Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Like dokumenter
Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Rigmor Danielsen MEDL KRF Gerd Helene Jakobsen LEDER AP

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

MØTEINNKALLING. Husnemnda. Side1. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget. Tidspunkt: 09:00-11:00

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning

Alle skal bo godt og trygt

Møteinnkalling. Utvalg for helse- og omsorg

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Alle skal bo godt og trygt

Kristiansund kommune

Møteprotokoll. Utvalg for helse- og omsorg

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta

Husbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging

Velkommen til konferanse!

Boligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019

Helhetlig virkemiddelbruk

Spørreundersøkelsen 2018

Bosetting av flyktninger

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Spørreundersøkelsen 2017

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia


Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Bolig for velferd, 19. mai Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Kriterier for tildeling av bolig

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Boligsosialt utviklingsprogram ( ) Sluttrapport

Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering. Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplan Særutskrift. Bystyrets behandling i møte den : Forslag. Votering. Vedtak

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!

Bolig for økt velferd

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Allan Johansen NESTL FRP Christine Schybaj Antonsen MEDL H

Helhetlig planlegging og bolig Byggeløfte. Alta kommune

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Boligpolitisk planlegging. 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø»

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april

Mange enheter en bruker. Et eksempel på systematisk samarbeid og organisering av boligtildeling i Hammerfest kommune

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Arbeidsplan for deltakelse i prosjektet; Økt boligetablering i distriktet. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 15:00

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør

Frokostmøte Husbanken Sør

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Rune Olsen MEDL ML

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/302

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

NOU 2011:15 Rom for alle

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014

Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) & Bostedsløsekartleggingen 2016

Bolig for (økt) velferd

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013

Høringsforslag, lokal forskrift om tildeling av kommunal bolig

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

NOTAT uten oppfølging

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer

Prosjektplan "boligsosial utviklingsarena i Bodø"

Husbankkonferansen Bolig for velferd

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari

Transkript:

Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 05.05.2015 Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kai Henning Henriksen Ordfører Anniken E. Nordland Sekretær -1-

Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr PS 19/15 Interpellasjoner Interpellasjon- Ja til søndagsfri 2014/854 Interpellasjon til kommunestyret 5. mai 2014/854 Interpellasjon til Kommunestyremøtet 5. mai 2015 - Erfaringene fra prosjekt "heltid" ved Gruben sykehjem Referatsaker Budsjett/regnskap Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat 2014/854 2014/1920 PS 20/15 Orienteringssak. Rapport om boligpolitisk aktivitet 2014. 2015/1482 PS 21/15 PS 22/15 Reviderte vedtekter for overordnet samarbeidsorgan mellom Helgelandssykehuset og Helgelandskommunene (OSO) Prosjekt Unge i sårbare overganger - barnevern. Inngåelse av avtale med privat aktør. 2014/4092 2014/1427 PS 23/15 Ordning med opplevelseskort i Rana kommune 2015/1453 PS 24/15 Valg av styret til KF Bygg 2014/2241 PS 25/15 Revidering av SFO-forskrifter 2015/1169 PS 26/15 Rundkjøring Vikaåsen - kostnader og videre fremdrift 2014/2190 PS 27/15 Utskifting av kvikksølvarmaturer 2015/1783 PS 28/15 Utbygging og finansiering av E6 på Helgeland. Kommunal garanti for bompengeselskap lån til E6 Helgeland sør inkl. Brattås-Lien. 2014/2720 Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

Interpellasjoner -3-

Interpellasjon til Rana kommunestyre sitt møte 5.mai Ja til søndagsfri I dag kan butikkene holde åpent døgnet rundt fra mandag til og med lørdag. På røde dager skal det være stengt, med noen unntak. Dette har gjort at de aller fleste av varehandelens ansatte har fri på søndager, men nå er denne friheten truet. Før påske sendte regjeringen et forslag om endring av helligdagsloven ut på høring. Regjeringen vil at alle butikker og kjøpesentre skal kunne holde åpent døgnet rundt, hele året med unntak av tolv hellig- og høytidsdager. Da skal dagens «Brustadbu-regler» gjelde. Det er også lagt inn en alternativ løsning der spørsmålet om søndagsåpent skal avgjøres lokalt. Regjeringen fremmer dette forslaget uten å gå i dialog med partene i arbeidslivet om gjeldende lovverk og uten kunnskap om konsekvensene av forslaget. Mange er bekymret og det med rette. Varehandelen er Norges nest største næring og sysselsetter 370 000 ansatte. Dersom regjeringen vil gjøre søndag til den nye arbeidsdagen, vil det også få betydelige konsekvenser for de bransjene som er tilknyttet varehandelen. Renhold, lager, transport, vektere, produsenter, leverandører for å nevne noen. Søndagsåpne kjøpesentre betyr at også frisører og ansatte på kafeteria blir pålagt søndag som arbeidsdag. Åpningstider er arbeidstider og arbeidstider påvirker fritiden. I FAFO-rapporten som ble lagt frem i slutten av februar kom det frem at omtrent 200 000 ansatte i varehandelen og 47 000 i tilstøtende næringer må belage seg på en ny arbeidsdag dersom regjeringens forslag går igjennom. Dette er et forsiktig anslag og kommer i tillegg til de 46 000 i varehandelen som allerede jobber søndag i dag. Spørsmål til ordføreren Ønsker ordføreren å åpne for mer søndagshandel eller bør søndagen beholdes som en generell fridag? Forslag til vedtak Rana kommune ønsker ikke at det skal åpnes for økt søndagshandel i Rana Rana kommune vil si nei til økt tilgang til søndagsåpne butikker dersom regjeringen åpner for at kommunene kan vedta dette. Atle Hiller, Rødt -4-

Interpellasjon til kommunestyremøte 5.mai: Søndagsåpne butikker Regjeringen ignorerer alle faglige og folkelige advarsler mot søndagsåpning. Spørreundersøkelser viser at det store flertallet av befolkningen er imot forslaget. Både fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene Virke og NHO Handel har uttrykt sterk motstand i likhet med frivillige organisasjoner, miljøbevegelsen og kirken. Mer alminnelig søndagshandel fører til at flere butikker vil tvinges til å holde åpent, og flere ansatte til å måtte jobbe, på søndager. Enda flere vil måtte finne tilfeldige barnepassordninger. Kollektivtransporten må organiseres slik at den passer med åpningstider også på søndag. Også leverandører og transportører må i større grad jobbe på søndag. Frivillige organisasjoner frykter at det blir vanskeligere å få folk med på frivillig innsats når de har fri på forskjellige tidspunkter. Vi vet også at klimautslippene vil øke som følge av økt trafikk. Forslaget kan bety dyrere varer: Gitt at vi handler den samme mengde varer, så vil overskuddet reduseres når de ansatte skal betales for en dag til. Over tid vil dette føre til at varene blir dyrere, for det er lite trolig at butikkeierne vil dekke kostnaden med den «friheten» den enkelte forbruker vil få. Den «friheten» vil også gå utover de over 360 000 som jobber i varehandelen som allerede må jobbe seine kvelder hele den øvrige uka. Det alternative forslaget om at det enkelte kommunestyre selv skal bestemme, er ikke noe godt kompromiss. Da vil «tribuneeffekten» lett melde seg ved at nabokommunen vil føle press til å åpne når konkurrerende butikker nær kommunegrensen gjør det. En slik utvikling vil gjelde både for store kjøpesentre og for små nærbutikker Spørsmål: Hva mener ordføreren om søndagsåpne butikker? Forslag til uttalelse: Rana kommunestyre ønsker ikke å åpne for søndagsåpne butikker. Rana Arbeiderparti Geir Waage Gruppeleder -5-

