Kommuneproposisjonen 2016

Transkript

1 Luster

2

3 Stiftet i 1977: LVK Ivaretar verts kommunenes interesser om vannkraftutbygging. Partipolitisk nøytral. 175 kommuner fra 17 (16) fylker: Typisk distriktskommuner med lavt innbyggertall. 3 av 4 medlemskommuner har en samlet økonomi på eller under gjennomsnittet. Ca 15 medlemskommuner har høye inntekter pr innbygger, det skyldes kombinasjonen av store utbygginger og få innbyggere.

4 Kommuneproposisjonen

5 Fylke Buskerud Telemark KM Ds 23 «kraftkommuner»: «Kraftkommuner» Hol, Nore og Uvdal Tinn, Tokke Aust - Agder Valle, Bykle Vest - Agder Åseral, Sirdal Rogaland Hordaland Forsand, Suldal Eidfjord, Modalen, Øygarden, Masfjorden Sogn og Fjordane Høyanger, Aurland, Lærdal Møre og Romsdal Aukra Sør - Trøndelag Tydal Nord - Trøndelag Nordland Namsskogan Beiarn, Sørfold

6 De 10 øverste

7 Hvem er vi? Landsmøtet Landsstyret (16+1) AU (3+1) Energirådet Eiendomsskatteutvalg LVK Ung Men hva nå? Etter regionreform og ønske om øket aktivitet.

8 H vor m ye kraftin n tekter h ar dere? Eiendomsskat Konsavgift Konsesjkraft Naturressurs Sum Ca mill Ca mill Ca mill Ca mill Ca mill * Kilde: NVE, 2017 ** Kilde: Kommunens innrapportering ved LVKs kontingentberegning for 2018 *** Kilde: SSB, foreløpige tall Inntekter fra "konsesjonskraft m.v." omfatter også "annen kraft for videresalg"

9 Vannkraften Europas største vannkraftprodusent 144 TWh Fornybar, utslippsfri, evigvarende, men med irreversible lokale naturinngrep Vår største landbaserte verdiskaper Vår største landbaserte naturinngriper Klimavenn, men naturfiendtlig Flomdemper Offentlig eid Produksjon, transport og omsetning Lovverk fra

10 Figuren viser kraftproduksjon under bygging ved utgangen av årene 2012 til Det har vært en ganske stabil utbygging av n ye vannkraftprosjekter gjennom hele perioden og høy aktivitet med ny vindkraftutbygging fra I tilleg g 16 TWh med tillatelse som ikke er startet

11 1. Vindkraftrevolusjon

12 Plusshus Solkart.no Otovo.no

13 Pris kl 09:53

14 Europower 12. januar

15 3. Norge som Europas grønne batteri?

16

17 Hvorfor har dere kraftrettigheter? Vannkraft er klimavennlig, ulempene lokale Enhver kraftutbygging medfører inngrep i naturmiljøet Kommunene har krav på en varig andel av verdiskapingen Bevare en del av verdiskaping i distriktet som avgir sine naturressurser Lange tradisjoner i Norge for at lokalsamfunnet skal sitte igjen med andel av verdiskaping

18 Regulerte vassdrag

19 Hvordan fordel es van n kraftformuen? Eierinntekter H vem får h va? Utbytte til staten som eier av Statkraft (4162) (forslag til SB) Utbytte til eierkommunene som eier lokale og regionale kraftverk (3260) Skatteinntekter Naturressursskatt til fylkes - og vertskommunene (1354) Eiendomsskattil vertskommunene (1579) Overskuddsskatt (inntektsskatt/selskapsskatt) til staten Grunnrenteskattil staten (5160) Konsesjonsinntekter Konsesjonsavgifter til vertskommunene og staten (636) Konsesjonskraft til vertskommunene og fylkeskommunene Næringsfond til vertskommunene (673)

20 Vertskommunenes «kraftinntekter» 2016/2018 Vertskommunenes kraftinntekter utgjør årlig mellom 4 til 6 milliarder kroner Kr 4,12 milliarder i 2016/2018 Inntektene varierer bl.a. med endring i kraftpriser "Verdien av konsesjons Konsesjonsav gift Naturress ursskatt 32 % Eiendomss katt vannkraft kva 39 %

21 EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTANLEGG

22 Begrunnelse: Eiendomsskatt Kommunenes andel av lokal verdiskapning Robust skatteform Stabil Eiendomsskatt på kraft Vannkraftanlegg: Kr 1,58 milliarder (2018) Kraftlinjer: Kr 560 millioner (2016)

