget er noe slakere enn i fjellsiden mot sørøst, vurderer vi allikevel at sannsynligheten for løsmasseskred er mindre ovenfor planområdet. Terrenginngrep som endrer naturlig overflateavrenning, for eksempel grøfter, veger, heistraseer og nedfartsløyper, kan ha innvirkning på sannsynligheten for løsmasseskred. Slike inngrep er ikke kartlagt i detalj. Det er ikke mulig å forutsi hvor løsmasseskred vil utløses, men det vil ofte være i forholdsvis bratte deler av terrenget, og der løsmassedekket kan få stort vanninnhold. Figur 3 viser fire potensielle utløsningsområder. Potensielle utløsningsområder for løsmasseskred er forholdsvis langt fra planområdet. Det relativt slake terrenget mellom planområdet og kote 770, vil bety at hastigheten av løsmasseskred reduseres før de når inn i planområdet. I tillegg vil terrenget rundt bru og veg vest for planområdet, redusere sannsynligheten for at skredmasser når inn i planområdet. 4.2.1 Beregninger For å vurdere strømningsmønsteret til eventuelle løsmasseskred ned mot og inn i planområdet, har vi anvendt beregningsmodellen RAMMS (Christen et al., 2010). Det er modulen for flomskred i versjon 1.6.20, som er brukt. Flere av de mest potensielle utløsningsområdene for løsmasseskred er anvendt i modellen (U1-U4 i Figur 3). Utløsningsområdene er identifisert på bakgrunn av terrenghelning og mulige problemer med overflateavrenning. Samtidig antas det at utløsningsområdene brukt i modellen, er de som gir størst sannsynlighet for skredmasser i planområdet. Vi antar at skred fra utløsningsområdene vil utløses som følge av intens nedbør, og mest sannsynlig sammen med store nedbørmengder over lengre tid eller kraftig snøsmelting. Skredmassene vil få stort vanninnhold, og vil bevege seg som flomskred langs forsenkninger i terrenget. Det er anvendt flere parametersett med ulike verdier for utløsningsområdene og skredbevegelsen. Et eksempel på resultater fra beregningene er vist i Figur 3. Resultatene fra beregningene viser følgende: - Skredmasser fra U1 og den nordlige delen av U2 vil følge terrenget ned mot den sørlige delen av eksisterende hyttefelt. Det er meget lite sannsynlig at skredmassene fra disse områdene vil nå frem til planområdet. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 15/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 - Skredmasser fra den sørlige delen av U2 vil bevege seg ned mot planområdet, delvis gjennom terrenget med half-pipe. På grunn av det slake terrenget og forsenkningen vest for brua (P1 i Figur 3), er det meget lite sannsynlig at skredmassene vil nå frem til planområdet. - Skredmasser fra U3 vil ha retning mot brua (P1 i Figur 3). Forhøyningen ved brua fungerer som en effektiv voll for skredmassene. En del av skredmassene vil gå under brua, og videre inn i planområdet. Her vil hastighet og flytehøyde av skredmassene være begrenset. Skadepotensialet fra skredmassene forventes derfor å være lavt. - Skredmasser fra U4 vil delvis ledes mot nord, langs forsenkningen vest for brua, og delvis bevege seg over vegen, sør for brua (P2 i Figur 3). Massene som beveger seg mot nord, vil flyte under brua og videre inn i planområdet, som skredmasser fra U3. Skredmasser som flyter over vegen ved P2, vil følge terrenget langs heistraseen, sør for planområdet. Massene vil følge vegen under brua under heistraseen (P3 i Figur 3). Oppsummert viser beregningene, at skredmasser som strømmer under brua vest for planområdet (P1 i Figur 3), vil kunne nå inn i planområdet. Skredmassene vil ha begrenset