Interpellasjon fra Maria Saltirova Rausandaksel Erfaringene fra prosjekt «heltid» ved Gruben sykehjem noe a satse videre pa? Ordfører, God omsorg for eldre pleietrengende og andre med omsorgsbehov er alle partier opptatt av. Jeg håper også at vi kan enes om at ufrivillig deltid er stor utfordring i arbeidslivet og konsekvensene rammer et stort antall arbeidstakere, særlig kvinner. Små brøksstillinger er verken bra for ansatte eller for beboere. Når ansatte må jobber mindre enn de ønsker, tjener mindre enn de trenger og er prisgitt hva som måtte dukke opp av vakter så blir både helse, familieliv og personlig frihet skadelidende. Beboerne må forholde seg til nye ansatte og det blir utfordrende å rekruttere til ledige små brøkstillinger. Å finne gode løsninger for å øke andelen heltidsstillinger tar tid og erfaringene viser at arbeidet er sammensatt. For fire år siden startet et prosjekt ved avdeling 1 ved Gruben sykehjem. De ansatte fikk ønske seg stillingsstørrelse. Grunnbemanningen ble økt og i samarbeid med de ansatte ble det tatt flere grep blant annet med ubetalt matpause. Dette ga resultater, raskt. Ansatte fikk fulltid dersom de ønsket det noe flertallet ønsket og sykefraværet ble redusert. Mindre bruk av vikarer bidro til mindre ressurser til opplæring og beboerne fikk fast personal å forholde seg til. Med andre ord bra for både de som jobber med å gi omsorg og de som trenger omsorg. Det ville være interessant å få vite hvordan situasjonen er nå ved denne avdelingen. Har forbedringene holdt seg, er det fortsatt mange på heltid og ingen ufrivillig deltid? Er sykefraværet fortsatt lavt? Erfaringene fra arbeidet ved Gruben sykehjem er viktig å benytte i arbeidet med reduksjon av ufrivillig deltid. Dersom deres jobb nytter og gir fortsatt ønsket resultat, er det viktig at kunnskapen spres. Hvilke tiltak kan besluttes politisk som kan bidra til å forsere arbeidet med å øke andelen heltidsstillinger og få gjennomføre prosjektet i flere avdelinger? Jeg regner med at det faglige svaret kommer fra administrasjonen, men jeg ønsker også et svar fra ordføreren på målsetningene om å fjerne ufrivillig deltid. Å kunne ha felles politisk målsetning vil være forutsetning til at Rana kommune skal lykkes med dette arbeidet fremover. -6-

PS19/15Referatsaker -7-

-8- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/44170_fix.html Side 1 av 1 23.03.2015 Hei! På vegne av styret i Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat, ber jeg om at vedlagte - Årsregnskap 2014, - Årsberetning 2014, - Revisors beretning 2014 Legges frem som referatsak til kommunestyret. Vennligst ta kontakt dersom det er praktiske spørsmål til saken. Med vennlig hilsen Knut Soleglad Kontrollutvalgssekretær Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat Telefon: 951 44781 E-mail: knut.soleglad@hemnes.kommune.no Hjemmeside: www.ihkus.no Telefax: 751 97101 attn: Soleglad Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This e-mail has been scanned for viruses by Serit

-9-

-10-

-11-

-12-

Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2015/1482-1 Saksbehandler: Sveinung Haugen Orienteringssak. Rapport om boligpolitisk aktivitet 2014. Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 5/15 14.04.2015 Utvalg for miljø, plan og ressurs 37/15 16.04.2015 Formannskapet 20/15 28.04.2015 Kommunestyret 20/15 05.05.2015 Rådmannens innstilling Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2013 tas til orientering. Rådmannen i Rana, 7. april 2015 Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg - 14.04.2015 - sak 5/15 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (10-0). Vedtak: Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2013 tas til orientering. Saksprotokoll - Utvalg for miljø, plan og ressurs - 16.04.2015 - sak 37/15 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (11-0). -13-

Vedtak: Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2013 tas til orientering. Saksprotokoll - Formannskapet - 28.04.2015 - sak 20/15 Behandling: Forslag fra Gerd Helene Jakobsen (AP): Formannskapet ber om at det blir gitt en orientering om situasjonen til bostedsløse i Rana kommune. Votering: Det ble votert over innstillingen fra rådmannen med tillegg fra forslaget fra Gerd Helene Jakobsen (AP). Enstemmig vedtatt (13-0). Vedtak: Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2013 tas til orientering. Formannskapet ber om at det blir gitt en orientering om situasjonen til bostedsløse i Rana kommune. Saksopplysninger Kommunestyrets vedtok 16. oktober 2012 «Boligpolitisk plan 2012-2022» (sak 99/12). Planen angir langsiktige mål og strategier for kommunens boligpolitikk, som også innlemmes i kommuneplanen ved rullering av denne. I eget punkt i planvedtaket ber kommunestyret rådmannen sørge for årlig rapportering på oppfølging av planens mål og strategier i egen sak til kommunestyret. Rapporten som her legges fram er en oppfølging av denne delen av kommunestyrets vedtak. Rapporten oppsummerer status og gjennomførte tiltak i 2014. Det er tidligere lagt fram tilsvarende rapport for 2013. Side 2 av 3-14-

Vedlegg: 1 Rapport om boligpolitisk aktivitet 2014. Side 3 av 3-15-

BOLIGPOLITISK PLAN 2012-2022 OPPFØLGING AV MÅL OG STRATEGIER 2014. 2014 Rapport l kommunestyret i Rana Kommunestyrets vedtok 16. oktober 2012 «Boligpoli sk plan 2012-2022» (sak 99/12). Planen angir langsik ge mål og strategier for kommunens boligpoli kk, som også innlemmes i kommuneplanen ved rullering av denne. I planvedtaket bes det om at rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av planens mål og strategier i egen sak l kommunestyret. Rapporten her er en oppfølging av denne delen av kommunestyrets vedtak, og oppsummerer status og gjennomførte ltak i 2014. -16-

