Yrkesopplæringsnemnda

Like dokumenter
Karlsenutvalget - høringsuttatelse fra faglig råd for service og samferdsel

Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Yrkesopplæringsnemnda

Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæringen 2014

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen. Det kongelige kunnskapsdepartementet Vår ref. 08/ HØRING FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA

Fylkesrådet vedtar at ekstraordinære midler til fagopplæring avsatt i Hedmark fylkeskommunes budsjett for 2012 fordeles på følgende tiltak:

Yrkesopplæringsnemnda

!AN aeite)go6a

HØRING - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 004/09 Eldrerådet /09 Fylkestinget

Yrkesopplæringsnemnda

Faglig råd for restaurant- og matfag

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda

Endring til pkt. 3 siste avsnitt i høringsuttalelsen vedr. studiespesialiserende påbygning etter oppnådd fag- eller svennebrev:

Yrkesopplæringsnemnda

Svar på høring - innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen/ Karlsenutvalget

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb.

HØYRINGSUTTALE - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA (KARLSENUTVALET)

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Høringssvar NOU 2008: 18 - Fagopplæring for framtida

Trykte vedlegg: - Merknader fra Rådet for likestilling for funksjonshemmede(rlf) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Yrkesopplæringsnemnda tar den forelagte plan for anvendelsen av tildelte statlige etterutdanningsmidler til etterretning. Hamar,

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

Lærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune

Yrkesopplæringsnemnda

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

Høring - innstillingen til utvalget for fag - og yrkesopplæringen / Karlsenutvalget

Yrkesopplæringsnemnda

Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep Oslo

Høring - fagbrev på jobb

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen

MIDLERTIDIG ØKT TILSKUDD TIL LÆREBEDRIFTER - TILTAKSPAKKEN 2011

Høring - forslag om endringer i privatskoleloven - ny friskolelov

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Yrkesopplæringsnemnda

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

HØRINGSSVAR TIL NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

Ulike veier til fag- og svennebrev

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen

5 Departementets forslag

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

Innst. 263 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:6 ( )

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT

Yrkesopplæringsnemnda

Høringssvar NOU 2008:11 Fagopplæring for framtida

Fylkesrådet Protokoll

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

1.1 Tilsetting av lærling

YRKESOPPLÆRINGS- NEMNDA HANDLINGSPROGRAM

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Yrkesopplæringsnemnda

Høring - Fagbrev på jobb

Indikatorrapport 2017

Alternative opplæringsmodeller. Bodø,

Hva vil det si å være lærebedrift?

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015

Høring - NOU 2018:13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring, finansiering av livsopphold

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

Innspill til Lied utvalget fra Faglig råd for Frisør, blomster og interiørdesign (FRFBI).

Høring - Rapport fra arbeidsgruppe med forslag om endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen

Tromsø maritime skole

HØRING NOU 2008: 18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA INNSTILLING FRA UTVALGET FOR FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN (KARLSENUTVALGET)

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING

Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Veileder for lærebedrifter i Agder

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Alternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana

HANDLINGSPLAN. Vedlegg til. Regional samfunnskontrakt Agder

Opplæringskontoret Fagarbeideropplæring for kommunesektoren i Finnmark. Vedtatt av Generalforsamling. 20. mai 1996 (revidert mai 2002)

Innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen Høring


HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda

Videregående opplæring

Frafall i videregående skole

Høringsuttalelse innstillingen til utvalget for fagog yrkesopplæringen (Karlsenutvalget)

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER

Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring for de med slik opplæring fra utlandet

Vedlegg til notat om helhetlig kvalitetsvurderingssystem - kunnskapsgrunnlaget

Transkript:

Yrkesopplæringsnemnda Møteinnkalling Sted: Hamar katedralskole - møterom 1 3. etg. (Hovedinngang benyttes) Dato: 22.01.2009 kl. : 1000 Lunsj kl. 1200 Omvisning - Hamar katedralskole kl. 1230 Forfall meldes snarest til tlf. 62 54 45 73 - astrid.holm@hedmark.org eller tlf. 62 54 46 25 Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 22.01.2009 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL REFERATER a) Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 13.11.08 b) Referat fra fellesmøte mellom opplæringskontorene og Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark 13.11.08 c) Protokoll (17.12.08) vedtak sak 12/08 Møteplan for Yrkesopplæringsnemnda 2009 VEDTAK 09/1 09/302 TILTAK I FORBINDELSE MED KONJUNKTUR- SVINGNINGER I ARBEIDSMARKEDET OG LÆREPLASSITUASJONEN I 2009 1 09/2 08/8748 FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE NOU 2008:18 - FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA 6 09/3 08/9814 ÅRLIG RAPPORTERING FRA LÆREBEDRIFTER 14 ORIENTERINGER YRKESOPPLÆRINGSNEMNDAS OPPGAVER ELEV- OG LÆRLINGOMBUDETS RAPPORT 2008 UTDELING AV FAG- OG SVENNEBREV VÅREN 2009 STATISTIKK 2008 OMVISNING HAMAR KATEDALSKOLE EVENTUELT

