Utdannings- og skolesituasjonen for enslige mindreårige flyktninger

Utdannings- og skolesituasjonen for enslige mindreårige flyktninger Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS IMDi Indre Øst Integreringskonferanse Quality Hotel Strand, Gjøvik 05.11.14

Oversikt over presentasjonen Innledning NKVTS Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger FUS-prosjektet Grunnskoleopplæringsprogram Videregående skole Skolens betydning for unge enslige flyktninger - Et sted å lære - Et sted å være Skolens psykososiale rolle NordURM

NKVTS: Hvem er vi? Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble etablert 1. januar 2004 og er et datterselskap av UNIRAND AS, som igjen er heleid av Universitetet i Oslo. NKVTS utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Formålet er å bidra til å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk stress kan medføre. Vår visjon: "Et bedre liv for berørte av vold og traumer". Senteret er internasjonalt orientert og utvikler kunnskap på et internasjonalt, akademisk nivå. Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og politidepartementet, og Barne- og likestillingsdepartementet står bak opprettelsen av NKVTS og finansierer i hovedsak driften.

NKVTS forts. 2 seksjoner: Vold og traumer - Voksne Vold og traumer - Barn og ungdom Temaene vi arbeider med kan kategoriseres etter følgende inndeling: Vold, Seksuelle overgrep, Katastrofer og Flyktninger & asylsøkere. Ca 70 ansatte: forskere (I, II, og III), forsknings- og formidlingsstab, økonomi/admin/personalstab, stipendiater, prosjektmedarbeidere, etc. Forskernes bakgrunn: Medisin, psykiatri, psykologi, pedagogikk, sosialantropologi, sosiologi, kriminologi, mm.

NKVTS Prosjekter: Flyktninger og asylsøkere Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger Prosjektleder: Sverre Varvin, dr. philos., spesialist i psykiatri, Analyser av traumatiske drømmer, ATD Prosjektleder: Sverre Varvin, dr. philos., spesialist i psykiatri, Kunst- og Uttrykksterapi (KUT) for nyankomne enslige mindreårige asylsøkergutter ved transittmottak (EXIT - Expressive Art in Transition) Prosjektleder: Melinda Ashley Meyer, PhD, Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen - med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS) Prosjektleder: Lutine de Wal Pastoor, dr. polit., Enslige mindreårige asylsøkere: Kartlegging av traumeerfaringer og psykisk helse Prosjektleder: Tine Jensen, Ph.D., Nordic Network for Research Cooperation on Unaccompanied Refugee Minors Prosjektleder: Lutine de Wal Pastoor, dr. polit.,

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Ankomstfasen Mottaksfasen Avslag/retur eller asyl? Bosettingsfasen Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) Enslige mindreårige flyktninger 0-15 år Omsorgssenter (Bufetat) Bufetat / IMDi Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) 15-18 år Transitt- og Asylmottak/EMA-mottak (UDI) Enslige mindreårige flyktninger IMDi

Antall asylsøkere til Norge: 1998-2012 I 2012 søkte 9.800 mennesker om asyl i Norge. Omtrent 10 prosent (964) var enslige mindreårige asylsøkere. Det største antallet kom fra Afghanistan (420), fulgt av Somalia (210) og Eritrea (60). I 2014 til (01.10): 880, i.e. Eritrea (364), Afghanistan (184), Somalia (135) (UDI, 2014)

Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere: Barn og unge under 18 år som søker asyl i Norge uten følge av foreldre eller andre voksne med formelt foreldreansvar. I 2003: 916; 2004: 424; 2005: 322; 2006: 349; 2007: 403; 2008: 1374 2009: 2500; 2010: 892; 2011: 858; 2012: 964; 2013: 1.070; 2014 (pr 1.10): 880. De fleste er i aldersgruppen 15-17 år, kun ca. 10 prosent er under 15 år. Majoriteten, ca. 80 prosent, er gutter. I senere år hadde de fleste sin bakgrunn fra Afghanistan (65%), Somalia, Eritrea og Irak. I fjor i 2013 kom det flest fra Somalia, og et økende antall fra Nord-Afrika, Algerie og Marokko, samt Syria. I 2014 (pr 1.10), 880 hvorav 364 fra Eritrea.

