FIRST LEGO League. Salten 2012

FIRST LEGO League Salten 2012 Presentasjon av laget Game of Trones Vi kommer fra Tollå Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 5 jenter og 6 gutter. Vi representerer Trones skole Type lag: Skolelag Lag nr: 9 Lagdeltakere: Amanda Nystad Jente 14 år 3 Kristoffer Steen Gutt 14 år 3 Anders Forstun Gutt 14 år 2 Ove Utheim Gutt 13 år 2 Daniel Kristensen Gutt 14 år 3 Renate- Katrin Savjord Jente 14 år 4 Elise Vold Jente 14 år 4 Thomas Haugmo Gutt 14 år 2 Hanna Nybakk Jente 14 år 4 Vilde Laukslett Jente 14 år 3 Jørgen Navjord Gutt 14 år 3

1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Hvordan hjelpe eldre til å bli mere mobil vinterstid? Mange eldre bruker rullator på sommerstid og syns det er en betryggende måte og kunne være aktiv ute på, men om vinteren blir det vanskelig å bruke hjulene på rullatoren i snø. Derfor tenkte vi at vi kunne lage noe som liknet på en rullator til å bruke vinterstid. Det var da vi kom på ideen; en sparkator. En sparkator er en rullator med ski. For at den skal kunne brukes også på sandete veier og på bar asfalt eller innendørs (butikker og liknende) kan skiene løftes opp slik at man kan bruke hjulene isteden. Vi har montert på bremser på skiene. Disse bremsene er koblet til hjulbremsene og det er derfor enkelt å bruke for de eldre, fordi den samme bremsehendelen virker på begge bremsene. For sikkerhetens skyld har vi lakkert og malt sparkatoren i en synlig farge og satt på lys og refleks. Vi har også tenkt at det kan monteres en GPS sporer på sparkatoren slik at pårørende eller sykestuen kan ha innsyn i hvor sparkatoren befinner seg. En annen måte å kunne varsle pårørende på dersom noe skulle skje med den gamle er å ha en slags sikkerhetsreim rundt magen e.l. mellom brukeren og sparkatoren. Hvis da brukeren ramler, eller sparkatoren sklir for fort og de eldre må slippe taket i sparkatoren utløses en trygghetsalarm og noen blir varslet. Sparkatoren kan også ha en krok for å henge på brodder slik at de er lett tilgjengelige for de eldre når de skal ut å gå på glatt føre. Vi har også fått tips fra en av lederne på sykestuen i Beiarn, Ørjan Kristensen, at det går an å modernisere sparkatoren med for eksempel mobilholder og lignende. Hvem har vi snakket med? Da vi skulle starte på forskningsdelen, tenkte vi at det var lurt å oppsøke sykestua, og intervjue eldre om hvilke utfordringer de har. Vi snakket først med noen av de ansatte for å innhente informasjon om hvilke utfordringer de eldre møter. De sa at det var vanskelig å finne ut nye hjelpemidler siden mye finnes allerede, og at det kanskje var lettere å videreutvikle noe som allerede finnes. Vi snakket også med en av pasientene der, John Steensen, og han fortalte at han gjerne skulle vært mer aktiv, men hadde begrensede muligheter siden han ikke hadde de rette hjelpemidlene. Han trodde at et av de største problemene var at de eldre ikke kom seg dit de ville. Problemstilling Med det som utgangspunkt dro vi tilbake på skolen, og fikk snart ideen om å lage en rullator med ski på. Vi bor i et område der det er lange vintre med mye snø, og ville lage noe som kunne brukes på vinterstid.vi valgte derfor å lage en sparkator (som beskrevet overfor),fordi mange eldre sliter og klager på at de ikke kommer seg ut på vinterstid, og er redd for å falle. Siden de er trygg på en rullator, tenkte vi at hvis vi kunne lage noe tilsvarende som de kunne bruke vinterstid, ville de kunne være mer aktiv om vinteren også. Hvordan? Vi fikk låne en rullator fra sykestua i Beiarn og begynte å tenke på hvordan vi kunne forandre den og gjøre at den ble brukbar vinterstid. Det var da vi kom fram til skiene, men siden vi ikke kunne skru og fikse på en lånt rullator snakket vi med sykestuen, og det viste seg at de nettopp hadde kastet to rullatorer så vi dro til søppeltippen i Beiarn hvor de hadde kastet dem. De var kastet i en kontainer så vi klatret opp i den for å få tak i en rullator som vi kunne modifisere. Vi fant noen gamle ski og en avlagt vasketralle som vi brukte til å montere ski på rullatoren. Vi monterte på bremser, og lakkerte og malte den. Deretter satte vi på lys og refleks slik at den kan brukes ute når det er mørkt.