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 22.01.2009

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 22.01.2009 Saknr. 302/09 Ark.nr. Saksbehandler: Turid Borud SAK 1/09 TILTAK I FORBINDELSE MED KONJUNKTURSVINGNINGER I ARBEIDSMARKEDET OG LÆREPLASSITUASJONEN I 2009 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/09 Yrkesopplæringsnemnda 22.01.2009 Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: Yrkesopplæringsnemnda tilrår at Hedmark Fylkeskommune gjennomfører tiltakene 1-7 i saksutredningen Hamar, 16.01.2009 Tore Gregersen fylkessjef Videregående opplæring

Sak 1/09 S A K S U T R E D N I N G: TILTAK I FORBINDELSE MED KONJUNKTURSVINGNINGER I ARBEIDSMARKEDET OG LÆREPLASSITUASJONEN I 2009 Tiltak i forbindelse med konjunktursvingninger i arbeidsmarkedet og læreplassituasjonen i 2009. (Til møtet i Yrkesopplæringsnemnda 22.01.2009) Arbeidsmarkedet I desember 2008 var det registrert 50.100 arbeidsløse hos NAV. Det er en økning på 11.200 sammenlignet med desember 2007, og tilsvarer 2 % av arbeidsstyrken. Det tyder på at arbeidsledigheten vil øke ytterligere i 2009. Ledigheten har økt for alle yrkesgrupper i løpet av det siste året med unntak av undervisning og helse, pleie og omsorg. Innen undervisning er det nå 11 prosent færre ledige enn på samme tid i fjor, mens ledigheten innen helse, pleie og omsorg er uendret. Bygg og anlegg og industriarbeid har den sterkeste økningen i antallet ledige med henholdsvis 98 og 49 prosent.(kilde: NAV 18.desember 2008) Læreplassituasjonen pr. januar 2009. I november 2008 ble det sendt ut en forespørsel til alle opplæringskontorene i Hedmark angående inntak av lærlinger i 2009. Opplæringskontorene har 61 % av alle lærekontraktene i Hedmark. Pr. 9.januar 2009 har vi fått følgende tilbakemeldinger fra opplæringskontorene: Opplæringskontor Kommentarer ang. inntak 2009 BLOK (anleggsgartner og blomsterdekoratør) Opplæringskontoret jernbanesektoren Matbransjens opplæringskontor Lærlingkompaniet Innlandet(hotell og restaurantfag) Opplæringskontoret for elektrofag Tverrfaglig opplæringskontor i Fjellregionen Tresenter Øst Få medlemsbedrifter i Hedmark, stort behov for lærlinger i Oslo og Akershus. Rekrutterer gjerne fra Hedmark Ingen endring Bransjen påvirkes ikke av endringene. Behov for mange lærlinger i 2009 Ikke registrert nedgang i inntaket av nye lærlinger 2009. Inntaket vil bli som i 2008. Nedgangstider i byggebransjen får følger for elektrofagene. Kun 20 intensjonsavtaler for 2009. Inntak av lærlinger avklares i januar-februar Tar inn alle elevene fra Elverum videregående skole som søker læreplass

Sak 1/09 Opplæringskontoret i Elektrofag Østlandet Opplæringskontoret for yrkestransport i Hedmark BYGGOPP Opplæringskontoret for bygg og anleggsteknikk Opplæringskontoret for kommunesektoren Bilbransjens opplæringskontor Hedmark Inntak av energimontørlærlinger som tidligere år. Nedgang på ca 30-40 % Avhengig av krisepakken som kommer i slutten av januar. Holdningene i bransjen er å rekruttere gjennom lærlingordningen. Helse og sosialfag, privatdrevne ambulansetjenester, videregående skoler: Inntaket vil bli det samme som i 2008; behov for 60 lærlinger i 2009. Stor nedgang i salg av nye biler i siste halvdel av 2008, forventes at dette varer i 2009. Registrert en mindre nedgang i verkstedtjenester og salg av deler. Noen medlemsbedrifter vurderer permitteringer og noen ønsker flere lærlinger. Inntaket i 2009 vil ligge på 35-40 lærlinger mot 65 og 60 de 2 siste årene. Gjennomsnittet for årene 2002-2006 var 42 lærlinger. Tiltak for å redusere negative konsekvenser for fagopplæringen 1. Samarbeid med bransjene og NAV for mulige omplassering Opplæringskontorene har flere medlemsbedrifter som kan ha muligheter til å fortsette opplæringen selv om produksjonen er redusert. Hedmark Fylkeskommune bør kontakte NAV og utrede muligheter for økonomisk støtte til bedrifter og lærlinger for å få gjennomført dette, samt avklare lærlingenes rettigheter som arbeidstaker i forbindelse med permittering og heving av lærekontrakt. 2. Fagprøven avvikles før læretiden er slutt Fagopplæringen er organisert med 1 år opplæring og 1 år verdiskaping. Andre års lærlinger som står i fare for å bli langvarig permittert eller få hevet kontrakten kan, etter nærmere avtale med lærebedriften, avlegge fagprøven før læretidens slutt. Det forutsette at opplæringen er dokumenter og gjennomført. 3. Det bør vurderes å opprette VG3 i skole allerede fra høsten 2009 for elever fra VG2 som ikke får læreplass i bedrift, og lærlinger som mister opplæringstilbudet i bedrift i løpet av 1. lærlingår. Med utgangspunkt i økt arbeidsledighet i 2009 antar vi at det vil bli en nedgang i inntaket av lærlinger, og at det vil bli et økt behov for VG3 opplæring i skole for elever som ikke får læreplass i bedrift. 4. Kryss-løp til fag som trenger økt rekruttering. Bransjer som treindustrien og matfag/industrielt ønsker økt rekruttering av lærlinger til sine bedrifter. Det bør vurderes kryss-løp innenfor de programområdene der det er behov for

