Når ledelsen har bestemt om lojalitetskravets begrensninger NSFs ledelseskonferanse, november 2014 Olav Molven
ETTSLIGE FØRINGER FOR RBEIDSFORHOLD Arbeidsforholdet er rettslig regulert av arbeidsmiljølovens regler avtaleverket, kollektive individuelle arbeidsavtaler to ulovfestede arbeidsrettlige føringer/prinsipper styringsretten lojalitetsplikten et grunnlovfestet prinsipp Ytringsfriheten Virksomhets-/profesjonslovgivning Faglig autonomi
LOJALITETSPLIKTEN Lojalitetsplikt Går ut på å opptre/handle i samsvar med den andres interesser I kontraktsforhold; flere lovbestemmelser om krav til gjensidighet I arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold; fastsatt av Høyesterett, jf. Rt1990 s 607; gjelder gjensidig mellom de to Mellomledere lojalitet to veier Hovedinnhold Må ikke fremme egne interesser på urimelig måte på bekostning av den andres Lojalitetsplikten beskytter bare legitime interesser hva betyr det? Ytringsfriheten som konkurrerende prinsipp
LOJALITETSPLIKTEN GJELDER OVERFOR VIRKSOMHETEN Hva betyr det? Virksomheten er noe annet enn (nærmeste) leder Formålet med virksomheten er utgangspunktet Kommer til uttrykk i lovformål, virksomhetsidé og -plan, etisk kodeks mv Virksomheten er styrt av lov- og forskriftsbestemmelser Typisk i helse- og omsorgssammenheng Helsepersonellet har en viss faglig autonomi
STYRINGSRETTEN Styringsrett som restkompetanse Retten for ledere til å bestemme om arbeidet på områder der det ikke foreligger annen lovgivning, andre rettslige prinsipper/føringer eller bindende avtaler Ytringsfriheten som konkurrerende rettslig prinsipp til styringsretten
YTRINGSFRIHETEN Ytringsfriheten er regulert av EMK og Grunnloven 100 «Ytringsfrihet bør finne sted. Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.»
SPØRSMÅLSSTILLINGER Hvor langt er jeg forpliktet til å følge ledelsens bestemmelser I praksis et spørsmål om hva/hvor mye jeg kan ytre meg når det er sagt at andre skal uttale seg på vegne av virksomheten, eller ledelsen har sagt hv ansatte kan uttale seg om Hvor langt er jeg forpliktet til å følge ledelsens uttalte/antatte interesser Er det regler som begrenser lojalitetsplikten Når kan jeg bryte den Når skal jeg bryte den I praksis et spørsmål om hva/hvor mye jeg kan ytre meg om mitt arbeidsst herunder på en kritisk måte Hvor langt går styringsretten i disse spørsmålene
YTRINGSFRIHET - HVORFOR? Grunnleggende demokratisk rettighet Disiplinerende funksjoner offentlig fokus Korrigerende funksjoner avdekker svakheter Spesielt i det offentlige: Allmennhetens informasjonsbehov Fremmer bedre beslutningsgrunnlag Bidrar til informasjon til politisk mindretall
ANSATTES YTRINGSFRIHET I utgangspunktet den samme som enhver annen borgers rett Gjelder retten til å ytre seg på egne vegne På virksomheten vegne begrenses retten av Lovbestemmelser Lojalitetsplikten
ÅR ER EN YTRING Å SE SOM ILLOJAL? Ytringer må i det minste påviselig påføre/medføre skade Økonomisk skade Annen skade? (omdømme?) Ikke nok at de er ubehagelige, uønskede eller uheldige Selv om skade påføres Ytringen kan fortsatt ut fra en konkret avveining være vernet som ikke illojal Generelt skal det mye til før ytringer anses illojale Grunnlovsvern Eksplisitt uttalt av lovgiver (Ot.prp nr 84 (2005-2006))
MEDIAREGLEMENT, INSTRUKS el. ANGIR Rett til å uttale seg som privatperson Kan ikke gyldig innebære en avgrensning mot ikke å uttale seg om forhold ved et sted der man er fagperson eller er ansatt Kan ikke gyldig innebære at det uttrykkelig må sies at man ikke uttaler seg på virksomhetens vegne Plikt til å søke kritikkverdige forhold løst internt før det tas opp offentlig Kan ikke gyldig stille absolutt krav om dette Bør/må unngå å kommentere forhold på egen arbeidsplass i det offentlige rom Kan ikke gyldig forlanges når man uttaler seg som privat-/fagperson