Faglige tilbakemeldinger Etter at ideen var ferdigutviklet var vi tilbake på sykestua og intervjuet to av lederne der, Ørjan Kristensen og Lisbeth Movik. De kunne fortelle at rundt 70 % av de eldre i Beiarn (altså rundt 100 personer) blir mindre aktive vinterstid pga. at de ikke kan bruke rullatoren ute fordi det er for mye snø. Inaktivitet kan forårsake kortere levetid hos de eldre. De mente at en sparkator var en kjempeflott idé. Vi skal på sykestua tirsdagen eller onsdagen før vi skal til Fornebu for å vise fram sparkatoren for de ansatte der og de eldre. Vi tok kontakt med hjelpemiddel-bedriften Hepro i Saltdal, en av våre nabokommuner, får å vise fram vår idé. Vi fikk snakke med distriktsansvarlig Dagny Fraser, og teknisk sjef Einar Øines. De var veldig positive og fortalte at de hadde flere ganger fått forespørsel om å sette på ski eller meier på rullatorer og andre ting med hjul. De var imponert over vår løsning, og så for seg at det ville være et marked for et slikt produkt. De påpekte at den kanskje burde være noe smalere, og litt lettere, men var meget imponert over alt vi hadde fått til. De syntes det var genialt at en kunne bytte mellom hjul og ski på en enkel måte. De så for seg at en slik innretning ville kunne være påbyggingsutstyr for en vanlig rullator. For framtida vil et hjelpemiddel som dette kunne gjøre det enklere for eldre å bo hjemme lengre, noe som er positivt både for folkehelsen og kommunens økonomi. Videre framover Hepro anbefaler at vi tar kontakt med produsenter av rullatorer for å presentere vår idé. Det tenker vi å gjøre. Vi vurderer også å ta patent på idé og på design.

2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Hvorfor ser roboten slik ut? Roboten vår er en ombygd standardrobot. Den største forskjellen er at vi har satt inn en tredje motor oppreist bakerst på roboten. Gjennom motoren har vi en stang, og de fleste verktøyene våre går ut fra den stangen. Dette gjør at vi kan bruke det samme verktøyet på mange forskjellige oppdrag og spare tid med å slippe å bytte utstyr. Sensorene vi bruker er lyssensor og ultralydsensor. Vi har valgt å bruke lyssensor for å få en stabil bowling og sikker videosamtale. Siden oppdragene ligger langt fra basen vil det være for stor feilmargin å bruke bare rotasjoner. Ultralydsensor er for å sikre poeng på oppdraget ballspill. Sensoren merker at det andre laget løser balloppdraget siden ballen utløser en bevegelse foran ultralydsensoren vår og den aktiverer derfor vår robot slik at den kjører frem og river ned en ny ball. Store hjul sikrer maksimal fart og retningsstabilitet. Vi har brukt rotasjoner som basis for vår kjøring rundt på banen til de ulike oppdragene. Vi har laget 7 program til å løse 13 ulike oppdrag. Det 7 programmet er et reserveprogram i tilfelle motstanderlaget har løst samarbeidsoppdraget (vippestangen) før oss. De programmene vi har laget er skal løse følgende oppdrag: 1) Blå lappeteppe, nærmeste videosamtale og hente stolen (Trearbeid) (75 poeng) 2) Planten (Arbeid i kjøkkenhagen) og ovn (50 poeng) 3) Begge operasjonene på hunden (20 poeng) 4) Oransje lappeteppe x2 (60 poeng)disse setter vi på høy kant for å kan sette begge på nærmeste side. 5) Hjerte og karøvelse, bowling og den østre videosamtalen ( Maksimalt 80 poeng) Her henter vi roboten etter utført oppdrag for å spare tid. 6) Vippestang (Gjenkjennelse av likheter og samarbeid) og ballspill (Maksimalt antall 165 poeng) Potensiell toppscore: 440 poeng (mister 5 poeng pga. berøringsfeil.) Strategi på robotbanen. Vi starter med oppdrag som ligger nær basen. Program 1 og 2 bruker det samme utstyret, da sparer vi tid som kan brukes til andre oppdrag. På oppdrag 3 og 4 bruker vi forskjellig utstyr, men turene er så korte at det har vi tid til. De to siste programmene løser vi oppdrag langt vekk fra basen og benytter samme type verktøy, mellom program 4 og 5 foretar vi derfor et omfattende verktøybytte. Etter program 5 har vi valgt å hente roboten manuelt selv om vi taper 5 poeng pga. berøring. Vi sparer tid på å hente roboten fremfor å kjøre den tilbake til basen. Vi har valgt å avslutte ved gjenkjennelse av likheter og samarbeid samt ballspill. Disse oppdragene skal løses sammen med det andre laget/banen. Hvis vi tar siste stikk, sikrer vi oss mest mulig poeng. Vi har derfor valgt å bruke en ultralydsensor på ballspill slik at sensoren registrerer hvis motstander laget sender ned en ball. Da vil vår robot kjøre frem å dytte ned enda en ball. Da er vi nesten helt sikret mest poeng på det oppdraget.