23 Truer eiendomsskatten Norges konkurranseevne?

24 Eiendomsskatt Makstaksaken Lovbestemt tak for vannkraftanleggenes verdi ( makstak ) Utgangspunktet er antatt salgsverdi Makstaket : Eiendomsskatten ikke høyere enn 2,74 kr/kwh Skatterabatt til de mest lønnsomme anleggene Makstaknivået ble hevet fra 2,35 til 2,74 kr/kwh i , men ikke fjernet Medfører N OK 320 mill. i årlig inntektsøkning

25 Kapitaliseringsrenta

26 Saken i et nøtteskall Vannkraftanleggenes eiendomsskatt skal bygge på reelle markedsverdier Kombinasjon av kraftpris og kapitaliseringsrente SFS: Beregnet markedsverdi ned 87 mrd kr på to år fra 2016 til mill. kr reduserte eiendomsskatteinntekter fra 2016 til mill. kr reduserte eiendomsskatteinntekter fra 2017 til 2018 LVK: Nedgangen samsvarer ikke med de reelle markedsverdier Kapitaliseringsrenten må, som før, justeres i samsvar med generell rentenedgang

27 Kraftpriser

28 Eiendomsskatteinntekter fra vannkraftanlegg over kva Totalt

29 Eiendomsskattens fremtid i en global økonomi

30 LVKs tverrpolitiske arbeid «Hvis ikke partiet har tid til å komme til oss, går vi til dem»

31 Ordførermarkeringen Fantastisk oppslutning! 135 deltagere fra 109 ulike kommuner Representanter fra alle partier God mediedekning

32 NATURRESSURSSKATT

33 Særskatt for kraftforetak Innført i 1997 ved kraftskattereformen Begrunnelse Sikre vertskommunene stabil inntekt fra lokal verdiskapning Kommunenes andel av grunnrenten: N aturressursskatt

34 Fastsettelse av naturressursskatten Grunnlag: 1,3 øre/kwh av produksjonen 1,1 øre/kwh til vertskommunen 0,2 øre/kwh til fylkeskommunen Produksjonsgrunnlaget: 7 års rullerende gjennomsnitt Samordnes med overskuddsskatten til staten Vannkraftverk over kva Vertskommunenes andel utgjorde ca kr 1,35 milliarder i 2016

35 Naturressursskatten bør verdisikres Skattesats på 1,1 øre/kwh har stått uendret siden 1997 Løpende realverdi reduseres i takt med inflasjon Ca mill kr fra 1997 LVKs forslag: Må stoppe videre fall i realverdi Verdisikring for fremtiden Sundvolden - erklæringen: «Regjeringen vil la den enkelte kommune beholde mer av sine egne skatteinntekter». Det skatterettslige syn Høyre tidligere har forfektet om verdisikring

36 GRUNNRENTESKATT

37 Grun n ren teskatten Særskatt for kraftforetakene Tilfaller staten Begrunnelse: Naturen som innsatsfaktor tilhører samfunnet og skal komme fellesskapetil gode Økning i grunnrenteskattesatsen de siste årene 27 pst. 30 pst. 31 pst. 33 pst. 34,3 pst. 35,7 pst.? Grunnrenteskatten kommer til fradrag i eiendomsskatten Høyere grunnrenteskatt = lavere eiendomsskatt Økonomisk betydning for kommunene antas å være minus mill kr/år LVK mener koblingen bør oppheves

38 KONSESJONSORDNINGENE

39 Johan Castberg, konsesjonslovene 1909 Det vil sige, at der pludselig i vort land er dukket opp, er skabt værdier, som vi vel kan regne i hundrede av millioner kroner, der er pludselig dukket opp værdier som ikke eksisterede før, det er de store opfindelser på elektronikkens område, som har gjort, at vore vand - fald, som ligger langt opp i landet med dårlige kommunikationer, kan flyttes ut til kysten eller hvorsomhelst, hvor de med fordel kan udnyttes ved hjælp av overføring. Det er en hel økonomisk revolution som er fremkaldt ved disse store opfindelser på elektronikkens område.

40 Castberg forts Man skal til det yderste utnytte anledningen til at søke at styrke disse mer avsidesliggende og karrig utstyrte distrikter ved at la dem få en rundelig andel i de værdier som skapes indenfor deres grænser Man tar værdierne ut av distrikterne og fører dem på tråd ned til industricentrerne og byerne, tømmer bygderne, tømmer landdistrikterne, særlig fjeldbygderne, får deres værdier uten vederlag, og det er absolut urigtig.

41 Hva er konsesjonskraft? Eiere av større vannkraftverk (konsesjonær) plikter å levere en andel av kraften som produseres til de berørte kommuner til selvkostpris NVE beregner og fordeler konsesjonskraften mellom berørte kommuner «Avgitt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn.»

