Kap. 9: Inferens om én populasjon

Like dokumenter
Kap. 9: Inferens om én populasjon

Kap. 9: Inferens om én populasjon. Egenskaper ved t-fordelingen. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. I Kapittel 8 brukte vi observatoren

Kort repetisjon fra kapittel 4. Oppsummering kapittel ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Betinget sannsynlighet og trediagram

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er

211.7% 2.2% 53.0% 160.5% 30.8% 46.8% 17.2% 11.3% 38.7% 0.8%

Kapittel 8: Estimering

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

TMA4240 Statistikk Høst 2015

TMA4240 Statistikk Høst 2016

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2011

Løsningsforslag Oppgave 1

Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og 9.10

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2017

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

Statistikk og økonomi, våren 2017

LØSNINGSFORSLAG TILEKSAMEN I FAG TMA4240/TMA4245 STATISTIKK 10. august 2005

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk. Kp. 5 Estimering.

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4240 STATISTIKK 5.august 2004

TMA4240/4245 Statistikk 11. august 2012

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

H 1 : µ 1 µ 2 > 0. t = ( x 1 x 2 ) (µ 1 µ 2 ) s p. s 2 p = s2 1 (n 1 1) + s 2 2 (n 2 1) n 1 + n 2 2

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006

) = P(Z > 0.555) = > ) = P(Z > 2.22) = 0.013

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

LØSNING, EKSAMEN I STATISTIKK, TMA4240, DESEMBER Anta at sann porøsitet er r. Måling med utstyret gir da X n(x; r, 0,03).

Emnenavn: Metode 1, statistikk deleksamen. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Bjørnar Karlsen Kivedal

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Konfidensintervall, innledning. Kp. 5 Estimering.

Notasjon og Tabell 8. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon

ECON240 Statistikk og økonometri

TMA4240 Statistikk Høst 2009

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 5

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 2

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

TMA4245 Statistikk Eksamen august 2015

2. Hypotesetesting i ulike sitausjoner: i. for forventingen, μ, i målemodellen med normalantakelse og kjent varians, σ 2.

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2018

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008

Forventningsverdi. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015

Oppgaven består av 9 delspørsmål, A,B,C,., som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<.. >>.

TMA4240 Statistikk H2010

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 4

Oppgave 1 Hardheten til en bestemt legering er undersøkt med åtte målinger og resultatene ble (i kg/mm 2 ) som i tabellen til høyre.

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Lineær regresjonsanalyse (13.4)

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

Løsningsforslag ST2301 øving 3

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Estimering 2. -Konfidensintervall

Hypotesetesting, del 4

TMA4245 Statistikk Eksamen 9. desember 2013

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2012

Oppgave 1 a) Minste kvadraters metode tilpasser en linje til punktene ved å velge den linja som minimerer kvadratsummen. x i (y i α βx i ) = 0, SSE =

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG)

Løsningsforslag for andre obligatoriske oppgave i STK1100 Våren 2007 Av Ingunn Fride Tvete og Ørnulf Borgan

Løsning TALM1005 (statistikkdel) juni 2017

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

Løsningsforslag til eksamen i STK desember 2010

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Rep.: generelle begrep og definisjoner Kp. 10.1, 10.2 og 10.3

5 y y! e 5 = = y=0 P (Y < 5) = P (Y 4) = 0.44,

Oppgaver fra boka: Med lik men ukjent varians antatt har vi fra pensum at. t n1 +n 2 2 under H 0 (12 1) (12 1)

Mer om utvalgsundersøkelser

Løsningsforslag ST1101/ST6101 kontinuasjonseksamen 2018

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Oppsummering

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

Modeller og parametre. STK Punktestimering - Kap 7. Eksempel støtfangere. Statistisk inferens. Binomisk fordeling. p X (x) = p x (1 p) n x

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 5 Estimering. Målemodellen.