skadepotensial. Det er meget lite sannsynlig at skredmasser når inn i planområdet fra nordvest. Samlet mener vi at årlig sannsynlighet for løsmasseskred med skadepotensial inn i planområdet er mindre enn 1/1000. Dimensjonerende løsmasseskred med årlig sannsynlighet på 1/5000 vil nå inn i planområdet under brua (P1 i Figur 3). De grovere partikler i skredmassene vil avsettes vest og sør for planområdet. Skredmasser vil inne i planområdet bestå av vann med finkornet material, og skredbevegelsen vil være omtrent som flom. Flomtiltakene foreslått i avsnitt 5.3, side 29, vil derfor også i noen grad fungere som tiltak mot skred. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 16/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 Figur 3: Eksempel på beregninger med RAMMS. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no. 4.3 Snøskred Deler av terrenget ovenfor planområdet er brattere enn 30 (Figur 2). Disse områdene er potensielle utløsningsområder for snøskred. Følgende generelle forhold har betydning for årlig sannsynlighet for utløsning av snøskred fra de potensielle utløsningsområdene: - Områdene er forholdsvis små. Dette reduserer årlig sannsynlighet i forhold til store utløsningsområder. - Områdene er forholdvis slake, så vidt brattere enn 30. Dette reduserer sannsynligheten for utløsning av snøskred. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 17/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 - Det er skog i de potensielle utløsningsområdene. Dette reduserer årlig sannsynlighet i forhold til store utløsningsområder. Skogen vil ha betydelig oppbremsende effekt på små snøskred. Samlet vurderer vi at årlig sannsynlighet for at snøskred skal nå inn i planområdet er betydelig mindre enn 1/1000, og mindre enn 1/5000. Sørpeskred er ikke kjent fra området, og det er ikke potensielle utløsningsområder for sørpeskred ovenfor planområdet. Årlig sannsynligheten for sørpeskred inn i planområdet anser vi derfor som betydelig mindre enn 1/1000 og mindre enn 1/5000. 4.4 Faresoner for skred Løsmasseskred med bevegelse som flomskred, kan under helt spesielle forhold nå den sørvestlige delen av planområdet. Skredmasser vil kunne bevege seg under brua sørvest for planområdet (P1 i Figur 3). Samlet årlig sannsynlighet for skred på dette området er i størrelsesordenen 1/1000. Dimensjonerende løsmasseskred med årlig sannsynlighet på 1/1000 vil ikke ha stort skadepotensial. Det er derfor ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000 i planområdet. Hele planområdet ligger dermed utenfor rød sone og brun sone, og tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklassene S1 og S2. Dimensjonerende løsmasseskred med årlig sannsynlighet på 1/5000 vil ha skadepotensial i planområdet øst for brua. Det er tegnet en faresone for skred basert på terrenget, slik det fremkommer av tilgjengelig kotegrunnlag. Terrenget vest for planområdet, med «vollen» nord og sør for brua, er av stor betydning for vurderingen av skredfare. Denne vollen vil effektivt lede og stoppe skredmasser før de når inn i planområdet. Endringer i terrenget vest for planområdet, kan få stor betydning for skredfare i planområdet. Slike inngrep må derfor vurderes i forhold til skredfare. 4.5 Mulige sikringstiltak En del av arealet i planområdet ligger i oransje sone, og tilfredsstiller ikke kravet til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S3. Dersom det inne i denne sonen skal etableres bygninger som hører under sikkerhetsklasse S3, må det etableres sikringstiltak. På grunn av strømningen av skredmasser i planområdet ved dimensjonerende skred, vil tiltakene skissert for flom i avsnitt 5.3 side 29, være tilstrekkelig sikring mot skred. