Kasuistikk. Palliativt team NLSH Bodø November 2016

Like dokumenter
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget


Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Lindrende behandling ved livets slutt

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø


Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Når er en pasient døende?

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL

Kurs i Lindrende Behandling

Smerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILEDNING TIL FARMASØYTER OM EKSPEDERING AV INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

algoritmer Harriet Haukeland

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Lindrende behandling

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN

Omsorg i livets siste fase.

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Skrøpelige syke eldre

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Sted (gjelder alle samlinger): Fylkesmannen i Oppland, Gudbrandsdalsvegen 186, 2819 Lillehammer.

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Den viktige hjemmetiden

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Fødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Diagnostikk og behandling av smerter

Palliativ behandling av gamle

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Observasjoner hos palliative pasienter

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

«Den gode død i sykehjem»

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi

Borte bra, men hjemme best?

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Transkript:

Kasuistikk Palliativt team NLSH Bodø November 2016 Anne-Mette Henriksen Kreftsykepleier Kirsten Engljähringer Overlege

Fokus på Psykososiale problemstillinger Smertebehandling Samarbeid

Pasient 45 år gammel mann, gift, 1 barn (19 år), 1 fosterbarn 13 år Bor i en liten kommune, ca. 3 timer kjøretid til NLSH Bodø Flere av slektninger med kreft

God smertebehandling krever Kartlegging: bl.a. hvor, hvor intens, andre symptomer i tillegg? Effekt av det som ble gitt? Klinisk undersøkelse Vurdering av behov for utredning: røntgen, labor, Samarbeide med andre som er involvert i pasientens behandling/oppfølging Behandlingsplan Evaluering

Akutt smertebehandling hos opioidnaive pasienter Morfin i.v. 1 mg/min opp til 10 mg, 5 min. pause Ikke tilstrekkelig effekt: ny runde Fortsette til at pasienten opplever lindring (Cleveland Clinic, Ohio, USA)

Kumulert effektive dose For eksempel: etter 2 sykler, tot. 20 mg Morfin kjenner pasienten at smertene blir mindre: kumulert effektiv dose = 20 mg Gi 20 mg Morfin i.v./s.c. hver 4 time som bolus, i tillegg bolus ved behov Ved bruk av smertepumpe: 20 mg x6 = 120 mg/dag s.c.(i.v.) = 5 mg/time I tillegg bolus ved behov: bolusmengde: 10-20 mg (1/6-1/10 del av den faste opioiddøgndosen)

08.04.: Henvendelse til meg: pasienten skal opereres med avlastende stomi: kan det være en god ide at pasienten få regionalanestesi? JA

Epidural-/spinalanalgesi Smertestillende gitt på riktig måte i kombinasjon med optimal oppfølging gir som regel god lindring MEN: når smertene er ukontrollerbare, eller bivirkninger er uaksetable kan regionalanestesi være et alternative Pasientens smerteproblematikk ligger langt ned i bekken, spinalkateter/spinalanalgesi vil gi bedre effekt enn epidural Tunnellert: mest sannsynlig må pasienten har spinalkateter over lengre tid, redusert infeksjonsfare fra spinalkateter når katetret et tunnellert

MEN Det er en pris å betale Kraftsvikt i føttene, nedsatt følelse fra navlen nedover pga lokalbedøvelsesmiddel bedøver alle nerver Av samme grunn: behov for blærekateter, mulighet for inkontinens for avføring, men pasienten skal få stomi Blærekateter: økt insidens for UVI Økt fare for trykksår

Verst for pasienten: invalidiserende smerter, har ikke overskudd til noe annet

Smertebehandling med spinalkateter Via spinalkateter infunderes lokalanestetikum og opioid i spinalvæsken: impulser fra smertereseptorer/nerver nå ikke frem til hjernen I tillegg påvirkes temperatur og berøringssans, motorikk og sympatiske nervefibre

Bivirkninger/komplikasjoner Motorisk blokade: nedsatt kraft i føttene, men også redusert kraft i bekke/ryggmuskulatur som kan påvirke sittefunksjon Redusert sensibilitet: fare for trykksår Urinretensjon/inkontinens: behov for blærekateter Inkontinens for avføring Likvorlekasje langs spinalkateter*

Høy spinalbedøvelse: respirasjonsstans, hjertestans, krampeanfall Infeksjon (meningitt, nakkestiv?, uklar feber?, ekstreme smerter i ryggen, )

Henvisning til palliativt team Det er ønskelig med bistand med tanke på håndtering av situasjon med nyoppdaget kreft med så utbredt metastaser at kurativ siktemål ikke er mulig. Pasienten og kona er velinformert, men pasienten har hatt så sterke smerter at det har vært hans fokus frem til nå. Nå da smertene er mindre har han begynt å ta innover seg situasjonen. Pasienten har stor ønske om å være hjemme.