EKSAMENSOPPGAVE. Mat-1060 Beregningsorientert programmering og statistikk

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Oppgaver fra boka: X 2 X n 1

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 5 oppgaver, hvor vekten til hver oppgave er angitt i prosent i oppgaveteksten. Alle oppgavene skal besvares.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 4. Hypotesetesting, del 4

STK1100 våren 2017 Estimering

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

Estimering 1 -Punktestimering

Estimering 1 -Punktestimering

Noen vanlige. Indikatorfordeling: 1, dersom suksess. I mange situasjoner kan fenomenet vi ser på. 0, dersom ikke suksess

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

Transkript:

2 ST0202 Statistikk for samfusvitere Bo Lidqvist Istitutt for matematiske fag Ka. 9: Iferes om é oulasjo Hvis σ er ukjet bytter vi ut σ med s i Ny observator blir t = x μ s/ z = x μ σ/ der s = Σx 2 (Σx) 2 / 1 t kalles for Studets t-observator Fordelige til t kalles t-fordelige og er avhegig av utvalgsstørrelse via atall frihetsgrader som er df = 1 (df = degrees of freedom ). 1. t-fordelige har e form som avheger av atall df (som er 1). 2. t-fordelige ærmer seg stadard ormalfordelige år df øker 3. t-fordelige har lavere to og tykkere haler e stadard ormalfordelig 4 Tabell 6: Kritiske verdier for t-fordelige t(df,α) er t-verdie slik at areal α ligger til høyre, dvs. P(t > t(df,α)) = α der t er t-fordelt med df frihetsgrader.

5 6 Iferes om μ år σ er ukjet (9.2) Kofidesitervall for μ år σ er ukjet Et 1 α kofidesitervall for μ år σ er ukjet er gitt ved Atagelse: x er tilærmet ormalfordelt, dvs. oulasjoe er ormalfordelt eller er stor. Vi bruker at t = x μ s/ er t-fordelt med df = 1 frihetsgrader. x ± t( 1,α/2) s Til sammeligig har vi følgede itervall år σ er kjet: x ± z(α/2) σ For å gå fra kjet til ukjet σ bytter vi altså ut σ med s z(α/2) med (det alltid oe større) t( 1,α/2) 8 Ogave: Jeg har trukket 10 tall fra e oulasjo som er ormalfordelt med gjeomsitt μ og stadardavvik σ. Tallee ble 105.74 116.95 137.09 98.98 115.83 98.74 106.18 110.35 133.29 104.11 med utvalgsgjeomsitt x = 112.73 og utvalgsstadardavvik s = 13.33 Fi et uktestimat for oulasjosarametere μ Fi et itervallestimat for oulasjosarametere μ. Bruk 90% kofidesivå. Hyotesetestig om μ (σ ukjet) (9.2) Eksemel: Sråktest for ugdomsskoleelever. Vil teste H 0 : μ = 125 mot H a : μ>125, der utvalget å består av = 22 elever og σ atas ukjet. Har observert x = 128.5. Vi skal gjeomføre e hyotesetest der sigifikasivået settes til 5%, me å altså med ukjet σ. Vi må da rege ut utvalgsstadardavviket s som viser seg å bli s = 15.2.

Vi bruker testobservatore t = x 125 s/ Store verdier av t tyder å at H a gjelder. Poeget med å bruke t er at år H 0 er riktig, er t t-fordelt med atall frihetsgrader df = 22 1 = 21. Vi ka derfor forkaste H 0 hvis de beregede verdi for t er så stor at de er urimelig for e t-fordelig med df = 21. Her blir t = 128.5 125 15.2/ 22 = 1.08 10 Metode med -verdi med ukjet σ Vi fier fra Tabell 7 i koloe med df = 21 P(t > 1.08) er mellom 0.142 og 0.164 og ka bereges til 0.15. Da dette er større e sigifikasivået α = 0.05, forkaster vi ikke H 0. De beregede sasylighet P(t > 1.08) ka geerelt skrives P(t > t ) og er å -verdie for teste. så sørsmålet er om dette er for høyt til rimeligvis å kue komme fra e t-fordelig med df = 21. 11 Klassisk metode med ukjet σ Situasjoe er som før og vi bruker samme testobservator, emlig t = x 125 s/ Å velge sigifikasivå α betyr at vi krever P(forkaste H 0 )=α hvis H 0 er sa Dette får vi til ved å forkaste H 0 hvis t > t( 1,α), der t(df,α) er de kritiske verdi) og fies i Tabell 6. Vi forkaster da H 0 dersom t = x 125 s/ > t( 1,α) Med α = 0.05 og = 22 får vi fra Tabell 6: t(21, 0.05) =1.72 mes vi bereger t 128.5 125 = 15.2/ = 1.08 < 1.72 22 så vi forkaster ikke H 0 med sigifikasivå α = 0.05.