FUS-prosjektet (2010-2015) Prosjektleder og medforsker: Lutine de Wal Pastoor, sosialantropolog og dr.polit. (PSI, UiO) Forskere/medarbeidere: Sofie Haug Changezi (2010-2015), dr.gradsstipendiat, PFI, UiO Margrete Aadnanes (2011-2012), Master i sosialt arbeid, HiOA + Tre masterstudenter (2012-2013-2014): Toril Hjorthol, Samfunns- og kulturpsykologi, PSI, UiO. Silje Kjørberg Hernes, Flerkulturell og internasjonal utdanning, HiOA. Kristina Hegland, Pedagogisk -psykologisk Rådgivning, PFI, UiO. Med Redd Barna som søkerorganisasjon fikk FUS-prosjektet innvilget midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering til en doktorgradsstipendiat. Prosjektet har også fått økonomisk støtte fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

FUS prosjektet Det er stort behov for forskningsbasert kunnskap om unge enslige flyktninger i bosettingsfasen generelt og deres erfaringer i skole og utdanning spesielt. Ikke minst fordi vi vet at frafallprosenten i videregående skole er veldig høy for flyktningungdom. Derfor er det svært viktig å få bedre kunnskap om hvordan unge enslige flyktninger under utdanning følges opp både i og utenfor skolen. Prosjektets målsetting må ses på bakgrunn av det store frafallet blant denne gruppen elever i skolen. Forskningsspørsmål: Hvilke faktorer kan fremme eller hemme enslige mindreårige flyktningers utviklings- og læringsmuligheter i bosettings- og integreringsfasen?

FUS-studiens målsetning Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen - med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS) Å få økt kunnskap om eksisterende utdannings- og omsorgstilbud for enslige mindreårige flyktninger i bosettingskommunene Å få en bedre forståelse av unge enslige flyktningers egne erfaringer, behov og ønsker angående utdannings-, bo- og omsorgstilbud i bosettingsfasen Å belyse hvilke faktorer som kan fremme eller hemme enslige mindreårige flyktningers utviklings- og læringsmuligheter Å øke involverte fagpersoners bevissthet om enslige unge flyktningers mangfoldige og sammensatte faglige og psykososiale behov

FUS: Datainnsamlingsmetoder Data innhentet gjennom ulike kvalitative metoder: Casus-studier av omsorgs- og skoletilbud til enslige mindreårige flyktninger i et utvalg av 3 kommuner, og 5 skoler vha. feltarbeid: observasjon og intervjuer. Kvalitative, semistrukturerte intervjuer - med unge enslige flyktninger (16-23 år): n= 40 menn (n=32), kvinner (n=8). - med fagpersoner i bofellesskap og barnevern: n=40 - med lærere og rådgivere i skolene: n=25 Observasjon: i skolene, klasserom, bofellesskap Studier av skriftlige dokumenter vedr. statens og (fylkes)kommunens oppfølging av enslige mindreårige

Enslige mindreårige flyktninger: Mellom sårbarhet og mestring Mange utfordringer venter unge flyktninger som strever med dramatiske opplevelser fra fortiden, så vel som tilpasningen til et nytt samfunn. Brudd i et livsløp: på flukt uten foreldre/familie, tap av sosiale nettverk, usikker og uoversiktlig fremtid. De enslige ungdommene er i en sårbar situasjon. Samtidig er unge enslige flyktninger ressurssterke og resiliente barn og ungdommer som satser alt på å få en bedre fremtid. De er også vanlige ungdommer, som verken kan eller vil ta pauser fra sitt eget liv: utvikling og læring! Skolen som et sted å lære og et sted å være

FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) Retten til skolegang er av stor betydning for å ivareta asyl- og flyktningbarns utviklingsmessige behov, å fremme gode oppvekstvilkår og å trygge barnas fremtid Utdanning er en av de grunnleggende rettighetene som garanteres alle barn i konvensjonen. I følge artikkel 28 og 29 har alle barn, dermed også asylsøker- og flyktningbarn, lik rett til utdanning: gratis og obligatorisk grunnutdanning UN Convention on the Rights of the Child (1989): Norge ratifiserte Barnekonvensjonen i 1991 og den ble inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven i 2003

Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa 1998 (Opplæringsloven) Opplæringslova: alle barn i alderen 6-16 år som forventes å oppholde seg i Norge lengre enn tre måneder har rett og plikt til grunnskoleopplæring ( 2-1) Opplæringen skal være gratis; det gjelder også aktiviteter utenfor skolens område. Det gjelder ikke SFO Mens kommunene har ansvar for grunnskoleopplæring, har fylkeskommunene ansvar for videregående opplæring All ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring* har rett til 3 år med videregående opplæring ( 3-1) * tilsvarende opplæring: utdanning tilsvarende norsk grunnskole i minst 9 år eller ha kunnskaper og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole (forskrift til opplæringsloven 6-10)