Tilsyn og Tverrfaglig vurdering i PT samme dagen Generelt: Henvisninger diskuteres i felleskap: bl.a. hvorfor er pasienten innlagt, diagnose, hvorfor henvist til PT, hastegrad Tilstrebes at det er 2 fra PT ved 1. tilsyn Deretter tverrfaglig diskusjon: Viktig med balanse mellom det medisinske og psykososiale For å få et bedre bilde av hvem pasienten er : sivilstatus, barn, bosted, nettverk, yrke Hva er viktig for pasienten? Hva ønsker pasient/pårørende hjelp til?

Oppsummering Smertebehandlingen må optimaliseres for at pasienten kan ha fokus på andre ting Hva har pasienten forstått frem til nå, hva tenker kona Barna: hvor mye vet barna, ønsker foreldre hjelp for å snakke med barna Psykolog/prest? Behov for sosionom? Fysioterapeut

Fysioterapi Optimalisere fysisk funksjon Tilpasset trening Tilrettelegging av aktivitet Forebygge negative konsekvenser av immobilisering Trykksår Kontraktur Atelektaser/Pneumoni Tromboseprofylakse Smerter Obstipasjon

Mestring Gi rom for gode kroppslige opplevelser Pasienten hadde oppfølging av fysioterapeut gjennom store deler av forløpet, både på sykehuset og i hjemkommunen

oppstart av strålebehandling måtte utsettes pga sterkeste smerter til tross for spinalkateter

Mulig årsak Relatert til selve sykdom/postoperativ tilstand: reell forverring av smertene pga sykdomsprogresjon eller postop. komplikasjon Relatert til spinalkateter: ligger katetret fortsatt på plass, har den gledd ut litt, er pumpen korrekt programmert, slått på, okklusjon Andre årsak: Urinretensjon fordi blærekateter hadde vært tett

Hvordan snakke med barn? Viktig å være godt forberedt Snakk med foreldrene på forhånd, hva skal vi fortelle Sette rammer for samtalen Bruk et språk som barnet forstår Ta hensyn til barnets alder Ærlighet varer lengst Oppfølgingssamtaler

Adjuvante analgetika/ko-analgetika Kortikosteroider Antikonvulsiva Antidepressiva Klonidin Bifosfonater

Gjennombruddssmerte Definisjon: Forbigående økning av smerte som oppstår på bakgrunn av en ellers stabil smerte som er adekvat behandlet. Gjennomsnittlig episode med gjennombruddssmerter viser Rask forverring i løpet av minutter Varighet på ca. 30 minutter (90% av slike episoder er over i løpet av 60 minutter)

Deles inn i 2 hovedtyper Spontan (spontaneous pain): smerten kommer uten noen åpenbar grunn, uforutsigbar Hendelsesutløst (incident pain): smerter er fremskyndet av faktorer som bevegelse (aktiv og passiv), men også hoste,

Behovsmedisin: Spør alltid Matcher behovsmedisin profilen av gjennombruddssmerter? Hva kan gjøres for å oppnå effekt allikevel?

Eksempler Morfin pos: Begynnende effekt etter ca. 30 minutter, maks. effekt i løpet av 1 time i.v. maks effekt : ca. 20 minutter Varighet ca. 3-4 timer Oksykodon hurtigvirkende pos: Begynnende effekt etter ca. 30 minutter Maks plasmakonsentrasjon etter ca. 1-1,5 timer Varighet. Ca. 4 timer

Abstral sublingual tabl: Begynnende effekt etter ca. 10 minutter, maks effekt etter 30-60 minutter (10-90) Instanyl nesespray: Begynnende effekt etter ca. 5 minutter, maks effekt etter 12-15 min. (6-90) God og rask effekt av Abstral 100 mcg/dose

Smerter blir verre, gradvis økning av Fentanyl plaster gir ikke lenger tilstrekkelig effekt konverteres til s.c. smertepumpe

Konvertering fra Fentanyl plaster til s.c. Morfin pumpe Fjern Fentanyl plaster Husk: Halveringstid for Fentanyl applisert som plaster: 13-22 timer. Det tar omtrent 5 halveringstider før virkestoff er ute av kroppen Start pumpen med ca. 50% av det som man skulle forvente etter konverteringstabellen Juster opp pumpen gradvis Gi bolus ved behov

10.08.: god effekt av smertepumpen, en liten dose med Midazolam har gitt god effekt på indre uro 12.08.: pasienten døde, 130 dager etter diagnosen

Etterlattesamtale Debrifing Oppfølging videre

Kilder Symptom Management in Advanced Cancer, 4. edition Palliative Care Formulary, 4. Edition Faulkner og Maguire (2009): Å samtale med kreftpasienter og Deres pårørende. TanoAschehoug Kaasa, Stein (2008): Palliasjon. Gyldendal Akademisk Birkelund, Regner (2010): Ved livets afslutning om palliativ omsorg, pleie og behandling. Aarhus Universitetsforlag Kierkegaard, Søren (1813-1855): Hjelpekunst