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014. BOLIGPOLITISK PLAN 2012 2022. RAPPORTERING 2014. ORIENTERING TIL KOMMUNESTYRET I RANA Innhold BAKGRUNN FOR RAPPORTERING...1 Boligpolitisk plan - Implementering av planvedtak...2 Prioriterte arbeidsområder 2014...2 GENERELL BOLIGFORSYNING OG AREALPLANLEGGING...2 Rullering av kommunedelplan for Mo og omegn...2 Fullførte boliger i Rana 2008-2014...3 Feltmessig klargjøring av boligtomter i Brennåsen og/eller område vest for Stenneset...3 Ledige kommunale byggeklare tomter pr. 31.12.2014...3 Kommunens rolle som tilrettelegger for ny boligbygging...4 Studentboliger...5 BOLIGSOSIALE OG FORVALTNINGSMESSIGE UTVIKLINGSOPPGAVER I 2014...6 Handlingsplan, boligsosiale utviklingstiltak...6 Innovasjon i omsorg...6 Kommunalt eiendomsforetak...6 Etablering av ny boligforvaltningsenhet...7 Lokal forskrift om tildeling av kommunale boliger...8 Unge i sårbare overganger og unge foreldre....9 Etablering av utleieboliger til unge i sårbare overganger - «Foyer Rana»...9 Drømmehuset i drømmelivet - Unge familier i sårbare overganger...9 Boligskole for flyktninger...10 Nøkkeltall - Kommunalt disponerte boliger og bostedsløse...11 Antall søknader om utleieboliger pr. år, fordelt på tildeler og målgruppe...12 Antall husstander som fikk tildelt utleiebolig, fordelt på tildeler og målgruppe...12 Bostedsløse. Antall husstander i midlertidige botilbud i løpet av året...12 STATUS, AKTUELLE INVESTERINGSPROSJEKT...13 Engevollen...13 Marcus Thranes gate (Mobekken)...13 Nye botiltak for personer med utviklingshemming - Kløverbakken og Per Persaveien...14 Selfors omsorgsboliger...14 Nytt sykehjem og lokalmedisinsk senter...14 BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER...15 Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem...15 Startlån og individrettede virkemidler...15 KOMPETANSETILTAK 2014...16 Gjennomførte kompetansetiltak(disponering av kompetansetilskudd)...17 OPPSUMMERING...19-17-

-18- Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014.

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2013. BAKGRUNN FOR RAPPORTERING Rana kommune og Husbanken inngikk høsten 2010 en fireårig partnerskapsavtale om samarbeid for økt boligpoli sk kompetanse og ak vitet i Rana. Som et ledd i de e vedtok kommunestyret i oktober 2012 «Boligpoli sk plan for Rana kommune 2012-2022». I denne planen er visjon for Rana kommunes boligpoli kk formulert slik: Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil fly e l, og der alle innbyggere skal kunne oppleve en trygg og god bosituasjon. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Kommunen har et langsik g mål om 30 000 glade Ranværinger. Planens handlingsdel angir en rekke strategier tu et på følgende overordnede målsetninger: 1. Kommunens boligpoli kk skal medvirke l god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked 2. Kommunens boligpoli kk skal medvirke l sosial boligfordeling og bose ng av vanskeligs lte. 3. Kommunens boligpoli kk skal medvirke l god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og lgengelige (universelt u ormede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspek v. I sin behandling av planforslaget fa et kommunestyret følgende vedtak (sak 99/12): 1. Rana kommune vedtar Boligpoli sk plan 2012-2022, datert 13.8.2012, med lhørende visjon, mål og strategier for kommunens samlede boligpoli kk for perioden. Måltallet for kommende årsperiode vil være at det planlegges og legges l re e for 1973 nye boliger i Rana innen 2022. I llegg legges det l re e for studentboliger for et stadig økende antall studenter i Rana. 2. Mål og strategier i planen innlemmes i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Tiltak konkre seres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i lknytning l behandling av økonomiplan og budsje. 3. Rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av mål og ltak i egen sak l kommunestyret. Rapporten her er en oppfølging vedtakets punkt 3, og oppsummerer status og gjennomførte ltak for 2014. Det er dligere lagt fram lsvarende rapport for 2013. Rådmannen har innledet samarbeid med Husbanken og ne verkskommuner gjennom deltakelse i prosjekt «Bedre styringsinformasjon», bl.a. for å utvikle styringsparametere som kan bidra l effek v måloppnåelse i kommunens boligpoli ske arbeid. Arbeidet ventes også å kunne bidra l å forenkle kommende års rapportering fra rådmannen l kommunestyret. 1-19-

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014. Boligpolitisk plan - Implementering av planvedtak Rådmannen etablerte ved inngangen av 2013 et to-årig prosjekt for oppfølging av planvedtaket, samt videreføring av partnerskapssamarbeidet med Husbanken. Prosjektet fases ut ved inngangen l 2015, sammenfallende med at kommunens fire-årige partnerskapsavtale med Husbanken utløper. Samarbeidet med Husbanken oppre holdes med forankring i rådmannens ledergruppe, og det utarbeides årlige arbeidsplaner for aktuelle samarbeidsområder. I 2014 har arbeidet med prioriterte områder dels vært organisert gjennom egne arbeidsgrupper, dels har arbeidet vært ivareta som en del av virksomhetenes ordinære arbeid. I llegg har pågående oms llingsprosjekt i Rana kommune også omfa et boligsosiale tema, jfr. egne rapporter l kommunestyret fra Omsorgsavdelingen og Helse- og sosialavdelingen. Prioriterte arbeidsområder 2014 Ak viteten i 2014 har langt på vei vært kny et l videreføring av prioriterte områder i 2013. Følgende tema har stå på dagsorden i 2014, og omtales i rapporten her: Ferdigs lle rullering av kommunedelplan Mo/omegn Etablering av ny boligforvaltningsenhet Investeringsprogram, nye bo ltak Innovasjon i omsorg, bolig lpasning Unge i sårbare overganger, unge foreldre Rik g bruk av Husbankens virkemidler Boligsosial kompetanseutvikling Studentboliger GENERELL BOLIGFORSYNING OG AREALPLANLEGGING I boligpoli sk plan heter det at kommunen skal legge l re e for a rak ve boområder og lstrekkelig lgang på varierte boliger. Bygging av ca. 2 000 nye boliger er sa som måltall for perioden 2012-2022, og kommunens planlegging skal også ta hensyn l behovet for gode og rimelige boliger l unge og familier som er i en etableringsfase. Planen peker på kommunens rolle som både lre elegger og utbyggingsaktør i arbeidet med å møte behov for byggeklare tomter, herunder medvirke l at egnede areal kan utbygges med studentboliger, samt at det avse es areal l vanskeligs lte på boligmarkedet. Forte ng i eksisterende boområder inngår i kommunens strategi for å dekke arealbehov. Rullering av kommunedelplan for Mo og omegn Kommunedelplan Mo og omegn er rullert og ny plan ble vedta av kommunestyret 16. juni 2014. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging lsier at hovedtyngden av boligbehovet skal løses gjennom forte ng i sentrale områder og nær kollek vknutepunkt. Den rullerte kommunedelplanen inneholder blant annet en del om forte ngsstrategi. Mye av det frem dige boligbehovet i Rana vil bli dekket gjennom sentrumsnære forte ngsprosjekter. Noen av disse er småskalaprosjekt som kan løses innenfor gjeldende arealplaner. Anslagsvis har vi en lvekst på ca. 10 boliger årlig som følge av slike småskalaprosjekter som ikke krever reguleringsendring. 2-20-