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 18/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 Figur 4: Faresone for skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/5000 (sikkerhetsklasse S3). Det er ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/1000 (S2) og 1/100 (S1) i planområdet. Faresonen er tegnet på bakgrunn av tilgjengelig kotegrunnlag. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 19/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 5 Flomvurdering To bekker renner gjennom planområdet (Figur 5). Bekk B1 renner inn i planområdet fra vest og nordvest, mens bekk B2 renner inn i området fra sørvest. Bekkene renner sammen i en markert forsenkning nedenfor planområdet. Fra Vidda Ressurs har vi fått opplysninger om at to bekker i tilknytning til planområdet er lagt om i forhold til det som vises i kartgrunnlaget (Figur 5). Terrenget i nedslagsfeltet til bekkene er forholdsvis bratt. Denne typen bekker reagerer raskt på nedbør, og kan være utsatt for erosjon og massetransport. 5.1 Nedslagsfelt I NVEs lavvannsapplikasjon (http://tst-nevina.nve.no/), er samlet nedslagsfelt for de to bekkene angitt til omtrent 1,5 km 2 (Figur 6). I praksis er nedslagsfeltene styrt av en rekke inngrep, hovedsakelig grøfting, i forbindelse med nedfartsløyper og skogsveger i alpinanlegget. Grøftesystemet består av store og små grøfter med ulik grad av effekt på strømning vann på og i terrenget. Terrenginngrepene som gir størst endringer i avrenningen er: - Grøft G1 som løper mot nord fra kote 1050 (Figur 6). Grøfta leder vann fra et omtrent 1,2 km 2 areal ut i Bjørnebekken. Areal på nedslagsfeltet til bekkene i planområdet, hovedsakelig bekk B1 er dermed redusert. Grøfta har betydelig bredde og dybde, typisk 1-2 m, og vi vurderer at dreneringen vil være effektiv i de fleste situasjoner. - Grøfter langs tilkomstvegen opp mot toppen av heisområdet. Det er få stikkrenner under vegen. Fra deler av vegen som har fall mot sørøst, ledes vann ut i forsenkningene øst for vegen. Deler av vegen som har fall mot nordvest, leder vannet ned et system av grøfter, som hovedsakelig ender inn i planområdet. Grøftene i dette området er av variabel størrelse. I flomsituasjoner er vi usikre på at effekten av de minste grøftene. Vi har ikke tatt med effekten av disse. Samlet betyr allikevel grøftesystemene en reduksjon av arealet på nedslagsfeltet til bekk B2 i planområdet. Arealet av nedslagsfeltene til de to bekkene i planområdet, er vist i Tabell 3. Areal på nedslagsfelt for bekk B2 kan være noe mindre enn antydet i tabellen, hvis effekt av små grøftes inkluderes. Areal beregnet med NVEs lavvannsapplikasjon er tatt med i tabellen for sammenlikning. Arealet av nedslagsfeltet etter detaljert vurdering av grøftesystemene er rundt 1/3 av nedslagsfeltet i NVEs lavvannsapplikasjon. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 20/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 Figur 5: Bekkeløp i tilknytning til planområdet. Allerede utførte endringer i bekkeløp er vist med grønne streker for bekkene B1 og B2. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 21/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 Figur 6: Nedslagsfelt for de to vurderte bekkene. Den øvre delen av nedslagsfeltet ledes av grøft G2 mot nord ut i Bjørnebekken. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no. Tabell 3: Feltparametre for nedslagsfeltene for bekkene i planområdet. Parameter Bekk B1 Bekk B2 Samlet Areal, inkludert effekt fra terrenginngrep 0,23 km 2 0,37 km 2 0,6 km 2 (23 ha) (37 ha) Areal, NVEs lavvannsapplikasjon - - 1,5 km 2 Feltlengde 930 m 1100 m - Høydeforskjell 257 m 320 m - Effektivt sjøareal 0 0 - Tømmerhytta Lisa Kristiansen 22/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 5.2 Flomvannføring Dimensjonerende vannføringer for bekkene som går gjennom planområdet er beregnet. Det innbefatter beregning av 20-årsflom (Q 20) og 200-årsflom (Q 200). I planområdet benyttes Q 200 som det dimensjonerende tilfelle. Det foreligger ikke vannføringsmålinger for de vurderte bekkene. Det er benyttet to metoder til beregning av flomvannføring: 1) den rasjonelle formelen, og 2) et nyere formelverk for flomberegning i små nedbørfelt. 5.2.1 Den rasjonelle formelen Den rasjonelle formelen er best egnet for beregning av vannføringer for mindre nedslagsfelt. Vassdragshåndboka (Fergus et al., 2010) anbefaler at formelen ikke benyttes på felt større enn 0,2-0,5 km 2. Nedslagsfeltene for de to vurderte bekkene ligger under disse grenseverdiene. Den rasjonelle formelen baserer seg på målt nedbør der avrenning (Q) er gitt som: Q = A * I * Ø * K A er feltets areal, I er dimensjonerende nedbørintensitet, Ø er avrenningskoeffisient og K er et klimatillegg. Dimensjonerende nedbørintensitet (I) Den benyttede nedbørintensiteten hentes fra den mest nærliggende/representative korttidsnedbørstasjonen der det foreligger tilstrekkelig med nedbørstatistikk. Data fra nedbørstasjon 24880 Nesbyen Skogstad er benyttet. IVF-kurven er vist i Figur 7. Den baserer seg på en måleserie på 20 år. Dataene er hentet fra eklima.met.no. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 23/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 Figur 7: IVF kurve for met.no stasjon 24880 Nesbyen - Skoglund. Data og figur fra eklima.met.no. Avrenningskoeffisienter (Ø) Avrenningskoeffisienten bestemmes på grunnlag av en vurdering av nedslagsfeltet. Basert på at feltet stort sett består av skog, men at avrenning også er i grøfter, blir en koeffisient på 0,30 benyttet. Det er også tatt i betraktning at feltet er bratt. Avrenningskoeffisienten vil øke med økt returperiode og vannmengder i feltet. Det er derfor lagt til et tillegg på 10 % og 25 % for henholdsvis 20 og 200 års returperiode. For 20 års returperiode gir det en koeffisient på 0,33 mens det for 200 gir en koeffisient på 0,375. Klimatillegg (K) Klimatillegget (K) representerer den forventede økningen i nedbørintensiteter i framtida. Det er anvendt et tillegg på 20 % (K = 1,2). Konsentrasjonstid (t c) Konsentrasjonstida er den tida vannet bruker fra feltets fjerneste punkt til utløpet. Her beregnes den fra empirisk formel for flomsituasjoner i naturlige felt, gitt i SINTEF- rapporten «Flomberegning og kulvertdimensjonering» (SINTEF, 1992): t c = 0,6 *L * H-0,5 *+ 3000 * A se L er feltlengde (m), H er høydeforskjell (m) og A se er effektivt sjøareal (andel, 0-1). t c er i minutt. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 24/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 Det er beregnet en konsentrasjonstid på 35 minutter for bekk B1 og 37 minutter for bekk B2. For å hente ut verdier for de beregnede konsentrasjonstidene er det interpolert lineært mellom de tilgrensende IVF-verdiene. Dimensjonerende vannmengder Dimensjonerende vannmengder beregnet ved den rasjonelle formelen er vist i Tabell 4. Tabell 4: Dimensjonerende vannmengder i de to bekkene i planområdet, beregnet med den rasjonelle formelen. Nedslagsfelt er detaljvurdert. Bekk Areal (km 2 ) Ø 20 (-) Ø 200 (-) t c (min) I 20 (l/s*km 2 ) I 200 (l/s*km 2 ) K (-) Q 20 (m 3 /s) Q 200 (m 3 /s) B1 0,23 0,33 0,375 35 5957 7707 1,2 0,54 0,80 B2 0,37 0,33 0,375 37 5751 7533 1,2 0,84 1,25 5.2.2 Nasjonalt formelverk for små nedbørfelt Analysen er basert på metoden skissert i NVE rapport 13-2015 (NVE, 2015). Feltparametrene for de vurderte nedslagsfeltene ligger innenfor gyldighetsintervallet for metoden. Først beregnes middelflommen Q M ved hjelp av middeltilsiget i perioden 1961-1990. Middeltilsiget er beregnet fra middelvannføring beregnet i NVEs lavvannsapplikasjon og arealet av nedslagsfeltet til de vurderte bekkene (Tabell 3). Deretter beregnes forholdstallet mellom Q M og en flom med gjentakelsesintervall T. For sikkerhetsklasse F1 er T=20 år dimensjonerende (Q 20), for sikkerhetsklasse F2 (planlagte bygg) er T=200 år dimensjonerende (Q 200). Usikkerheten i beregningene angis ved 95 % konfidensintervallet for Q 20 og Q 200 rundt forventet verdi. Disse er ikke vist i tabellene. I formelverket tas det ikke høyde for forventet økning i nedbør. Vi har derfor lagt på et klimatillegg på 20 %. Tabell 5: Dimensjonerende vannmengder i de to bekkene i planområdet, beregnet med et nytt nasjonalt formelverk for små nedbørfelt. Areal av nedslagsfelt er detaljvurdert. Bekk Areal (km 2 ) Middelvannføring 1961-1990 (l/s*km 2 ) Klimatillegg Q M (m 3 /s) Q 20 (m 3 /s) Q 200 (m 3 /s) B1 0,23 18,8 1,2 0,21 0,36 0,58 B2 0,37 18,8 1,2 0,31 0,54 0,88 Forventningsverdier for dimensjonerende flom (Tabell 5) er mindre enn verdiene beregnet med den rasjonelle formelen (Tabell 4). Verdier fra den rasjonelle formelen ligger allikevel innenfor det angitte konfidensintervallet. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 25/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 5.2.3 Effekt av grøft G1 i alpinanlegget Effekten av grøft G1 (Figur 6) i alpinanlegget på flomvannføring i de to bekkene er betydelig. For å vurdere flomvannføring i en situasjon der grøfta ikke leder vann ut i Bjørnebekken, har vi anvendt den rasjonelle formelen med nedslagsfelt som ikke tar høyde for grøfta. Feltparametrene blir da som vist i Tabell 6 og dimensjonerende vannmengder i Tabell 7. Dimensjonerende vannmengder beregnet med det nasjonale formelverket er vist i Tabell 8. Det er forholdsvis godt samsvar mellom resultater fra de to metodene. Beregningene viser at flomvannføring i de to bekkene i planområdet vil øke betydelig (2-3 ganger), hvis grøfta gjennom heisanlegget ikke lenger leder vann. Det må derfor påses at grøfta til enhver tid oppfyller kravene til funksjon. Tabell 6: Feltparametre for nedslagsfeltene for bekkene i planområdet. Under antakelse om at grøft G1 i alpinanlegget ikke leder vann ut i Bjørnebekk. Parameter Bekk B1 Bekk B2 Samlet Areal, inkludert effekt fra terrenginngrep 0,93 km 2 0,97 km 2 1,9 km 2 Areal, NVEs lavvannsapplikasjon - - 1,5 km 2 Feltlengde 3151 m 2300 m - Høydeforskjell 495 m 495 m - Effektivt sjøareal 0 0 - Tabell 7: Dimensjonerende vannmengder i de to bekkene i planområdet, beregnet med den rasjonelle formelen. Nedslagsfelt er vurdert under antakelse om at grøft G1 i alpinanlegget ikke leder vann ut i Bjørnebekken. Bekk Areal (km 2 ) Ø 20 (-) Ø 200 (-) t c (min) I 20 (l/s*km 2 ) I 200 (l/s*km 2 ) K (-) Q 20 (m 3 /s) Q 200 (m 3 /s) B1 0,93 0,33 0,375 85 3813 4385 1,2 1,4 1,8 B2 0,97 0,33 0,375 