Sak 1/09 arbeidskraft, og søkerne er interessert i et slik tilbud, Hedmark Fylkeskommune må tilby opplæring innenfor de nødvendige programfagene ved godkjenning av lærekontrakter. 5. Støtte bransjene i etablering av opplæringskontor. 61% av 1085 lærekontrakter er skrevet med opplæringskontor. Vi har i 2008 engasjert et medlem av prøvenemnda i frisørfaget for å etablere et opplæringskontor i dette faget hvor vi har 70 lærekontrakter. Bransjer som har etablert opplæringskontor vil gjennom samarbeidet med medlemsbedriftene være mer fleksible ved konjunkturendringer. Det bør arbeides med å etablere et opplæringskontor innenfor bygg/anleggsfag. Hvis ikke bransjen selv tar initiativ, bør fylkeskommunene sette i gang et arbeid i samarbeid med prøvenemnder, skolene og lærebedriftene. 6. Effektivisere formidling av lærlinger til lærebedriftene Vi skal i år ta i bruk dataverktøyet VigoWeb i formidlingen av lærlinger til opplæringskontorene. Det skal gjennomføres årlige oppfølgingsbesøk i frittstående lærebedrifter for å veilede i forhold til gjennomføring av opplæring, og motivere til inntak av lærlinger 7. Voksenopplæring/realkompetansevurdering/opplæring av ufaglært arbeidskraft Opplæringskontorene har på en henvendelse fra fagopplæringsavdelingen i Hedmark fylkeskommune, gitt tilbakemeldning om at det er ufaglært arbeidskraft som først permitteres i bedriftene som følge av finanskrisa. Mange av disse ufaglærte arbeiderne har fortsatt rett på videregående opplæring i henhold til Opplæringsloven. Det kan derfor bli behov for et utvidet opplæringstilbud for denne gruppen. For å kunne kartlegge opplæringsbehovet, må denne gruppen realkompetansevurderes. Realkompetanse er den kompetansen den enkelte har opparbeidet gjennom formell opplæring og gjennom deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv, ved kurs, bedriftsintern opplæring o.l.. Realkompetanse skal vurderes i forhold til aktuelle læreplaner innenfor både fellesfag og programfag. Godkjent realkompetanse i et fag er likeverdig med bestått i faget. Godkjent realkompetanse skal dokumenteres med kompetansebevis, eventuelt med vitnemål. Hedmark fylkeskommune har et godt utbygd system for realkompetansevurdering ute på de videregående skolene. En realkompetansevurdering danner grunnlag for den opplæringen den voksne trenger. Opplæringstilbud til voksne opprettes etter at realkompetansevurderingen har funnet sted, og det er kartlagt hvilke opplæringsgap den enkelte må dekke. Tilbudene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes behov. Når det settes i gang tilbud i større grupper for voksne, kan det også tilbys plass til søkere som ikke har rett til videregående opplæring hvis det er ledig kapasitet. Hedmark fylkeskommune er klar for å bidra til at ufaglærte får den fagkompetansen de trenger! Økonomiske konsekvenser knyttet til tiltakene: En økning i antall realkompetansevurderinger og igangsetting av flere tilbud til voksne, vil naturlig få økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen. En slik utvikling vil utløse behov for økte økonomiske rammer til voksenopplæringen i fylket. Tiltak 1 og 2 vil ikke medføre ekstra kostnader for fylkeskommunen.

