Stavanger-regionens Europakontor Regionale muligheter og strategisk retning frem mot 2013 (sammendrag 3/10-2007) Europakontoret er regionens kompetansesenter om EU og Europa. Europakontoret skal bidra til at regionens bedrifter, kunnskapsinstitusjoner, myndigheter og organisasjoner kan utvikle forretnings- og samarbeidsmuligheter i Europa. Kontoret skal gjennom kurs, foredrag, prosjekt- og strategiarbeid bidra til en solid forståelse av det europeiske perspektivet og hvordan regionen best kan dra nytte av europeisk samarbeid. Innledning Stavanger-regionens Europakontor (SRE) ble etablert i 1993 allerede før EØS-avtalen ble inngått. I perioden frem til idag har EU vokst fra 12 til 27 medlemmer og nye områder har kommet opp på deres agenda. Samtidig har vekten på transregionalt samarbeid som forutsetning for modernisering økt. Dette stiller store krav til at regionen tidlig posisjonerer seg overfor endringer og strategier i EU og at de også tidlig inkluderer et europeisk/internasjonalt perspektiv i regionens egne prosjekter. SRE har alltid vært i forkant av hendelsene og denne rapporten skal bidra til at SRE også i årene fremover kan posisjonere regionen tidlig mot EU og Europa. Dette dokumentet skal være et innpill til strategiarbeidet for SRE for perioden 2008-2013. EU mot 2013 EU er nå i starten på en lang budsjettperiode fra 2007 til 2013 (EUs felles budsjett) og vi tror at man i denne perioden kan forvente en fortsatt integrasjon og utvikling av samarbeidet. Utviklingen i det nye EU frem mot 2013 kan karakteriseres av følgende: Ytre hendelser bringer inn nye temaer (f.eks. sikkerhet, klima og helse) Globalisering og energiutfordringer presser fram krav om felles utenrikspolitikk Bærekraftig utvikling (særlig energi og miljø) vil dominere mange politikkområder (innen regionutvikling, landbruk, handel, forskning, etc.) Demografiske utfordringer (aldring, migrasjon, etc.) vil påvirke både regionale, nasjonale og europeiske prioriteringer (jf. kamp om arbeidskraft). Generasjonsskifte i politisk ledelse kan gi økt dynamikk i samarbeidet (jf. Tyskland, Frankrike ), men politisk usikkerhet i nye medlemsland kan bremse denne utviklingstrenden. Utvidelsen med de siste 10 nye medlemslandene i det østlige Europa, stiller nye krav til de etablerte EU-landenes konkurranseevne (jf. nye skatteregimer, ny arbeidsmarkedspolitikk, etc.) En felles europeisk forsknings- og kunnskapspolitikk med overgripende FoUorganer (jf. European Technology Institute) vil kunne gi kunnskapsmessige samordningsgevinster og bidra til en mer alleuropeisk forskningspolitikk.
Det indre marked skal gjennomføres på flere områder (f.eks. post, jernbane, energi, finans, tjenester), men dette vil kunne gi opphav til nye interne stridigheter (jf. Tjenestedirektivet). Grunnlovstraktaten som 18 land godkjente, men Frankrike og Nederland forkastet er lagt tilside. En mindre og kanskje mer effektiv minitraktat ser ut til å ble innført i perioden. Dette kommer til å gjøre beslutningsprosessen mer overstatlig, men også mer smidig. Euro-området vil utvides, men langsommere enn planlagt fordi de nye landene har problemer med å møte EUs krav. Oppgavepyramiden SREs strategiske struktur Med et Europa og et Rogaland i forandring må også SRE forandre seg. Et lite og lukket EU uten Internett stilte andre krav til regionen enn dagens åpne EU. Selv om mange av brukerne er de samme så er SREs daglige arbeid veldig forskjellig: Mens gårsdagens observatører behøvde konkret informasjon så behøver dagens aktører mer kunnskap om prosesser og dialog med spesialister. Mens eksportører behøvde hjelp med regler om det Indre Marked så behøver utviklingsaktører hjelp til å finne gode eksempler og hjelp med å utvikle prosjektsamarbeid. Viktigere enn noen gang er det blitt å forstå det europeiske perspektivet, som ofte er svært forskjellig fra det norske. Med 27 ulike medlemsland med 500 millioner innbyggere er EU til tross for økt åpenhet blitt vanskeligere å skaffe oversikt over og få innsikt i, og avgjort vanskelige å fortolke og analysere. Dette mangfoldet antyder også at SRE må arbeide på flere arenaer enn tidligere for å skaffe innsikt og kontakter i nye land og regioner, til beste for Rogaland. Kontaktnettet må økes samtidig som de etablerte relasjoner med de opprinnelige regionene holdes aktivt ved like. SRE har arbeidet i lengre tid mot flere typer aktører med ulike typer kunnskapstilbud om Europa og regional utvikling. Selvsagt vil ulike aktører ha behov for informasjon, analyser og vurderinger som er rettet mot deres spesifikke innsatsområder. Det leverer SRE. Men det gis også kunnskap Stavanger-regionens Europakontor Strategiske prosjekter Stavanger2008 EESO Blåskjell Internasjonalisering FoU Prosjekter og kampanjer EU-prosjekter (FoU,Inno,...) Tematiske kurs/seminarer i Europa Eksportprosjekter Rapporter Kunnskap Nyhetsbrev Forelesninger i Brussel og Rogaland EU-seminarer som er mer allmenn og grunnleggende om hvordan EU som prosjekt utvikler seg. Derfor setter SRE sammen ulike kunnskaps-pakker som presser leveransene oppover i denne oppgavepyramiden. Som for alle pyramider kan man bare nå toppen ved samtidig å bygge fundamentene under. Dette er en
fremgangsmåte SRE har anvendt siden oppstarten. Først når SRE er solid plassert med leveranser også på toppen av pyramiden vil regionen ha fullt utbytte av kontoret i Brussel. Etter vår vurdering er SRE i ferd med å nå dit i dag. Kontoret spiller en viktig rolle i den strategiske moderniseringen av regionen. Bruker- og virkemiddelmatrise hvem bruker SRE? SRE har siden starten anvendt en brukeransvarsmodell, dvs. at: Eiere og andre brukere har selv ansvaret for at kontoret blir brukt Kontoret har et stort ansvar for å markedsføre seg og nå frem til potensielle brukere Direkte kontakt mellom brukere og SRE gir en rask og kostnadseffektiv beslutningsvei Arbeidsgruppen, styringsgruppen og brukermøter har ansvar for at kontoret prioriterer riktig og følger opp de områder som er viktige for eierne og regionen som helhet. Hvordan når SRE frem til brukerne? SRE har flere kanaler for å nå frem til eiere og brukere: Styringsgruppe- og arbeidsgruppemøter: Strategi og handlingsplan diskuteres med eierne Brukermøter: Det er effektivt med direkte kontakt, og krever også tid og planlegging. Dette skjer gjerne i samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS)/Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) og er gjerne prosjektorientert Hospitanter: Oppholdene varer i 1-2 uker og er en god måte å jobbe på. Det krever god planlegging på forhånd. Nyhetsbrev: Kobler informasjon om EU og regionen og lager små analyser Ser sammenhenger mellom EU, Europeiske regioner og Rogaland Rettet mot prosjekter Internett/hjemmeside: Mer som en brosjyre Innholdet på siden skal være av slik art at den har lang gyldighet Artikler og foredrag: Ofte rettet mot næringsliv eller forvaltning Mer kronikker enn analyser Om Europa, men alltid skreddersydd
Enkeltmøter: Effektiv og tidkrevende arena i Rogaland eller Brussel Hvem bruker SRE og hvilke tjenester får de? SRE har høy aktivitet og mange brukere. I matrisen under deler vi inn aktiviteten i primærbrukere (eiere) og sekundærbrukere (andre brukere i Rogaland). I tabellen under vises det hvordan SRE når disse brukerne og hvilke tjenester de tilbyr. Primærbrukere Kunnskapsinstitusjoner IRIS, UiS, HSH Myndigheter Kommuner Fylkeskommunen Næringsliv Forus Næringspark Lyse Energi Sekundærbrukere Bioforsk, Polytec, Veterinærinstituttet, Stavanger Universitetssykehus (SUS), Norconserv, skoler... Fylkesmannen Andre kommuner Regionråd Offentlige prosjekter Næringsforeninger Bransjeforeninger Konferansearrangører Etablerte bedrifter Oppstartsbedrifter Brukerrettet kommunikasjon EU-prosjekter/ brukermøter Forelesninger Foredrag EU-prosjekter/ brukermøter Artikler i næringsorgan Foredrag Leveranser Kurs og seminarer Studieturer Undervisning Veiledning Arbeidsseminar/møter i Brussel/Europa Hospitanter Utredninger Studiereiser Strategiarbeide Hospitanter Arbeidsseminar/møte r i Brussel/Europa Markedsstudier/rapporte r Seminarer Studiereiser Informasjonsinnhenting Prosjektdesign Komitéarbeid Arbeidsseminarer Veien videre for SRE I perioden fra 2008 2012 kommer vi til å oppleve store endringer i EU, i europeiske regioner og i Rogaland. SRE kan spille en viktig rolle i arbeidet med å garantere at regionen deltar i den europeiske moderniseringen, ikke bare som tilskuer men som en aktør og kanskje forbilde. SREs rolle blir her å formidle kunnskap og forståelse om denne
utviklingen. Samtidig skal de skape nettverk og kontakter og bidra til at regionen øker sin deltagelse i europeiske prosjekter. Hvordan skape større utbytte for eiere og brukere SRE møter eierne i mange sammenhenger; som deltager i prosjekter, på studiereiser, i enkeltmøter i Stavanger og Brussel og som deltagere på konferanser der SRE holder innlegg. Eierne er allerede eller ønsker å bli en europeisk aktør. Utgangspunktet vårt i Rogaland er godt, men kan styrkes gjennom at SRE kommer tidligere inn i utviklingsprosjekter hos eierne og at eierne aktivt leter etter europeiske muligheter (forbilder, samarbeidspartnere, programmer) for sine prosjekter. Andre brukere kan være hvilken som helst bedrift eller organisasjon innenfor fylkesgrensene. Dette har vært en viktig målgruppe for SRE fra starten i 1993. For å nå frem til enda flere brukere er det viktig og nødvendig at SRE arbeider nært sammen med klynger, næringsutviklingsorganisasjoner og EU-fagenheten (UIS/IRIS/SUS/HSH). Anbefalte tiltak for perioden fra 2008 Fortsatt brukermodell o Rapportørmodell i arbeidsgruppen (deltager+sre utfører prosjekter sammen) o Arbeidsgruppen og styringsgruppen til Brussel på årlig studireise o Strategimøter med ledelsen hos eierne Nært samarbeide med EU-fagenhet o Aktiv deltagelse i nettverk i Brussel (eks: ERRIN) o Samarbeid om brukermøter og møter med næringsklynger Nye politikere på EU-skole (i Rogaland og Brussel) o Kurssted ved UiS og Brusselkontoret Aktiv spredning av nyhetsbrev og videreutvikling av hjemmeside Jan-Erik Karlsen IRIS Pål Jacob Jacobsen Stavanger-regionens Europakontor