Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund
Kort om konsesjonskraftordningen Konsesjonærs lovmessige plikt til å avstå en nærmere bestemt andel av kraftproduksjonen til de berørte kommuner Lovgrunnlag er industrikonsesjonsloven (ikl.) 2 nr. 12 og vassdragsreguleringsloven (vregl.) 12 nr. 15. Begge av 14. desember 1917 Kraftavståelsen tas inn som et vilkår i konsesjonen 2
Ikl. 2 nr. 12: Det skal i konsesjonen bestemmes at konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 pst. av gjennomsnittlig kraftmengde vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig vannføring år om annet. Avståelse og fordeling avgjøres av departementet med grunnlag i kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning. Avgitt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn. (understreket her)
Begrunnelsen Det opprinnelig formålet å sikre vertskommunene rimelig kraft I dag - distriktene som stiller sine naturressurser til disposisjon for storsamfunnet har krav på å få ta del i verdiskapningen som de lokale naturressursene gir grunnlag for Kommunene har rett til fysisk kraft (dvs en andel av produksjonen i form av kwh.)
Verdien av konsesjonskraften Eksempel: Kommune med konsesjonskraftmengde 50 GWh Salgspris: 30 øre/kwh Sum = 15 millioner kr - Konsesjonskraftpris: 10,84 øre/kwh - Innmatingskostnader: 2 øre/kwh Inntekt = 8,6 millioner kr pr år 1 øre/kwh = kr 500 000 NB! Mengden kraft (forbruket), pris på konsesjonskraft, innmatingskostnader og salgsverdien av konsesjonskraft kan variere fra år til år
Pris på konsesjonskraft Utgangspunktet er at partene har avtalefrihet To prisregimer - avhengig av om konsesjonen er gitt før eller etter 10. april 1959 Begge prisregimene bygger på selvkostberegninger hva koster det å produsere kraften?
Hvordan beregnes selvkost? Kapitalgrunnlag Historiske kostnader for anleggskapital Skatter Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter, men ikke overskuddsskatt, grunnrenteskatt eller naturressursskatt Kan bero på den konkrete avtale? Delingsfaktor Middelproduksjon - NVEs data
Etter 1959: OED-pris Gjennomsnittlig selvkost for et representativt utvalg av kraftverk i hele landet. Begrunnelse: den individuelle prisen ville ikke nødvendigvis være rimelig pris, som var lovens formulering tidligere. Beregnes av NVE, fastsettes årlig av Olje- og energidepartementet Pris for 2014 (fastsatt 19.12.2013): 10,84 øre/kwh.
Før 1959: Individuell selvkost For konsesjoner som er gitt før 10.04.1959, baseres prisen på produksjonskostnadene ved hvert enkelt kraftverk, inkludert 6 % rente av anleggskapitalen og et påslag på 20 %. Prisen per kwh fås ved å dele med middelproduksjonen for kraftverket, basert på tilsigsperioden 1970-99. Ved uenighet kan NVE komme med forslag til beregning av pris. I de tilfeller det er gitt ervervskonsesjon etter 10.04.1959 og reguleringskonsesjon er gitt før lovendringen i 1959, skal OEDs pris for konsesjoner etter 10.04.1959 brukes.
Hvilken konsesjonskraftmengde har kommunene krav på? Ikl. 2 nr 12, 1. ledd, 5. ledd, og 8. ledd: (1) inntil 10 pst. av gjennomsnittlig kraftmengde vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig vannføring år om annet. Avståelse og fordeling avgjøres av departementet med grunnlag i kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning ( ) (8) Kongen kan gi nærmere regler om avståelse, fordeling og pris
Alminnelig elektrisitetsforsyning Kommunens uttak av konsesjonskraft er begrenset til behovet for alminnelig elektrisitetsforsyning Dvs. bla. husholdninger, jordbruk, anleggsvirksomhet, tjenesteytende næringer, transport, bergverk og industri, elkraft til togdrift. Unntak kraftkrevende industri og treforedling Overstiger konsesjonskraftmengden kommunens behov, blir resten (overskytende kraft) midlertidig fordelt til fylket hvor kraftanlegget ligger.
Mengde - Spørsmål Fornybar energi, alternative energikilder (fjernvarme) og energiøkonomisering Nettap Nye utbygginger - småkraftverk - elvekraftverk
Fjernvarme OEDs pressemelding 10.03.2010: utbygging av fjernvarme skal ikke redusere kommunenes konsesjonskrafttilgang OED endrer tilnærming fordeling mellom kommune og fylkeskommune må bero på avtale Olje- og energiminister Ola Borten Moe besvarte skriftlig spørsmål fra Siri A. Meling (H) Jeg legger til grunn at dersom kommune og fylkeskommune ønsker en utvikling med mer fjernvarme, blir dette hensyntatt i avtalene om fordeling av konsesjonskraft mellom de to partene. (Dok nr. 15: 1065 (2011-2012)
Nettap LVK ba i brev 7. mai 2008 om NVEs syn på spørsmålet om nettap ved overføring av kraft i kommunen skal regnes med ved beregning av kommunens forbruk til alminnelig forsyning I brev 23. november 2011 konkluderer NVE i tråd med LVKs syn; nettapet skal medregnes i kommunens forbruk. NVE opplyser at nettapet for nettoforbruket i alminnelig forsyning for tiden er beregnet til 10%
Ny utbygging Fornybarpolitikken har ført til økt fokus på vannkraft og nye vannkraftutbygginger Høyere kraftpriser og elsertifikater - høyere lønnsomhet Elvekraftverk - småkraftverk I hvilken grad gir dette kommunen rett til konsesjonskraft? Et spørsmål om lovvalg Ny utfordring: Kommunesammenslåing Eget foredrag
Uttak Ett år før uttak av konsesjonskraft skal konsesjonæren varsles. Samtidig med varselet kan konsesjonæren forlange å få oppgitt brukstiden som kommunen ønsker å benytte og fordelingen over året. Konsesjonskraft kan sies opp med to års varsel. Kraften leveres fra kraftstasjonenes apparatanlegg for utgående ledninger. (NVE faktaark 1/2004)
Uttak varsel Kraften kan kreves avgitt med en brukstid ned til 5000 timer/år. Konsesjonskraft kan leveres etter kommunenes forbruksmønster over året. Konsesjonskraft kan også leveres med utgangspunkt i blokk-modellen, som representerer et gjennomsnittlig uttaksmønster til alminnelig forsyning for hele landet. Valg av modell bør gjelde for en lengre periode. (NVE faktaark 1/2004)
Uttak standardavtale Standardavtale om uttak av konsesjonskraft fremforhandlet mellom LVK og Statkraft i 2000 Regulerer rettigheter og plikter ifbm konsesjonærens levering av konsesjonskraft til kommunen Arbeid med revisjon av standardavtalen er igangsatt Frist for skifte av fullmektig særlig viktig
Uttak brukstid betydning Brukstid på 5000 timer innebærer at kommunene vil få en høyere pris en ordinær markedspris ved videresalg Det samme gjelder kommunenes mulighet til å variere effektuttaket +/- 33.33% Erfaringsmessig fra 0,3-1,5 øre/kwh i påslag
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! www.kommunekraft.no 21