Europeisk nettverksstrategi for Stavangerregionen

Transkript

1 Pål Jacob Jacobsen & Jan Erik Karlsen Europeisk nettverksstrategi for Stavangerregionen 2003 Prosjektnummer: Prosjektets tittel: SRE nettverksstrategi Kvalitetssikrer: Oppdragsgiver: Stavangerregionens Europakontor Gradering: Kopiering kun tillatt etter avtale med RF eller oppdragsgiver RF - Rogalandsforskning er sertifisert etter et kvalitetssystem basert på NS - EN ISO 9001

2 Forord Stavangerregionens Europakontor (SRE) har anmodet OneMarket, Brussel og RF- Rogalandsforskning om bistand til å videreutvikle SREs nettverksstrategi for Europa. På bakgrunn av den nærstående utvidelse av EU samt vesentlige endringer i EUs innovasjons- og kunnskapspolitikk, er det viktig at Stavangerregionen reorienterer sin arbeidsmåte og vurderer hvorvidt nye kontakter og regioner kan gi ytterligere støtte til regionens europeiskrettede næringsvirksomhet. Resymé Rapporten omhandler de viktige endringer i EU som gjør behovet for oppdatering og utvidelse av Stavangerregionens nettverksstrategi mer aktuell. De raske endringer i Europa, samt den perifere europeiske beliggenhet Stavangerregionen har forsterker behovet for utvidet kontaktvirksomhet. Nye relasjoner bør konsentreres om et fåtall regioner og temaer og gis klar ansvarstilkobling til SREs nåværende organisasjon og eiersammensetning. Rapporten anbefaler at SRE bygger opp relasjoner i Slovenia og Ungarn, og at dette gjøres gjennom en trinnvis prosedyre som sikrer at ressursinnsats står i rimelig forhold til nytteverdien av de nye relasjonene. Takk til bidragsytere Forfatterne ønsker å takke alle som har bidratt til at prosjektet har latt seg gjennomføre, herunder SREs eierorganisasjoner, regionale og internasjonale organisasjoner og kontaktpersoner, samt alle FoU- og utdanningsmiljøer som har stilt sin erfaring og innsikt til rådighet for prosjektet. Stavanger/Brussel Pål Jacob Jacobsen, prosjektleder

3 Innhold Sammendrag EUROPEISK NETTVERKSSTRATEGI FOR STAVANGERREGIONEN OPPDRAG OG INTERIMSRAPPORTERING UTVIKLINGEN I EUROPA DE NYE MEDLEMSLANDENES ROLLE FREMRAGENDE FORSKNINGSNETTVERK REGIONENES ROLLE I EU-ARBEIDET STAVANGERREGIONEN I ET INTERNASJONALT PERSPEKTIV HVORFOR INTERNASJONALISERING OG NETTVERKSSTRATEGI? REGIONENS INTERNASJONALE NETTVERK EU-PROGRAM SOM ET VERKTØY I NETTVERKSSTRATEGIEN UTFORDRINGER FOR STAVANGERREGIONEN Krav til nye samarbeidspartnere FORSLAG TIL NYE SAMARBEIDSPARTNERE Kort informasjon om Slovenia Kort informasjon om Ungarn Nettverkets utstrekning NESTE STEG KONKLUSJON REFERANSER... 16

4 Sammendrag På bakgrunn av regionenes endrede rolle i Europa, den nærstående utvidelse av EU samt vesentlige endringer i EUs innovasjons- og kunnskapspolitikk, ser Stavangerregionen behov for å reorientere sin arbeidsmåte og vurdere hvorvidt nye kontakter og regioner kan gi ytterligere støtte til regionens europeiskrettede næringsvirksomhet. En målsetting for denne reorienteringen foreslås som: Stavangerregionen satser på internasjonalisering for å sikre at regionen får tilgang til den kunnskap og de markeder som kreves for å beholde en ledende økonomisk stilling nasjonalt og globalt. Stavangerregionen har dessuten et ansvar for å bidra til en bærekraftig og sikker utvikling i Europa. For å oppnå størst mulig virkning av slikt samarbeid bør regioner og temaer begrenses, men velges slik at de utvider, snarere enn kopierer det spekter av relasjoner som allerede er bygd opp gjennom SRE innenfor det nåværende EU. Av ressurshensyn vil det i første omgang være klokt å konsentrere innsatsen til to nye land (og tilhørende regioner) og fokusere på de nye kunnskapsbehov begge parter kan se ivaretatt. Som regioner foreslås Ljubljana (Slovenia) og Budapest (Ungarn). Rapporten foreslår følgende fremgangsmåte for det videre arbeid: Fact finding mission til Budapest gjennomført i oktober i samband med næringslivsdelegasjonsreise og følges opp med større kontaktreise februar Fra Brussel følges medlemslandene opp kontinuerlig Fact Finding Mission til Slovenia planlegges for første halvår 2003 Innsettelsen av Ungarsk Konsul i Stavanger med presentasjon av strategi Basert på disse møtene lages det en fullstendig nettverksstrategi og handlingsplan rettet mot søkerlandene