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014. Større forte ngsprosjekter krever reguleringsplan. I løpet av 2014 ble det ferdigs lt ca. 60 boliger, hovedsakelig i blokkbebyggelse i sentrale strøk, i tråd med nylig vedta e reguleringsplaner. Ved utgangen av 2014 var det i llegg ferdig regulert for y erligere ca. 400 nye boliger i blokkbebyggelse. I øyeblikket pågår det ulike reguleringsplanprosesser som l sammen kan åpne for enda ca. 170 nye boliger, og vi kjenner l at flere planprosesser er på trappene. Kommunedelplan Mo og omegn åpner også for regulering av områder for småhusbebyggelse og eneboligområder i randsonen l flere av de eksisterende bydelene. To nye områder (Varmorskogen på Selfors og Beltlia på Y eren) åpner - sammen med to områder som også lå inne i forrige kommunedelplan (Brennåsen og et område utenfor Stenneset) - for l sammen ca. 350 nye boliger. Fullførte boliger i Rana 2008-2014 1 Tilgang på ferdig regulerte boligareal gjenspeiler ikke nødvendigvis aktuell byggeak vitet i Rana, og nåværende byggetakt er lavere enn de ambisjoner som er sa i boligpoli sk plan. SSB sin sta s kk over fullført boliger i Rana viser en nedgang i antall fullførte boliger e er 2011, med en stabilisering på 57-58 fullførte boliger siste tre år: Antall boliger 100 80 60 40 20 0 90 93 65 57 58 58 27 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Feltmessig klargjøring av boligtomter i Brennåsen og/eller område vest for Stenneset Der private utbyggingsaktører står for klargjøring og tomtesalg utarbeider de som o est selv reguleringsplanforslag for området, og bygger ut nødvendig infrastruktur som i noen lfeller kan avtales overta av kommunen l dri og vedlikehold. Kommunalt grunnerverv med utbygging av infrastruktur og salg av byggeklare eneboligtomter kan være aktuelt i Brennåsen og/eller vest for Stenneset. Til begge disse områdene kreves det utbygging av overordnet infrastruktur som trolig ikke i sin helhet kan finansieres gjennom tomtesalg. Her er også eksisterende bebyggelse som reduserer potensialet for finansiering av infrastruktur. I gjeldende økonomiplan 2015-2018 er det avsa små beløp l infrastruktur som ikke kan finansieres gjennom tomteopparbeidelse og salg. Kommunen må derfor prioritere strengt. Ledige kommunale byggeklare tomter pr. 31.12.2014 S en boligfelt i Dalsgrenda: 8 tomter. Utskarpen boligfelt i Utskarpen: 15 tomter. Heimestenget boligfelt på Båsmoen: 11 tomter inkl. 5 tomter i Heimengveien. Hallveien: 1 tomt (i llegg en flateregulert tomt for te ere småhusbebyggelse i samme område). Det er solgt fire kommunale tomter i 2014. I 2013 ble det solgt to tomter. 1 Kilde: SSB. Tabell: 05940: Byggeareal. Boliger og bruksareal til bolig, etter bygningstype (K) 3-21-

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014. Kommunens rolle som tilrettelegger for ny boligbygging I kommuneplanens strategiske del - satsingsområde 10, Strategier for arealutvikling - står følgende: «Kommunen skal være aktør for å sikre og lre elegge arealer ril formål som skaper vekst og utvikling, herunder nærings- og sentrumsutvikling, boligbygging og offentlig infrastruktur». Kommunen har u ordringer i sin rolle som aktør som lbyder av byggeklare eneboligtomter. De «gamle» reservene innenfor sone Mo er nesten tømt. Siden 1960-tallet har tomte lbud i Rana vært en blanding av privat utbygde felt og kommunal feltutbygging. Kommunale lbud finansiert som selvkostprosjekt har vært se på som vik g for å regulere priser og markedet. Kommunen la dligere gjerne l re e for selv å ta store utbygginger hvor det var behov for overordnet infrastruktur (vann/- avløpsanlegg, hoved/-samleveg med gang- og sykkelveger). Private bygget gjerne ut områder hvor overordnet infrastruktur grovt se var på plass. Områdene på Y eren og Selfors er eksempel på slike tomteområder i den rullerte kommunedelplanen for Mo og omegn. Steneset og Brennåsen er tomteområder hvor det mangler overordnet infrastruktur, og hvor det i mange år nå har vært anta at kommunen må e være i førersetet som aktør for klargjøring av tomter for salg når den ble moden. Trolig kan deler av nødvendig overordnet infrastruktur finansieres over kommunalt tomtesalg, mens noe må finansieres på annen måte (lån/næringsfond), slik det ble gjort dligere. Siste utbygging som ble finansiert slik var for ca. 15 år siden (Hallveien på øvre Gruben). Bevilgning l overordnet infrastruktur, der slikt kreves, er nødvendig. Det er i 2014/15 bevilget 5 mill.kr. l infrastruktur (vegutbedring med gang- og sykkelveganlegg) og dere er 1,5 mill.kr. årlig de påfølgende år. Fra 2016 er det sa av 2 mill.kr. årlig l boligfelt. Denne rammen kan i beste fall innebære 3-4 nye tomter i året, og legger ikke l re e for feltutbygging. Ved feltutbygging bør det klargjøres et område med i hvert fall 10-15 tomter i slengen. De e kan la seg gjøre ved bruk av kommunens tomtefond, så fremst de e ikke forbrukes l å finansiere andre ltak, eller overordnet infrastruktur som ikke legges inn i tomteprisen. Erverv av grunn er første be ngelse for at kommunen selv skal kunne engasjere seg som utbygger i nye områder. Der er det nå en u ordring at private utbyggere posisjonerer seg også der det mangler overordnet infrastruktur. Det forventes gjerne at kommunen bidrar l planlegging og finansiering av denne infrastrukturen, slik at utbygger kan klargjøre og selge sine tomter. Administrasjonen vil enten i egen sak, eller i forbindelse med neste rullering av økonomiplanen, komme nærmere og mer konkret lbake l denne u ordringen. Kommunen har iverksa arbeid med utarbeidelse av reguleringsplan for Brennåsen. Plan for eksisterende og nye tomter og annen arealbruk med utbedret hovedveiløsning og areal for annen nødvendig infrastruktur. Slu behandling av slik plan antas omkring årsski et 2015/16. Det arbeides med grunnerverv. Utover veg-vann-avløpsanlegg for nye tomteområder kreves betydelig investering i overordnet vegløsning for innfartsåre med gang- og sykkelveg som i seg selv ikke klargjør noen nye tomter. Brennåsen prioriteres framfor Stenneset i slik sammenheng pga. mer eksisterende bebyggelse, og fordi potensialet for ny boligbygging er størst i Brennåsen. Planene om ny flyplass og behov for nye boligtomter i den forbindelse vektlegges også. 4-22-

