Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad

Like dokumenter
Retten til mat er en menneskerett

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Internasjonal handel med mat og andre landbruksprodukter;

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Utviklingsfondet sår håp

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Politisk plattform. Vedtatt på Landsmøtet april 2017 i Fredrikstad. Visjon

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier

Nok mat til alle og rent vann.

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Økt matproduksjon med økologisk landbruk

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

Hva er bærekraftig utvikling?

Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Arbeidsplan Innledning. Politiske prioriteringer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Internasjonal handel og handelsavtaler

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Menneskeheten står stadig overfor utfordringer. En av vår tids største. Retten til mat og global matsikkerhet oppnås først når hvert enkelt land

ARBEIDSPLAN

Fremtidige trusler og muligheter for bedre matsikkerhet

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

Det internasjonale år for JORDSMONN

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Helse, mat, miljø og klima

November October Tema: Økologisk mat

Sissel Hansen. Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn?

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Landbrukspolitiske veivalg

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Ivar A. Baste, byråmedlem

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp Kristen Bartnes

Skrei. Foto: Erling Svensen

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune. - Fra globale mål til lokale muligheter. Møte 10.

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september Signy. R. Overbye

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Vann og bærekraftig matproduksjon i utviklingsland

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

Bistand og og miljø. SUM 1000, UiO 10. september 2007 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet

Patenter på planter og dyr

Global matproduksjon fram til 2050.

Utviklingsfondets strategi

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Mat er makt - globalisering

Hvorfor produsere mat i Norge?

Økolo-hva-forno? Introduksjon til økologisk produksjon og mat. Kristia Alnes Markedssjef Oikos Økologisk Norge

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Jordvern = Samfunnssikkerhet Frank Madsøy landbruksdirektør

FNs bærekraftsmål i skolen

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Strategisk plan for Bioforsk

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Hva har betydning for konsumenters valg av sjømat? Lars Moksness, PhD Forbrukeranalytiker, Norges Sjømatråd.

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Jordressurser under press. Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Lærerveiledning. Hva er økologi. 4-5 åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI?

Politisk plattform for Spire Vedtatt 22. april 2012

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Lærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn

INNHOLDSFORTEGNELSE. giftpilfrosk

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Transkript:

Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad

Hva slags matproduksjon kan drastisk redusere fattigdom, redusere klimaendringene og kjøle planeten, gjenopprette biologisk mangfold, fruktbarheten i jorda og vannressurser, forbedre levekår og skape arbeid til milliarder av mennesker, produsere nok, god og næringsrik mat for 9 milliarder mennesker eller mer

Landbruket er multifunksjonelt

Vi har bare en jord! I 1961 brukte menneskeheten litt over halvparten av jordas biokapasitet. I 2010 brukte vi ca 50% mer enn det som er tilgjengelig. 75% av det biologiske mangfoldet innen landbruket har gått tapt. Det trengs 5 planeter om alle skal leve som i Norge

Våre barn og barnebarn, og jorden selv roper alle etter en revolusjon! Gro Harlem Brundtland ved åpningen av FNs konferanse for miljø og utvikling i 1992: «Menneskenes historie har nå kommet til et skille hvor fundamentale politiske endringer er blitt uunngåelige. Det er mer enn en milliard mennesker som i dag ikke kan få tilfredsstilt sine basisbehov, våre barn og barnebarn, og jorden selv roper alle etter en revolusjon. Den er nødt til å komme. Vi vet vi har en mulighet til å fjerne faren, uroen og konfliktene som ellers vil kunne bli uunngåelige.»

Våkn opp før det er for seint Gjør landbruket virkelig bærekraftig nå for matsikkerhet og i et klima i endring FNs konferanse for handel og utvikling 2013

Industrilandbruket er en viktig del av miljøproblemene Ansvarlig for stor del av klimaendringene Reduserer det biologiske mangfoldet Ødelegger fruktbarheten i jorda Overforbruk av vann Gambler med framtida (GMO) Er GAMMELDAGS!