5 1 Europeisk nettverksstrategi for Stavangerregionen Stavangerregionen har en lang og ubrutt tradisjon for internasjonalt samarbeid, både kulturelt, og gjennom handel og næring. Etter Norges beslutning om ikke å søke medlemskap i EU i 1994 har behovet for å skaffe seg informasjon og gode samarbeidsrelasjoner innen EU-landene blitt mer et regionalt ansvar enn en nasjonal prioritert oppgave. Samtidig har betydningen av det regionale behovet endret karakter, både autonomi og oppgaver er økt i det som ofte kalles regionenes Europa. Den endring som har skjedd i EUs innovasjons- og kunnskapspolitikk siden Lisboatoppmøtet i 2000, har også gjort behovet for bedre relasjoner på dette feltet mer påkrevet. I tillegg kommer den forestående utvidelsen av EU, hvor EU-kartet må tegnes på nytt. I alt 12 land står som søkere og 10 av disse vil etter alt å dømme bli tatt opp som medlemmer allerede fra Stavangerregionen har derfor behov for å møte disse utfordringene, både når det gjelder regionenes rolle i kunnskapsutviklingen, behovet for økt europeisk innovasjonstakt og utvidelsen i det østlige Europa gjennom en oppdatering av sin egen nettverksstrategi for Europa. 2 Oppdrag og interimsrapportering Stavangerregionen er i dag den mest internasjonalt orienterte regionen i Norge. Både innenfor utdanning, næringsliv og offentlig sektor har det internasjonale engasjementet lenge vært en naturlig del av kunnskapsoppbyggingen. Utviklingen i Europa mot en større alleuropeisk union og satsingene på kunnskapsoppbygging i nettverk gjør at regionen må skape nye nettverk i de nye medlemslandene. Oppdraget skal følge en trinnvis fremgangsmåte: Liste opp eksisterende nettverk (fylkeskommunen, kommunene som deltar i SRE, HiS, HSH, videregående skoler og næringsforeningene) Analyse og vurdering av eksisterende nettverk (strategi og utnyttelse i dag, nye muligheter, strategisk rolle i en europeisk nettverksstrategi) Identifisere huller i eksisterende nettverk (geografi, innhold og partnere) Lete frem nye regioner som kan fylle hullene i strategien (fokus mot Sentral- /Øst-Europa) - 5 -