Ogave (forts.): Se igje å de 10 tallee som er trukket fra e oulasjo som er ormalfordelt med gjeomsitt μ og stadardavvik σ. Tallee var 105.74 116.95 137.09 98.98 115.83 98.74 106.18 110.35 133.29 104.11 med utvalgsgjeomsitt x = 112.73 og utvalgsstadardavvik s = 13.33 Jeg åstår at μ = 100 for oulasjoe. Ta stillig til dette utsaget med e hyotesetest. Bruk sigifikasivå α = 0.1. Hva blir de kritiske verdier? Fi også -verdie. Løsig: H 0 : μ = 100 mot H a : μ 100, σ ukjet. Har å: = 10, x = 112.73, s = 13.33, α = 0.10 Vi forkaster å H 0 dersom t < t( 1,α/2) eller t > t( 1,α/2). Da er fra Tabell 6: t( 1, α/2) =t(9, 0.05) =2.26. Vi får t 112.73 100 = 13.33/ = 3.02 > 2.26 10 så vi forkaster H 0 med sigifikasivå 0.10. -verdie er sasylighete for at vår testobservator t får e verdi som er lik de vi har fått eller e som er mer ekstrem (i retig av de alterative hyotese) år ullhyotese gjelder. Vi bruker da Tabell 7 til å fie (tilærmet, med iterolasjo å øyemål) -verdi = P(t < 3.02 eller t > 3.02) = 2 P(t > 3.02) = 2 0.008 = 0.016 som er midre e α = 0.10, så vi forkaster H 0 med sigifikasivå α = 0.10 (me for eksemel ikke med sigifikasivå 0.01. 16 Biomisk sasylighetsfordelig E tilfeldig variabel x er biomisk fordelt (ka. 5.5) hvis: det er uavhegige forsøk sasylighet for suksess og sasylighet q for fiasko i hvert forsøk x er atall suksess i de forsøk. Da er forvetig for x lik μ x = og stadardavvik for x er σ x = q. Har også fra tidligere (ka. 6.6): Hvis 5ogq 5 ka vi rege som om x er ormalfordelt slik at z edefor er stadard ormalfordelt: z = x q

17 Iferes om de biomiske sasylighet for suksess (9.3) 18 Forvetig μ og stadardfeil σ for : fortolkes som adele med egeskae suksess i oulasjoe, slik at er sasylighete for å trekke e ehet med suksess. Utvalget består i å gjøre forsøk, dvs. tilfeldige trekiger fra oulasjoe, og registrere atallet x med suksess. Adel med suksess i utvalget er da = x som ka kalles utvalgs-suksess-sasylighete ( samle biomial robability ). er uktestimatet for basert å vårt utvalg. 19 Utvalgsfordelig for Hvis et utvalg av størrelse trekkes fra e oulasjo med = P( suksess ), så vil utvalgsfordelige for ha: 1. forvetig μ = (dvs. uktestimatet er forvetigsrett) 2. stadardfeil (dvs. stadardavvik for uktestimatet) q σ = Statistisk iferes om ka derfor bygges å de (tilærmet) stadard ormalfordelte ( z = = x ) Hvorfor? q q Merk aalogie med z = x μ σ slik at i trasformasjoe for er σ blitt til q 3. tilærmet ormalfordelig (hvis og q er større e 5)