Grunnskoletilbud til barn 6 16 år Innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever Ordinære klasser Særskilte innføringsklasser Kombinerte klasser Egen innføringsskole Tilpasset opplæring ( 1-3) / Særskilt språkopplæring Opplæring i grunnleggende norsk (nivåbasert) Tospråklig fagopplæring Morsmålsopplæring Retten til spesialundervisning ( 5-1 Opplæringslova) - Utfra spesielle behov, f.eks. lese- og skrivevansker -eller effekter av traumatiske forhold Stor variasjon i kommuners organisering av tilbudene (NOU 2010:7)

Asylsøkerungdom over 16 år: ikke lik tilgang til utdanning (vgo) For å ha rett til videregående opplæring må man ha gyldig oppholdstillatelse (forskrift til opplæringsloven 6-9). Mindreårige asylsøkere over 16 år som venter på asylvedtak, har dermed ikke rett til videregående opplæring (vgo). Søvig (2009) mener at den manglende retten til vgo ikke er i samsvar med Barnekonvensjonen Enslige mindreårige asylsøkere, derimot, kan tas inn til vgo, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom de får avslag på asylsøknaden Den enkelte (fylkes)kommunen kan likevel bestemme å gi asylsøkerungdom et skoletilbud i mottaksfasen Så lenge det ikke finnes nasjonale lover og forskrifter i Norge vedr. asylsøkende unges rett til utdanning, kan skoletilbudet til denne gruppen elever være svært forskjellig

Skoletilbud til ungdom over 16 år I mottaksfasen Asylsøkerungdom over 16 ungdom uten oppholdstillatelse, har ikke lovfestet rett på videregående opplæring. Enslige mindreårige kan få tilbud. Opp til den enkelte (fylkes)kommune. Skoletilbudet til asylsøkerungdom er både uoversiktlig og mangelfullt. I bosettingsfasen Rett til videregående opplæring etter fullført norsk grunnskole eller tilsvarende opplæring. De fleste unge flyktninger må først følge tilpasset grunnskoleopplæring for voksne / ungdom (etter opplæringsloven 4A-1): 1-3 år, + evt. Alfabetiseringsklasse Videregående skole noen skoler har Innføringsklasse: Vg0.

Et intenst ønske om å lære De har et intenst ønske om å lære og jeg er jo helt himmelfallen når jeg ser overgangen fra umotiverte norske ungdommer til de heltente ungdommene her. Men det handler jo om rammer, sånn at de kan prestere. Behovet for mestring, å mestre, er jo det samme hvor du enn kommer fra. Men samtlige hos meg har sagt noe om hva de vil, og alle vil gå mer på skole. (Lærer grunnskoleopplæring om flyktningungdom*) * Sitatene i presentasjonen er fra intervjuer utført i FUS prosjektet

Frafall i videregående opplæring Et stort antall flyktningungdommer fullfører ikke videregående opplæring på tross av at de er motiverte og har høye ambisjoner. Særlig innenfor fag- og yrkesopplæring stort frafall Mulige årsaksfaktorer: svake norskkunnskaper, manglende akademisk (skole) språk, dårlige karakterer grunnskolen, sammenhengen eller overgangen mellom ulike skoleslag, læringsmiljøet, annerledes skolekultur, med mer - sist men ikke minst: psykisk helse og skolefungering

Skolen som et sted å være Skolen som sosialiserings- og integrerings arena: Sosialiseringsprosessen i skolen medfører tilegnelsen av ferdigheter som er avgjørende for å kunne delta aktivt i norsk samfunnsliv. For flyktningbarn blir dette samtidig en integreringsprosess. Skolen som salutogen (helsefremmende) arena: Skolehverdagen bidrar til gjenoppretting og normalisering av flyktningbarns tilværelse i eksil noe som vil være positivt for deres psykiske helse

Sosialisering og integrering: Å lære om seg selv og andre Også er det sånn for hele gruppa hvor viktig det er å komme ordentlig inn i et norsk ungdomsmiljø, å ha norske venner og å ha en jobb. Det er viktig for det kulturelle, for språklæring, for alt. Der ser vi stor forskjell på de som er i et norsk miljø og de som ikke er det. Det er også viktig for dem i forhold til å skjønne litt om hva de selv er at de har kontakt med ungdommer, for mange av dem kommer hit og tenker ikke på seg selv som ungdom. De er voksne i sine øyne, og har kanskje jobbet i mange år hjemme og har en helt annen oppfatning av det å være atten. (Lærer grunnskoleopplæringstilbud)

Å omgås norske jevnaldrende Jeg liker å prate med venner, å prate og le Hvis du tar bussen med dem [norsk ungdom] så liker de ikke å sitte ved siden av deg, eller hvis du lurer på noe så vil de ikke svare deg De liker ikke oss. Kanskje fordi jeg snakker ikke bra norsk. (Afrikansk tenåringsjente i grunnskoleopplæringstilbud).