6 Basert på 1-4 velger vi ut regioner som kan fylle våre strategiske hull og skape nye muligheter dette gjøres i felleskap på en workshop med deltagere fra eierne til SRE. Studietur (fact finding mission) til de utvalgte regioner (også eksisterende samarbeidsregioner om dette er nødvendig) Forslag til ny europeisk nettverksstrategi for Stavangerregionen a. Valg av regioner b. Tema per region (fokus for samarbeidet ) c. Deltagere/roller (forvaltning, utdanningsinstitusjoner, næringsliv, FoU) d. Effektive samarbeidsmåter (studietur, seminar, prosjektsamarbeid, utvekslingsordninger, partenariat, etc) e. Det neste skritt Innsamling av informasjon om eksisterende nettverk og intervjuer i Stavangerregionen og skrivebordsforskning om de nye søkerlandene ble gjennomført våren Et foreløpig resultat (i form av en power point presentasjon) ble presentert for arbeidsgruppen på møte i juni. I tillegg har det vært gjennomført en rekke intervjuer med regionkontorer i Brussel. Tilbakemeldingen fra arbeidsgruppen var svært positiv. Spesielt fra høgskolene og forskningsinstitusjonene ble dette arbeidet betraktet som viktig. For disse representerer de nye søkerlandene interessante nye kontaktpunkter og nettverk. Fra Stavanger kommune ble det presisert at målsetningen ikke var å lete etter nye vennskapsbyer eller vennskapsregioner, men å gjøre den nye nettverksstrategien til et mer egnet og oppdatert virkemiddel for utvidet europeisk næringsvirksomhet. 3 Utviklingen i Europa Europa kjennetegnes i dag av følgende utviklingstrekk : Økonomisk integrasjon gjennom Indre Marked og ØMU Nye medlemsland kommer inn i EU fra 2004 (Slovenia, Polen, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Slovakia, Litauen, Kypros og Malta). Bulgaria og Romania forventes bli medlemmer i Regionale ulikheter vokser og skaper behov for samarbeid og kunnskapsoverføring (f eks arbeidsmarkedet) Øket fokus på innovasjon og kunnskapssamarbeid Øket fokus på det regionale nivået (også supranivåer som Nordsjøen og Østersjøen) Dette er bakgrunnen for at regioner, kommuner, høgskoler og forskningsinstitusjoner i Europa revurderer og øker sin satsing på nettverksbygging - 6 -

7 4 De nye medlemslandenes rolle De nye medlemslandene er økonomisk svake land med behov for stor hjelp innenfor infrastruktur, miljøforvaltning og administrasjon. På den andre siden har flere av landene lange kunnskapstradisjoner og overskudd på områder der resten av Europa ofte har underskudd (legeutdanning, IT-ingeniører og realfaglærere). Gjennom utvidelsen av EU øker det Indre Markedet med nær 100 millioner innbyggere og selv om de nye medlemslandene i dag har en lav BNP så er de allerede i dag interessante markeder for miljøteknologi, forsvarsmateriale, fisk og andre forbrukervarer. Gjennom deltagelse i EUs 5. Rammeprogram (5RP) har de nye medlemslandene understreket sitt høye akademiske nivå. I forkant av 6RP er derfor organisasjoner fra søkerlandene ikke bare prioriterte, men også ønskede samarbeidspartnere. Flere av søkerlandene, som f.eks. Ungarn som har en sterk utdanningsbasis, har de siste to årene lagt om sin nasjonale kunnskaps- og innovasjonspolitikk, og presenterer nå aktive strategier for sin deltakelse i 6RP (Cordis focus; :6). I Polen og Ungarn studerer i dag over 500 norske medisinstudenter, men også innenfor andre områder kan landene bidra til å fylle i utdannelses og kompetansehull i Norge og andre EØS/EU-land. 5 Fremragende forskningsnettverk I 6RP innfører EU begrepet Fremragende forskningsnettverk (Networks of Excellence - NoE) som et nytt instrument for å øke spredningen av innovativ kunnskap og teknologi. Bare gjennom langsiktig og grenseløst forskningssamarbeid kan EU bli den ledende kunnskapsregionen i verden. Innovasjon skapes sjelden innenfor en stor organisasjon, men er isteden et resultat av samarbeid mellom mennesker med forskjellige kompetanse og komplementerende plass i verdikjeden. Slike NoE har man egentlig hatt lenge, men gjennom satsningen på European Research Area og 6RP ønsker man å øke fokus på denne samarbeidsformen. Både blir antall NoE utvidet, antall deltakende institusjoner innen hvert nettverk økt og de finansielle ressurser som stilles til nettverkenes rådighet vesentlig opptrappet. For kunnskapsinstitusjoner og næringsliv medfører NoE store utfordringer: Finne områder som passer som NoE Komme med som deltager i NoE (de som ikke kommer med blir regnet som 2. divisjon i fremtiden) Finne bra former for organisering og fremdrift i NoE Vi tror at NoE begrepet kommer til å spre seg utenfor 6RP og EUs modell for disse kommer til å bli retningsgivende for fremtidig samarbeid mellom kunnskapsinstitusjoner