Hva har vi lært? Vektfordeling på roboten har mye å si for hvordan den beveger seg. Roboten blir mer ustabil hvis den skal føre ting langs bakken. Vi sparer mye tid på å ha en robot som kan løse flere oppdrag i ett og samme program. Det er lurt å bruke lyssensor på lange oppdrag, dette sikrer god retning. Mest mulig presis startpunkt har mye å si for resultatet. Klar arbeidsfordeling mellom de to robotkjørerne er viktig for å kunne utnytte tiden best mulig. Et godt sluttresultat er avhengig av at samarbeidet fungerer. Øvelse gjør mester. Inspirasjon Vi har fått ideer til roboten på Youtube. Vi har diskutert mye med de andre lagene fra skolen (Moods of Trones). Vi har fulgt interessert med på de andre lagene som deltok i den regionale finalen på Fauske.

3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Profilering av av løsning. I forbindelse med den regionale finalen i Salten har vi fått presentert Sparaktoren for svært mange. Sparkatoren er også omtalt i Avisa Nordland, Nordland største avis. Laget er også profilert i i lokalavisa Saltenposten, både i etterkant av finalen på Fauske og som underveisreportasje. Laget har hatt presentasjondag på den lokale Coopbutikken hvor vi har presentert Sparkatoren for svært mange kunder. På denne presentasjonsdagen har vi og fortalt kundene om prosjektet vårt, demonstrert robotkjøring for bygdefolket og svart på spørsmål. Vi visste også Sparkatorfilmen vår og den fikk mye oppmerksomhet. Vi skal arrangere en generalprøve på skolen onsdag før skadinavisk finale. På denne generalprøven skal vi holde foredrag om alle delene av prosjektet vårt. Generalprøven er åpen for alle og vi håper flere utenfor skola kommer for å høre på oss og detvi har å fortelle. Vi har fått stor oppmerksomhet om prosjektet vårt i bygda og vi har snakket med mange om prosjektet. Vi har skrevet blogginnlegg på hjernekraft.org sine sider. Etter Saltenfinalen har vi oppdatert bloggen ofte. Vi har etablert en egen facebookside for laget vårt. Her har vi fortalt om prosjektetet og lagt ut bilder og videoer Vi har presentert prosjektet vårt på lokalradioen. Prosjektrapporten skal sendes til alle våre sponsorer. Sparkatorfilmen er gjort tilgjengelig på Youtube, den har fått nærmere 300 visninger i løpet av få dager. Filmen kan sees på følgende nettside: http://www.youtube.com/watch? v=6oek947zjyg Den kan og søkes opp under GameOfTrones2012/Sparkator. Vi har innhentet mye informasjon hos ansatte i omsorgsavdelingen i kommunen. I den forbindelse har vi vært og presentert forskningsarbeidet vårt på Beiarn sykehjem og visst frem vår løsning på å bedre de eldres mobilitet vinterstid. Som en del av forskingsarbeidet har vi presentert løsningen vår hos hjelpemiddelprodusenten Hepro på Rognan. Vi har inngått avtale med ordfører og rådmann om presentasjon for Beiarn kommunestyre. 13.desember skal vi derfor møte i kommunestyret og demonstrere robotkjøring og fremføre prosjektet vårt. Sende informasjon om Sparkatoren til produsenter av rullatorer for å fortelle om ideen vår og tilby et samarbeid om videre utvilking av produktet. Vi har sendt et brev til Sjøfossen næringsutvikling hvor vi ber om et møte for å høre hva dem kan hjelpe oss i eventuell videreutvikling av løsningen vår. Sjøfossen Næringsutvikling er dem som har ansvaret for næringsutvikling i kommunen vår. Profilering av laget på turneringsdagen. Non-Stop konkurranse, det hadde vi også på den regionale finalen. De som kommer og ser på piten kan gjette hvor mange nonstop vi har lagt i et glass. Vinneren blir ropt opp i en av pausene mot slutten av dagen. Vi har øvd inn 2 danser som vi vil forsøke å få fremført på turneringsdagen. Vi vil også spørre om lov til å vise Sparkatorfilmen på storskjerm i en av pausene av robotkjøringen.