Et kofidesitervall for med kofidesivå 1 α ville da kue se ut som ( ) q q z(α/2), + z(α/2) som er aalogt med ( x z(α/2) σ, x + z(α/2) σ ) Ogave: Jeg har utført et biomisk forsøk med = 1000. Det ble x = 871 suksesser. Fi et uktestimat for Fi et kofidesitervall for med kofidesivå 0.90. MEN side kofidesitervallet for ovefor ieholder de ukjete (og q), vil vi bruke kofidesitervallet: ( ) z(α/2), + z(α/2) der q = 1 er utvalgs-fiasko-sasylighete. 23 Utvalgsstørrelse 1 α-kofidesitervallet for suksess-sasylighete i oulasjoe er altså defiert ved ( ) z(α/2), + z(α/2) der maksimal feil for estimatet er E = z(α/2) Hvor stor må vi velge for å få e bestemt maksimal feil E? = [z(α/2)]2 q E 2 der og q er foreløige verdier for og q som brukes uder laleggige. 24 Utvalgsstørrelse (forts.) Formel: = [z(α/2)]2 q E 2 Det viser seg at i formele blir størst hvis og q begge er 0.5. Så hvis vi ikke har forhådskjeska til, og øsker å være å de sikre side, reger vi ut med = q = 0.5.

Eksemel: Hva må være for at feile E skal være midre e eller lik 0.01 med kofidesivå 0.95? Hvis vi ikke har forhådsvite om : = [z(α/2)]2 q E 2 = [z(0.025)]2 0.5 0.5 0.01 2 = 1.962 0.25 = 9604 0.0001 Hvis vi har forhådsvite om at er i størrelesorde 0.15, setter vi = 0.15 og q = 0.85 og får = 1.962 0.15 0.85 0.0001 = 4898 27 Hyotesetestig med (bok s. 502) Eksemel: Det har vært atatt at 60% av studetee å et uiversitet har deltidsjobb uteom studiee. Etter at Kvalitetsreforme har virket e stud, tror studieledelse at tallet er lavere og øsker å udersøke dette ved å sørre et utvalg å = 500 studeter. Det viser seg at x = 260 av disse har deltidsjobb. Et uktestimat for er da = 260/500 = 0.52. Et kofidesitervall for med kofidesivå 0.90 er ( ) 0.52 0.48 0.52 0.48 0.52 1.65, 0.52 + 1.65 500 500 dvs. (0.483,0.557) Me ma øsker først og fremst å teste hyotese H 0 : = 0.60 mot H a : < 0.60 28 Testobservator for e adel z = med = x q For å teste H 0 : = 0.60 mot H a : < 0.60 bruker vi dermed z = 0.60 0.60 0.40 500 som hvis H 0 gjelder er stadard ormalfordelt, og som i vårt eksemel blir lik z = 0.52 0.60 0.60 0.40 500 = 3.65

-verdi blir dermed (som for testee om μ) verdi = P(z < 3.65) =P(z > 3.65) =0.0001 fra Tabell 5 (som vi ikke har brukt til å). Dette er svært lavt, og fører til forkastig av H 0 for f.eks. α =0.01 eller 0.05. Klassisk metode er også som for testee om μ: H 0 skal forkastes med sigifikasivå α hvis z < z(α). Med α = 0.01 blir det å forkaste om z < z(0.01) = 2.33 dvs. vi forkaster H 0. 30 Merkad om kofidesitervall og testig av hyoteser om Ata vi skal teste ullhyotese H 0 : = 0 der 0 er et gitt tall, f.eks. 0.60 i vårt eksemel. I testobservatore brukes da 0 og q 0 = 1 0 i uttrykket for stadardfeile til i evere z = 0 med = x 0 q 0 Til sammeligig, i et (1 α) kofidesitervall for basert å, dvs. ( ) z(α/2), + z(α/2) brukes uttrykket for å reresetere stadardfeile for 31 Iferes om varias og stadardavvik (9.4) Rød kurve χ 2 -fordelig med df=1 frihetsgrad Grø kurve χ 2 -fordelig med df=4 frihetsgrader Blå kurve χ 2 -fordelig med df=10 frihetsgrader Lilla kurve χ 2 -fordelig med df=20 frihetsgrader Iferes om variase til e ormalfordelt oulasjo bruker kjikvadrat-fordelige ( chi-square distributio ) (der kji er de greske bokstave χ. Fordelige ka også skrives χ 2 -fordelige.) 1. χ 2 er ositiv 2. χ 2 er ikke symmetrisk, me skjev mot høyre. 3. E bestemt χ 2 -fordelig idetifiseres ved e arameter df som kalles atall frihetsgrader ( degrees of freedom ). 4. Forvetig μ = df 5. Varias σ 2 = 2df f(x) 0.0 0.1 0.2 0.3 0.4 0 10 20 30 40 x