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014. Før nye tomter kan klargjøres for og bebygges vest for Stenneset er det også der behov for regulering og utbedring av samleveg med gang- og sykkelveg. I llegg må det planlegges for, omsøkes og bygges anlegg for håndtering av avløp fra ny utbyggingsområde. De e er anlegg utover en feltmessig klargjøring for nye boligtomter som normalt vil kreve kommunal medvirkning. Også her arbeider kommunen for grunnerverv. Blir kommunen utbygger vil kommunen også utarbeide reguleringsplanforslag og løse u ordringene med overordnet infrastruktur. Mangel på egne tomter er i Boligpoli sk plan beskrevet som en kri sk faktor for å nå mål om utbygging av omsorgsboliger og utleieboliger l vanskeligs lte. Å framskaffe og regulere areal og tomter l kommunens egne formål, eksempelvis omsorgsboliger, er erfaringsvis en dkrevende prosess. Temaet har ha oppmerksomhet i arbeidet med rullering av arealplan for Mo og omegn. Studentboliger I kommunestyrets vedtak av Boligpoli sk plan høsten 2012 heter det bl.a. at «det legges l re e for studentboliger for et stadig økende antall studenter i Rana». Tilskuddsmidler l bygging av studentboliger fordeles årlig av Kunnskapsdepartementet. Husbanken står for videre saksbehandling av søknadene, herunder vurdering av tekniske krav og byggkvalitet. Tilskudd kan gis l studentsamskipnader, og i særlige lfeller l studentboligs elser. Studentsamskipnaden i Nordland (Studen nord) har selv, og i samarbeid med Campus Helgeland, sondert markedet for etablering av studentboliger i Rana. En periode har det hersket noe usikkerhet om grunnlaget for slik etablering var l stede, jfr. også dligere rapport l kommunestyret i 2013. I 2014 har i midler d Studen nord bekre et at de ønsker å etablere studentboliger i Rana, og formannskapet fikk orientering om saken i si møte i desember. Det er e er de e etablert en prosess for videre samarbeid mellom Studen nord og kommunen for videre framdri. Et ledd i prosessen vil være å avklare Studen nord sine forventninger l kommunens lre elegging for bygging av studentboliger. Kommunens rolle i saken vil primært være som reguleringsmyndighet og medspiller i forhold l å se på potensielle areal l formålet. I den grad kommunen selv eier areal som kan brukes l formålet, vil de e selvsagt også kunne være et moment i samarbeidet mellom Studen nord og kommunen. Det er ikke gjort konkrete vurderinger av de e i 2014 fra administrasjonens side. Kommunen har dligere mo a private reguleringsforslag med sikte på bygging av studentboliger. Forslagss ller har hi l ikke valgt å gå videre med sine planer. 5-23-

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014. BOLIGSOSIALE OG FORVALTNINGSMESSIGE UTVIKLINGSOPPGAVER I 2014 Handlingsplan, boligsosiale utviklingstiltak Det er ikke utarbeidet særskilt handlingsplan for boligsosiale ltak, slik de e er beskrevet i boligpoli sk plan. Tiltak og strategier er likevel fulgt opp som en del av det ordinære budsje arbeidet og rullering av kommunens økonomiplan. Boligpoli ske tema skal innlemmes i kommuneplanens samfunnsdel ved rullering av denne. Behovet for egen handlingsplan på området kan evt. vurderes på ny i den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Innovasjon i omsorg Kommunen ønsker å legge l re e for at flest mulig kan bo lengst mulig hjemme, bl.a. for å redusere presset på kommunalt disponerte omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Strategien er også en oppfølging av statlige satsinger på området, bl.a. gjennom St.meld. 29 (2012 2013) Morgendagens omsorg. I 2014 har Omsorgsavdelingen framlagt en del-rapport l kommunestyret i forbindelse med kommunens oms llingsprosjekt. Delrapporten er u ormet som et strategidokument, og beskriver en sterkere dreining mot at flere brukere skal gis bistand i egne hjem, framfor i sykehjem. De e underbygger behovet for å satse på bedre lpasning av boliger - både private boliger og kommunalt disponerte boliger. Omsorgstrappa er et begrep som hyppig brukes i organisasjonen, og som gir et godt bilde av tenkningen. Innova ve løsninger og omsorgsteknologi er sa på dagsorden i planlegging av nye bygg, slik som Selfors omsorgsboliger og ny sykehjem. Gjennom partnerskapssamarbeidet med Husbanken er det sa fokus på å øke kommunens kompetanse om, og bruk av, teknologiske løsninger og bolig lpasninger som kan bidra l at særlig flere eldre kan bo lengre i egne hjem. En egen arbeidsgruppe avhold dlig i 2014 en lokal fagdag om temaet for personell fra boligkontor, rehabiliteringstjeneste og omsorgsdistrikt, samt representant fra Rådet for funksjonshemmede. Arrangementet ble avholdt sammen med NAV Nordland og Husbanken, med særlig fokus på aktuelle lskuddsmidler for lre elegging og lpasning av bolig. I llegg har flere medarbeidere delta på flere kurs og konferanser med innovasjon i omsorg og bolig lpasning som tema. Slik deltakelse har i sin helhet vært gjort mulig med finansiering av Husbankens kompetanse lskudd. Husbanken har de siste årene sa særlig fokus på bruken av lskudd l bolig lpasning. Tilskudd ytes l husstander med særlige behov. Rammen som Husbanken s ller l disposisjon for Rana kommune er begrenset (ca. 500 000 i 2014), og har for 2014 bli utny et fullt ut. Den lokale kompetansen i slike saker er høy, og det interne samarbeidet mellom boligkontoret (Husbankens virkemidler), omsorgsavdelingen og rehabiliteringstjenesten er godt. For å følge opp bl.a. omsorgsavdelingens strategidokument, samt målsetninger i boligpoli sk plan, har Rana kommune i 2014 søkt Fylkesmannen om ldeling av skjønnsmidler for å utarbeide «Handlingsplan for velferdsteknologi», et interkommunalt samarbeidsprosjekt. Kommunalt eiendomsforetak E er gjennomført forstudie og utredning, vedtok kommunestyret høsten 2014 at Byggdri i løpet av 2015 skal organiseres som kommunalt eiendomsforetak. Foretaket skal også forvalte kommunens eide 6-24-