Sak 1/09 Tiltak 3 og vil sannsynligvis medføre økte kostnader sett i forhold til en situasjon med tilstrekkelig antall læreplasser. På generelt grunnlag kan vi si at å sette i gang alternative opplegg i skole som erstatning for den opplæringen som i utgangspunktet skal foregå i bedrift, vil være mer kostnadskrevende for fylkeskommunen. Det man "sparer" gjennom ubrukte lærlinge-tilskudd, vil gå med til å dekke lærerlønn, administrasjon, utstyr og eventuelle lokalitetsmessige tilpasninger ved en videregående skole. Ved igangsetting av alternative Vg3 i skole, er vi også avhengig av at det blir tilnærmet fulle grupper for å kunne drive opplæringen kostnadseffektivt. Med fulle grupper regner vi et elevtall på 15. Ved fulle grupper, kan vi innenfor noen fag være langt på vei økonomisk dekket gjennom bruk av lærlingetilskuddet. Men dette er helt avhengig av fagets innhold, behov for rom og utstyr etc. I de fagene vi ikke får fylt opp gruppene, vil kostnaden likevel være den samme. Da blir tilbudet forholdsmessig mer kostbart. Behov for utstyr og lokaliteter etc. må drøftes mer inngående med de aktuelle skolene, før vi kan anslå mer konkrete beløp. Vi har allerede store utfordringer på de skolene som har utdanningsprogram innenfor bygg-anlegg. Tiltak 4 vil også medføre økte kostnader, da vi ved denne modellen må utvide læretiden med 6 måneder i tillegg til å "etterfylle" med teoriopplæring i de fellesfagene som kandidatene ikke har hatt på Vg2-nivå. Det kan dreie seg om ca. 250-300 timer, som må sikres gjennom opplæring ved en aktuell videregående skole. Tiltak 5 vil medføre økte personellkostnader hvis fylkeskommunene skal initiere etablering av opplæringskontor. Tiltak 6 vil medføre noe økt reisevirksomhet i forbindelse med besøk i bedriftene. Eventuelle behov for tiltak som blir avdekket ved besøket kommer i tillegg. Tiltak 7 og en økning i antall realkompetansevurderinger og igangsetting av flere tilbud til voksne, vil naturlig få økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen. En slik utvikling vil utløse behov for økte økonomiske rammer til voksenopplæringen i fylket.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 22.01.2009 Saknr. 8748/08 Ark.nr. A56 &13 Saksbehandler: Turid Borud SAK 2/09 FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE NOU 2008:18 - FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/09 Yrkesopplæringsnemnda 22.01.2009 Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: Saken legges fram for Yrkesopplæringsnemnda uten forslag til vedtak. Utrykte vedlegg: - NOU 2008:18: Fagopplæring for framtida Hamar, 16.01.2009 Tore Gregersen fylkessjef Videregående opplæring

Sak 2/09 S A K S U T R E D N I N G: FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE NOU 2008:18 - FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA (KARLSEN-UTVALGET) Innledning Utvalget for fag- og yrkesopplæring ( Karlsen-utvalget ) avga sin innstilling, NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida den 13.10.2008. Kunnskapsdepartementet sendte innstillingen ut på høring 27.10.2008 med høringsfrist 27.1.2009. Fylkeskommunen er en av høringsinstansene, ved siden av en rekke organisasjoner og institusjoner, herunder også de enkelte videregående skoler. Utredning I fellesmøte med Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark og opplæringskontorene ble det gitt en orientering om innstillingen og gitt anledning til å komme med innspill. Det ble gitt en frist for opplæringskontorene til å komme med skriftlige innspill. På bakgrunn av muntlige og skriftlige innspill og interne drøftinger i fylkeskommunen, har administrasjonen utarbeidet vedlagte forslag til uttalelse.yrkesopplæringsnemndas medlemmer vil enkeltvis ha mulighet til å gi sitt syn til kjenne gjennom sine respektive organisasjoner eller politiske partier, men det er viktig at nemnda som partssammensatt, rådgivende fylkeskommunalt organ, får muligheten til å gi innspill til fylkeskommunens høringsuttalelse før endelig vedtak i fylkesrådet. Forslaget til uttalelse legges med dette fram for Yrkesopplæringsnemnda. Utformingen av vedtak vil være avhengig av drøftingen i nemnda og hvilke innspill som kommer. Saken legges derfor fram uten forslag til vedtak. FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE NOU 2008:18 - FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA (KARLSEN-UTVALGET) A. OVERORDNEDE KOMMENTARER Økonomi i forhold til utvalgets forslag Hedmark fylkeskommune er kritisk til at NOUen ikke inneholder noen drøfting av økonomiske konsekvenser av utvalgets forslag. De tiltak som iverksettes, bør kostnadsberegnes og fullfinansieres av staten. Holdning til skoleeier Karlsen-utvalgets innstilling inneholder en rekke gode forslag som i større og mindre grad involverer fylkeskommunen, og som utvilsomt vil kunne føre til en kvalitetsmessig heving av fagog yrkesopplæringen. Hedmark fylkeskommune vil likevel peke på at dokumentet mange steder er preget av en forholdsvis klar mistro til skoleeier og skoleeiers betydning for utviklingen innenfor denne delen av videregående opplæring. Ikke minst kommer dette fram i omtalen av det statlige tilsynet, som etter vår mening har fått en for snever innfallsvinkel og drøfting i innstillingen. Fylkeskommunenes rolle og bidrag må være et helt sentralt element for å oppnå den ønskede kvalitetshevingen.

