Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Like dokumenter
Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Renter og pengepolitikk

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk

Løsningsforslag kapittel 11

Renter og finanskrise

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018

ECON Introduksjonsforelesning

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98

Krisen og. pengepolitikken (lave renter) en il finanskrisen? pengepolitikken bidratt til at vi er. gpengepolitikken. Pengepolitikk

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

Pengepolitikk etter finanskrisen 1

HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

FEMTEN ÅR MED INFLASJONSSTYRING DIREKTØR IDA WOLDEN BACHE VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2016

Makrokommentar. Mars 2015

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

PENGEPOLITIKK ETTER FINANSKRISEN DIREKTØR BIRGER VIKØREN 5. OKTOBER 2015

Seminaroppgaver ECON Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2017

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: Z = C + I + G Y = Z

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

Makrokommentar. April 2015

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

Utfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Makroøkonomiske utsikter

Makrokommentar. Juni 2015

Fra finanskrise til gjeldskrise

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

Gjeldskrisen myter og reelle problemer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Makrokommentar. Oktober 2014

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO

Robotisering blir jobbene borte?

Pengepolitikken i Norge

SKAGEN Høyrente august 2005

Pengepolitikk i teori og praksis

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Makrokommentar. Februar 2016

Makrokommentar. Januar 2017

Seminaroppgaver ECON 2310

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del august 2015

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

Makrokommentar. Mai 2014

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Fleksibel inflasjonsstyring

Makrokommentar. Mai 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN september 2018

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon

PENGEPOLITIKK KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 19. OKTOBER 2017

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Makrokommentar. September 2015

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

BST 1612: Anvendt makroøkonomi

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Transkript:

Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1

Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt, av Congress Bud. Off. 2

Anslag på potensielt BNP på ulike tidspunkt, laget av IMF 3

Tre mulige årsaker. 1) Anslaget på potensielt BNP laget før krisen for optimistiske, pga sterk høykonjunktur før finanskrisen, dvs. stort positivt BNP-gap. 2) Varig reduksjon i nivået på potensielt BNP etter krisen 3) Lav samlet etterspørsel innebærer at faktisk BNP fortsatt er langt under nivået på potensielt BNP. 4

Tre mulige årsaker. 1) Anslaget på potensielt BNP laget før krisen for optimistiske, pga sterk høykonjunktur før finanskrisen, dvs. stort positivt BNP-gap. 2) Varig reduksjon i nivået på potensielt BNP etter krisen 3) Lav samlet etterspørsel innebærer at faktisk BNP fortsatt er langt under nivået på potensielt BNP. 2) varig negativ virkning på potensielt BNP kan skyldes Lavere investeringer som gir lavere produktivitet per arbeider Økt likevektsledighet pga høy langtidsledighet (hysterese) Redusert arbeidsstyrke pga høy ledighet 5

0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen) 6

7

Sentralbankens oppgave er å få inflasjonen nær målet, og BNP nær det potensielle nivået. Setter renten slik at samlet etterspørsel blir passe stor => BNP = pot BNP 1 C i e I e Y z c1z c2( i ) z b2 ( i ) G 1 c (1 t) b 1 1 8

Sentralbankens oppgave er å få inflasjonen nær målet, og BNP nær det potensielle nivået. Setter renten slik at samlet etterspørsel blir passe stor => BNP = pot BNP 1 C i e I e Y z c1z c2( i ) z b2 ( i ) G 1 c (1 t) b 1 1 Det nøytrale rentenivået er det rentenivået som bidrar til at BNP blir lik sitt potensielle nivå Nøytral nominell rente = nøytrale realrente + forventet fremtidig inflasjon, i n = r n + π e. 9

Figur 10.3 IS-kurven og den nøytrale realrenten. Rente, i IS-kurven i n = r n +π e Y n BNP, 10

Kraftig reduksjon i etterspørsel => IS-kurven til venstre => nøytral rente < 0 Hvis inflasjonen er lav, kan 0-grensen på nominell rente forhindre tilstrekkelig stimulans av økonomien Rente, i IS-kurven Y n π e 0 i n r n Y 1 BNP, Y 11

USA, Eurosonen og Storbritannia etter finanskrisen i 2008-09. Private konsum og private investeringer var på lave nivåer bl.a. på grunn av fallende boligpriser, høy privat gjeld, svak utvikling i arbeidsmarkedet og generell pessimisme. USA tre hovedårsaker til den lave etterspørselen (Hall): husholdningene hadde kjøpt for mange boliger og varige konsumgoder i oppgangstidene i årene før finanskrisen («building and buying frenzy»), husholdningene hadde for høy gjeld som måtte betjenes, og finansielle friksjoner etter krisen. 12

Hvis 0-grensen forhindrer en ytterligere rentereduksjon, finnes to virkemidler: o påvirke forventet fremtidig styringsrente ved å love å holde renten lav lenge o kvantitative lettelser (sentralbank kjøper statsobligasjoner og evt private obligasjoner) 13

Når 0-grensen binder, blir ting snudd på hodet Når 0-grensen forhindrer at sentralbanken kan kutte renten hvis etterspørselen faller, må vi ta hensyn til virkning på samlet etterspørsel 14

Når 0-grensen binder, blir ting snudd på hodet Når 0-grensen forhindrer at sentralbanken kan kutte renten hvis etterspørselen faller, må vi ta hensyn til virkning på samlet etterspørsel Eksempel 1: størrelsen på lønnsveksten. Lav lønnsvekst har flere virkninger lav lønnsvekst =>lav inflasjon => lav rente lav lønnsvekst => lav lønnsandel => lavere forbruk fordi kapitaleiere sparer mer enn lønnstakere Normale tider: sentralbank senker renten så mye at dette dominerer => BNP opp Når 0-grensen binder: kan ikke kutte renten; etterspørsel ned => BNP ned Lav lønnsvekst => lav inflasjon => realrente opp => investering ned 15

Eksempel 2: skatt på kapitalinntekter og formue. Lavere avkastning på å spare => mindre sparing => høyere rente => mindre kapital til investeringer => hemme veksten i økonomien. o Men andre skatter har også negative effekter Når økonomien er i en lavkonjunktur, vil lavere sparing innebære økt konsum som stimulerer økonomien, slik at produksjon og sysselsetting øker. Høyere produksjon kan føre til økte investeringer, noe som også vil styrke den økonomiske veksten. 16

Eksempel 3: Virkning av finanspolitiske innstramninger Vanlige tider: pengepolitisk respons demper virkningene av finanspolitiske innstramninger Men hvis 0-grensen binder rentesettingen, blir denne effekten borte, fordi renten ikke kan kuttes Dermed vil finanspolitiske innstramninger få full negativ virkning. 17

Risikoen for at 0-grensen skal binde pengepolitikken, har også betydning for hva som er riktig pengepolitikk. Rentebeslutninger bygger på hva sentralbanken tror om utviklingen i økonomien Vanligvis kan usikkerheten slå begge veier => bør sikte midt på 0-grensen for renten innebærer at beslutningen ikke lenger blir symmetrisk. o Høy vekst kan motvirkes ved høy rente o 0-grensen kan forhindre rentekutt ved lav vekst Taler for å være forsiktig med å heve renten for tidlig Negativ virkning av to renteøk. ECB, i 2011 18

Finansielle friksjoner i IS-RR-PK-modellen Usikre låntakere må betale høyere rente forskjell økt etter krisen 19

Finansielle friksjoner i IS-RR-PK-modell sentralbankens styringsrente i nominelle lånekostnad for private i L = i + ρ, der ρ > 0 er ekstra lånekost Nye tiltak fra Finanstilsynet tilsvarende effekt Konsum- og investeringsfunksjonene blir C z c Y T c i C e 1( ) 2( ), I ( e I z by ) 1 b2 i IS-kurven blir dermed gitt ved 1 C i e I e Y z c1z c2( i ) z b2 ( i ) G 1 c (1 t) b 1 1 IS-kurven skifter ned i diagrammet, like mye som størrelsen på den finansielle friksjonen. 20

Figur 10.6 Økt finansiell friksjon fører til at IS-kurven skifter ned Rente, i IS 1 IS 2 RR (Rente-regel) ρ i 1 = 0,03 i 2 i 3 = 0,02 B C A Y 3 Y 2 Y 1 BNP, Y Finansielle friksjoner => økte lånekostnader => BNP reduseres, selv om sentralbanken demper nedgangen i BNP ved å redusere styringsrenten. 21

Finansiell stabilitet og robust pengepolitikk kraftig oppgang i boligpriser og andre eiendomspriser og høy gjeld i husholdningene var viktige årsak til det sterke tilbakeslaget i forbindelse med finanskrisen. Viktig lærdom: dempe økningen i husholdningenes gjeld i gode tider. Noen sentralbanker, bl.a. Norges Bank og Sveriges Riksbank, har eksplisitt uttalt at hensyn til finansiell stabilitet og å dempe økningen i gjeld og formuespriser fører høyere rente enn den ellers ville være. 22

23

Optimal styringsrente ved ulike mål for pengepol Kriterium 1: inflasjonen nær målet på 2,5 prosent. Kriterium 2: inflasjonsstyringen fleksibel, balanse inflasjon og BNP-gap Kriterium 3: Robust pengepolitikk, som demper finansielle ubalanser. 24

25