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014. og leide boliger. En del av begrunnelsen for foretaksmodellen er et ønske om å tydeliggjøre og profesjonalisere eiendomsforvaltningen. Forberedelse av saken organiseres som eget prosjekt, med bred deltakelse fra organisasjonen, llitsvalgte m.fl. Konsulen irmaet Rambøll er engasjert i etableringsprosjektet, og bidro også i analysefasen forut for kommunestyrets vedtak. Etablering av kommunalt foretak er en omfa ende og dkrevende oppgave, og det er vanlig å beregne et års d fra vedtak om etablering l foretaket er i dri. Kick-off for oppstart av prosjektet er sa l februar 2015, og kommunestyret vil i løpet av våren 2015 få lagt fram forslag l foretakets vedtekter mv. Prosjektet har som ambisjon at foretaket skal være etablert innen 1. juni 2015, og i opera v dri fra 1.1. 2016. Daglig leder lse es av styret, når kommunestyret har gjennomført valg av de e. Etableringsprosjektet vil kunne dra veksler på erfaringer fra Fauske og Bodø kommuner, som nylig har gjennomført lsvarende prosesser ved etablering av sine eiendomsforetak. Foretaksetableringen har påvirket framdri og konklusjon i sak om etablering av ny boligavdeling, jfr. dligere rapportering, og avsni under. Etablering av ny boligforvaltningsenhet I Boligpoli sk plan heter det at kommunen skal sikre en helhetlig boligsosial virkemiddelbruk, der boligsosiale behov, boligforvaltning, og andre ltak sees i sammenheng med Husbankens virkemidler: «Det etableres en styrket boligavdeling med et strategisk ansvar for sentrale boligsosiale oppgaver e er denne planen, herunder å framskaffe og forvalte boliger l prioriterte grupper, individuell boligrådgivning og veiledning l boligsøkere og leietakere, forvaltning av startlån og bostø e, boligsosial kompetanseutvikling mv. Tildeling av gjennomgangsboliger gjøres av et tverretatlig team, og en styrket boligavdeling forutse es å samarbeide te med øvrige fagavdelinger. Samhandling og koordinering av virkemidler sikres gjennom de e samarbeidet». I 2013 etablerte rådmannen en arbeidsgruppe med representanter fra helse- og sosial, omsorg, NAV, teknisk og fellestjenester med mandat å utrede og forberede slik etablering. Det er lagt ned et l dels omfa ende arbeid med å belyse saken, og rådmannen mo ok slu rapport om arbeidet i april 2014. Rapporten peker på at faglige motsetninger har gjort det vanskelig for arbeidsgruppa å enes om en felles modell for gjennomføring av oppdraget, og det er reist en viss tvil om hensiktsmessigheten av å etablere en ny boligavdeling som beskrevet i boligpoli sk plan. En uheldig spli ng av eksisterende oppgaver, rådere over egne virkemidler (boliger), samt etablering av kommunalt eiendomsforetak inngår bl.a. som moment som har skapt mo ores llinger i arbeidsgruppa. E er en samlet vurdering finner rådmannen at grunnlaget for etablering av en ny boligavdeling er endret, og lrår ikke en etablering som beskrevet i boligpoli sk plan. Det er flere forhold som ligger l grunn for denne beslutningen: Kommunestyrets vedtak om etablering av kommunalt eiendomsforetak legger opp l å inkludere forvaltnings- og dri soppgaver i lknytning l kommunens eide og leide boliger. En del av det iden fiserte behovet for «ryddearbeid» i kommunens boligforvaltning ventes dermed å 7-25-

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014. gjennomføres som et ledd i etablering av KF. Bl.a. vil avklaring av bes ller- og u ørerrollene i kommunens boligarbeid omfa es av denne etableringen. Utredning av sak om etablering av egen boligenhet synliggjør relevante faglige motsetninger. Lav oppslutning om organisatoriske endringer, kombinert med behov for å avvente effekten av etablering av KF, gir dårlig utgangspunkt for å lykkes. Kompleksiteten i det boligsosiale feltet gjør at en viss oppspli ng av deloppgaver mellom ulike avdelinger sannsynligvis må aksepteres. E er omorganisering av helse- og sosialavdelingen er boligtjenester innen psykisk helse og rus er samlet i en seksjon. Flyktningetjenesten inngår i samme fagavdeling. De e medfører færre ledd i kommunens boligsosiale tjenester og et lnærmet samlet ansvar for ldeling av gjennomgangsboliger l vanskeligs lte i en og samme fagavdeling. Flere boligsosiale oppgaver er te integrert i de tjenestene som lbys i de ulike fagavdelingene. Særlig gjelder de e avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester. Deler av tjenestene frykter uheldige konsekvenser ved å avgi rådere over deler av boligvirkemidlene. Rendyrking av bes ller-u ører prinsipp for ldeling av flere ulike tjenester er under utredning. Saken kan også omfa e bolig ldeling og lkny ede tjenester. En del av formålet og oppgavene som en ny enhet var ltenkt søkes i stedet løst gjennom etablering av boligsosialt ne verkssamarbeid. I ne verkssamarbeidet inngår representanter fra NAV, avd. for psykisk helse og sosiale tjenester, omsorgskontoret, boligkontoret og forvaltning av Husbankens individre ede virkemidler. Rådgiver hos helse- og sosialsjefen vil koordinere og lede ne verkssamarbeidet, i første omgang som en midler dig forsøksordning ut 2015. Rådmannens ledergruppe har vedta eget styringsdokument for ne verksgruppa, og gruppa rapporter l en egen styringsgruppe der helse- og sosialsjef, NAV-leder, omsorgssjef, teknisk sjef og ass. rådmann inngår. Lokal forskrift om tildeling av kommunale boliger Forslag om lokal forskri om ldeling av kommunal bolig er ferdigs lt i 2014, og vedta av kommunestyret i februar 2015. Forskri en vil bidra l økt re sikkerhet for personer som søker kommunal bolig. I llegg vil den øke kvaliteten i kommunens saksbehandling ved søknader om kommunal bolig, samt legge l re e for mer systema sk oppfølging av bostedsløse. Bedre saksbehandlingsru ner vil også bidra l å øke kvaliteten på lgjengelig styrings- og rapporteringsinformasjon, eksempelvis kommunens KOSTRA-rapportering på området. Bolig ldelingsoppgaver skal i utgangspunktet ikke inngå i tjenesteporteføljen l ny KF, men det er nødvendig å etablere gode samarbeidsru ner mellom foretaket og brukerre ede tjenester. Rådmannen har under vurdering om kommunen bør ta ini a v overfor Rana kommunes boligs else, for avklaring av forskri ens evt. virkeområde for ldeling av s elsens boliger, samt endring i de ldelingsoppgaver som kommunen i dag u ører på vegne av s elsen. Avgjørelsesmyndigheten her ligger hos s elsen selv. 8-26-