62 4519 5512 1,2 1,7 2,4 Tabell 8: Dimensjonerende vannmengder i de to bekkene i planområdet, beregnet med et nytt nasjonalt formelverk for små nedbørfelt. Nedslagsfelt er vurdert under antakelse om at grøft G1 i alpinanlegget ikke leder vann ut i Bjørnebekken. Bekk Areal (km 2 ) Middelvannføring 1961-1990 (l/s*km 2 ) Klimatillegg Q M (m 3 /s) Q 20 (m 3 /s) Q 200 (m 3 /s) B1 0,93 18,8 1,2 0,69 1,21 1,95 B2 0,97 18,8 1,2 0,72 1,25 2,03 5.2.4 Effekt av planlagt utbygging i toppen av Uvdal Alpinsenter Det legges til rette for et hytteområde (87 F) i nedslagsfeltene til de to bekkene i det vurderte planområdet (Figur 8). Utbygging av hyttefelt i det planlagte området, vil bety raskere avrenning av nedbør fra utbyggingsområdet. I den rasjonelle formelen justeres dette ved å Tømmerhytta Lisa Kristiansen 26/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 øke avrenningskoeffisienten Ø i det berørte området. En koeffisient på Ø = 0,7 for det berørte området er ikke urealistisk. Den vestlige delen av det planlagte hyttefeltet ligger ovenfor grøft G1. For bekk B1 vil altså ikke utbygging ha effekt på beregnet flomvannføring. For bekk B2 vil flomvannføringen øke. Dersom det ikke endres ytterligere på avrenningen i forhold til dagens forhold, vil en gjennomsnittlig avrenningskoeffisient for nedslagsfeltet øke til 0,5. Da vil beregnet flomvannføring for bekk B2 være som vist i Tabell 9. Flomvannføring i bekk B2 vil øke til nesten det dobbelte av dagens flomvannføring. Beregningene er ikke utført med nytt nasjonalt formelverk for små nedbørfelt. Etablering av en større grøft nedenfor den østlige delen av planlagt hyttefelt, vil lede vannet mot sørøst. Dermed reduseres flomvannføringen i bekk B2. Dersom en slik grøft etableres, må det sørges for at den til enhver tid oppfyller sin funksjon. I terrenget er det antydning til en slik grøft (grøft G2, Figur 6). Tabell 9: Dimensjonerende vannmengder for bekk B2, dersom det bygges hytter i område 87 F, som det åpnes for i områdereguleringsplanen. Bekk Areal Ø 20 Ø 200 t c I 20 I 200 K Q 20 Q 200 (km 2 ) (-) (-) (min) (l/s*km 2 ) (l/s*km 2 ) (-) (m 3 /s) (m 3 /s) B2 0,37 0,55 0,625 37 5751 7533 1,2 1,4 2,1 Tømmerhytta Lisa Kristiansen 27/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 Figur 8: Utsnitt av plankart fra områdereguleringsplan, datert 2014-01-14. Det planlegges fritidsbebyggelse i nedslagsfeltene til de to vurderte bekkene. 5.2.5 Anbefalt dimensjonerende flomvannføring Basert på beregninger og betraktninger beskrevet ovenfor, anbefaler vi følgende dimensjonerende vannføring for de to vurderte bekkene: - Bekk B1: Q 200 = 2,0 m 3 /s - Bekk B2: Q 200 = 2,5 m 3 /s Anbefalingene baseres på dagens situasjon i forhold til følgende punkt: - Grøft G1 må til enhver tid oppfylle kravene til funksjon, og lede vann ut i Bjørnebekk. Tømmerhytta Lisa Kristiansen 28/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 - Avrenning fra planlagt hyttefelt i område 87 F håndteres ved å lede vann utenom nedslagsfeltene til bekkene B1 og B2 i planområdet. Dersom disse punktene ikke oppfylles, må dimensjonerende vannmengde trolig økes med 50-100 %. 5.3 Vannveier Det er utført flere terrenginngrep i planområdet, som ikke er vist i tilgjengelig kartgrunnlag. Helling av stikkrenner og bunn av bekkene er ikke kjent i detalj. Vi har anvendt tilgjengelig kotegrunnlag for å til komme med anbefalinger til dimensjoner av stikkrenner, planlegging av flomvannveier og dimensjonering av erosjonssikring langs bekkene. 