MEDIAREGLEMENT, INSTRUKS el. ANGIR At man ikke skal uttale seg om virksomheten på sosiale medier Kan ikke gyldig lage noen særskilt begrensning når det gjelder bruk av slike medier At uttalelser om budsjett/økonomiplan og konsekvenser i de ulike avdelinger ikke skal gis Kan ikke gyldig angi slike begrensninger Se videre, SO 2014/91)
EN KONKRET SAK SOM EKSEMPEL (SO 2014/379) Saksforholdet Sykehjemslege, fastlegeog rådgivende lege i Demensteamet i kommunen uttalte seg i lokalavisen kritisk til forslag til budsjettkutt og begrunnet det med faren for betydelig dårligere kvalitet for de skrøpeligste. To oppslag et leserinnlegg og et intervju. Legen ble avbildet på sykehjemmet. Sivilombudsmannens uttalelse Ikke fare for å identifisere han som han skulle uttale seg på kommunens vegne. Personer med stor faglig tyngde har samme uttalerett som andre. Han hadde tatt opp saken i møte med avd. sykepleier og omsorgssjef. De var skrevet var saklig og relevant. At legen ikke hadde gått veien om de tillitsvalgte, og ikke deltatt i et åpent møte ikke tillagt vekt. Det ble vist til at kommunen sto fritt til å meddele seg tilbake i avisen.
EN KONKRET SAK SOM EKSEMPEL (SO 2005/877) Saksforholdet Inndratt en kokkestilling som medførte at pleierne skulle stå for matserveringen i helgene. En ansatt uttalte på lokalradioen: Det har vært helt jævlig. Det blir bare mer og mer å gjøre samtidig som det blir mindre folk til å gjøre det. Dette går ut over de gamle. Pleierne er allerede utslitte og likevel skal de pålegges mer, det henger ikke på greip Sivilombudsmannen uttalte As kritiske uttalelser til lokalradioen om sin oppfatning av forholdene ved sykehjemmet er kke å anse som brudd på lojalitetsplikten
KAN YTRINGSFRIHETEN BEGRENSES VED INTERNE REGLER? Svaret er nei når det gjelder private ytringer Gjelder enten det benevnes som reglement for å uttale seg til media, etiske regler, rådmannsinstruks, direktørens veiledning el. Svaret er ja mht hvem som kan uttale seg på vegne av virksomheten
HVA SÅ FOR LEDERE? Sekretariat for politisk ledelse Direktør/rådmann, øverste leder Andre ledere Kommunalråd/klinikkledere Avdelings-/enhetsledere Faren for å bli identifisert med å uttale seg på vegne av virksomheten Muligheten til å ta opp/forfølge forhold internt Opplysninger av stor samfunnsmessig betydning; herunder politiske prioriteringer Opplysninger av stor nytte/interesse for allmennheten; lokalt/nasjonal Opplysninger fra ledere som også er fagpersoner; faglige ledere
VARSLING OG ILLOJALITET Varsling som begrep er knyttet opp mot kritikkverdige forhold Varsling kan tenkes skje Internt Eksternt Spesielt til tilsynsmyndigheter Forholdet til ytringsfriheten
VARSLINGSRETT, arbml 2-4 «(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.» Arbeidsgiver kan ikke bestemme at forhold alltid først skal tas opp internt Arbeidsgiver kan derimot bestemme at varsling bare skal skje der forholdet etter arbeidstakerens oppfatning ikke kan løses internt Arbeidsgiver kan ikke forlange at fakta alltid skal være korrekte Arbeidsgiveren kan imidlertid påberope seg at arbeidstakeren må ha rimelig grunn til å tro opplysningene var rette
VARSLINGSPLIKT- hlspl 17 Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. helsepersonell skal eget tiltak forhold kan medføre fare for pasienters sikkerhet si fra internt først? empiri
OPPSUMMERING Lojalitetskravet har absolutt noen begrensninger Lovkrav går ved foran styring som setter krav til lojalitet som går på tvers av lov Faglig autonomi begrenser styring som innebærer krav til lojalitet som går på tvers av denne autonomien Ytringsfriheten begrenser klart krav/forventning om lojalitet som går ut på å begrense retten til å ytre seg