Fortell om Piten På piten skal vi ha et banner med lagnavnet "Game of Trones". Banneret har vi laget i stoff og skrevet lagnavn og "slagordet" "brace yourselves". Slagordet er hentet fra serien Game of Thrones - vår lagnavninspirasjon. Her skal vi også henge opp bilder fra arbeidet med prosjektet. Sparkatoren stilles ut og den er pitens blikkfang. Vi har også laget en informasjonsplakat om Sparkatoren. Vi vil vise bilder på storskjerm som vi har tatt underveis i prosjektet. Vi har og laget en robotfilm som viser hvordan vi løser våre oppdrag på robotbanen. I piten skal vi også vise en film om sparkatoren som vi har laget. Vi vil også vise plakater med reportasjer fra lokalavisene våre hvor laget blir omtalt. Vi har arbeidet med piten på skola og på ettermiddagstid. Profileringsgruppa har hatt hovedansvaret for profileringdarbeidet men etter den regionale finalen i Salten har alle sammen arbeidet med profilering og ideer til hva vi kan gjøre for å markedsføre laget og ideen vår. Profileringsgruppa har arbeidet mest med rapporten, men alle de andre på laget har bidratt, spesielt mot slutten av perioden.

4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? Vi er et lag med 11 elever fra Trones skole. Vi bestemte oss for å dele oss i to forskjellige grupper: Profilering og forskning var i lag og teknologi ei egen gruppe. Det var en fordel at vi var flere på forskning i starten slik at vi fikk så mange gode ideer som mulig. Etter at vi valgte promblemstilling delte denne gruppa seg i to, ei forskningsgruppe og ei profileringsgruppe. Alle har deltatt flittig og hjulpet til når det har vært behov for det. Arbeidet har vært organisert på forskjellige måter: Fellesarbeid- idemyldring Gruppearbeid Praktisk arbeid Teoretisk arbeid Markedsføringsarbeid Vi famlet litt i starten og syntes det var vanskelig å komme fram til ei spesiell problemstilling. Alle på forskergruppen ble veldig ivrige da vi først hadde funnet løsningen på eldre sin utfordringer i forhold til mobilitet vinterstid. Da var det ganske lett å begynne å fikse på rullatoren. Vi samarbeidet godt, og fordelte oppgavene likt, sånn at alle fikk noe å gjøre. Alle var fornøyde med oppgavene sine og gjorde dem uten noe om og men. Forskningsgruppa: Vi famlet litt i starten og syntes det var vanskelig å komme fram til ei spesiell problemløsning. Alle på forskergruppen ble veldig ivrige da vi først hadde funnet løsningen på eldre sitt problem. Da var det ganske lett å begynne å fikse på rullatoren. Vi har jobbet hardt. Vi brukte en god tid på og finne ut noe som vi kunne lage og sånn er ting. Men til slutt kom vi fram til en løsning,nemlig en sparkator. Den er på en måte som en rullator, men vi har satt på ski sånn at det går an å bruke den om vinteren. Etter den regionale finalen har vi forbedret sparkatoren mye. Den er fremdeles en prototype men nå har den fått en rekke forbedringer som vi ikke rakk å gjøre ferdig før den første finalen. Profileringsgruppa: Vi begynte kjapt å planlegge pitten, og hadde en egen fotograf som tok bilder vi skulle laminere. Etter hvert kom vi opp