Sak 2/09 Tiltak som vil kunne ha stor effekt, men som ikke nevnes i innstillingen Utredningen vektlegger sterk behovet for kompetanseheving for lærere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer med mer, men den berører ikke hvordan dette skal kunne gjennomføres i praksis, f.eks hva som kan gjøres tariffmessig for at lærere kan gjennomføre sin kompetanseheving utenom elevenes arbeidsår. Dette må sees i sammenheng med at elevene skal få oppfylt sitt minstekrav for årstimetall i det enkelte fag med et høyt faglig innhold. Valg av høringsinstanser Hedmark fylkeskommune merker seg at departementet har besluttet at videregående skoler skal være høringsinstanser på lik linje med fylkeskommunene. Vi mener dette er prinsipielt uheldig, da skolene isteden burde være med og gi innspill til fylkeskommunens uttalelse i saken. Prioritering Vi savner en prioritering av tiltak i utvalgets innstilling. Generelt må tiltak som har rask virkning, gis høy prioritet. Tiltak som direkte eller indirekte kan føre til bedre gjennomføring i videregående opplæring, må prioriteres særlig høyt. Ikke minst gjelder dette aktuelle modeller for å oppnå kompetanse på lavere nivå, som etter vår mening ikke er gitt en grundig nok behandling. Vi mener det er særdeles viktig at det legges opp til veier i systemet for de som ikke har mulighet til å oppnå full kompetanse gjennom fagopplæringen. Ved iverksettelse av nye ordninger er det viktig at fylkeskommunene gis betydelig metodefrihet. Følgende tre tiltaksområder bør etter Hedmark fylkeskommune s mening prioriteres: B. TRE PRIORITERTE OMRÅDER Mht oppfølging av forslagene i utvalgets innstilling, ønsker vi å prioritere følgende tre områder: 1. Tidlig innsats Frafall og svakt læringsutbytte i videregående opplæring, spesielt i yrkesfaglige utdanningsprogramprogramm, er det største problemet det norske utdanningssystemet må gripe fatt i i årene som kommer. Problemene henger åpenbart sammen, og det vil ikke finnes ett tiltak som kan løse problemene. Tiltak knyttet til tidlig innsats for elever som på en eller annen måte neppe vil kunne klare å gjennomføre videregående opplæring tilfredsstillende, må støttes. Tiltak må settes inn allerede på barnehage- og barnetrinnsnivå, altså på nivåene der kommunene har opplæringsansvaret. Sentrale basiskunnskaper må sikres. Positive holdninger til utdanning generelt må styrkes både hos elevene og deres foresatte. Det må være kontinuerlig kontakt mellom partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene for å finne frem til de beste tiltakene både sentralt og lokalt. Kommunene trenger handlingsrom og rammebetingelser som fremmer læringen til det enkelte barn. Det er viktig at det gis mulighet for individuell tilrettelegging av tiltak for den enkelte elev og i små grupper.

Sak 2/09 2. Utbygging av opplæring til grunnkompetanse og en lokalt søkbar praksisbrevordning eller liknende ordninger Det må etableres søkbare ordninger på nivå under fullt fagbrev. Dagens ordning med opplæring til kompetanse på lavere nivå må få ny betegnelse: Opplæring til grunnkompetanse. Forsøk med praksisbrevordning bør bygges ut og gjøres søkbar for ungdom. Dette er en ordning basert på to års praksis i arbeidslivet med sikte på planlagt kompetanse på lavere nivå enn et fagbrev. Praksisbrevet kan bygges ut til fullt fagbrev på et senere tidspunkt. De faglige rådene bør pålegges å utvikle læreplaner for flere fagområder for praksisbrevordningen. Søkbare grunnkompetansekurs: Innenfor alle yrkesfaglige utdanningsprogram bør det være søkbare kurs som tar sikte på kompetanse på lavere nivå, og som følger hovedmodellen to år i skole og to år i bedrift. Ordningen må være fleksibel, tilpasset lokale forhold og åpen slik at foresatte føler seg trygge på at dette kan være gode alternativer for elever som har behov for utdanningsopplegg hvor nivået er mer tilpasset realistiske mål. FFU vektlegger betydningen av lokale tilpasninger av slike tilbud. Det forutsettes at oppleggene legger til rette for at opplæringen foregår praksisnært og i praksisfeltet. Utvalget foreslår at det gis større adgang til å tegne lærekontrakt i fag utenom eget utdanningsprogram (kryssløp), med et større ansvar for fylkeskommunen til å tilby opplæring til lærlinger som mangler deler av VG2 De faglige rådenes rolle ved fastsetting av kryssløp må opprettholdes. 3. Kompetansehevingstiltak FFU ser behov for permanente kompetansehevingstiltak og i tillegg ekstraordinære tiltak både for lærere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer og ledere i utdanningssystemet. C. SYNSPUNKTER PÅ KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS ÅTTE KONKRETE HØRINGSSPØRSMÅL 1. Bedre gjennomføringen i videregående opplæring jf, utredningens avsnitt 6.3 a) Forsøk med bruk av økonomiske insentiver i fylkeskommunen for å øke gjennomføringen Hedmark fylkeskommune ønsker ikke bruk av insentiver som en generell ordning. Fylkeskommunene har samme interesser som statlige myndigheter av å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Det er trolig ikke intensiver som mangler, men heller kunnskap om hvilke tiltak som virker. Denne typen virkemidler er ment å skulle bidra til økt gjennomføring, men vi kan ikke se for seg hvordan dette skal kunne gjennomføres i praksis på en måte som de konkurrerende fylkeskommunene føler er stimulerende.