5.3.1 Etablering av nye bekkeløp Langs planområdet skal det etableres nye bekkeløp for både Bekk 1 og Bekk 2. Bekkeløpene skal ha kapasitet for en dimensjonerende 200-årsflom inkludert klimatillegg og være tilstrekkelig erosjonssikret. Både Bekk 1 og Bekk 2 er karakterisert som bratte der det kan forventes store vannhastigheter ved flom. Basert på store vannhastigheter er erosjonspotensialet i bekkene også stort. Ved beregning av nødvendig bekketverrsnitt er energilinja ved dimensjonerende flom satt til å være dimensjonerende. I bratte vassdrag blir ofte energilinja benyttet som dimensjonerende da vannlinje lett kan la seg påvirke av lokale variasjoner og ulike påvirkninger. Energilinja tilsvarer dimensjonerende vannlinje pluss hastighetshøyden til vannet (v 2 /2g). For beregning av nødvendig bekketverrsnitt er Mannings formel benyttet. Formelen er blant annet beskrevet i Vassdragshåndboka (Fergus et al., 2010). Som en sensitivitetsanalyse er de hydrauliske beregninger gjort med ulike ruhetsverdier. Erosjonssikringen bør føres minimum opp til nivået til beregnet energilinje. Steinstørrelser og utforming av erosjonssikringen er beregnet med utgangspunkt i Robinsons formel (Jenssen and Tesaker, 2009a) som er anbefalt for bratte vassdrag. Inngangsparameterne til formelen er bunnhelning og enhetsvannføring (m 2 /s). For dimensjonering anbefales det å øke steinstørrelsen med 20%. Det forutsettes bruk av samfengt, sprengt kubisk stein i sikringen med en god andel finstoff. Erosjonssikring av sidekantene skal ha en steinstørrelse som er 10% større en verdiene for bekkebunn. I beregning av bekketverrsnitt og erosjonssikring er det tatt utgangspunkt i at helningen i bekken er gitt av eksisterende terreng. Utløpet til de to kulvertene i tilknytning til bekkene er spesielt utsatt for erosjon da kulvertene er innløpskontrollerte og vannhastigheten ut av de forventes å være store (pga overkristisk strømning). Ettersom bekkene også rett nedstrøms kulvertene er bratte anbefales det å etablere et energidrepende element samt sikre godt mot erosjon. Hensikten med et energidrepende element er å redusere den totale energien til vannet slik at vannhastighetene og erosjonspotensialet reduseres nedstrøms. I Reguleringsplanen er det regulert inn et belte med en bredde på 14 meter til bekkeløpene. I utgangspunktet er det satt av 5 meter til selve bekken og henholdsvis 4 og 5 meter til Tømmerhytta Lisa Kristiansen 29/40
Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter - Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak Dato: 2016-02-19 Rapport: 15051-03-1 kantvegetasjon. Det er lagt opp til at bekken kan ta av arealet til kantvegetasjonen dersom det er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig bekketverrsnitt. Figur 9 viser reguleringsområdet med aktuelle bekker og delstrekninger. Figur 9: Reguleringsområdet med aktuelle bekker og delstrekninger. 5.3.2 Bekk B1 Bekk B1 renner inn i planområdet fra nordvest. Vest for planområdet renner bekken i en stikkrenne under heisområdet. Stikkrenna er rundt 90 m lang. Bekken er lagt i stikkrenne under opparbeidet grusveg nordvest i planområdet. Fra utløpet av denne stikkrenne, renner vannet videre i åpen grøft gjennom planområdet. Figur 10 viser lengdeprofil av dagens terreng på strekningen til Bekk 1. Mellom profil 0 og profil 65 har terrenget et jevnt fall med en gjennomsnittlig helning på 1:8. Fra profil 65 og ut av planområdet øker fallet på bekken der gjennomsnittlig helning er på 1:3. Basert på Tømmerhytta Lisa Kristiansen 30/40