med flere ideer og fant ut at vi skulle ha en konkurranse for å holde piten interessant for publikum. Etter den regionale finalen på Fauske boblet vi over av ideer som kunne profilere laget og produktet vårt med. Vi har derfor arbeidet mye med dette de siste ukene. Hele laget har hjulpet til på profileringdelen nå i sluttfasen. I vår kontakt med radio, aviser og på stand har alle vært med å bidra til profilering. Teknologigruppa: Vi har vært tre personer som har jobbet på en robot. I tillegg har noen flere vært med å bygge installasjonene. Vi har hatt tilgang til to sett med deler så vi har hatt nok av deler å jobbe med. Vi bygde først en robot men vi var ikke fornøyd med den, så vi bygde en ny robot tre uker før turneringsdagen på Fauske. Det er den samme roboten vi skal bruke i den skandinaviske finalen. Gjennom 6 kamper i den regionale finalen fikk vi testet godt hva som fungerte bra og hva som fungerte dårlig. Vi har derfor arbeidet mye med forberdinger, store og små. Vi har blant annet tatt i bruk 2 ulike sensorer og de har vi måtte lært å bruke. Vi har og endret litt på hvilke oppdrag vi vil forsøke oss på. Hvordan har laget som helhet fungert? Alle har kommet med ideer og vi har alle jobbet godt mot et felles mål. Mot slutten av prosjketperioden har vi samarbeidet spesielt godt og alle har involvert seg litt i alle deler av prosjektet. Hvilken intern hjelp og støtte har dere fått? Til sparkatoren har vi fått hjelp til å bruke vanskelig og litt farlig verktøy. Dette har en av foreldrene til en av medlemmene i laget hjulpet oss med. Hvilken ekstern hjelp og støtte har dere fått? Vi har snakket flere ganger med personell innenfor helsesektoren i Beiarn kommune. Til teknologioppdraget fikk vi litt tips fra Andreas i Tema Lego, et annet lag som deltok i den regionale finalen på Fauske. Vi har og vært og fått noen gode råd for det videre arbeidet med Sparkatoren hos hjelpemiddelprodusenten HEPRO på Rognan. Tilbakemeldingene fra dem vil vi se nærmere på etter den skandinaviske finalen. Teknologigruppa har leitet etter gode ideer til roboten på YouTube. Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? I et prosjekt som dette er samarbeid helt nødvendig. Det er viktige med klare avtale om hvem som skal gjøre hva og dette må følges opp av de som har fått ansvaret. I starten blogget vi lite, det skyldes at det var litt uklart hvem som skulle ha dette ansvaret. Det er vi fått rettet opp underveis. Utover i prosjektet har vi samarbeidet bedre og bedre, vi har sett at vi får løst flere oppgaver og blitt mer og mer effektiv.

1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? Vi har sett powerpointpresentasjonen fra FLL om årets tema. Vi har i all hovedsak snakket med fagfolk innenfor helsesektoren for å få informasjon om temaet. Vi har intervjuet eldre hjemme og på Beiarn sykehjem og spurt om deres utfordringer i hverdagen. Lisbeth Movik: Pleie- og omsorgsleder i Beiarn kommune. Ørjan Kristensen: Avdelingsleder for hjemmebaser omsorg i Beiarn kommune. Vi har visst frem sparkatoren for hjelpemiddelprodusenten Hepro på Rognan.