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014. Unge i sårbare overganger og unge foreldre. I Boligpoli sk plan pekes det på at arbeidet med å «bekjempe «sosial arv» og barnefa gdom er et omfa ende prosjekt som krever tverrsektoriell og tverrfaglig innsats, samt utvikling av nye metoder og ltak». I 2014 er det iverksa to prosjekt som handler om disse u ordringene. Innsatsen her treffer svært god et av de mest sentrale satsingsområdene i Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014-2020), Bolig for velferd, som hele fem departement i fellesskap la fram våren 2014. Begge prosjektene som her beskrives er etablert i et samarbeid mellom NAV og Barn og familieavdelingen, og har i 2014 mo a Husbankens kompetanse lskudd: Etablering av utleieboliger til unge i sårbare overganger - «Foyer Rana» «Foyerprosjektet» handler om å framskaffe utleieboliger l unge i sårbare overganger. At prosjektet tar utgangspunkt i en så kalt «Foyer-modell» innebærer at en har som mål å ta tak i de u ordringene hjelpeapparatet har med å bose e ungdommer i egen bolig, samt gjøre dem i stand l å ivareta de dagligdagse kravene som s lles når ungdommen bor for seg selv. Ungdommene som prosjektet re er seg mot har o e sammensa e og vanskelige u ordringer. Disse kan ikke løses bare med å få en bolig. Ungdommen vil ha behov for bistand og hjelp l å få på plass ng, som hvordan få og beholde en jobb og hvordan disponere pengene slik at man er i stand l å beholde den boligen man har. I 2014 ble det av noe aku e grunner etablert et midler dig bo ltak på Tjærahågen, i mangel av annet, egnet bo lbud. Dri en her har fungert som en form for utprøvingsfase av prosjektmodellen, og har gi Barne- og familieavdelingen grunnlag for videreutvikling av ltaket. Sak om leie av boliger og dri av ltak er lagt fram som egen sak for kommunestyret. Høsten 2014 ble det fa et vedtak om å invitere private aktører l å lby kommunen lang dsleie av inn l 15 boliger. Administrasjonen har lyst ut anbud i tråd med de e, med lbudsfrist 1. mars 2015. Prosjektet har få stø e fra Husbanken l forprosjektering/første års utprøving av ltak. I samarbeid med NAV søkes boligsosiale lskuddsmidler hos Fylkesmannen (AvDir) for finansiering av videre prosjektdri fra 2015. Barn og familieavdelingen har utarbeidet egen prosjektrapport for ltakets første dri sår. Drømmehuset i drømmelivet - Unge familier i sårbare overganger Prosjekt «Drømmehuset i drømmelivet - Unge familier i sårbare overganger» re er seg mot unge gravide og unge mødre/foreldre med barn i alderen 0-6 år. Tiltaket re er seg mot mødre/foreldre i alderen +/- 25 år - gjerne yngre - og der rekru ering helst skjer allerede ved graviditet. Deltakere i ltaket utgjør ellers ikke noen homogen gruppe, men forenklet kan følgende s kkord beskrive forhold ved målgruppa: Utvidet behov for oppfølgning på flere ulike livsområder, der behov for bistand l å styrke foreldrekompetanse er en sentral fellesnevner. Risiko for marginalisert lknytning l arbeidsmarked og boligmarked, med fa gdomsproblema kk og barnefa gdom som fellestrekk. 9-27-

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014. Forebyggingsperspek vet står sentralt i prosjektet, og ltaket tar mål av seg å utvikle en konkret metodikk for oppfølging og samhandling som kan forebygge barnefa gdom. Gjennomsni salderen for førstegangsfødende i Rana er lavere enn landsgjennomsni et. En del er l dels svært unge når de får barn, og må for eksempel avbryte sin videregående utdanning. Hjelpeapparatet erfarer at dlig graviditet hos enkelte ser ut l å ha sammenheng med psykososiale forhold, selv om de e på ingen måte må generaliseres. I forlengelsen av de e ser en reproduksjon av (barne)fa gdom som en del av bildet. Overordnet oppmerksomhet for prosjektet er re et mot målgruppas behov for å styrke foreldrekompetansen i bred forstand. Oppfølgingsbehovet er sammensa, og er i hovedsak kny et l bolig, økonomi, helse og sosialt ne verk. Enkelte har ikke lstrekkelig grunnleggende kompetanse l å ivareta et boforhold, sin personlige økonomi, eller organisere hverdagslivets ak viteter. Et rela vt spinkelt familie- og sosialt ne verk fører av og l isolasjon og ensomhet, eller l en uheldig sosial utvikling. Flere av disse foreldrene har behov for en forsterket forebyggende innsats for å mestre rollen som foreldre, og for e er hvert også å skape seg et økonomisk uavhengig liv gjennom utdanning og lknytning l arbeidslivet, samt en trygg og god bosituasjon for seg selv og sine barn. Tiltaket dri es som et gruppe lbud, der det sam dig lbys te, individuell veiledning. Tiltaket dri es av medarbeidere i Familietjenesten, samt medarbeider fra NAV. Første dri sår er fullfinansiert av Husbankens kompetanse lskudd, og prosjektet søkes viderefinansiert av Fylkesmannens lskudd for bekjempelse av barnefa gdom. Prosjektet er av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord, Universitet i Tromsø) trukket fram som et godt eksempel på forebyggende arbeid i praksis 1. Boligskole for flyktninger Flyktningetjenesten har i 2014 iverksa et prosjekt med sikte på å systema sere og styrke kommunens innsats for å veilede flyktninger om prak ske forhold ved bruk av bolig, samt om muligheter for å skaffe egen bolig. Mange flyktninger blir i dag boende i kommunalt disponerte boliger lenge utover bose ngsperioden på fem år. Tjenesten har ha behov for å få bedre oversikt over flyktninger/flyktningefamilier som bor i kommunalt disponerte boliger, men som anses å være i stand l å skaffe seg bolig i det private boligmarkedet - enten ved selv å leie eller eie. Prosjektet innebærer økt fokus på den individuelle oppfølgingen og veiledningen samt på å bistå flyktninger i møter med offentlige og/eller private aktører i forbindelse med etablering i det private boligmarkedet Prosjektet tar sikte på å lby gruppeveiledning, eksempelvis for lre elagt informasjon om ulike virkemidler; startlån, bostø e, banklån, budsje, budgivning, hva det innebærer å leie kontra å eie. Ulike 1 Artikkel på RKBU/UiT sine nettsider: http://intranett.uit.no/ansatte/organisasjon/artikkel?p_document_id=410218&p_dimension_id=154287&p_menu=4251 5 10-28-