8 De nye medlemslandene blir viktige partnere (og igangsettere) i fremtidige NoE og høgskolene i Rogaland må derfor øke sin fokus mot institusjoner i disse landene. 6 Regionenes rolle i EU-arbeidet Gjennom 1990-tallet har det regionale nivået i Europa styrket sin posisjon. Globaliseringen og EU s Indre Marked har svekket det nasjonale nivå og skapt nye utfordringer og muligheter for regionene. I tillegg har kravene fra EU s regionalpolitikk og en forståelse for at det regionale nivået er bra nivå for økonomiske beslutninger endret regionens måte å organisere seg. Regionene har derfor blitt de sentrale utviklings- og endringsorganisasjonene i EU. Dessuten kobles regionene opp mot EUs behov for innovasjon og nyskaping. De fleste europeiske regioner har i dag en Regional innovasjonsstrategi som knytter sammen kunnskapsinstitusjoner, næringsliv og regionale myndigheter i spennende Triple Helix nettverk. De føderale regionene (statene) i Belgia, Tyskland, Østerrike, Spania og Storbritannia har også fått stor makt i politikkutformingen. Europas regioner har nå sin egen utenrikspolitikk eller nettverksstrategi. Utfordringene er like og man leter samarbeidsregioner for felles prosjekter eller felles lobbyvirksomhet. Ca. 200 regioner har nå kontorer i Brussel som gjennom EUs regionalpolitikk og Regionalkomiteen har blitt et europeisk senter for regional politikk. Regioner fra de nye medlemslandene etablerer nå kontorer i Brussel og EU-regioner etablerer langsiktige samarbeider med disse regionene. 7 Stavangerregionen i et internasjonalt perspektiv Tradisjonelt har alle regioner gjort egne sammenligninger (SWOT-analyser) med konkurrerende regioner i landet. Bildet utenfra stemmer ikke alltid med selvoppfatningen av egne særtrekk. I EU fokuserer regionene stadig mer på benchmarking mot andre europeiske regioner. Vi ser følgende internasjonale særtrekk for Stavanger-regionen Ikke medlem i EU Liten, men økonomisk sterk Rutinisert ansvarsfordeling mellom stat/fylke/kommune Beliggenhet i den europeiske periferien Gode kommunikasjoner (i forhold til beliggenhet i periferien) Moderne og kunnskapsbasert forvaltning Vitalt og mangeartet næringsliv Ung befolkning - 8 -

9 Disse særtrekkene peker mot at man velger et begrenset tematisk og geografisk fokus i nettverksstrategien mot de nye medlemslandene. 8 Hvorfor internasjonalisering og nettverksstrategi? Når man studerer europeiske regioners internasjonaliseringsstrategier så spiller arbeidet mot de nye medlemslandene en sentral rolle. Andre sentrale elementer i strategiene er regional kompetanseoppbygging og støtte til internasjonalisering av det lokale næringslivet. En overgripende målsetning for internasjonalisering og nettverksstrategien i Stavangerregionen kan være: Stavangerregionen satser på internasjonalisering for å sikre at regionen får tilgang til den kunnskap og de markeder som kreves for å beholde en ledende økonomisk stilling nasjonalt og globalt. Stavangerregionen har dessuten et ansvar for å bidra til en bærekraftig og sikker utvikling i Europa. Begge leddene i målsettingen er i tråd med de mest dynamiske europeiske regioners ambisjoner og strategier. 9 Regionens internasjonale nettverk Basert på informasjon fra SREs eiere og brukere og deres internasjonale nettverk, fremtrer følgende trekk ved regionens internasjonale profil: Regionen har ingen samlet strategi, men har samlet sett en stor og bred deltagelse i internasjonale prosjekter her er noen kjennetegn for denne aktiviteten: Det er i dag få prosjekter innenfor de nordiske vennskapsbyene Flere kulturelle samarbeidstaler er på gang (Bilbao, Berlin, Montmartre) Nye vennskapsavtaler har stort potensial, men begrenset aktivitet (NPdC, Aberdeen, Latvia) Vi er aktive i flere store nettverk (Energy Cities, Health Cities, Nordsjøkommisjonen) Høgskolene har mange internasjonale avtaler, men har liten utvekslingsaktivitet på student- og forskningsnivå Økende regional deltagelse i EU-finansierte forskningsprosjekter Stor deltagelse i EU-finansierte regionale prosjekter Stor aktivitet mot EUs skole- og utdanningsprogrammer - 9 -

10 Når det gjelder søkerlandene omfatter aktiviteten følgende: