Forside Ok! S.nr. 13/2386 4. mars 2014 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. Ombygging av 22 kv høyspentlinje, Skrukkelia Hurdal kommune Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
ØKONOMISK SAMMENDRAG Ombygging av 22 kv høyspentlinje, Skrukkelia SAKSNR OG NAVN KOMMUNE TILTAKSHAVER GÅRDSNR. OG NAVN 13/2386 Ombygging av 22 kv høyspentlinje, Skrukkelia Hurdal Hafslund nett BRUKSNR. OG NAVN 38 Skrukkelien søndre og nordre 7 Skablan, 63 Simarud 39 Lundberg 1 Lundberg UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER Ida Wankel 14.11.13 Overflatebefaring 7 Ida Wankel 03.-04.03.14 Etterarbeid 7 SUM 14 FUNN x INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ASKELADDEN IDNR. ID175408, ID175409, ID175410 ANTALL 0 2
Innhold Innledning... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 7 Gårdsnavnsbeskrivelse... 7 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder... 8 Automatisk fredete kulturminner... 8 Gjenstandsfunn... 8 Metode... 9 Overflateregistrering... 9 Undersøkelsen... 9 Funn... 9 Idnr. 175408. Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid, på Skrukkelien søndre og nordre gbnr. 38/7.... 11 Idnr. 175409. Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid, på Skrukkelien søndre og nordre gbnr. 38/7.... 13 Idnr. 175410. Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid, på Skrukkelien søndre og nordre gbnr. 38/7.... 14 Konklusjon... 15 Vedlegg... 16 Fotoliste... 16 Kartliste... 16 3
Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er ombygging av to traseer for 22 kv høyspentlinje i Skrukkelia, på gbnr 38/7 og 63 Skrukkelien søndre og nordre, og gbnr. 39/1 Lundberg, i Hurdal kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Ida Wankel den 14. november 2013. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gnr./navn 175408 Rydningsrøyslokalitet Ikke fredet Fire rydningsrøyser Nyere tid 38 Skrukkelien søndre og nordre 175409 Rydningsrøyslokalitet Ikke fredet En rydningsrøys Nyere tid 38 Skrukkelien søndre og nordre 175410 Rydningsrøyslokalitet Ikke fredet En rydningsrøys Nyere tid 38 Skrukkelien søndre og nordre Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 38 Skrukkelien søndre og nordre 7 Skabland, 63 Simarud 39 Lundberg 1 Lundberg Tiltaket omfatter to traseer for høyspent i Skrukkelia som ligger vest i Hurdal kommune. Traseene dekker til sammen ca. 1300 meter og begge traseene er holdt åpne ettersom eldre høyspentlinje har gått her. Den vestlige traseen strekker seg retning sørvest-nordøst oppover en åsside. Området rundt nordlig del av denne traseen er hogd og står åpen, for øvrig står det tett granskog i området. Rett vest for traseen er det noe småhus- og gårdsbebyggelse, og 750 meter mot vest ligger Skrukkeli kirke. Den andre traseen ligger ca 2,3 kilometer mot øst, og denne strekker seg også i retning sørvest-nordøst oppover en relativt bratt åsside. I området står det tett med granskog men det er også noen åpne flater med mark som tidligere har vært dyrka. 500 meter mot sør ligger vestenden av Skrukkelisjøen. Det er noe bebyggelse på begge sider i søndre del av traseen. 4
Foto 1: Østlig trasé. I bakgrunnen skimtes Skrukkelisjøen. Sett mot sørvest. Foto 2: Vestlig trasé. Ovenfor toppen av traseen ligger to gravhauger fra jernalder (ID90909). Sett mot nordøst. 5
Kart 1: Lokalisering av planområdet i målestokk 1:500000, og 1:70000 (innfelt). 6
Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Skrukkelien søndre og nordre nevnes første gang i skriftlige kilder i 1616. Grenden Skrukkelien, er nevnt noe tidligere, i 1594, og da som et lite bygdelag som nylig har blitt til. Ifølge Rygh stammer gårdsnavnets første ledd trolig fra en elv. Tilsvarende elve- og bekkenavn gjenfinnes også andre steder i landet. Lundberg nevnes også første gang i skriftlige kilder i 1616. Første ledd av navnet kommer fra lund, altså en liten skogklynge. Utdrag fra Rygh: b.2, s.420 36. 38. Skrukkelien midtre, søndre og nordre. Udt. lía">skrú2kkelía. -- Skruckelj JN. 326. Schruckeliden 1616. Schruchelien 1667. Sckruchelien 1723.1/8. Skrukkelien er Navnet paa den Grænd, hvortil GN. 3644 høre; ingen enkelt Gaard heder nu Skrukkelien. JN. 326 (1594) omtaler Skrukkelien som "et lidet Bygdelag, nylig optaget", og saa særdeles meget ældre er Bebyggelsen her vel ikke. Efter JN. havde Grænden tidligere været delt mellem Hurdalen og Gran paa Hadeland, men hørte i hans Tid helt til Gran. Dette vedblev at være Tilfældet, indtil den henlagdes til Hurdalen i 1777; i verdslig Henseende forenedes den først med Hurdalen i 1841. -- Navnets 1ste Led er antagelig Elvenavn. Bækkenavnet Skrukbækken findes i Ringsaker og i Elverum, og Skruckuån er efter Karter Navn paa en Elv i Sverige, der fra Herjedalen gaar ind i Dalarne. b.2, s.420 39. Lundberg. Udt. lu2nnbær. -- Løngberrig 1616 (brugtes da under Gran Præstegaard). Lundberg 1723.1/8. 1ste Led vel snarest lundr m., Lund. Var den opr. Form Lyngberg som Formen fra 1616 tyder paa, skulde man nu vente udtalt Lønnberg. 7
Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Det er ikke kjent funn innenfor de to traseene, men i nærområdet rundt den vestlige traseen er det kjent flere kulturminner med trolig datering til jernalder og middelalder. Automatisk fredete kulturminner Nord for den undersøkte traseen i vest ligger det en lokalitet med to gravhauger fra jernalder, samt fire rydningsrøyser og en åkerrein fra jernalder/middelalder (ID90909). Sør for traseen i vest er det to lokaliteter med fangstgroper datert til jernalder/middelalder (ID22162 og 76753). Askeladdens idnr. 90909 2 gravhauger, 4 rydningsrøyser, 1 åkerrein Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand til planen Jernalder - middelalder 22162 Fangstlokalitet Jernalder - middelalder 76753 Fangstlokalitet Jernalder - middelalder Gjenstandsfunn 38 Skrukkelien søndre og nordre 38 Skrukkelien søndre og nordre 38 Skrukkelien søndre og nordre Det er ingen kjente oldsaksfunn fra de berørte matrikkelgårdene. 230 meter nord for vestlig trasé 470 meter sør for vestlig trasé 750 meter sør for vestlig trasé Kart 2: Oversikt over de to traseene (hel sort linje), og kjente kulturminner i området (i rødt). 8
Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Undersøkelsen De to traseene ble overflatebefart i november sammen med prosjektleder fra Eidsiva energi, Tor Arne Strande. På dette tidspunktet var bakken snø og telefri og registreringen gikk fint. Ettersom de nye høyspentmastene skulle oppføres i allerede eksisterende høyspenttraseer, var områdene åpne og oversiktlige. Funn Det ble funnet tre rydningsrøyslokaliteter med til sammen seks rydningsrøyser under registreringen. Alle fra nyere tid. 9
Kart 3: Oversikt over den østlige traseen, med rydningsrøyslokalitetene ID175408-10. 10