Sak 2/09 b) Yrkesretting Forslaget om at læreplanene i fellesfagene gjennomgås slik at læreplanmålene egner seg for yrkesretting Et sentralt spørsmål her er om man skal lage egne læreplaner/læreplanmål. Det er i fellesfagene på yrkesfag at vi har for dårlig gjennomføring. Derfor er det særlig viktig å tenke individuelt og i små grupper. Samtidig er det nødvendig å merke seg rådet fra samtlige bransjer om ikke å senke kvaliteten på planene for fellesfagene. Yrkesretting er i seg selv ikke noe nytt det har vært forsøkt i flere fylkeskommuner og i forskjellige fag. Vi er generelt positiv til yrkesretting som metode, men kan ikke anbefale at det lages egne læreplaner for dette formålet. Yrkesretting må primært knyttes til kompetanseheving i lærergruppen. Det er lærerens og skolens ansvar å velge best mulig tilpasset opplæring for den enkelte elev, jf opplæringsloven. Metodepålegg er et hinder for den enkelte skoles planlegging og gjennomføring av opplæringen i ulike grupper. Hedmark fylkeskommune vil legge vekt på at det fortsatt skal være metodefrihet. Forslaget om utarbeidelse av forpliktende veiledninger for yrkesretting Det er vanskelig å se hva som egentlig menes med forpliktende veiledninger. Enten er det et pålegg som skal følges, eller en veiledning man kan velge å bruke. Hedmark Fylkeskommune er selvsagt positiv til at det utarbeides materiell for å lette pedagogenes og instruktørenes arbeid. Fylkeskommunens plikt til å tilby plasser til alle søkere til helse- og sosialfag Vi er mot overprøving av fylkeskommunenes skjønn i behandlingen av søkerne, men er positiv til oppfordringen til fylkeskommunene om å tilpasse kapasiteten til arbeidslivets behov. Vi stiller oss bak ekstraordinære satsinger for å øke søkning og kapasitet til disse fagene, for eksempel prosjekter som Aksjon helsefagarbeider. Utvidelse av kapasitet i skolen må samsvare med tilgang på læreplasser. Situasjonen i flere fylkeskommuner høsten 2008 var mangel på søkere og ikke læreplasser i helse- og sosialfagene. Justering av lærlingtilskuddet Det er stor usikkerhet i forbindelse med eventuelle effekter av å øke tilskuddet, men det kan se ut som om lærlingtilskuddet til lærebedriftene demper effekten av konjunkturendringene i arbeidsmarkedet og tilgangen på læreplasser. Det bør gjennomføres en nærmere utredning om hvorvidt dette er et riktig virkemiddel. Dersom tilskuddsatsene økes må det fullfinansieres fra statens side. Det bør gis tilskudd til alle bedrifter som tegner godkjent lærekontrakt, også fag som bare har verdiskaping. En differensiert tilskuddordning for fag som har en omfattende opplæringsplan bør vurderes, men en differensiert tilskuddordning for forskjellige deler av opplæringen vil trolig føre til et betydelig byråkrati. Ekstra tilskudd til lærebedrifter som tegner lærekontrakt med elever med spesielle oppfølgingsbehov Før man tegner kontrakt, må man vite hva en elev med spesielle behov vil kreve av midler. Ellers vil det oppstå en uhensiktsmessig binding av midler. Alle elever som ikke får læreplass, får rett til to års yrkesfaglig opplæring Vi støtter tiltaket under forutsetning av en kostnadsberegning og fullfinansiering ut over det som allerede i dag er fylkeskommunens ansvar. Dette betyr i praksis utvidelse av retten med