42 Hva er omfanget av konsesjonskraftordningen? Vannkraftproduksjon Norge 2016: 144 TWh GWh Tildelt konsesjonskraft: 8,7 TWh 8700 GWh Kommunens uttak begrenset til behovet for alminnelig elforsyning i kommunen Vertskommunene får ca. 5 TWh Overskytende kraft går til fylkeskommunen

43 Hva er verdien av konsesjonskraftordningen? Verdien varierer med Kraftprisen og Kostprisen (selvkostpris + innmatingskostnader) Netto, skattefrie inntekter totalt: 1 1,4 milliarder kr/år 1 øre/kwh = 87 millioner kr

44 Konsesjonskraft Inntil 10 % av produksjonen til selvkost til vertskommunen til fri benyttelse Selvkost= OED - prisen= 2018= 11,20 øre/kwh 8,7 TWh, hvorav ca 5 TWh til kommunene Aktuelle saker: Slå sammen to prisregimer til ett = OED prisen Gi kommunene opprinnelsesgarantier for konsesjonskraften Oppdater tilsigsseriene for beregningsgrunnlaget

45 Energimeldingen (2016) og konsesjonskraft «Ordningene med konsesjonskraft og - avgifter gir ikke optimale insentiver til en samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av vannressursene.» «Ordningene kan være til hinder for at gode opprustnings - og utvidelsesprosjekter blir realisert.» Vannkraft fører til naturinngrep. Meldingen setter i spill en mer enn hundre år gammel samfunnskontrakt med de distrikter som avstår sine naturressurser til storsamfunnet

46 LVK s syn Konsesjonskraft utgjør 6 7 % av den samlede kraftproduksjonen, og når det i meldingen vises til at ordningen gir betydelige inntekter til kommunene, illustrerer det hvilke inntekter eierne av vannkraftproduksjonen får av den resterende % av vannkraftproduksjonen.

47 Hva er konsesjonsavgifter? Lovbestemt rettighet for vertskommunene Konsesjonsavgifter er årlige avgifter som en kraftverkseier plikter å betale til kommunene som blir berørt av en regulering eller utbygging

48 Hvorfor har vi konsesjonsavgifter? Todelt begrunnelse: Kompensasjon for miljøskader og lokale ulemper som ikke kompenseres på annen måte Gi kommunen en andel av verdiene som blir skapt ved utbyggingen og/eller reguleringen

49 2 500 Oppsummering - utvikling av vertskommuners kraftinntekter e r n k ro il. M Naturressursskatt Verdisikret naturressursskatt Eiendomsskatt (inntektsår) Konsesjonsavgift "Verdien av konsesjonskraft"

50 Hva nå?

51 Hva nå? Rubbel og bit skal vurderes.

52 . Om konsesjonsordningene. Ved utbygging av større verk (over naturhestekrefter) og vassdragsreguleringer kan konsesjonær pålegges konsesjonsavgifter til stat og kommune. Kraftprodusenter kan også pålegges å avstå inntil 10 pst. av kraftgrunnlaget som konsesjonskraftil berørte kommuner, ev. fylkeskommuner. Utvalget kan vurdere om ordningene kan forbedres.

53 Hva sa Stortinget i 2016 Innst. 438 L ( ) s 3 «Gjennom avgifter, beskatning, konsesjonskraft og lignende mekanismer har man sikret at allmennheten får en del av verdiskapingen, og at de lokalsamfunn som er berørt av kraftutbygging, får kompensasjon for beslag av arealer og naturverdier. Hensyn til natur og miljø og annen bruk av arealer og vann har blitt ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling etter dette lovverket. Komiteen konstaterer at de overordnede prinsippene i lovverket har hatt bred politisk tilslutning gjennom historien. Dette har gitt samfunnet, kraftselskap og industri forutsigbare rammebetingelser for store og langsiktige investeringer.»

54 Videre. Stortingsflertallet, bestående av dagens regjeringspartier med tillegg av KrF og SV slo fast at «dagens konsesjonsordninger fungerer etter intensjonen.»

55 Hva gjør vi med dette og hint? LVK deltar i høringer i Stortinget LVK deltar i høringer i ekspertutvalg LVK gir sitt syn skriftlig til dep etc LVK avgir høringer i lovforslag fra Regjering LVK hjelper kommuner i kraftspørsmål LVK kurser medlemskommunene LVK arrangerer konferanser LVK gjør seg gjeldende fordi det står 175 kommuner bak faktabaserte vedtak.

56 Viktige politikk - og interesseområder Kommunene kan påvirke inntektsordningene Kommunene har medbestemmelsesrett i utbyggingssaker Kommunene har initiativretten til miljøforbedringer i utbygde vassdrag Gjennom LVK påvirker kommunene det rettslige og politiske rammeverket for energisektoren Gjennom LVK utveksler kommunene kunnskap og erfaring om utbyggingssaker, rettssaker, politiske prosesser og kommunenes påvirkningsmuligheter

57 DERFOR er Luster viktig

58 DERFOR er Luster viktig