33 Eksemel: Fi χ 2 (20, 0.05) Notasjo og Tabell 8 χ 2 (df,α) er χ 2 -verdie slik at areal α ligger til høyre, dvs P(χ 2 >χ 2 (df,α)) = α der χ 2 er χ 2 -fordelt med df frihetsgrader. Bruk Tabell 8 α 0.05. df 20 31.4. 35 Iferes om σ Atagelse: Utvalget er trukket fra e oulasjo som er ormalfordelt. Hvorda ka vi teste hyoteser om σ? (Boka sier igetig om kofidesitervaller). Vi bruker testobservatore χ 2 = ( 1)s2 σ 2 Eksemel: Jeg har trukket 10 tall fra e oulasjo som er ormalfordelt med forvetig μ og stadardavvik σ. Tallee ble 52.61 49.36 48.47 55.39 48.49 52.19 48.15 47.30 52.13 52.47 med s=2.64. Fi et uktestimat for σ Jeg sier at σ = 4 for oulasjoe. Ta stillig til utsaget gjeom e hyotesetest. Bruk sigifikasivå α = 0.1. Fi -verdie. som ka vises å være χ 2 -fordelt med df=-1 frihetsgrader.

Puktestimat for σ er s = 2.64. Nullhyoteste H 0 er at σ = 4 mes alterativ hyotese H a er at σ 4. Testobservatore blir da χ 2 = ( 1)s2 ( 1)s2 σ 2 = 4 2 som er χ 2 -fordelt med df=-1=9 frihetsgrader uder ullhyotese. Her blir χ 2 ( 1)s2 (10 1)2.642 = σ 2 = 4 2 = 3.92 Sørsmålet er om dette er e urimelig størrelse for e variabel som er kjikvadrat-fordelt med df = 9. Vi vil forkaste H 0 hvis testobservatore χ 2 blir ete for lite eller for stor. Klassisk metode: Fi kritiske verdier slik at vi forkaster hvis χ 2 ligger utefor et setralt område av kjikvadratfordelige. Vi har at P(χ 2 <χ 2 (df, 1 α/2)) = α/2 P(χ 2 >χ 2 (df,α/2)) = α/2 I eksemel, med α = 0.10, blir disse kritiske verdiee χ 2 (9, 0.95) = 3.33 χ 2 (9, 0.05) = 16.9 dvs. at for e χ 2 som er kjikvadratfordelt med 9 frihetsgrader, er P(3.33 <χ 2 < 16.9) =0.95 dvs. H 0 forkastes ikke side vi bereget testobservatore χ 2 = 3.92. Metode med -verdi: Bereger først P(χ 2 9 < 3.92) =1 P(χ2 9 > 3.92) =1 0.92 = 0.08 Her har vi først brukt Tabell 8 til å fie P(χ 2 9 > 3.33) =0.95 og P(χ 2 9 > 4.17) =0.90. Side 3.92 er ærmere 4.17 e 3.33 bereger vi P(χ 2 9 > 3.92) =0.92 (som vi også ville få ved iterolasjo). Ogave: Jeg har trukket 10 tall fra e oulasjo som er ormalfordelt med forvetig μ og stadardavvik σ. Tallee ble 51.18 49.62 48.84 51.22 48.29 46.93 51.84 50.96 47.70 48.18 med s=1.73. Side alterativ hyotese er at σ 4er-verdie lik arealet av begge halee, dvs -verdi=2 0.08 = 0.16. Side -verdi>α=0.1 ka vi ikke forkaste ullhyotese. (σ for oulasjoe som jeg trakk fra var σ = 2, med adre ord beholdt vi feilaktig ullhyotese, dvs. gjorde e feil av tye II.) La H 0 være at σ = 4 for oulasjoe, mes H a er at σ<4. Fi -verdie og bruk dee til å velge mellom hyotesee år sigifikasivå α = 0.1. Det er ogitt at χ 2 (9, 0.992) =1.678