Sak 2/09 ett år for de elever som ikke får læreplass. Vi vil spesielt peke på at det må legges opp til et praksisnært tilbud over to år. Forslaget kan by på kapasitetsmessige problemer. Tilgang på læreplasser Vi støtter forslaget om at staten tar initiativ overfor aktuelle parter for å inngå en ny samfunnskontakt om forpliktelser til å opprette læreplasser. Dagens rådgivningsressurs dobles Grunnskolen, og særlig ungdomstrinnet, er et viktig tiltaksområde for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Vi støtter tiltak for bedre rådgivning - spesielt en grundig karriereveiledning - for søkere til videregående opplæring. Hvorvidt kommunene og fylkeskommunene ønsker å prioritere rådgivningstjenesten i skolene eller karriererådgivning knyttet til samarbeid med for eksempel NAV, må bli opptil lokal prioritering i den enkelt kommune eller fylkeskommune. Nødvendige ressurser må stilles til rådighet fra statens side. Vi støtter ikke tiltak som får direkte virkning på områder som er tema for tarifforhandlinger. Opprettelsen av nasjonalt senter for karriereveiledning Vi er skeptisk til å prioritere dette, selv om karriereveiledning i seg selv er av stor betydning. Det er behov for økt kompetanse hos de som skal ha ansvar for karriereveiledningen. Hedmark fylkeskommune mener at fylkeskommunene i samarbeid med partene og NAV har den beste muligheten til å finne gode løsninger på dette tilpasset lokale behov. Utfordringene løses neppe fra et statlig kontor. 2. Utbygging av fagskoleutdanning som en karrierevei for fagarbeidere jf. utredningens avsnitt 6.4 Satsing på fagskoleutdanning og organisering av denne Hedmark fylkeskommune støtter tiltak for å styrke fagskoleutdanningen. En forutsetning er at dette blir tilbud knyttet til det offentlige utdanningssystemet. Vi vil signalisere en viss skepsis til utbygging av parallelle systemer - spesielt fordi utvalget foreslår at fagbrev skal føre til generell studiekompetanse. I så fall bør et fremtidig fagskolesystem vurderes i sammenheng med utbygginger i forhold til høgskole- og universitetssystemet. Økt offentlig finansiering av fagkoleutdanningen Hedmark fylkeskommune mener at fagskoletilbudene bør finansieres som en del av det offentlige utdanningstilbudet. 3. Tiltak for å bedre overganger fra fag- og yrkesopplæringen til fagskoleutdanning og høyere utdanning, jf. utredningens avsnitt 6.4 Utbygging av Y- veien til flere fagområder Y-veien beskriver direkte overgangsmuligheter mellom enkelte yrkeskompetanser og relevante høgskole- og universitetsutdanninger. Et eksempel kan være fra helsefagarbeider til sykepleierutdanning. Dette er en realistisk, effektiv og interessant utvikling for utdanningssystemet.

Sak 2/09 Sette ned aldersgrensen for realkompetansevurdering Støtter tiltaket. Alle som har fullført videregående opplæring, er generelt studieforberedte uavhengig av utdanningsprogram Prinsippet om studieforberedthet uavhengig av utdanningsprogram synes interessant, men vi ønsker imidlertid å presisere at forutsetningen må være fullført og bestått videregående opplæring. Vi forutsetter at ordningen ikke må føre til nivåsenkning på høgskole- og universitetsnivå, og at det vil bli krevd spesiell studiekompetanse for flere studietilbud for å hindre slik nivåsenkning. Rett til å ta kurs i fellesfag etter oppnådd fagbrev Dette bør være en følge av forslaget om generell studiekompetanse etter fullført og bestått videregående opplæring. Elevene må gis en reell sjanse til å gjøre seg godt studieforberedt. Tiltaket må kostnadsberegnes og fullfinansieres fra statens side. 4. Tiltak for å få flere voksne med yrkeskompetanse jf. utredningens avsnitt 6.5 Motivasjonsordninger Vi støtter motivasjonstiltak og vil understreke behovet for å styrke disse lokalt. Ordninger for finansiering av livsopphold for voksne Dette er et kostnadskrevende tiltak. Nasjonale prinsipper for realkompetansevurdering av voksne som ønsker å ta videregående opplæring Uklart hvordan dette er tenkt gjennomført i praksis. 5. Tiltak for å bedre kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen, jf. utredningens avsnitt 6.6 Utvalgets prioritering av innsatsområder og videreutvikling av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Støtter forslaget om et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem også for fag- og yrkesopplæringen. Økt bruk av tilsyn som grunnlag for kvalitetssikring av fag- og yrkesopplæringen Vi har forståelse for at nasjonalt nivå har behov for å føre tilsyn med hvordan kommuner og fylkeskommuner driver opplæringsvirksomhet. Dagens tilsyn bærer imidlertid langt mer preg av å være et rettighetstilsyn enn et kvalitetstilsyn. Vi vil uttrykke dyp skepsis til at utvidet tilsyn vil medføre kvalitetsforbedring. Det bør diskuteres grundig hvor grensen mellom regulering og profesjonalitet går. Profesjonene må ikke fratas mulighetene til å kunne utvise et profesjonelt skjønn. Styrking av kompetansen og fag- og yrkesopplæringen hos fylkesmannen Vi kan ikke se behov for å prioritere dette i en tid der ressursene bør prioriteres mot tiltak direkte knyttet til elevene og lærlingenes læring. Fylkesmannen må til enhver tid ha tilsynskompetanse.

