Universell Utforming Erfaringer fra Malvik kommune: II. I. Universell utforming i et lederperspektiv Universell utforming i kommunale planprosesser - to sider av samme sak? 28.09.2006
Mål: - et inkluderende samfunn - Rom for alle - for forskjellighet både i hjem, skole, arbeid og fritid. ------------------------------- Ansatte Brukere Fremtidig brukere Ledere Politikere Samarbeidspartnere Universell utforming i et lederperspektiv Arbeidsgiverpolitikk/organisasjonsutvikling Velferdspolitikk/NAV Politikk for barn og unge Universell utforming Helse/sosial/omsorgspolitikk Folkehelsearbeid Boligpolitikk
Overordnede styringsredskap (1) arbeidsgiverpolitikk Likeverd: Ansatte i Malvik kommune skal gis de samme muligheter og behandles med respekt og toleranse. Ledelsesfilosofi: Ledelse er å legge til rette for medvirkning, samhandling og samarbeid. Ledelse er å skape engasjement og utløse energi og kreativitet hos alle medarbeidere. Ledelse er å arbeide for et godt arbeidsmiljø og faglig og personlig utvikling for de ansatte. Hvilke konsekvenser og utfordringer får dette koblet til temaet universell utforming?
Overordnede styringsredskap (2) mål i kommuneplan Kommuneplan - Overordna mål og strategier, 2001-2012: Målområde bolig-, sentrums-, nærings- og befolkningsutvikling : Malvik kommune skal sikre god utforming av omgivelsene ved å : ha en inkluderende og helsefremmende planlegging, hvor fysisk tilgjengelighet og sosiale fellesskap for alle i størst mulig grad søkes ivaretatt planlegge og utforme bygg og omgivelser slik at de i så stor utstrekning som mulig kan benyttes av hele befolkningen ( barn, unge, voksne, eldre - funksjonshemmede og ikkefunksjonshemmede) Vedtatt 2001
Boligpolitikk - konsekvenser Flest mulig skal kunne bo i egen bolig så lenge de selv ønsker dette Behovet for å se bolig i forhold til innbyggernes svært differensierte funksjonsevne Krever kompetanse på ulike nivå og i ulike enheter og god/tett samhandling mellom disse( horisontalt og vertikalt, samt mot ulike brukerorganisasjoner) 10/11/2006
Viktige suksessfaktorer Brukerfokus Etablert brukerutvalg på systemnivå (2000) Blir involvert i planprosesser på et tidlig stadium Kontinuerlig behov for bevisstgjøring i alle virksomheter/ nivå på deres kompetanse og mandat Hvem er brukere / ikke brukere? Gode og tydelige styringsredskaper Dialog og kompetanseutvikling for brukere, ansatte, ledere og politikere Høste erfaringer gjennom praktisk samarbeid (eksempler: tildeling av utbedringstilskudd, samarbeid vedr. planlegging og evaluering av omsorgsboliger, etablert tverrfaglig planforum). Utfordring: Bedre samordning og koordinering av ulik kompetanse ( ulik fagkompetanse(internt/eksternt), brukerkompetanse m.m.)
Malvik kommune 12.200 innbyggere. Mellom Trondheim og Stjørdal. Kommunesenter i Hommelvik
Etter en spørreundersøkelse i privat regi, kommer det frem at det er svært få utenfor fagmiljøene som vet hva begrepet universell utforming betyr.
Det er imidlertid merkbart at begrepet får stadig større utbredelse innefor fagmiljøer. Inntrykket er at arkitekter, planleggere, landskapsarkitekter og enkelte politikere virkelig er begynt å kjenne til uttrykket.
Men, dette betyr ikke at alle virkelig kjenner betydningen av begrepet universell utforming. Kravene til brukbarhet har jo alltid ligget som en forutsetning for planlegging og formgivning.
Et lite innblikk i hvordan krav til universell utforming håndteres i planprosesser i Malvik kommune. Tar utgangspunkt i fire planer/prosjekter: TON-Prosjektet i Hommelvik sentrum fra 1994 Hommelvik Sjøside under saksbehandling Svebergmarka boligområde egengodkjent august 2006 Midtsandtangen friluftsområde under saksbehandling - arkitektkonkurranse
Første gjennomførte plan, med universell utforming i fokus, var TON-prosjektet ( Trafikk- Oppvekst og Miljø ) i Hommelvik sentrum. Oppstartet våren 1991 og varte ut 1994. TON-prosjektet arbeidet med følgende fire innsatsområder: Miljøvennlig trafikk, gang og sykkelveger. Grønnstruktur og nære friområder. Lokalsamfunn, skoleanlegg og lokale møtesteder. Sentrum som møtested. Begrepet universell utforming var ikke nevnt, men nøkkelbegreper i forhold til utformingskravene var god tilgjengelighet. Resultatet av prosjektet ble bedre tilgjengelighet til sentrumsområdene generellt samt til naturstier, badeplasser, osv.
Sentrum skal videreutvikles. Utvidelse av sentrum planlegges på Hommelvik Sjøside (180 daa) Utbygging i privat regi: Hommelvik Sjøside med potensial for 600 boliger pluss nærings og forretningsaktivitet.
Krav til universell utforming av uteområder og leiligheter er inkludert i forslag til reguleringsbestemmelser.
Utbygging i kommunal regi Svebergmarka med muligheter for 800 boliger
Krav til universell utforming er også inkludert i disse reguleringsbestemmelsene
Hva betyr dette for en kommunal byggesaksbehandler? Har vi nok kompetanse til å veilede våre kunder? Hvor går grensen for hva som er tilstrekkelig universellt utformet?
Direktoratet for naturforvaltning gir en gave til regionen: Midtsandtangen friluftsområde (140 daa)
Kan bli et referanseområde for universell utforming av friluftslivområder. Her kan både vi og andre kunne lære mye om muligheter og utfordringer når et gjelder tilpassning til alle brukergrupper.
Erfaringen er at det er enkelt å legge universell utforming inn som et krav. Det blir en utfordring å følge opp intensjonen i de nye planene. Engasjementet for fagområdet er stort. Vi må få utbyggere og politikere med på at universell utforming går vesentlig lenger enn minimumsmål for tilgjengelighet.
Hva ble resultatet?