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014. eksterne aktører slik som rådgiver i bank, megler, saksbehandler på boligkontoret og evt. gjeldsrådgiver på NAV skal hentes inn i prosjektet for å gi informasjon. Flyktninger vil som mange andre grupper ha behov for særskilte ltak for å kunne ny ggjøre seg av ordinære bo- lbudet i kommunen. Bakgrunnen for den enkeltes behov er ulike, og o e sammensa e. Flyktningetjenesten erfarer at enkelte flyktninger har store behov for bistand l å lære seg «å bo». Enkelte kommer fra forhold som gjør at de aldri har bodd i et vanlig hus. Disse trenger betydelig med veiledning og opplæring, samt bistand l å u øre prak ske gjøremål i boligen, overholde økonomiske forpliktelser samt plikter kny et opp mot boforholdet og l naboer. Mange trenger også bistand l å ny ggjøre seg andre ltak og tjenester med sikte på å ivareta egen helse, forebygge isolasjon og bidra l å oppre holde en meningsfull lværelse i fellesskap med andre. Flyktningetjenesten har fokus på bo-trening i si ordinære bose ngsarbeid, men erfaring viser at de e i mange lfeller ikke er lstrekkelig Prosjektet vurderer bruk av demonstrasjonsleilighet l opplæring i dagligdagse gjøremål, som mange av flyktningene mangler kunnskap om. De e kan dreie seg om alt fra f.eks. vasking av gulv; hva slags vaskemiddel de skal bruke, hvor våt/tørt skal moppen være, snørydding, plenklipping; hvordan skal utstyret brukes, by ng av lyspærer; type, styrke (wa ) l bruk av verktøy, maling og annet vedlikehold. Flyktningene skal gjennom prosjektdeltakelsen bli bedre i stand l selv å skaffe seg bolig, enten ved å leie eller eie. Målet er at flyktninger får økt innsikt i boligsosiale virkemidler, opplever økt mestring, mo vasjon og selv llit når det gjelder kommunikasjon og prak ske ferdigheter. En ønsket effekt av ltaket er at gjennomstrømmingen i kommunalt disponerte utleieboliger øker, slik at disse kan frigis l førstegangs bose ng av nye flyktninger. Nøkkeltall - Kommunalt disponerte boliger og bostedsløse Tilgangen på kommunale gjennomgangsboliger oppleves pt. l dels som lfredss llende, mens presset er større for omsorgsboliger med lkny ede tjenester. Eksempelvis har miljøterapeu sk avdeling ca. 30 brukere på venteliste for bolig i 2014. Bl.a. har etablering av nye utleieboliger på Engevollen bidra l å møte behovene for ordinære gjennomgangsboliger på en bedre måte. Kommunen har i flere lfeller også store u ordringer med å finne gode løsninger for personer som vanskelig lpasser seg ordinære bomiljø, og situasjonen gjenspeiler seg også i et nokså høyt antall bostedsløse i Rana. Det er behov for en mer differensiert boligmasse, med egnet beliggenhet. Nøkkeltall som her presenteres er hentet fra kommunens rapportering av KOSTRA-tall på boligområdet, registrert ved flere kommunale fagavdelinger. 11-29-

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014. Antall søknader om utleieboliger pr. år, fordelt på tildeler og målgruppe Psykisk helse Omsorg MTA Rus 1 Flyktning Stiftelsen 2 Personal Totalt 2014 28 49 5 - - 82 4 168 2013 8 67 5 18-83 15 196 2012 15 70 8 30-76 14 213 2011 15 73 0 37-58 14 197 Antall registrerte søknader om kommunalt disponerte boliger har holdt seg rela vt stabilt på +/- 200 søknader i året, men med en markant nedgang i 2014. Flest søkere er det l omsorgsboliger for eldre. For flyktninger registreres ikke boligsøknader, da førstegangsbose ng skjer med bakgrunn i kommunens lmelding l IMDI om aktuell kapasitet l bose ng. Antall husstander som fikk tildelt utleiebolig, fordelt på tildeler og målgruppe Psykisk helse Omsorg MTA Rus Flyktning Stiftelsen Personal Totalt 2014 8 14 0-16 8 12 58 2013 2 19 1 5 20 12 12 71 2012 4 14 0 9 12 40 15 94 2011 4 13 0 9 21 33 14 94 I 2014 er det ldelt flest boliger l flyktninger og eldre, nokså likt dligere år. Færre boliger ldeles innen rus og psykisk helse, og det har vært få ldelinger av bolig l personer med psykisk utviklingshemming i hele perioden. Kommunens registering av antall søknader om kommunal bolig som avslås er mangelfull. Innføring av lokal forskri for ldeling av bolig, samt sterkere samkjøring av søknadsbehandling, ventes å forbedre kvaliteten på kommunens nøkkeltall på området. Bostedsløse. Antall husstander i midlertidige botilbud i løpet av året 2014 19 2013 30 2012 32 2011 14 1 Søknader og tildelinger i kategorien Rus er i 2014 slått samen med kategorien psykisk helse. 2 Tall fra stiftelsen inkluderer søkere fra flere grupper av vanskeligstilte på boligmarkedet. 12-30-

Boligpolitisk plan 2012 2022. Rapportering 2014. Med midler dige bo lbud menes aku e bo lbud ved bostedsløshet. Kommunen disponerer selv tre hybler på Liengbakken bofellesskap l formålet, men bostedsløse henvises i de fleste lfeller l opphold på pensjonat og campingplasser. I 2014 hadde alle som fikk midler dig bo lbud opphold i mer enn tre måneder, dvs. lenger enn veiledende anbefaling. For enkelte husstander inngår også barn under 18 år. Ansvaret for å lby midler dig bo lbud ligger hos NAV. Tjenesten har begrenset med ressurser og egnede virkemidler for å følge opp denne type saker, og er avhengig av et godt samspill med andre kommunale avdelinger. Personer i midler dige bo lbud har i de aller fleste lfeller rusrelaterte plager og/eller psykiske lidelser. Private aktører kvier seg for å inngå avtale om utleie i denne type saker, og i flere saker er det også vanskelig å finne egnet bo lbud innen kommunens egen boligmasse. STATUS, AKTUELLE INVESTERINGSPROSJEKT Kommunestyrets vedtak av budsje og økonomiplan 2015-2018 representerer en videreføring av forutgående økonomiplan, og det er ikke lagt inn nye investeringer i gjeldende økonomiplanperiode. Inkludert dligere vedta e og nylig ferdigs lte byggeprosjekt - Mobekken og Engvollen - vil realisering av økonomiplan 2015-2018 bety en lvekst på l sammen 91 nye, kommunalt disponerte boliger. I llegg ligger bygging av ny sykehjem og ombygging av Selfors sykehjem l lokalmedisinsk inne i gjeldende økonomiplan. Engevollen Arbeidet med renovering og bygging av utleieboliger og omsorgsboliger på Engevollen startet opp høsten 2013, og er ferdigs lt ved årsski et 2014/2015. Helse- og sosialsjefen har i 2014 etablert et tverretatlig ldelingsteam for ldeling av gjennomgangsboligene. Det legges sterk vekt på å velge ut boligsøkere som kan bidra l å oppfylle intensjonen om et best mulig bomiljø i området. I praksis betyr de e at personer med u ordrende a erd som utgangspunkt ikke prioriteres for ldeling av bolig her. Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester har, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, startet forberedelse av inntak i omsorgsboligene for tre enkeltbrukere med omfa ende tjenestebehov. Det er lsa personell i lknytning l bofelleskapet, og arbeidet organiseres i første omgang som et prosjekt. Kostnader l dri av tjenester løses innen budsje ramme for Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester. Dri snivået lsier at det utløses statlig lskudd l delvis kompensasjon av tjenestene som inngår i ltaket. For gjennomgangsboligene gjelder også at det er nødvendig å få på plass en nærmere avklaring med Boligs elsen om ldelingspraksis, jfr. også sak om ny boligforvaltningsenhet. Ini a v overfor s elsens styre vil bli ta primo 2014. Marcus Thranes gate (Mobekken) E er en lang prosess og forsinkelser det gledelig å konstatere at omsorgsboligene i Marcus Thranes gt. ble ferdigs lt i oktober 2014. De første beboerne fly et inn før jul 2014, og bygget tas i bruk fullt ut dlig 13-31-