Sak 2/09 6. Tiltak for rekruttering av yrkesfaglærere, jf. utredningens avsnitt 6.7 Opprettelse av bachelor- og masterstudier for yrkesfaglærere i alle utdanningsprogrammer Hedmark fylkeskommune støtter tiltaket. Tydeligere ansvar for fylkeskommunen for å tilby etterutdanning og lærernes plikt for å delta Dette er godt ivaretatt gjennom Opplæringslovens 10-8. Kravene til veilederkompetanse hos instruktørene styrkes Når det stilles kompetansekrav til lærere i skolen, er det en selvfølge at det også bør stilles kompetansekrav til instruktører. Vi støtter kompetansehevingstiltak for instruktører. Stipendordninger og lønnskompensasjonsordninger Utdanningsfinansiering er statens ansvar. Andre mer spesielle kompetansehevingstiltak avtales gjennom tarifforhandlinger. Hospiteringer for personale i skole og arbeidsliv Støtter tiltak for å fremme hospiteringsordninger mellom skole og næringslivet. 7. Mer forskning og dokumentasjon på fag- og yrkesopplæringen jf. utredningens avsnitt 6.8 Etablering av ett eller flere forskningssentre for forskning på fag- og yrkesopplæring og organiseringen av dette Det er svært viktig at det settes i gang gode forskningsprosjekter på fag- og yrkesopplæringsområdet. Dette må være et eget programområde for Forskningsrådet. 8. Mer internasjonalisering jf. utredningens avsnitt 6.9 Styrke den norske deltakelsen i internasjonale undersøkelser og internasjonalt samarbeid Hedmark fylkeskommune støtter tiltakene. Etablering av tilskuddsordninger for hospiteringer i utlandet for elever og lærlinger, lærere og instruktører Vi vil i første omgang henvise til eksisterende EU-programmer som for eksempel Leonardo. I den grad det er behov for tiltak mot andre land enn de som dekkes av disse programmene, kan dette vurderes. Slike tiltak bør imidlertid ikke prioriteres mot eksisterende programmer eller andre internasjonaliseringstiltak.

Sak 2/09

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Yrkesopplæringsnemnda Møte 22.01.2009 Saknr. 9814/08 Ark.nr. A53 Saksbehandler: Inger Masdal SAK 3/09 ÅRLIG RAPPORTERING FRA LÆREBEDRIFTER Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/09 Yrkesopplæringsnemnda 22.01.2009 Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: Yrkesopplæringsnemnda tilrår at Hedmark fylkeskommune gjennomfører tiltakene i forbindelse med rapportering fra lærebedrifter og opplæringskontor i samsvar med saksutredningen. Trykte vedlegg: - Følgebrev til opplæringskontor i Hedmark - Følgebrev til lærebedrifter utenom opplæringskontor - Temaer for fagkonsulentenes oppfølgingsbesøk i lærebedrifter utenom opplæringskonto - Årlig rapport fra opplæringskontor - Årlig rapport fra lærebedrift - Lærebedriftens opplæringsplan og system for kvalitetssikring Hamar, 16.01.2009 Tore Gregersen fylkessjef Videregående opplæring

Sak 3/09 S A K S U T R E D N I N G: ÅRLIG RAPPORTERING FRA LÆREBEDRIFTER Lærebedrifter skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med opplæringslov og forskrift. Lærebedriften skal årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger og lærekandidater (Opplæringslova 4-7). Avdeling for fag- og yrkesopplæring har laget en plan for oppfølging av rapporteringen fra lærebedriftene. Målet med oppfølgingen er å sikre at lærebedriftene i Hedmark oppfyller kravene i opplæringslova. Tidlig i januar 2009 får 373 enkeltstående lærebedrifter i Hedmark et brev med informasjon om at de skal rapportere på skjemaet Årlig rapport fra lærebedrift innen utgangen av januar. Vedlegg til brevet: Faktaark som beskriver hva intern opplæringsplan er, og hva et system for intern kvalitetssikring kan inneholde. Det er utarbeidet et eget skjema for de 25 opplæringskontorene med medlemsbedrifter i Hedmark. Lærebedriftene kan fylle ut skjemaet elektronisk (finnes på www.hedmark.org) eller på papir. Lærebedrifter utenom opplæringskontor Utfylte skjemaer som kommer i retur fra bedriftene registreres i Esak (Sak 08/9814), og fordeles til fagansvarlige for oppfølging. Fagansvarlig planlegger besøk til alle sine bedrifter i løpet av våren. På dette besøket gjennomgås alle punktene i rapporteringsskjemaet og informasjon som er gitt fra bedriften om planer for inntak av lærlinger i 2009. Besøket brukes til rekruttering til våre kurs. Dersom rapporten og gjennomgangen viser at opplæringen er mangelfull, må bedriften gå på kurs i vår. Intern plan og system for kvalitetssikring må være på plass innen 15. juni, ellers kan de bli fratatt godkjenningen som lærebedrift. Lærlingen må også være til stede på oppfølgingsbesøket. Lærlingen får informasjon om Lærlingundersøkelsen, og får utdelt papirversjon av undersøkelsen sammen med brukernavn og passord for å fylle ut på internett. Etter besøket registrerer vi i Vigo under Veiledninger om status er OK eller Følges opp. Skriv i tekstfeltet det som bør være med av informasjon videre. Opplæringskontor Lærebedrifter som er opplæringskontor, rapporterer på eget skjema. Utfylte skjemaer som kommer i retur fra opplæringskontorene registreres i Esak (Sak 08/9815), Fagansvarlig legger inn informasjonen i Vigo under Veiledninger, og velger status OK eller Følges opp. Alle opplæringskontor får oppfølgingsbesøk en gang i året v/turid Borud + fagansvarlig. Rapporten følges opp på disse møtene.

Sak 3/09