Industrilandbruket er helsefarlig Svekker utvikling hos barn Kreft Hjerte- og karsjukdommer Diabetes Alergier Altzheimer Fedme Overføres i generasjoner Bare effekt av enkeltstoffer måles - ikke cocktails Mange stoffer testes ikke Testes over kort tid

Er det nok mat i verden? Det er to helt forskjellige svar: JA og NEI Verden kan fø 11-13 milliarder mennesker med et kosthold som i India MEN bare 2,75 milliarder med et kosthold som i USA Hvor mye kjøtt kan vi spise? Kommer bl.a. an på hvordan det produseres

Bærekraftig landbruk Studier i 57 land, 12 millioner gårder: 79% økning i avlingene med ressursbevarende metoder (Pretty et al.) 116 % gjennomsnittelig økning i Afrika med ressursbevarende metoder (UNEP- UNCTAD) Helhetlig for økologiske avlinger: 132% mer enn dagens produksjonsnivå (FAO) Tigray, Etopia: 3-5 ganger økning i avlingene med kompost (FAO) Agro-forestry i Øst-Afrika: 3-4 ganger økning i produksjonen The Development Fund

Utfordringer Hvordan forbedre lagerhold og bygge opp bearbeidingsindustri i utviklingsland? Hva bør gjøres for å redusere kasting av mat i rike land? Hva må gjøres for å redusere kjøttforbruket? Hva må til for å legge om kjøttproduksjon og fiskeoppdrett for å redusere bruken av menneskemat til fôr?

Kjært barn har mange navn Økologisk Agroøkologisk Permakultur Bevaringslandbruk Biologisk dynamisk (biodynamisk) Bærekraftig landbruk

Økologisk landbruk IFOAM og Oikos fire grunnprinsipper: Økologi Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Helse Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet. Rettferdighet Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse. Varsomhet Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.

Økologisk og agroøkologisk landbruk er framtidas landbruk! Agroøkologi er Vitenskap Praksis Sosiale bevegelser OG agroøkologi omfatter Økologi Økonomi Sosiale forhold

FAOs beskrivelse av agroøkologi Agroecology is a scientific discipline, a set of practices and a social movement. As a science, it studies how different components of the agroecosystem interact. As a set of practices, it seeks sustainable farming systems that optimize and stabilize yields. As a social movement, it pursues multifunctional roles for agriculture, promotes social justice, nurtures identity and culture, and strengthens the economic viability of rural areas.

Prinsipper for agroøkologi Økt resirkulering av biomasse Sikre gunstige forhold i jorda for planter, Minimere tap av næringsstoffer i systemet Fremme biologisk mangfold i systemet, Fremme økt biologisk samhandling og synergier

Agroøkologi integrerer naturlige og sosiale prosesser, og forener politisk økologi, økologisk økonomi og etisk økologi - eksempler på kombinerte disipliner bruker en helhetlig tilnærming er ikke nøytral, den er selvreflekterende og gir opphav til en kritikk av konvensjonelle landbruket paradigme; anerkjenner og verdsetter lokale kunnskap og tradisjoner, skaper en dialog med lokale aktører via deltakende forskning som fører til en kontinuerlig utvikling av ny kunnskap; bygger på en langsiktig visjon som står i sterk kontrast til det kortsiktige og fragmenterte synet på konvensjonelt landbruk, og er en vitenskap som tar med seg en økologisk og sosial etikk til forskningen, og skaper produksjonssystemer som er miljøvennlige og sosialt rettferdige.

Family farmers FAO: Family farmers are the people who hold the tools for practising Agroecology. They are the real keepers of the knowledge and wisdom needed for this agenda. Therefore, family farmers around the world are the keys elements for producing food in an agroecological way.

Retten til mat, er en menneskerett Nok, sunn og kulturell akseptabel mat Ca 8 500 barn under fem år dør hver dag av alvorlig under- og feilernæring. 795 millioner sulter Med dem som lider av «skjult sult» - mangel på mikrostoffer, vitaminer mm - blir tallet 2 milliarder mennesker Samtidig er 2 milliarder mennesker overvektige, av dem over 600 millioner er syklig overvektige. Verdens befolkning vil øke med 2 milliarder fram til 2050.

Matsikkerhet Matsikkerhet eksisterer når mennesker har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat for å kunne leve et aktivt og sunt liv. Sjølforsyning Ut frå eit beredskapshensyn bør eit samfunn produsere så mykje som mogleg av maten innbyggarane i landet treng sjølv. I krigs- eller krisetider er stabil matforsyning særleg viktig, og sjølvforsyning ein vesentleg faktor for matsikkerheten. Landbruks- og matdepartementet Artikkel Sist oppdatert: 29.04.2016