Skolens psykososiale rolle Tre parallelle overgangsprosesser I bosettingsfasen opplever unge flyktningelever tre kritiske transisjoner som er viktige i forhold til skolens rolle både som et sted å lære og et sted å være: 1. En sosialiseringsprosess 2. En integreringsprosess 3. En gjenopprettings-/ helbredelsesprosess

Skolen som salutogen arena Skolen som salutogen arena: en arena som fremmer flyktningelevenes mentale helse og velvære (salutogenesis: Antonovsky,1988) A sense of coherence & A sense of belonging For å gjøre livet mer forutsigbart og meningsfullt er det iflg Antonovsky viktig å oppleve at tilværelsen henger sammen og kan mestres. Skolen kan bidra med å skape en opplevelse av sammenheng i unge flyktningers ytre og indre verden samt en opplevelse av sosial tilhørighet

Å leve med opprivende opplevelser fra fortiden Mange unge enslige flyktninger forteller om opprivende, potensielt traumatiserende, opplevelser fra livet i hjemlandet og tiden på flukt «Hvis jeg skulle skrive en bok om livet mitt, det skulle være Sad, på engelsk, det er sad, når du er lei deg, ja trist, boken heter, det skulle være trist. Hvis jeg skulle skrive en bok om livet mitt det blir for mye, nei, det kan ikke være bare én bok, kanskje ti, tjue, det er mye å fortelle» (Enslig Afghansk flyktningungdom)

Psykisk helse og skolefungering: Faiz Faiz, afghansk flyktning, 17 år ved ankomst, nå 20 år gammel. Ingen tidligere skolegang, nå elev på grunnskoleopplæringen: Søvnvansker: «Det går bra, men jeg har litt problemer om dagen, om morgenene for eksempel, for jeg kan ikke sove om natta. Nei, klokka tre, klokka fire, noen ganger jeg sover ikke, bare ti minutter sover, våkner opp, våkner tilbake Invaderende tanker lei seg konsentrasjonsproblemer : «Det er tanker som kommer automatikk som jeg ikke kan kontrollere, de kommer sånn automatikk, være lei meg, også snakker ikke mer også, skriver ingenting, bare sitter. Jeg sitter på klassen, eller så tegner jeg når jeg er lei meg, bare tegner på bordet, på papir og sånn».

Manglende kunnskap om elevenes problemer og hvorfor de ikke fungerer optimalt i skolen Ikke alle lærere synes å forstå problemene flyktningelever opplever i undervisningen på skolen. Faiz forteller at en av lærerne forteller ham hver dag: «Kom til skolen og studerer hardt, din utdanning er gratis i Norge. Hvis du ønsker å sove og slappe av her, kan mange andre ta plassen din» Mens denne læreren mangler kjennskap til det eleven hans sliter med, har andre lærere kanskje kjennskap til elevenes problemer men mangler den nødvendige kunnskapen og handlingskompetansen til å støtte/veilede elevene eller å henvise dem til andre som kan tilby hjelp.

Samarbeid med andre i og utenfor skolen Oppfølging av flyktningelevene og problemene de sliter med, samarbeidet med andre samt tilbakemelding til henvisende lærerne viser seg å være utilfredsstillende. En av lærerne, Karin, forteller at verken skolehelsetjenesten, skolepsykolog, og heller ikke barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) hun har henvist elevene til, har rapportert tilbake til henne på grunn av taushetsplikten. Men noen ganger spør hun elevene sine: «snakker du fortsatt med ham eller henne?»