Idnr. 175408. Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid, på Skrukkelien søndre og nordre gbnr. 38/7. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av fire rydningsrøyser og ligger langs med en høyspenttrasé som er holdt åpen. Det står tett granskog rundt traseen på alle kanter. Lokaliteten ligger i en sørvest-nordøstvendt åsside mellom 410 og 440 meter over havet. Strukturer S1 Rydningsrøys Mål: 5 x 6 meter, 1 meter høy Røysa er oval, nesten rund, og består av både rund og kantet stein fra 50 til 120 cm i diameter. Foto 3: Røys S1, sett mot sørøst. S2 Rydningsrøys Mål: 17 x 3 meter, 1 meter høy Røysa er ujevnt spredt i tre partier over et 17 meter langt område, og består av rund stein fra 30 til 140 cm i diameter. Røysa er dekt med mose og kvist. 11
Foto 4: Røys S2, sett mot sørvest. S3 Rydningsrøys Mål: 9 meter i diameter, 2 meter høy. Tilnærmet kvadratisk røys. I sørenden er røysa oppbygd av rund stein, 30 til 120 cm i diameter, og røysa er kanskje del av et fundament. Forøvrig er det skrap og teglstein enkelte steder i røysa. Foto 5: Røysa S3, sett mot øst. 12
S4 Rydningsrøys Mål: 2 x 3 meter, ca. 1,5 meter høy. En liten røys med nevestore runde stein på toppen og større bruddstein mot bunn. Foto 6: Røys S4, sett mot nordøst. Idnr. 175409. Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid, på Skrukkelien søndre og nordre gbnr. 38/7. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av en rydningsrøys og ligger langs med en høyspenttrasé som er holdt åpen. Det står tett granskog øst for røysa, og dekvis åpent mot vest der det tidligere har vært dyrka. Lokaliteten ligger i en sørvest-nordøstvendt åsside ca. 450 meter over havet. Strukturer S1 Rydningsrøys Mål: 11 meter i diameter, 2 meter høy En tilnærmet kvadratisk røys med store bruddstein i bunn, 40-120 cm, og mindre nevestore stein mot toppen. Det ligger rustne spann og annet metallskrap midt i røysa. Røysa er delvis dekt med mose. 13
Foto 7: Røysa, sett mot sørøst. Idnr. 175410. Rydningsrøyslokalitet fra nyere tid, på Skrukkelien søndre og nordre gbnr. 38/7. Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten består av en rydningsrøys og ligger langs med en høyspenttrasé som er holdt åpen. Det står tett granskog øst for røysa, og åpent mot vest der det tidligere har vært dyrka. Lokaliteten ligger i en sørvest-nordøstvendt åsside ca. 485 meter over havet. Mindre enn 50 meter øst for røysa ligger det nedlagte nyere tids bruket Oppgarden. Strukturer S1 Rydningsrøys Mål: 10 x 7 meter, 2,5 meter høy Røysa er oval, klart markert og godt synlig i terrenget. Den består av stein på 20-120 cm i diameter, i hovedsak bruddstein. Røysa er delvis dekket med mose og kvist. 14
Foto 8: Røysa sett mot øst. Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet tre rydningsrøyslokaliteter fra nyere tid. 15
Vedlegg Fotoliste Foto 1: Østlig trasé. I bakgrunnen skimtes Skrukkelisjøen. Sett mot sørvest.... 5 Foto 2: Vestlig trasé. Ovenfor toppen av traseen ligger to gravhauger fra jernalder (ID90909). Sett mot nordøst.... 5 Foto 3: Røys S1, sett mot sørøst.... 11 Foto 4: Røys S2, sett mot sørvest.... 12 Foto 5: Røysa S3, sett mot øst.... 12 Foto 6: Røys S4, sett mot nordøst.... 13 Foto 7: Røysa, sett mot sørøst.... 14 Foto 8: Røysa sett mot øst.... 15 Kartliste Kart 1: Lokalisering av planområdet i målestokk 1:500000, og 1:70000 (innfelt).... 6 Kart 2: Oversikt over de to traseene (hel sort linje), og kjente kulturminner i området (i rødt).... 8 Kart 3: Oversikt over den østlige traseen, med rydningsrøyslokalitetene ID175408-10.... 10 16