Matsuverenitet Matsuverenitet innebærer retten til nok, sunn og kulturelt akseptabel mat. Matsuverenitet er retten for stater og folk til å definere sin egen bærekraftige politikk for mat og landbruk, til å beskytte og regulere nasjonal landbruks-produksjon og til å avgjøre graden av sjølforsyning. Ikke ødelegge markedene i andre land fjerne alle subsidier på eksport. Bønder rett til jord, vann, frø Forbrukeres rett til lokalprodusert og sunn mat. Matsuverenitet står ikke i motsetning til handel

Folk flest er småbønder... 85% av alle gårder er på mindre enn 20 dekar, 95% er på mindre enn 50 dekar. 2,6 milliarder mennesker er knyttet til landbruk, pastoralisme og fiske 40% av alle yrkesaktive er bønder Antallet småbønder øker The Development Fund

Myte: Storskala industrilandbruk produserer mesteparten av maten

Hvem produserer maten? Omtrent 70% produseres av småskala matprodusenter. Industrilandbruket: 30% Bylandbruk: 15-20 % Fiske: 5-10 % Småskala landbruk 35-50% Jakt og sanking: 10-15%

Myte: Industrilandbruket er framtidas landbruk og mer produktivt enn småskala variert landbruk

95 % av alle gårder i verden er små, Men de har bare omtrent 25% av landbruksjorda The Development Fund

Myte: Kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler er nødvendig for en effektiv matproduksjon

Heldigvis finnes det alternativer Kombinasjon av tradisjonell kunnskap og moderne vitenskap kan gi stor økning i produksjonen. Studier i 57 land, 12 millioner gårder: 79% økning i avlingene med ressurs-bevarende metoder 116 % gjennomsnittelig økning i Afrika med ressursbevarende metoder Helhetlig for økologiske avlinger: 132% mer enn dagens produksjonsnivå (FAO) Tigray, Etopia: 3-5 ganger økning i avlingene med kompost Agro-forestry i Øst-Afrika: 3-4 ganger økning i produksjonen The Development Fund

Landbruket en viktig del av løsningen på klimaendringene Agroøkologisk og andre former for bærekraftig landbruk og lokal mat kan redusere utslippene og binde mer karbon tilsvarende 50-75% av dagens klimagassutslipp Kjøtt kan produseres ved å bruke utmarksbeiter og fôr som ikke er menneskemat. Mer bruk av lokalprodusert og fersk mat Stoppe avskoging og omgjøring av savanner m.m. til landbruksjord.

Internasjonal handel Aksel Nærstad

Vårt utgangspunkt Halvparten av jordas befolking er fattige 800 millioner mennesker sulter Gapet mellom rike og fattige øker, både mellom land og innen land Verdens rikeste 1% av befolkningen har like stor inntekt som de fattigste 57%, Klimaendringene ødelegger livet til millioner av mennesker og truer livsgrunnlaget for framtida. Også mange andre alvorlige miljøproblemer som ødelegger livsgrunnlaget for framtidige generasjoner. Hvilken rolle spiller handel og handelsregler? Og hvilken kan de spille?

Et mylder av handelsavtaler WTO er et multilateralt system Regionale avtaler NAFTA ALBA EU EØS Bilaterale investeringsavtaler (BITS) Plurilaterale forhandlinger; TISA 55 land, i strid med WTO? Forhandlinger om nye regionale avtaler TPP TTIP TTIP

Behov for politisk styring Oppbygging av nasjonalt næringsliv Lokale arbeidsplasser Miljøhensyn Stort engasjement fra sivilt samfunn

Storselskapenes makt

Mat og handelspolitikk 10-15% av all mat som produseres, krysser landegrenser Dumping fra rike land ødelegger markedene for fattige bønder i deres egne land Hvert land må ha rett til å definere graden av sjølforsyning av mat, til å beskytte og støtte bærekraftig matproduksjon til egen befolkning. Alle former for subsidier på eksport fra rike land må forbys eller pålegges eksporttoll Det må være mulig å målrette import og bestemme import i forhold til kvanta. Ny handelsavtale bygd på prinsippet om matsuverenitet WTO ut av landbruket - Forhandles i FN

Skaff deg mer kunnskap! Sulten i verden før og nå Hva slags landbruksproduksjon og politikk kan Produsere nok og sunn mat Sikre bærekraftig produksjon Bevare miljøet Utrydde fattigdom og sult????? Boka koster: 200 kroner om du kjøper den her 150 kr per stk ved kjøp av minst 5 eks 280 kroner i bokhandel

Takk for oppmerksomheten! www.utviklingsfondet.no