Hvordan styrke skolens psykososiale rolle i møte med flyktningelever? Styrke lærerens rolle Mer kunnskap om flyktningelevenes psykiske vansker og traumer vil kunne gjøre lærerne tryggere mht. å spørre og å handle Skape rom for samtaler/dialog med enkeltelever om skolefungeringen deres, elevenes behov og ressurser Å avdekke problemer og legge til rette for oppfølging, enten i klassen, i skolen eller utenfor i samarbeid med andre (helsesøster, skolepsykolog, BUP, RVTS, osv.) Styrket samarbeid mellom partene som tilbyr hjelp Styrke elevenes mestring: psykoedukasjon Mye primærforebyggende arbeid kan gjøres i skolen

Skolens sentrale rolle i unge enslige flyktningers liv Skolen må være seg bevisst både sin faglige og psykososiale rolle i møte med flyktningelevene og utvikle den nødvendige kompetansen til å kunne være en flyktningkompetent skole. - Mye primærforebyggende arbeid kan gjøres i skolen - Styrke lærerens rolle. Viktig med mer kunnskap om psykisk helse og traumer og hvordan det kan påvirke skolefungering - Styrket samarbeid med andre profesjonelle i og utenfor skolen (helsesøster, skolepsykolog, PPT, BUP, osv)

Mer sårbar skolesituasjon for unge (enslige) flyktninger enn andre minoritetselever Sentrale faktorer som gjør sent ankomne flyktningelever mer sårbare for frafall i skolen enn minoritetselever som har vokst opp i Norge Kort botid i Norge Lite, ufullstendig og avbrutt utdanning Manglende kunnskap om norsk samfunn og kultur, inkl. skolekultur Å være i Norge uten foreldre, familie og etablerte sosiale nettverk Traumatiske opplevelser fra før og under flukten samt eksilrelatert stress har innvirkning på unge flyktningers psykiske helse, noe som påvirker deres hverdag - inkludert skolehverdagen. Disse risikofaktorene kan resultere i faglige og psykososiale problemer i skolen og i ytterste konsekvens skole-dropout.

Publikasjoner Artikler Pastoor, L. d. W. (2013). The decisive role of school in the lives of unaccompanied refugee minors in Norway. Siirtolaisuus-Migration, 40, 32-40. Pastoor, L. d. W. (2014, in press). The mediational role of schools in supporting psychosocial transitions among unaccompanied young refugees upon resettlement in Norway. International Journal of Educational Development. Aadnanes, M., & Pastoor, L. d. W. (2013). Blir enslige mindreårige flyktninger diskriminert? En drøfting av deres rettigheter til omsorg etter bosetting. Norges Barnevern, 90(1), 42-51. Bokkapitler Pastoor, L. d. W. (2012). Skolen - et sted å lære og et sted å være I K. Eide (Red.) Barn på flukt: Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger, (s. 219-240). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pastoor, L. d. W. (Våren 2015). Skolens psykosiale rolle i møte med enslige unge flyktninger. I C. Øverlien, M.-I. Hauge, J.-H. Schultz (Red.). Vold og traumer Møte med barn i utfordrende livssituasjoner. Antologi Barne- og Ungdomsseksjon, NKVTS. Oslo: Universitetsforlaget

Masteroppgaver Hjorthol, T. (2013). «Jeg går på skole for å fikse fremtiden min» : Enslige mindreårige flyktningers møte med grunnskoleopplæring for voksne. Masteroppgave i kultur- og samfunnspsykologi. Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hernes, S. K. (2013). Læring for fremtiden - i og om skolen. En kvalitativ studie av enslige mindreårige flyktningers møte med videregående skole. Master i flerkulturell og internasjonal utdanning. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus. Hegland, K. (innlevering 2015). Fra kampen for overlevelse til kampen for utdannelse. Enslige afghanske flyktningungdommers møte med den norske skolen. Masteroppgave ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.

NordURM (2011-2014) Nordic network for research cooperation on Unaccompanied Refugee Minors, NordURM NordURM has been granted funding by NordForsk for a three-year period, Autumn 2011 2014, in which NordURM will organise 6 network meetings and 3 PhD workshops for young researchers. The NordURM network collaborates with the Nordic Network for Research on Refugee Children on organising network meetings. http://www.nkvts.no/nordurm/about/pages/about-nordurm.asp

Nordic network for research cooperation on Unaccompanied Refugee Minors, NordURM Aims of the Nordic network for research cooperation on Unaccompanied Refugee Minors: to facilitate a deeper and a more comprehensive understanding of ongoing research on unaccompanied refugee minors in the Nordic countries to develop comparative research projects concerning unaccompanied refugee minors in the Nordic countries. to enhance the quality of research and research training on unaccompanied refugee children in the Nordic countries to encourage collaboration and initiate joint participation in future Nordic, European and international research projects in the Nordic countries

Tusen takk for oppmerksomheten Lutine de Wal Pastoor E-post: lutine.pastoor@nkvts.unirand.no For mer informasjon om enslige mindreårige flyktninger og skole : Lutine de Wal Pastoor (2012). Skolen - et sted å lære og et sted å være. I Ketil Eide (red.), Barn på flukt. Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger. Oslo: Gyldendal Akademisk